Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    


Senterpartiets vimsete og villedende forhold til demokratibegrepet

"Sentralisering av politisk makt er en konsentrasjon av myndighet og beslutningsansvar til en begrenset gruppe personer – politikere eller byråkrater", i følge Store Norske Leksikon – men senterpartister er mer opptatt av geografi enn samfunnsfag.

Gå til Vedum-smell? Senterpartiets villedende demokratibegrep

MDG ble dyttet under sperregrensen av tabloidavisene, Støre og ivrige synsere

MDG og KrF ble snytt for fire mandater hver, mens Senterpartiet og Ap fikk seks mandater for mye. Frp fikk et mandat for mye.

Med en annen og mer rettferdig måte å beregne 4%-grensen på, ville MDG fått 4.003% av stemmene og 7 mandater

Ap/Sp/SV har ikke velgerflertall i ryggen. Støre og Vedum er fortsatt ganske stumme om det viktigste temaet, regjeringskabalen. Journalister og politikere ned-snakket MDG svært aktivt i de siste timene og dagene før valget var over, og dagsavisene formidlet med glede Støres advarsel mot å stemme MDG eller R. Allikevel lurer pressen nå på hvorfor disse partiene mistet noe av sin oppslutning i den perioden de sto ekstra på for å snakke ned de samme to partiene.

Gå til Stortingsvalget 2021: resultater

Ingen skrekkfall for Støre

Skrekkfall for Støre, skriver Dagbladet

Ingen skrekkfall for Støre foreløpig

Mange tror at det ikke er sperregrense på distriktsmandater, men sperredivisoren fra 1952 ble ikke fjernet selv om vi fikk enda en sperregrense i 1989.

Gå til Styringstillegg

Å unnskylde Dagsavisens sterkt misvisende leder om valgordningen med at det er agurktid ville vært en fornæmelse mot agurkene

De fem rødgrønnes oppslutning er mer enn 50% høyere enn de borgerliges, men begge fløyer har et stort problem

Slik kunne Stortinget blitt /6

Det at Sp (som eneste parti) får 4 mandater for mye er en dokumentasjon på at vårt demokrati ikke fungerer som det skal, og også en forklaring på hvorfor det ikke gjør det: alle stemmer er nemlig ikke like mye verdt. At de ikke er det, på tross av at alle ser ut til å mene at de skal være det, er fallitt-erklæring, særlig fordi dette problemet er så enkelt å løse.

Gå til Gjennomsnitt av alle meningsmålinger i juni 2021

Den viktige forskjellen mellom 'mandatbasert' og 'partibasert'

Vi må fjerne etterlevninger fra den gang vi ikke hadde partier

Gå til Den viktigste endringen

Verstinglandet Norge

Meningsmålinger og endringer i valgloven viser at antallet feilplasserte mandater lett kan bli høyere i kommende valg enn de har pleid å være. Men vi ønsker ikke – og har ikke hjemmel i grunnloven – til å opprettholde forskjellsbehandlingen av velgere (basert på hvor de bor og hvilket parti de stemmer på), men å fjerne den, slik at alle velgere får reell og lik stemmerett.

Gå til Verstinglandet Norge

De fire 'sperregrensene'

Styringstillegget, grensene mellom fylker/valgdistrikt,  arealfaktoren og selve utjevningsmandat-ordningen fungerer alle som sperregrenser

Årsaken til mange av problemene med valgloven er enkel å forklare. Loven ‘antar' at velgere, dersom vi ikke får inn den representanten vi stemte på i vårt område, heller vil ha en annen person fra samme område – selv om hun/han kommer fra et annet parti – enn et mandat fra det partiet vi stemmer på som bor et annet sted.


• De  store partiene har rett og slett vedtatt diskriminering av andre, mindre partier  • Når 14 av 19 utjevningsmandater i 2017 gikk til partier som endte opp med flere mandater enn stemmetallet tilsier at de skulle få, er dette det motsatte av utjevning • Det største hinderet for et godt valgresultat er selve valgloven, som jo har vakt internasjonal oppmerksomhet flere ganger på grunn av mangel på proporsjonalitet og det faktum at alle stemmer ikke er like mye verdt (bl.a. basert på hvilket parti man stemmer på og hvor i landet man bor) • Ingen fylker med få mandater bør bli representert av et parti som var blant de som fikk færrest stemmer i sitt distrikt

Gå til De fire sperregrensene

36 feilplasserte mandater:

Massakrering av småpartiene

6.mars 2021

Når Rødt og MDG i følge dagens meningsmåling taper i alt 9 mandater, mens Ap og Sp får 9 mandater for mye, blir det politiske landskapet helt annerledes i den styrende fløy enn om også MDG- og Rødt-velgere flest hadde hatt reell stemmerett. På høyresiden vil også 7 mandater ekstra til FrP og Høyre føre til en annerledes politikk enn om alle KrF- og Venstre-velgere hadde stemmerett på lik linje med de som stemmer på Høyre og FrP.

Det at de fire minste stortingspartiene får 7 mandater i stedet for 25 er et overgrep mot demokratiet, og det at de andre partier får 18 mandater for mye dobler diskrimineringseffekten.

Det er godt å vite at det i de to mest kjente rettssakene om valgordninger i Europa var velgerne som vant, mens myndighetene tapte. Disse rettssakene  handlet også om diskriminering av småpartier.


Gå til 36 feilplasserte mandater: Massakrering av de etablerte småpartiene


styringstillegget korridoravtale

'Gallaghers indeks' er en rettferdighets-skala for valgordninger

Norges mest demokratiske valg noensinne havner på 224. plass

Allikevel vil Valglovutvalget innføre enda en sperregrense

Norge Danmark Sverige Nederland Sør-Afrika
2005 2,67 2007 0,72 2006 3,02 2006 1,03 2004 0,26
2009 3,01 2011 0,73 2010 1,25 2010 0,81 2009 0,3
2013 2,56 2015 0,79 2014 2,64 2012 0,99 2014 0,37
2017 3,01 2019 2,39 2018 0,63 2017 0,96 2019 0,47
Snitt 2,81 1,16 1,89 0,95 0,35

Vi trenger en valglov som er forutsigbar

Om årets to første meningsmålinger, FrP og en valglov som ikke henger på en greip. Den henger i en tynn tråd.

9. januar 2021

Det at Høyre og FrP får 7 ekstramandater i VG-målingen er spesielt betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – tilleggsmandater til opposisjonen gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig.

• FrP får ingen ekstramandater i Norstat-målingen (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater i samme måling med 8,9%, takket være en av mange uplanlagte svakheter i valgloven: i noen målinger ganger får småpartier ekstramandater av valgoven, og SV gjør det ganske ofte.

• I begge målingene mister de fire minste stortingspartiene 15 mandater, som tilsvarer om man plutselig, på trumpsk vis, skulle klare å 'miste' en kvart million stemmesedler (Trump prøvde riktignok å få noen til å 'finne' noe stemmesedler, men effekten er den samme, bare... omvendt. Overført på amerikanske forhold ville det tilsvare at Trump fikk noen til å rote bort 16 millioner stemmesedler, bortsett fra at effekten av å ha 'bortroting av stemmesedler' bakt inn i valgloven slik Norge har, dobles ved at de tapte stemmesedlene gir et tilsvarende antall til de tapende partienes meningsmotstandere.

• I Norstat-målingen får Høyre hele 6 ekstramandater, mens Ap får ett – selv om det med en slike tall er Ap, og ikke Høyre som ville endt i regjering. Mer styringsudyktighet.

• Venstre er under 3% på en av målingene, som de ganske ofte er – noe som betyr at det kan rakne for en borgerlig seier i 2025 (lite tyder på at de borgerlige vil vinne valget i 2021).

LES MER >>>

#kjerneartikkel

Analysen valglovutvalget burde ha foretatt - og tatt konsekvensen av

Som faksimilen fra VG viser, var ikke meningsmålingene så oppmuntrende for Ap før valget i 2017. Allikevel fikk Ap – takket være gode resultater for MDG og venstresiden – nok stemmer til å vinne valget. Valget endte allikevel – som norske valg er kjent for å ofte gjøre – med at fløyen som fikk færrest stemmer fikk stortingsflertall, regjering og statsminister. Synderen er selvsagt vår ubrukelige valgordning, men valglovutvalget har ikke kommet med utspill som vil sørge for at feil fløy ikke vinner valget i årene som kommer. Ap burde fått statsministeren i 2017, men fikk det ikke pga. elementer i valgloven Ap selv stemte for den gangen de tjente enda mer på valglovens forskjellsbehandling enn de gjør i dag.

Denne artikkelen inneholder en oversikt over seks mulige alternative scenarioer, inklusiv en løsning hvor...

• Utjevningsmandat-ordningen slik den fungerer i dag avvikles, siden utjevningen foretas på en ny og bedre måte Ingen partier vil risikere at de kommer mye dårligere ut av det stemmeantallet de har fått enn andre partier • Metodener mye enklere åforstå enn utjevningsmandat-ordningen, sperregrensen,styringstillegget og arealfaktoren • Dagens problem med at tynt befolkede områder må sende fra seg representanter til Stortinget som har veldig liten støtte i sitt lokalmiljø forsvinnerLøsningen er kompatibel med Grunnloven og MenneskerettighetserklæringenHverken Ap eller Høyre risikerer åmåtte oppleve at deres fløy får flest stemmer, men at de allikevel hverken får statsminister eller kommer i regjering

LES MER >>>

Meningsmåling Opinion-Dagsavisen oktober 2020

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN

Denne meningsmålingen reiser tre spørsmål

GÅ TIL MENINGSMÅLINGER / STORTINGSVALG >>>


valglovutvalgets mangel på etikk

Valglovutvalgets mangel på etikk:

Folk har trodd på valglovutvalgenes utspill før også – og tatt feil

Om opphavet til arealfaktoren, hvordan utjevningsmandat-ordningen har feilet, og valglovutvalgenes syltynne argumenter for å forskjellsbehandle velgerne >>>

Styringstillegg og mindretallsregjering er en usedvanlig dårlig kombinasjon – ettersom den, sammen med andre brister i valgloven, ofte bidrar til å gi mer makt til den fløyen som fikk færrest stemmer, men som på tross av å ha tapt valget vinner regjering, statsminister og stortingsflertall. 27. mai ble valglovutvalgets arbeid presentert, selv om de etter lang tids arbeide ikke hadde løftet en finger for å foreslå de enkle endringene som må innføres for å løse dette problemet.

Gå til Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden