FRP OG VALGORDNINGEN

(Samleside)

FrP, sperregrensen og valgordningen

Fedrelandslaget – der Vidkun Quisling var med, og hvor Anders Lange, FrPs grunnlegger var sekretær – nominerte Hitler og Mussolini til fredspris. Hvorfor tar aldri FrP oppgjør med riksrasisten som grunnla partiet?

22. juli 2021: Apropos manglende oppgjør mot høyre-ekstremisme fra høyresiden

Hvorfor tar aldri FrP klart avstand fra partiets grunnlegger Anders Lange – og andre høyreekstreme?

Det er kanskje ikke så rart at nettopp Anders Langes parti, som FrP opprinnelig het, etter alt å dømme fikk pengestøtte fra apartheid-regimet i Sør-Afrika med en grunnlegger som kom med uttalelser som "Alle som går inn for sort flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere mot den hvite rase" på 60-tallet. Partidannelsen fant sted i 1973.

26. juli 2021. Oppdatert 27. juli.

Fedrelandslaget nominerte, da Anders Lange var sekretær der, Hitler og Mussolini til Nobels Fredspris. Nå tok riktignok Lange avstand fra Hitler da Norge ble invadert. Men hva med alt det andre han ble kjent for – som for eksempel slagord som «Ingen stemmerett til negre», «Ingen u-hjelp til de sorte», «Hver nasjon en rase» og «Stopp blandede ekteskap»?

Jensen: "Vi har slåss i 40 år for den samme politikken"

“Regjeringen er et virkemiddel for å få gjennom politikk. Ikke bare status. Vi har slåss i 40 år for den samme politikken, som gjør seg like bra i dag som da Anders Lange stiftet partiet. Det er klart det vil bety mye for oss å få gjennomslagskraft i norsk politikk, sier Siv Jensen.

– Det er helt klart, tilføyer Carl I. Hagen.”

Sitatet over er fra 2013, det året  FrP ble et regjeringsparti, godt hjulpet av Høyre, KrF og Venstre. Intervjuet fant sted i Fri Fagbevegelse, og handlet om at det var 40 år siden Anders Lange grunnla det som i dag heter FrP.

Den karismatiske apartheid-forsvareren

I FF-intervjuet  ble det snakket om hvor karismatisk Siv Jensen syns Anders Lange var.

“Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd ham”, sa Jensen, og fortalte at kunnskapen om partidannelsen hadde hun tilegnet seg gjennom medieklipp og gamle kassetter med lange taler som hun hadde av Anders Lange, kombinert med "Carls ganske fargerike historier fra den tiden".  

I forbindelse med 22.juli-markeringen ble det flere ganger etterlyst en klar avstandstaken fra høyreekstremisme fra relevante partier. Men dette er ikke et nytt fenomen. Hvorfor benyttet verken Hagen eller Jensen anledningen til å ta et klart oppgjør fra Langes holdninger tidligere? Kommer de til å gjøre det i 2023,på partiets 50-års-dag?  Og hva med de som har blitt ekskludert fra FrP, eller hoppet av, og i dag er aktive i Demokratene og Liberalistene – tar de klar avstand fra høyreekstremisme?

Selv om Jensen ble født bare fire år før Anders Lange grunnla sitt parti, er hun definitivt blant de få som umulig kan ha unngått å kjenne til grunnleggerens fortid som selverklært fascist og rasist. Det har både Jensen, Hagen og andre FrP'ere hatt anledning til mange ganger, som i dette intervjuet med Dagsavisen.

“Hun omtaler partiets stifter som veldig karismatisk, med en sterk personlighet.

– Det er ingen tvil om at han var det. Han lanserte partiet på en tid som åpenbart var helt riktig.”


Ikke et ord om reservasjoner mot det grunnleggeren faktisk sto for, tvert i mot:


“– Dette er en dag hvor vi skal minnes hele (vår uthevning) partiets 40-årige historie.”


Dette sitatet fra Lodenius: Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv   sier litt om hvem som skrev i Anders Langes avis: "Lange ga blant annet plass til skribenter fra den nazistiske avisen Folk og Land, og til anti-semitten Olav Hoaas, som skrev artikler om raselære. Dessuten publiserte han tekst og annonser fra en rekke høyreekstremistiske amerikanske organisasjoner. Men det mest merkbare var Langes fascinasjon for forskjellige rasistiske diktaturregimer i Afrika."


Anders Langes sterke bånd til de ovennevnte organisasjoner/organer sier kanskje noe om hvorfor det er vanskelig for FrP å ta et klart oppgjør med Anders Lange og disse grupperingene: de kan komme til å tape stemmer fra de høyre-ekstreme om de gjør det.  

Høyreekstremisten (og rasisten) Anders Langes portrett henger fortsatt på veggen i FrPs grupperom på Stortinget. Faksimile fra Aftenposten.

Her er et utdrag fra  Elisabeth Skarsbø Moen: Politikkens sorte får, også fra FrP-året 2013. "Lange hadde bakgrunn fra Fedrelandslaget på 30-tallet, en organisasjon som bidro til å berede grunnen for Quislings maktovertakelse 9. april 1940. Langes utgangspunkt var et ønske om å bekjempe kommunismen, men han bekjente seg offentlig til fascismen på slutten av 1920-årene og i 30-årene.

Forlot ideologien

Midt på 1930-tallet forlot han ideologien. Han holdt likevel fram i Fedrelandslaget fram til 1939. Som aktivist og agitator i organisasjonen uniformerte han medlemmene og utførte det som ble kalt «norsk hilsen», i dag bedre kjent som nazi-hilsen."

Vidkun Quisling var forøvrig leder i Fedrelandslaget en periode.

Anders Langes Parti økonomisk støtte

Helt til slutt:

"Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner over Europa og USA for å spre positiv omtale av regimet i Sør-Afrika. Støtten til Anders Langes parti skal ha vært en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange: «Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) John Vorster» skriver Rhoodie videre."

Fra Eschel Rhoodie "The Real Information Scandal" (1983)


Noe av stoffet i ovenstående artikkel er også brukt i Det koker på høyresiden: Meningsmålinger og ytre høyre

Meningsmålinger og ytre høyre

Etter fire år med mye støy fra Trump koker det plutselig på den norske ytre-høyre-siden.

Anders Lange ble sett på som ytterliggående selv i Fedrelandslaget: “Sekretær Anders Lange var en helt ny type. Springende, med voldsomme kast, fra det ene ytterliggående standpunkt til det annet. […] Han talte voldsomt mot jødeinvasjonen og de farvede raser.”  

(Faksimile fra Tidens Tegn, som etterhvert sto Fedrelandslaget nær)


Gå til Det koker på høyresiden: Meningsmålinger og ytre høyre

Har FrP blitt lurt trill rundt?

Oppdatert 22. mars 2021

Fremskrittspartiet er det partiet som snakker høyest og oftest om øking av sperregrensen. Dette er et synspunkt som det kreves en viss porsjon mot for å hevde i en tid hvor et flertallet av medlemmene i valglovutvalget i hvert fall i teorien ønsker å få økt grad av proporsjonalitet, hvor Europarådet for lengst har slått fast at enhver sperregrense på 3% er ødeleggende for demokratiet, og hvor mange er mer opptatt enn noensinne av at alle stemmer skal telle likt.

Det er tre forhold som kan være hovedårsaken  til at endel FrP-tilhengere snakker varmt om å øke sperregrensen – selv om det kan ødelegge for FrPs angivelige ønske om økt grad av 'individets frihet'.


1) Det ene er at det er krefter i FrP som håper på at de, sammen med  Høyre, vil være mer eller mindre alene om å representere høyresiden i norsk politikk. Men H og FrP har aldri vært høyere, samlet, enn 43,1%, og FrPs kurver er nedadgående. Ved de siste valgene fikk de henholdsvis 22,9%, 16,3% og 15,2%, og i snittet av ferske meningsmålinger er de en god del lavere.

Se også: Gjennomsnitt meningsmålinger


2) FrPere tror også at de tjener på valglovens skjevheter, noe de forsåvidt gjør til en viss grad. Men om man ser nærmere på saken, dukker det opp avgjørende detaljer. FrP tjener på en ordning der de får ett eller to ekstramandater om man ser på dette isolert, men det bør man ikke gjøre. Dett må sees i sammenheng med at H, Ap og nå også Sp har langt større fordeler enn FrP. Denne tendensen har vært tydelig lenge, og i følge dagens meningsmåling får riktignok FrP to ekstramandater. Men: Ap, Sp og H får i alt 12 ekstramandater. Om man er minstesøsken i en flokk på fire er man sikkert glad for å få to is på en dag, i hvertfall inntil man oppdager at de andre tre deler på 12 is, altså i snitt fire hver.

3) Det er nok her FrPs frihetsberøvelse (jo, det å frata andre reell og lik grad av stemmerett er både frihetsberøvende og diskriminerende) forsøkes forsvart ved at de i hvertfall ikke kommer bedre ut av det hele enn de etablerte småpartiene.


Om FrP virkelig vil oppnå makt, og ikke bare en være en gneldrebikkje på høyresiden med synkende popularitet, vil nok en del av dem nok vurdere regeringsmakt eller regjerings-støtte. Og de resterende; de som kanskje ikke tenker så mye på regjeringsdeltakelse, er nok uansett opptatt av hva man kan få til i form av å tilhøre et stortingsflertall, i hvert fall om FrP har tenkt å fortsatt regne seg som et borgerlig parti. Vil de det, bør de være glade for at V og KrF kommer inn på Stortinget i stedet for R og MDG. Det kan bli vanskelig ikke bare med en sperregrense på 4%, men også med en på 3%.  

Problemet er bare at med fire partier rett i nærheten av sperregrensen(e), kan man ikke forutse hvem som havner i 'stortingsflertallet'. Vi er ikke en gang i nærheten av å ha en valglov som sikrer at flertallet har litt mer makt  enn mindretallet. Vi har en av de dårligste valgordningene av alle de land det er naturlig å sammenligne oss med, fordi alle svakhetene i den betyr at tilfeldigheter lett kan avgjøre (og ofte har avgjort) alt. Vi snakker her om 'feil fløy vinner'-syndromet som Norge jo er så kjent for. Hvis FrP vil virkelig sikre seg makt i de periodene de gjør det bra (og ikke omvendt, som fører til ekstra mye mye negativ presse), bør de gå for en valglov som gir dem ekstra mye makt når de har ekstra stor støtte blant velgerne, men inntil vi kommer så nær lik stemmerett for alle som mulig, oppnår ikke Norge denslags proporsjonalitet.


Tilbake til start: Det er her det er viktig å innse ikke bare at FrP/H aldri har vært nær et stortingsflertall alene, og at det populariteten til FrP har vært synkende i over ti år – de har i likhet med en viss eks-president kommet i mye klammeri med sine egne: Høyre, V og KrF. De er også det partiet flest andre snakker høyt om at de ikke vil sitte i regjering med. Derfor er det kanskje på tide å gå tilbake til dette med individets frihet og til deres opprinnelige ønske om å fjerne sperregrensen.

Se også: Ap og valgloven