FRP OG VALGORDNINGEN
(Samleside)
Fedrelandslaget â der Vidkun Quisling var med, og hvor Anders Lange, FrPs grunnlegger var sekretĂŠr â nominerte Hitler og Mussolini til fredspris. Hvorfor tar aldri FrP oppgjĂžr med riksrasisten som grunnla partiet?
22. juli 2021: Apropos manglende oppgjĂžr mot hĂžyre-ekstremisme fra hĂžyresiden
Hvorfor tar aldri FrP klart avstand fra partiets grunnlegger Anders Lange â og andre hĂžyreekstreme?
Det er kanskje ikke sÄ rart at nettopp Anders Langes parti, som FrP opprinnelig het, etter alt Ä dÞmme fikk pengestÞtte fra apartheid-regimet i SÞr-Afrika med en grunnlegger som kom med uttalelser som "Alle som gÄr inn for sort flertallsstyre i SÞr-Afrika er forrÊdere mot den hvite rase" pÄ 60-tallet. Partidannelsen fant sted i 1973.
26. juli 2021. Oppdatert 27. juli.
Fedrelandslaget nominerte, da Anders Lange var sekretĂŠr der, Hitler og Mussolini til Nobels Fredspris. NĂ„ tok riktignok Lange avstand fra Hitler da Norge ble invadert. Men hva med alt det andre han ble kjent for â som for eksempel slagord som «Ingen stemmerett til negre», «Ingen u-hjelp til de sorte», «Hver nasjon en rase» og «Stopp blandede ekteskap»?
Jensen: "Vi har slÄss i 40 Är for den samme politikken"
âRegjeringen er et virkemiddel for Ă„ fĂ„ gjennom politikk. Ikke bare status. Vi har slĂ„ss i 40 Ă„r for den samme politikken, som gjĂžr seg like bra i dag som da Anders Lange stiftet partiet. Det er klart det vil bety mye for oss Ă„ fĂ„ gjennomslagskraft i norsk politikk, sier Siv Jensen.
â Det er helt klart, tilfĂžyer Carl I. Hagen.â
Sitatet over er fra 2013, det Ă„ret FrP ble et regjeringsparti, godt hjulpet av HĂžyre, KrF og Venstre. Intervjuet fant sted i Fri Fagbevegelse, og handlet om at det var 40 Ă„r siden Anders Lange grunnla det som i dag heter FrP.
Den karismatiske apartheid-forsvareren
I FF-intervjuet ble det snakket om hvor karismatisk Siv Jensen syns Anders Lange var.
âJeg skulle Ăžnske at jeg hadde opplevd hamâ, sa Jensen, og fortalte at kunnskapen om partidannelsen hadde hun tilegnet seg gjennom medieklipp og gamle kassetter med lange taler som hun hadde av Anders Lange, kombinert med "Carls ganske fargerike historier fra den tiden".
I forbindelse med 22.juli-markeringen ble det flere ganger etterlyst en klar avstandstaken fra hĂžyreekstremisme fra relevante partier. Men dette er ikke et nytt fenomen. Hvorfor benyttet verken Hagen eller Jensen anledningen til Ă„ ta et klart oppgjĂžr fra Langes holdninger tidligere? Kommer de til Ă„ gjĂžre det i 2023,pĂ„ partiets 50-Ă„rs-dag? Og hva med de som har blitt ekskludert fra FrP, eller hoppet av, og i dag er aktive i Demokratene og Liberalistene â tar de klar avstand fra hĂžyreekstremisme?
Selv om Jensen ble fÞdt bare fire Är fÞr Anders Lange grunnla sitt parti, er hun definitivt blant de fÄ som umulig kan ha unngÄtt Ä kjenne til grunnleggerens fortid som selverklÊrt fascist og rasist. Det har bÄde Jensen, Hagen og andre FrP'ere hatt anledning til mange ganger, som i dette intervjuet med Dagsavisen.
âHun omtaler partiets stifter som veldig karismatisk, med en sterk personlighet.
â Det er ingen tvil om at han var det. Han lanserte partiet pĂ„ en tid som Ă„penbart var helt riktig.â
Ikke et ord om reservasjoner mot det grunnleggeren faktisk sto for, tvert i mot:
ââ Dette er en dag hvor vi skal minnes hele (vĂ„r uthevning) partiets 40-Ă„rige historie.â
Dette sitatet fra Lodenius: Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv sier litt om hvem som skrev i Anders Langes avis: "Lange ga blant annet plass til skribenter fra den nazistiske avisen Folk og Land, og til anti-semitten Olav Hoaas, som skrev artikler om raselĂŠre. Dessuten publiserte han tekst og annonser fra en rekke hĂžyreekstremistiske amerikanske organisasjoner. Men det mest merkbare var Langes fascinasjon for forskjellige rasistiske diktaturregimer i Afrika."
Anders Langes sterke bÄnd til de ovennevnte organisasjoner/organer sier kanskje noe om hvorfor det er vanskelig for FrP Ä ta et klart oppgjÞr med Anders Lange og disse grupperingene: de kan komme til Ä tape stemmer fra de hÞyre-ekstreme om de gjÞr det.
Her er et utdrag fra Elisabeth SkarsbÞ Moen: Politikkens sorte fÄr, ogsÄ fra FrP-Äret 2013. "Lange hadde bakgrunn fra Fedrelandslaget pÄ 30-tallet, en organisasjon som bidro til Ä berede grunnen for Quislings maktovertakelse 9. april 1940. Langes utgangspunkt var et Þnske om Ä bekjempe kommunismen, men han bekjente seg offentlig til fascismen pÄ slutten av 1920-Ärene og i 30-Ärene.
Forlot ideologien
Midt pÄ 1930-tallet forlot han ideologien. Han holdt likevel fram i Fedrelandslaget fram til 1939. Som aktivist og agitator i organisasjonen uniformerte han medlemmene og utfÞrte det som ble kalt «norsk hilsen», i dag bedre kjent som nazi-hilsen."
Vidkun Quisling var forĂžvrig leder i Fedrelandslaget en periode.
Helt til slutt:
"Informasjonsdepartementet jobbet med Ă„pne og hemmelige operasjoner over Europa og USA for Ă„ spre positiv omtale av regimet i SĂžr-Afrika. StĂžtten til Anders Langes parti skal ha vĂŠrt en av disse operasjonene. At ALP fikk fire mandater gledet sĂžrafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange: «Til vĂ„r store forbauselse â noe vi delte med resten av Norge â endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood (en av sjefene i Informasjonsdepartementet) spĂžkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet (statsminister) John Vorster» skriver Rhoodie videre."
Fra Eschel Rhoodie "The Real Information Scandal" (1983)
Noe av stoffet i ovenstÄende artikkel er ogsÄ brukt i Det koker pÄ hÞyresiden: MeningsmÄlinger og ytre hÞyre
MeningsmÄlinger og ytre hÞyre
Etter fire Är med mye stÞy fra Trump koker det plutselig pÄ den norske ytre-hÞyre-siden.
Anders Lange ble sett pĂ„ som ytterliggĂ„ende selv i Fedrelandslaget: âSekretĂŠr Anders Lange var en helt ny type. Springende, med voldsomme kast, fra det ene ytterliggĂ„ende standpunkt til det annet. [âŠ] Han talte voldsomt mot jĂždeinvasjonen og de farvede raser.â
(Faksimile fra Tidens Tegn, som etterhvert sto Fedrelandslaget nĂŠr)
GÄ til Det koker pÄ hÞyresiden: MeningsmÄlinger og ytre hÞyre
Har FrP blitt lurt trill rundt?
Oppdatert 22. mars 2021
Fremskrittspartiet er det partiet som snakker hÞyest og oftest om Þking av sperregrensen. Dette er et synspunkt som det kreves en viss porsjon mot for Ä hevde i en tid hvor et flertallet av medlemmene i valglovutvalget i hvert fall i teorien Þnsker Ä fÄ Þkt grad av proporsjonalitet, hvor EuroparÄdet for lengst har slÄtt fast at enhver sperregrense pÄ 3% er Þdeleggende for demokratiet, og hvor mange er mer opptatt enn noensinne av at alle stemmer skal telle likt.
Det er tre forhold som kan vĂŠre hovedĂ„rsaken til at endel FrP-tilhengere snakker varmt om Ă„ Ăžke sperregrensen â selv om det kan Ăždelegge for FrPs angivelige Ăžnske om Ăžkt grad av 'individets frihet'.
1) Det ene er at det er krefter i FrP som hÄper pÄ at de, sammen med HÞyre, vil vÊre mer eller mindre alene om Ä representere hÞyresiden i norsk politikk. Men H og FrP har aldri vÊrt hÞyere, samlet, enn 43,1%, og FrPs kurver er nedadgÄende. Ved de siste valgene fikk de henholdsvis 22,9%, 16,3% og 15,2%, og i snittet av ferske meningsmÄlinger er de en god del lavere.
Se ogsÄ: Gjennomsnitt meningsmÄlinger
2) FrPere tror ogsÄ at de tjener pÄ valglovens skjevheter, noe de forsÄvidt gjÞr til en viss grad. Men om man ser nÊrmere pÄ saken, dukker det opp avgjÞrende detaljer. FrP tjener pÄ en ordning der de fÄr ett eller to ekstramandater om man ser pÄ dette isolert, men det bÞr man ikke gjÞre. Dett mÄ sees i sammenheng med at H, Ap og nÄ ogsÄ Sp har langt stÞrre fordeler enn FrP. Denne tendensen har vÊrt tydelig lenge, og i fÞlge dagens meningsmÄling fÄr riktignok FrP to ekstramandater. Men: Ap, Sp og H fÄr i alt 12 ekstramandater. Om man er minstesÞsken i en flokk pÄ fire er man sikkert glad for Ä fÄ to is pÄ en dag, i hvertfall inntil man oppdager at de andre tre deler pÄ 12 is, altsÄ i snitt fire hver.
3) Det er nok her FrPs frihetsberÞvelse (jo, det Ä frata andre reell og lik grad av stemmerett er bÄde frihetsberÞvende og diskriminerende) forsÞkes forsvart ved at de i hvertfall ikke kommer bedre ut av det hele enn de etablerte smÄpartiene.
Om FrP virkelig vil oppnÄ makt, og ikke bare en vÊre en gneldrebikkje pÄ hÞyresiden med synkende popularitet, vil nok en del av dem nok vurdere regeringsmakt eller regjerings-stÞtte. Og de resterende; de som kanskje ikke tenker sÄ mye pÄ regjeringsdeltakelse, er nok uansett opptatt av hva man kan fÄ til i form av Ä tilhÞre et stortingsflertall, i hvert fall om FrP har tenkt Ä fortsatt regne seg som et borgerlig parti. Vil de det, bÞr de vÊre glade for at V og KrF kommer inn pÄ Stortinget i stedet for R og MDG. Det kan bli vanskelig ikke bare med en sperregrense pÄ 4%, men ogsÄ med en pÄ 3%.
Problemet er bare at med fire partier rett i nÊrheten av sperregrensen(e), kan man ikke forutse hvem som havner i 'stortingsflertallet'. Vi er ikke en gang i nÊrheten av Ä ha en valglov som sikrer at flertallet har litt mer makt enn mindretallet. Vi har en av de dÄrligste valgordningene av alle de land det er naturlig Ä sammenligne oss med, fordi alle svakhetene i den betyr at tilfeldigheter lett kan avgjÞre (og ofte har avgjort) alt. Vi snakker her om 'feil flÞy vinner'-syndromet som Norge jo er sÄ kjent for. Hvis FrP vil virkelig sikre seg makt i de periodene de gjÞr det bra (og ikke omvendt, som fÞrer til ekstra mye mye negativ presse), bÞr de gÄ for en valglov som gir dem ekstra mye makt nÄr de har ekstra stor stÞtte blant velgerne, men inntil vi kommer sÄ nÊr lik stemmerett for alle som mulig, oppnÄr ikke Norge denslags proporsjonalitet.
Tilbake til start: Det er her det er viktig Ă„ innse ikke bare at FrP/H aldri har vĂŠrt nĂŠr et stortingsflertall alene, og at det populariteten til FrP har vĂŠrt synkende i over ti Ă„r â de har i likhet med en viss eks-president kommet i mye klammeri med sine egne: HĂžyre, V og KrF. De er ogsĂ„ det partiet flest andre snakker hĂžyt om at de ikke vil sitte i regjering med. Derfor er det kanskje pĂ„ tide Ă„ gĂ„ tilbake til dette med individets frihet og til deres opprinnelige Ăžnske om Ă„ fjerne sperregrensen.
Se ogsÄ: Ap og valgloven