"I 1919 handlet det om å gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og økonomiske rammer. I dag handler det om å få alle til å bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og påvirkning av det samfunnet vi lever i,” står det å lese på Stortingets sider. Dette forsterker noe de har hevdet et annet sted, nemlig at man ved å stemme er med å avgjøre sammensetningen av partier på Stortinget. 

Men det er ikke slik at det den gangen handlet om gi alle rett til å kunne avgjøre partisammensetning,mens det i dag handler å bruke stemmeretten. Det hander fortsatt om gi alle rett til å være med på å avgjøre sammensetningen av partier på Stortinget.

Man kan være pensjonist i Norge, ha stemt ved hvert neste valg siden man fikk stemmerett, og allikevel aldri vært med på å avgjøre sammensetningen av partier på Stortinget. Dette kan fortsatt skje om man stemmer på partier som MdG/Venstre/KrF/SV/Rødt. Disse velgerne utgjør i dag rundt 20% av velgermassen, og alle risikerer å komme under sperregrensen(e). 

Det hjelper ikke å legge en stemmeseddel i en urne, når stemmeseddelen til hundretusenvis av velgere ikke er med på å avgjøre sammensetningen på Stortinget. Uten at alle verlgerne i like stor grad kan være med å påvirke hvem som skal styre landet,   er ikke alle ‘like for loven’. Man er diskriminert av en lov som er i konflikt med grunnloven - kanskje både basert på at man bor i et område med kraftig redusert stemmerett, eller/og fordi man sympatiserer med det vi gjerne omtaler som minoritetsgrupper når vi er oppgitt over diskriminering i andre land enn vårt eget.

Gjør ikke stemmeseddelen utslag på valgresultatet, er man ikke med på å påvirke samfunnet man lever i gjennom sin stemmerett.

Se også - noe tilsvarende kan skje i Norge:  Slik ble sveitsiske myndigheter dømt til å endre en valgordning fordi en velger gikk til søksmål. Hans stemme gjorde nemlig ikke utslag på valgresultatet

Valglovutvalgets muligheter til å påvirke

Det finnes sikkert et dusin endringer man kan gjøre i valgloven for å gjøre det mer demokratisk/mindre diskriminerende. Dette blir for tiden diskutert i valglovutvalget*. 

Medlemmene er:

Ørnulf Røhnebæk 

Knut Storberget

Dag Arne Christensen

Johan Giertsen

Anders Anundsen

Anne Grimsrud

Janne Hagen

Kristin Taraldsrud Hoff

Eirik Holmøyvik

Heikki Eidsvoll Holmås

Sofie A.E. Høgestøl

Thomas Nygreen

Sigrid Stokstad

Øyvind Strømmen

Bjørg Tørresdal

Kari Aarnes

Tom Refsum Aatlo

Om du tror at dette utvalget arbeider intenst med å rette opp alle svakhetene i valgloven: de som gjør at alle ikke har mulighet til å påvirke/delta i demokratiet, de som gjør at feil fløy ofte vinner, de som gjøre at selv de som har reell stemmerett har veldig ulik grad av stemmerett osv.,  blir du nok skuffet når du ser hva de har tatt opp på møtene sine så langt. 

De skulle egentlig være ferdig med sitt arbeide innen utgangen av 1919, og har hatt over 20 møtedager allerede, over en periode på over to år. Men om man ville sammenligne listen over temaene de har tatt opp og en liste over de eksempelvis 20 største svakhetene ved valgloven (når de gjelder menneskerettigheter, diskriminering, og velgernes ulike grad av mulighet til å bestemme hvem som skal styre landet) er det ingen overlappinger:

Møter i valglovutvalget

Blir det helt feil å si at valglovutvalget, dersom de ikke ender opp med å foreslå tiltak som gjør valgloven mer menneskerettighets-vennlig, faktisk undergraver demokratiske grunnverdier/menneskerettigheter? Og - dersom det blir en sak i Norge lik den ovennevnte saken fra Sveits, og man i likhet med i Sveits vinner saken  – hvordan vil vi da komme til å se tilbake på det arbeidet valglovutvalget i dag (ikke) gjør?

*Se også: 

Sammensetningen i Valglovutvalget

Hva skjer egentlig i Vaglovutvalget?

67-års-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen