Dette vil skje med en valgordning der alle stemmer teller like mye, og hvor alle velgere derfor har reell og lik grad av stemmerett


1  Alle valgutfall fører til at partifordelingen på Stortinget stemmer med parti-preferansene til velgerne

2  Det vil ikke lengre være sånn at noen partier får inn ett mandat med 17 000 stemmer, mens et annet får kun ett mandat selv om de har 90 000 stemmer.

3  Det vil aldri mer skje at en fløy eller et parti får flere (eller færre) mandater enn de har stemmer til.

4  Tilfeldigheter – eller noen få stemmer – vil aldri utgjøre en stor trussel mot at riktig fløy kommer til makten. Noen få stemmer ekstra til et et parti eller fløy fører til at de får kun ett mandat mer.

5  Man vil aldri sende mandater med kun noen få partistemmer bak seg inn på Stortinget. Mikropartier vil ikke kunne ‘snike seg inn’ på Stortinget ved at de oppnår relativt mange stemmer i kun ett distrikt. Fremtidige valg vil nok ha 3 millioner velgere eller mer, og da vil man trenge minst 17751 mandater på landsbasis for å få inn ett mandat.

6  Det vil være slutt på at det lønner seg, politisk, å bo i visse distrikt, siden alle stemmer er like mye verdt uansett hvor man bor.

7  Man vil heller ikke lide nød dersom man tilhører en politisk eller etnisk minoritet. Om småpartiene som vaker rundt hoved-sperregrensen har stemmer nok til 3, 4 eller 5 mandater, da får de 3, 4 eller 5 mandater. (Slik er det ikke i dag.) Dette vil selvsagt sikre at de som stemmer på V, MDG, KRF, SV eller R blir representert  på linje med andre velgere til andre partier: lineært. Det vil også sørge for at de som stemmer på et lite parti og bor i et distrikt der dette partiet  ikke har særlig stor oppslutning, ikke vil miste sin innflytelse på valgresultatet, igjen – fordi alle stemmer er like mye verdt.

8  I tillegg vil lik og reel stemmerett for alle sørge for – og dette er viktig for omtrent 75% av velgerne – at de som stemte på et av de største partiene er sikret mot fire års surmuling fordi deres fløy tapte valget på grunn av at et av småpartiene de var avhengige av mistet mandater (takket være sperregrensen, styringstillegget, arealfaktoren eller vår dysfunksjonelle utjevningsmetode.)

9  Senterparti-felle # 1: Som en bonusløsning, og dette gjelder kanskje 4 av 5 velgere på landsbasis: Man vil ikke lengre miste innflytelse på grunn av av feilberegninger fra Ap og H fra midten av forrige århundre. Disse to partiene er nemlig hovedansvarlige for vår valgordning, som bl.a. lider av det vi omtaler som en ‘Senterparti-felle’: dersom Sp får omtrent like mange mandater som H/Ap, noe de for tiden gjør på målinger, vil nemlig Sp lett få 4-5 ekstramandater, mens Ap og H får halvparten.

Senterparti-felle # 2: Dersom Sp holder seg store, vil partiet også diskriminere de fleste velgerne i landdistriktene. De fleste av dem stemmer nemlig ikke på Sp. For tiden stemmer omtrent 4 av 5 i landbruks-distriktene på noe annet enn Sp i disse distriktene, og de har ingen interesse av å få redusert grad av stemmerett fordi Sp forlanger økt grad av stemmerett til Sp-velgere i fylkene der de har størst oppslutning.  De som ikke stemmer på Sp i disse områdene diskrimineres i dag – fordi vi ikke har en god utjevnings-løsning, og dersom tynt befolkede områder får ‘arealtillegg’, fører dette (slik det fungerer i dag) til en overrepresentasjon av Sp. Men det å sikre at visst mandatantall til enkelte distrikter må aldri forstyrre den nasjonale partibalansen i et nasjonalvalg – det vil nemlig være diskriminerende ikke bare for velgere i andre fylker, men for folk flest; og som nevnt inkluderer dette flertallet av de som bor i disse områdene.

10  De største partiene vil aldri mer gå glipp av en valgseier fordi et av partiene som støtter dem ble diskriminert av sperregrensen, 'styringstillegget' eller lignende. De vil med andre ord få styre landet kun i de periodene hvor de har flertallet av velgerne bak seg.


Mer om hva som skal til for å sørge for at alle stemmer er like mye verdt i del 2 av denne artikkelen.


Se også

Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger