Med en annen og mer rettferdig måte å beregne 4%-grensen på, ville MDG fått 4.003% av stemmene og 7 mandater

MDG og KrF ble snytt for fire mandater hver, mens Senterpartiet og Ap fikk seks mandater for mye. Frp fikk ett mandat for mye. 

Oppdatert 15. september kl. 13.31

MDG 'ramlet' under sperregrensen, skriver Nettavisen (faksimilen over), men journalister og politikere ned-snakket MDG svært aktivt i de siste timene og dagene før valget var over, og dagsavisene formidlet med glede Støres advarsel mot å stemme MDG eller R. Pressen lurer nå på hvorfor disse partiene mistet noe av sin oppslutning i den perioden de sto ekstra på for å snakke ned nettopp disse to partiene.

ETA: Dette oppslaget ble publisert før det ble klart at det har dukket opp flere MDG-stemmer, slik at partiet i skrivende stund ligger på 3.94%, som er 0,06 prosentpoeng under sperregrensen. 

Mer enn noe annet har dette valget illustrert at vår valgordning lar små detaljer få et enormt utslag på mandatfordelingen. Det at svært få stemmer – eller andre detaljer – kan føre til en enorm endring i mandatfordelingen dokumenterer at vi har en valgordning som ikke er fokusert på at velgerne skal ha så mye kontroll over mandatfordelingen som mulig, eller, mer konkret, at noen velgere har reell stemmerett på linje med de fleste andre velgere, mens velgerne til noen politiske partier i praksis er sterkt redusert grad av stemmerett, eller ingen real-stemmerett i det hele tatt. Det at det er en stor lotterifaktor i vårt valgsystem skaper ikke bare en ustabilitet som vi kunne unngått, men er en av flere årsaker til at alle stemmer ikke teller like mye. 

Ved dette valget har effekten av omtrent 275.000 stemmesedler blir alterert. Nesten en kvart million velgere stemte på partier som fikk flesteparten av sine mandater fjernet av valgordningen. Med andre ord har omtrent 140.000 velgere ingen reell stemmerett i det hele tatt, mens FrP, Senterpartiet og Ap får inn tilsammen  8 mandater som ikke er folkevalgte. 

Bakteppet for alt dette er et mediabilde som sørget for at velgerne, før valget, ble bombardert med negative oppslag om visse partier og  advarsler mot å stemme på dem (dette gjaldt spesielt R og MDG) – fulgt opp med kommentarer like etter valget om at velgerne har vendt dem ryggen, at de 'falt' på målstreken – eller at dette var nok deres siste mulighet. Kommentarene ble ofte  skrevet av akkurat de samme journalistene som brukte mye tid på skriverier som garantert førte til at en del velgere lot være å stemme på dem.  Synsing og politisk mobbing ser ut til å ha blitt daglig kost i felre av disse avisene, som i praksis fungerer på samme måte som lobbyister og politiske interessegrupper fungerer.

MDG i Sveits bidro, i 2002, til å endre landets valglvov ved å gå rettens vei. Begrunnelsen for søksmålet var var at valgloven var i konflikt med det konstitusjonelle vedtaket om at alle skal ha lik stemmerett. En velger gikk til sak fordi vedkommendes stemmeseddel bare ble telt opp og lagt til side – den hadde absolutt ingen effekt på mandatfordelingen. I desember 2002 slo retten fast at valgloven var i konflikt med retten til at alle skal ha reell og lik stemmerett, så Sveits ble dømt til å endre valgloven av sine egne myndigheter. Dette skjedde først i en av de svetsiske kantonene, men dette har senere spredd seg til andre kantoner også. 

I en beslektet rettstvist ble Tyskland dømt til å fjerne sperregrensen ved EU-valg, og lignende endringer har også skjedd i andre land. Det neste landet ut bør bli Norge.

Se også:

Slik ble sveitsiske myndigheter dømt til å endre en valgordning fordi en velger gikk til søksmål. Hennes/hans stemme gjorde nemlig ikke utslag på valgresultatet

Det er Ap, Høyre og Sp som har tjent mest på den norske valglovens konflikt med grunnloven, og i disse dager legges det opp til at Ap, Sp og SV skal danne 'flertalls-regjering' som ikke har støtte fra et flertall av velgerne. Politikere og massemedia foretrekker å fokusere på mandatene mer enn de fokuserer på velgerne, og bruker derfor ordet flertallsregjering om en regjering som har støtte fra flertallet av mandatene, men ikke flertallet av velgerne. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk i år seks mandater flere enn velgerne ville at de skulle, siden Ap fikk to for mange  og Senterpartiet fikk fire for mange. Ap/SV/Sp har ikke velgerflertall, for de har stemmer nok til å få 83 mandater.

Rødt klarte å komme seg over sperregrensen denne gang, på tross av advarsler fra Støre, en rekke journalister og andre om å ikke stemme på R eller MDG. De kom seg 18-19.000 stemmer over grensa, men det var det ingen garanti for at de ville gjøre. Venstre hadde kanskje heller ikke kommet over 4% om miljøsiden ikke hadde vært heldige med publiseringsdatien for FNs klimarapport. Den absolutt eneste løsningen på alt dette ser ut til bli en sveitsisk løsning, som tvinger norske myndigheter til å endre valgloven. 

All mobbingen av R/MDG i innspurten har nok delvis å gjøre med at det var disse to partiene som hadde økt klart mest i forhold til sin egen størrelse, og at journalister og politikere som støtter var høyresiden eller Ap/Sp at ikke både Rødt og Miljøparitet de Grønne kom over sperregrensen. Det var  selvsagt lettere å få MDG under sperregrensen enn Rødt, siden de hadde litt lavere oppslutning enn R.

Både MDG og R mistet omtrent ett prosentpoeng i innspurten og dette har nok mye å gjøre med  det psykologiske aspektet ved det å stemme å gjøre: Får man beskjed om at et parti med relativt stor sannsynlighet kan havne under sperregrensen, vil en god del av deres velgere føre at da vi delres stemme kanskje være bortkastet, og dermed få dem til å stemme på et annet parti i stedet. Det logiske, om man har sansen for dette partiet, ville jo være det omvendte: å stemme på dette partiet for å øke sannsynligheten for at de kommer over sperregrensen. Frykten for å havne udner sperregrensa kombinert med  de negative angrepene på spesielt MDG førte med sikekrthet til at med enn 1700 velgere droppet tanken om å stemme på MDG, og det er akkurat det antallet de i skrivende stund mangler for å nå fire %.

Bruk gjerne vårt kontaktskjema (helt til høyre i vår hovedmeny) om du har andre oppfatninger om hvorfor MDG og R igjen mistet en del av sine velgere.

Les mye mer her: Stortingsvalget 2021: valgresultater og kommentarer