Ap faller, skrev Dagens Næringsliv i går. Ap vokser, skrev NRK samme dag – og begge hadde forsåvidt rett.

DN viste til sin ferske måling, der Ap dalte med 2.9 prosentpoeng siden avisens forrige meningsmåling. ‘Problemet' er at på deres juli-meningsmåling fikk Ap 26,9%, og på deres juni-meningsmåling fikk Ap 27% – mens andre målinger mellom disse DN-målingene ga Ap en oppslutning på 22.4% - 23.9%. Det er faktisk ingen andre enn Dagens Næringsliv som har vist målinger i hele 2021 med så høye tall for Arbeiderpartiet. Om man ser på hele 2021, og ikke bare to DN-målinger som stikker seg ut fra alle de andre, er nemlig tendensen veldig klar: Ap vokser.

Grafikk fra faktisk.no

(For ordens skyld, grafikken over kan selvsagt også fungere misvisende, ettersom Aps oppslutning generelt har sunket siden forrige valg, der de endte opp med 27,4%).

NRK viste til sin egen ‘supermåling’, som er mer interessant enn DN-målingen, siden den er basert på 11400 spurte, mot DNs 1000 spurte (hvorav 790 svarte).  Der fikk Ap 25.5% – på deres forrige supermåling fikk partiet 24,1%. De fleste som bestille meningsmålinger har en tendens til å skrive om hvordan partiene ‘bykser frem’ eller ‘stuper kun sammenlignet med sin egen forrige meningsmåling, som jo er en ikke så veldig relevant problemstilling, siden målinger ofte spriker, selv de som er gjort mer eller mindre samtidig. Men i denne sammengheng er NRK-tallene absolutt mest relevant.

DN skrev ikke bare at Ap faller, men også at Sp vokser - som forsåvidt også er misvisende – se vårt oppslag om Dagens Næringsliv på 'Siste meningsmåling’. Man kan nesten produsere de overskrifter man ønsker ved å velger hvilke fakta, datoer eller saker man vil fokusere på. Om Senterpartiets oppslutning, for eksempel, kan man si hva man vil – man må bare velge hvilke(n) meningsmåling(er) man sammenligner med. Noe av det minst interessante av alt er å kun sammenligne med én meningsmåling, og dette er spesielt relevant for norske målinger, siden de aller fleste dessverre har alt for få respondenter – og enda mindre interessant blir det dersom man kun sammenligner med egne målinger. Når man i tillegg viser til en eller to målinger som stikker seg ut fra alle andre meningsmålinger i år, slik DN gjorde, blir oppslaget irrelevant/misvisende. 

Senterpartiet har jo styrket sin oppslutning massivt siden forrige valg, men det som er relevant kort tid før 13. september – ikke minst for de som stemmer taktisk (opptil 20% av velgerne) – er valgresultatet og hvordan man kan påvirke det. Senterpartiets oppslutning har stort sett dalt hele året. De hadde en topp rundt nyttår, hvor glidende-snitt-resultatene viste 21%, som jo var sensasjonelt høyt for et parti som fikk 6% i 2017. Bortsett fra en mini-topp i juli, der de fikk et glidende snitt på nesten 18%, har oppslutning dalt i rykk og napp. I skrivende stund, fredag 13 august, er deres glidende snitt-tall 16.4%.

Gå til Meningsmålinger: grafikk for flere slike, kontinuerlig oppdaterte tabeller

Mellom de ulike daler og topper på slike kurver, går det som regel langt mer enn en måned. Som alltid: glem enkeltmålinger, de er mest interessante for å øke nettavisenes klikk-rate. Sp hadde en GS-topp (GS = glidende snitt) i desember 2019, der de lå på 18,7%.  Så dalte de til 13,9% i august 2020. I januar i år så vi en ny GS-topp på 21.3%. Intervallene mellom fjelltoppenne og dalstrøka nedenfor er i disse tilfellene på over fem måneder, og det er usannsynlig at de vil skje voldsomme endringer i Sps oppslutning de neste 30 dagene, og de ligger i dag – i GS-tall – 8 prosentpoeng under Arbeiderpartiet.

Hvis man vil ha en rødgrønn regjering både i 2021 og 2024, og vurderer å stemme Sp, bør man kanskje vurdere et av de andre rødgrønne partiene i stedet.  Vedum vil jo – etter 3 uker med gode GS-tall i vinter – ikke bare ville bli statsminister, men også helst ha en rødgrønn regjering med bare to av fem rødgrønne partier, og er åpen for å samarbeide med Høyre om andre saker. Alle partier bør jo kunne stemme med hvem de vil, men vår ‘regjerings-ordning’ fungerer jo slik at om et parti virkelig lykkes og kommer i regjering, må de stemme mot sine velgere i en del saker. Sp kan komme til å ønske å bli frittgående høns i stedet for å begrenses av regjeringsavtaler, og om de først blir blokkuavhengige, er jo veien kortere til å gå tilbake til sin gamle, borgerlige drakt fra før 1989.  

Se også 

NRKs 'Supermåling' 12. august 2021:

Det minste 'storpartiet', Senterpartiet, vinner valglov-lotteriet atter en ga ng, og får fire mandater for mye

NRKs 'Supermåling' 12. august 2021