âNordmenn vil ikke gi smĂ„partiene mer maktâ
Hva skjer i hjernen pÄ en som bestemmer seg for at en del av ens egne naboer, kolleger, slektninger og venner bÞr ha redusert stemmerett?
18. desember 2020
I fÞlge en meningsmÄling Sentio gjorde sommeren 2020 (omtalt i bl.a. Nettavisen), vil folk flest ikke "gi" smÄpartiene mer makt. Men det Ä 'gi' noe til noen er annerledes enn Ä levere tilbake noe man har tatt fra dem.
Det finnes allerede folk som hevder at smĂ„partiene allerede har altfor mye makt. Avhengig av hvordan man stiller et spĂžrsmĂ„l om smĂ„partienes makt, vil nok svarene kunne bli svĂŠrt varierte: âSkal vi gi smĂ„partiene mer makt?â vil nok trigge andre svar enn âMener du at alle skal reell og lik grad av stemmerett?â. âEr du enig i at dine naboer, kolleger, slektninger og venner skal ha samme grad av stemmerett som du har?â ville kanskje gi svar preget av litt mer empati enn et neandertalsk Ugh! om at man selv helst vil ha mer makt enn andre.
Og hadde spĂžrsmĂ„let vĂŠrt âHva ville din reaksjon vĂŠrt om du fant ut at andre enn deg (folk som stemmer pĂ„ andre partier, bor i andre fylker osv) hadde dobbelt sĂ„ stor grad av stemmerett som det du har?â
âHva syns du om at de fleste velgere har en stemmerett som tilsvarer 6 av dine stemmesedler?" ville vi nok inspirert en stĂžrre forstĂ„else av behovet for lik stemmerett for alle. For det er jo velgere i Norge som har stemmesedler som tilsvarer effekten av stemmesedlene til de som stemmer pĂ„ partier som ender opp med alt for fĂ„ mandater. De fĂŠrreste vil nok at sine egne barn/foreldre/partnere skal fĂ„ nedsatt stemmerett. men i stedet tenke at selv om de har helt andrer holdninger enn en selv bĂžr de selvsagt ha samme grad av medbestemmelsesrett som en selv.
Vi antar at Sentios spĂžrsmĂ„l var formulert ganske nĂžytralt. SpĂžrreundersĂžkelsen fant at 52% av de som svarte ville beholde dagens sperregrense. Cirka 3 av 4 velgere stemmer pĂ„ partier som (i hvert fall pĂ„ kort sikt) tjener stort pĂ„ sperregrensen: H, Ap, Frp og Sp. Disse velgerne forholder seg nok ofte til dette med makt/smĂ„partier ut fra en slags form for selv-sentrerthet: "Hvilken ordning gavner mitt parti mest?". Allikevel ser det ser ut som om langt fra alle disse velgerne vil opprettholde en sperregrense pĂ„ 4%, og det bĂžr man se som et godt tegn. Lederen i Valglovutvalget, lagdommer Ărnulf RĂžhnebĂŠk, slĂ„r klart fast i sin kommentar til Nettavisen at det Ă„ skulle avgjĂžre hvor stor grad av stemmerett de som stemmer pĂ„ smĂ„partiene skal 'fĂ„', basert pĂ„ et personlig Ăžnske om gjerne Ă„ skulle bli kvitt smĂ„partiene som "helt prinsipplĂžst":
UTDRAG FRA OPPSLAGET I NETTAVISEN:
- Hvis du tenker de som stemmer pÄ partiene som er klart over sperregrensen, sÄ Þnsker jo de om mulig Ä kvitte seg med de smÄ partiene. Hvis 11 prosent stemmer pÄ smÄ partier sÄ stemmer dette egentlig veldig med valgresultatet, sier RÞhnebÊk til Nettavisen, og samtidig legger til:
- Men det er jo helt prinsipplĂžst.
Han understreker at valgloven mÄ basere seg pÄ hva som er prinsipielt riktig, og ikke hvordan den vil slÄ ut for den enkelte.
- NÄr vi diskuterte dette sÄ var vi jo veldig klar over at svÊrt mange synes at smÄpartienes innflytelse er alt for stor og kunne tenke seg en hÞyere sperregrense - men spÞrsmÄlet om dette er prinsipielt riktig, sier RÞhnebÊk
De som er mot at alle tilhengere av partier som MDG, KRF, SV, R eller MDG skal bli kraftig underrepresentert pĂ„ Stortinget, mens de som stemmer pĂ„ de stĂžrste partiene blir tilsvarende overrepresentert snakker som om man i Norge har vedtatt at det er helt greit Ă„ ta fra visse velgere stemmerett â enten helt eller delvis, men situasjonen er det motsatte. VĂ„rt lovverk er klart og tydelig pĂ„ dette omrĂ„det: man skal ikke kunne diskrimineres pĂ„ grunnlag av hvor man bor, pga. sine politiske synspunkter, fordi man tilhĂžrer en minoritetsgruppe eller lignende. Alle, og ikke 'de fleste', er like for loven. NĂ„r diskrimineringen av visse partier (og velgere i visse fylker) opphĂžrer, "gir" vi dem ikke mer makt. Vi lar vĂŠre Ă„ ta den fra dem.
ForÞvrig: det at 52 prosent av de spurte vil beholde dagens sperregrense skyldes nok langt pÄ vei at det kjente ofte ogsÄ fÞles som det tryggeste - pÄ overflaten. Dette synspunktet er neppe fundert pÄ tanker om hvorvidt vi skal diskriminere visse velgere og over-representere andre.
Se ogsÄ: Myten om at smÄpartiene fÄr mer makt enn de fortjener
Mange ser ut til Ä se pÄ dette med endring av sperregrensen som enten a) noe de kan gjÞre hva vi vil med, og/eller b) noe de tar stilling til kun basert pÄ hvorvidt det gavner deres egen partipreferanse. Men hvor selvsentrert kan man tillate seg Ä vÊre i et land som hardnakket pÄstÄr at det har proporsjonal mandatfordeling, at ingen skal diskrimineres og at alle er like for loven?
NĂ„r det gjelder a, snakker man egentlig om âfriheten til Ă„ ta frihet (til reell, lik stemmerett) fra andreâ. Er det er frihet noen bĂžr ha? Nei, og i Norge har vi allerede vedtatt det motsatte, bĂ„de i grunnloven (§98), i diskrimineringsloven â og gjennom vĂ„re menneskeretts-forpliktelser.
Et demokrati uten menneskerettigheter er fortsatt en motbydelig affÊre. Vi vil f. eks. ikke ha et samfunn der 2/3 av befolkingen kan bevilge seg selv en rekke Þkonomiske, politiske eller andre privilegier; fordeler som den siste tredjedelen bare kan se langt etter. SÊrlig etter grunnlovsendringen i 2014 er det klare begrensninger pÄ hva slags endringer vi kan innfÞre i valgloven, og ikke minst; vi kan heller ikke opprettholde en diskriminerende valglov etter grunnlovsendringen 14. mai 2014.
I selve valglovutvalget var det kun to som stÞttet ideen om Ä Þke sperregrensen fra 4% til 5%, og det var representantene til FrP (Anders Anundsen) og Ap (Knut Storberget). I fÞlge Sentios lille undersÞkelse er det sÊrlig 'frihetselskerne' i Frp (59 %) som Þnsker Ä Þke sperregrensen, og dermed fjerne friheten til Ä bli representert pÄ Stortinger fra enda flere velgere. 44 % av HÞyres velgere Þnsker angivelig det samme. NÄr det gjelder Anundsen, snakker nok han pÄ vegne av sitt parti, men det gjÞr ikke Storberget. Ap sitter pÄ gjerdet nÄr det gjelder endringer i valgloven, og det bÞr H ogsÄ gjÞre, for begge disse partiene kan tape massivt pÄ at stÞttepartiene deres ryker under sperregrensen. Det har skjedde flere ganger allerede. FrP har vÊrt for Ä Þke sperregrensen helt siden de kom trygt over den selv.
Selv om det er all grunn til Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at grensen aldri kommer til Ă„ gĂ„ opp til 5%, er det allikevel verdt Ă„ merke seg at det selv i 2020 finnes â hva skal man kalle det â Judas-virksomhet? â pĂ„ hĂžyt hold i norsk poltikk. Og da snakker vi ikke om Ă„ svikte sitt eget parti; representantene i valglovutvalget har stĂ„tt fritt til Ă„ stemme uten Ă„ nĂždvendigvis skulle fĂžlge partienes nĂ„vĂŠrende politikk. Vi snakker heller ikke om landssvik. Men Ă„ ville at enda fĂŠrre enn i dag skal kunne praktisere sin grunnlovs-festede rett til Ă„ delta i valg pĂ„ lik linje med andre borgere er et svik mot de mest sentrale demokratiske grunnreglene vi har vedtatt: Likhet for loven. Ingen urimelig eller unĂždvendig forskjellsbehandling. Respekt for menneskerettigheter.
For ordens skyld; reell stemmerett medfĂžrer selvsagt at man selvsagt ikke kaster eller ignorerer brysomme stemmer, verken fĂžr de er talt opp (Donald Trump-modellen) eller etter de er talt opp (den norske valglov-modellen). Alle skal med.
Arbeiderpartiet snakker mye om at alle skal med, men er ogsĂ„ det partiet som har innhĂžstet de stĂžrste politiske gevinstene pĂ„ valgordninger â som et resultat av at alle ikke fĂ„r "vĂŠre med". Ap har fĂ„tt utdelt mange titalls ekstramandater opp gjennom Ă„rene â ved et valg fikk de 17 mandater mer enn de hadde stemmer til. NĂ„ er nok den perioden kanskje over, pĂ„ grunn av en detalj Ap oversĂ„ i 1953, med det mulige resultat at Senterpartiet fullstending kan overkjĂžre de andre partiene (ved hjelp av ekstramandater) dersom den populariteten de har sett i det siste vedvarer. Ett eneste mandat for mye til et parti er etisk uforsvarlig. I vĂ„r ferskeste meningsmĂ„ling (desember 2020) var det bare ett av partiene som fikk det antall mandater de hadde stemmer nok til, og alle de fire minste partiene havnet under sperregrensen. Straks ett eneste av de etablerte smĂ„partiene havner under sperregrensen, blir valget transformet til en slags russisk rulett.
H/FrP er vel de to partiene som snakker hÞyest om individets frihet, men dette med at alle skal med/alle ha friheten til Ä delta pÄ lik linje med andre i den demokratiske prosessen har hittil ikke vÊrt sÄ viktig for Ap/H eller FrP. Senterpartiet kan vel regnes som et slags spesialtilfelle, de er for tiden valglovens store vinner, noe H og Ap bÞr (og sikkert vil) og vil forholde seg til om kort tid. GjÞr de ikke det, kan alle deres politikere over 50 risikere Ä aldri fÄ oppleve et eneste valg uten Ä risikere Ä tale det pga. en diskriminerende valglov.
Senterpartiet og valgordningen
Om du ser for deg en valglov der alle stemmer teller like mye og alle dermed har lik, reell stemmerett, anbefales vÄr side om MeningsmÄlinger. Der har vi sÄ langt gÄtt gjennom over 40 mÄlinger, og sammenlignet valgresultatet (basert pÄ dagens skjeve mandatfordeling) med en ordning der alle er like for loven. Resultatene av likhet for (valg)loven er alt annet enn skrekkinngytende: det eneste skjer er at ingen av partiene fÄr tildelt ekstramandater, og at smÄpartiene fÄr akkurat det antall mandater de har stemmer til, uansett hvilekt antall det er.
Dette var fĂžrste del av artikkelen â neste del kommer snart. Den skal handle om DSM, og ogsĂ„ inneholde en liten pĂ„minnelse om at de store partiene kan komme til Ă„ tape stort pĂ„ Ă„ holde sine mindre stĂžttepartier nede ved hjelp av sperregrensen, âstyringstilleggetâ, arealfaktoren og en utjevningsordning som har alt for mange bieffekter.