Mange land praktiserer ulike varianter av ‘ranked voting’; rangert stemming. Innføring av rangert stemming i Norge ville kunne øke graden av demokrati sammenlignet med hvordan vår næværende valglov fungerer, fordi det bl.a. kan bety at dersom det partiet du har som førstevalg ikke kommer inn, vil det partiet du har som andrevalg få din stemme i stedet. 

De fleste partiene ser ut til å ha en sterkt ønske om å få en valgordning deres eget parti kommer best ut av. Og selve valgordninger som i utgangspunktet eksisterer for å øke graden av rettferdighet i et valg, kan - de fleste gode ideer - misbrukes også. Rangert stemming vil øke graden av demokrati, fordi det vil øke graden av reell og ikke bare formell stemmerett – dersom metoden ikke misbrukes. 

Et eksempel 
Et fylke er tildelt fire mandater. Med den nåværende måten å praktisere fylkesinndeling på under valg, vil vi lett kunne se at kun fire partier er store nok til å oppnå stemmer til å få hvert sitt mandat fra dette fylket, f. eks. Ap, Sp, H og FrP.
Om man innfører rangert stemming på feil måte, vil man da kunne se at mange som f eks stemmer på SV kanskje vil ha Ap som andrevalg, og dermed får Ap flere stemmer i dette fylket - på bekostning av at SV nasjonalt ender opp med færre stemmer, som dermed ikke blir stående igjen som en ‘rest’ som kunne blitt reget mot et utjevningsmandat. Så selv med rangert stemming er det viktig å ha en overordnet justering for å sørge for at det i et nasjoalt valg er det nasjonale valgresultatet som bør stå som referanse for hvor mange mandater hvert av partiene skal ende opp med på landsbasis. 

Dagens måte å utjevne på favoriserer store partier (gjennom styringstillegget), som hindrer småpartier å få distriktsmandater (fordi et mandat fra hvert fylke er holdt av til å fungere som utjevningsmandat: et mandat som kunne ha blitt et distriktsmandat for et mindre parti). Dette er en av grunnen til at det ikke vil hjlpe å bare fjerne sperregrensen og styringstillegget: vi må slippe distriktene til med et riktig antall mandater, men fordele antall seter til hvert parti ut fra hensyn til de landsomfattene resultatene i et nasjonalt valg.
Vil må også unngå til at en representant fra et fylke kommer på Stortinget selv med svært få stemmer lokalt - uten å diskriminere distriktet eller partiet det gjelder.  

Den nåværende utjevningsordningen diskriminerer  småpartier på flere måter: de største partiene får mandater fra de største fylkene (hvor det er et mye større utvalg av erfarne politikere å velge mellom), mens utjevningsmandater fra småpartiene blir tatt fra de mest folketomme fylkene. Det er så mye som er feil med utjevningsmandat-ordningen at det skal vi informere mere om på en egen side om ikke så lenge.

Tilbake til rangert stemming. Vi har pålagt oss selv, gjennom grunnloven og menneskerettloven, at alle skal være like for loven og at ingen skal diskrimineres på en urmelig eller unødvendig måte. Den diskusjonen er allerede tatt: alle skal ha like politiske rettigheter i et valg, og dermed skal alle reell og lik (grad av) stemmerett. Derfor er det viktig ikke bare at alle stemmer teller, men at de stemmer likt – alt annet er politisk diskriminerende. Det finnes hverken juridisk eller etisk grunnlag for å fortelle politiske minoriteter at deres stemmer ikke kommer til å få noen uttelling, med argumenter om f.eks. at det blir lettere å styre landet dersom man bestemmer seg for å overse stemmer som er gitt til visse politiske partier. Spørsmålet blir derfor om - og hvordan - vi eventuelt bør innføre rangert stemming i Norge. 

Hvis vi forestiller oss en velger som primært vil stemme på Pensjonistpartiet, og ha Helsepartiet som reserve dersom Pp ikke får nok stemmer til et eneste mandat, vil vi lett kunne ende opp med fortsatt politisk diskriminering. Hun setter kanskje MdG som tredje valg, og Rødt som fjerdevalg, men er fortsatt på tynn is. MdG og Rødt gjør det bra på meningsmålingene for tiden, men det er jo ikke sikkert at de gjør det ved stortingsvalget i 2021. Selv med fire alternativer kan velgeren oppleve at hennes stemme ikke gjør utslag på valgresultatet. Med rangert stemming vil man nok behøve minst fem valg, og slutt resultatet med ta utgangspunkt i at valgresultatet for hele landet skal være referanse for hvor mange representanter hvert parti skal få på Stortinget. Det finnes mange måter å sette opp stemmesedler på ved valg som er basert å preferanse-prinisppet, og systemet er mye brukt andre steder i verden. 

Spørsmålet er om vi trenger rangert stemming om/når vi avskaffer sperregrensen og de andre hindrene. Hvis et parti får 0,7 prosent av stemmene på landsbasis, og det er nok til å få inn et mandat på landsbasis, kan man ikke bare la det partiet få sitt ene mandat, og glemme dette med rangert stemming? Egenltig ikke, fordi det alltid vil være noen som stemmer på partier som ikke får nok stemmer til et eneste mandat. Disse velgerne har også rett til å påvirke valgresultatet, og i slike situasjoner er rangert stemming et nyttig verktøy. De som stemmer på småpartier som Venstre, KrF, MdG, Rødt og i perioder SV har også rett til medbestemmelse. Med ett sekundærvalg (osv) vil disse velgerne uansett være med på å bestemme hvilken fløy som ender opp med flertall på Stortinget. 

Man kan også innføre en ordning hvor hver velger kan stemme på inntil f.eks. tre partier. Gir han fra seg kun støtte til et parti, vil hans stemme regnes 100% mot dette partiet. Stemmer han på to partier, får de 50% av hans stemme hver. Med støtte til tre partier, vil de få 33.333% hver. Dette kan også være en nyttig løsning, selv med en helt demokratisk valgordning, og bare for de som ikke helt har bestemt seg for om de skal stemme  på Høyre eller Venstre (fordi de er omtrent like enige med begge partiene). En to- eller tredelt stemme vil også ha den fordel at alle de som stemmer kan støtte f eks to partier i like stor grad, og dermed bidra til at begge får en økt sjanse til politisk innflytelse, og det vil innebære at i selv i et ganske urettferdig valgsystem vil det være situasjoner hvor en slik deling av enkjeltstemmer kunne øke graden av demokrati. Men uten en løsning hvor man sikrer at alle stemmer teller like mye, vil vi fortsatt ha et diskriminerende system - noe vi allerede har forpliktet oss til ikke å ha. 

Til slutt, litt om hvordan preferansevalg/rangert stemming har blitt pratisert i stadig økende grad i Australia i over 100 år:

https://en.wikipedia.org/wiki/Electoral_system_of_Australia#Preferential_voting

"Preferential voting

Australia uses various forms of preferential voting for almost all elections. Under this system, voters number the candidates on the ballot paper in the order of their preference. The preferential system was introduced for federal elections in 1918, in response to the rise of the Country Party, a party representing small farmers. The Country Party split the anti-Labor vote in conservative country areas, allowing Labor candidates to win on a minority vote. The conservative federal government of Billy Hughes introduced preferential voting as a means of allowing competition between the two conservative parties without putting seats at risk.^{[citation needed]} It was first used at the Corangamite by-election on 14 December 1918.^[56][57] The system was first used for election for the QueenslandParliament in 1892. It was introduced in the Tasmanian House of Assembly in 1906 as a result of the work of Thomas Hare and Andrew Inglis Clark.

Preferential voting has gradually extended to both upper and lower houses, in the federal, state and territory legislatures, and is also used in municipal elections, and most other kinds of elections as well, such as internal political party elections, trade union elections, church elections, elections to company boards and elections in voluntary bodies such as football clubs. Negotiations for disposition of preference recommendations to voters are taken very seriously by candidates because transferred preferences carry the same weight as primary votes. Political parties usually produce how-to-vote cards to assist and guide voters in the ranking of candidates."