Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Bortkastede vs. virtuelle stemmesedler:

Når vi gir 266 620* virtuelle stemmesedler til fire partier, er effekten like stor som om man ville 'finne' (lage, forfalske) mer enn 16 millioner stemmesedler i USA.

Når vi i tillegg tar et tilsvarende antall stemmer fra fire andre partier, blir effekten dobbelt så stor.

*estimat basert på en fersk meningsmåling

Fjorårets siste meningsmålinger endte med et brak av Trumpianske dimensjoner

Trump ville ‘finne' stemmer i Georgia for å gi vinne valget. I Norge er vi litt mer finurlige av oss: manipuleringen som er innbakt i den norske valgordningen har mer ødeleggende effekt på det norske politiske klimaet enn om en autoritær leder ved et enkelt valg hadde klart å ‘finne' noen stemmer – her skjer denslags nemlig automatisk, og ved hvert eneste valg – fordi vi opererer med 'virtuelle stemmesedler' som dramatisk kan endre mandatfordelingen.

Nå ville selvsagt en konstruert valgseier til Trump få enorme konsekvenser for USA og verden – og den amerikanske valgordningen har en rekke svakheter. Men det at vi her i landet til stadighet ledes av en regjering som innfører en rekke endringer de vet velgerflertallet ikke vil ha har også medført svært alvorlige konsekvenser for Norge.

Denne artikkelen handler bl.a. om hvor mange 'kunstige stemmesedler' de største partiene får utlevert av valgloven. Svaret er (denne gang) 266 620 stemmesedler – dette tallet er basert på hvor mange ekstramandater som ble gitt til de fire største partiene partiene  – les videre!

Når vi i Norge deler ut 266 620 virtuelle stemmesedler til de største partiene, er effekten like stor, relativt sett,  som om man ville 'finne' (lage, forfalske) 16 329 094 stemmesedler i USA, fordi de er mer enn 61 ganger så mange som oss.  

5. januar 2020. Oppdatert 4/2-21

Når vi fjerner effekten av 266 620 stemmesedler til de fire etablerte minoritets-partiene på Stortinget, er effekten den samme som å 'miste' (fjerne, kaste) disse stemmene. Hvordan ville amerikanerne reagert dersom det hadde blitt oppdaget at man (reelt eller virtuelt) både hadde fjernet mer enn 16 millioner stemmer til visse mandater og i tillegg laget mer enn 16 millioner virtuelle stemmesedler som gikk til andre kandidater? En slik handling ville tilsvare forfalskning av mer enn 32 millioner stemmesedler i USA, så det hadde vel blitt borgerkrig.

Antallet bortkastede stemmer er alltid identisk med det antall 'virtuelle' stemmesedler vi skaper; stemmeseder som ikke finnes i papirform – i form av tilleggsmandater til visse partier. Om årets siste måling ville vært et valg, ville derfor 266 620 stemmer være helt bortkastet, og overhodet ikke ha innvirkning på valgresultat.

Det er stort sett alltid de samme partiene som får tildelt 'falske stemmesedler', og det samme gjelder bortkastede stemmer. Vi har en gjentatt, systematisk, skammelig og beviselig diskriminering av visse partier i Norge: et miljøparti og et venstreorientert parti på venstresiden, og to av Norges eldste partier på høyresiden. Effekten dobles, fordi antall stemmesedler som er bortkastet blir gjort om til kunstige stemmesedler for deres meningsmotstandere.

Tallenes dystre tale: valgsystemet har laget og 'funnet' 266 620 stemmer

I likhet med de tre første meningsmålingene i 2021, fungerer de to siste meningsmålingene i 2020 godt som dokumentasjon på den norske valgordningens elendige forfatning. I disse tre målingene havnet de fire minste partiene under sperregrensen – noe de kommer til å tape stort på, men som også kan koste de største partiene en valgseier. De fire minste partiene tapte effekten av henholdsvis 62364, 58818, 64903, og 80116 stemmer, mens de fire største fikk henholdsvis 64525, 40130, 64903 og 80116  'virtuelle stemmer' på den siste Ipsos-målingen.

266 620 bortkastede stemmer til V, R, KrF og MDG, og det samme antall virtuelle stemmer til de fire største partiene illustrerer den enorme forskjellsbehandling som er bakt inn i valgloven. Hver gang en sak skal stemmes over i et Storting som er sammensatt på denne måten vil utfallet selvsagt være klart preget av at over en kvart million velgere ikke bare ser at deres stemmer har vært bortkastet, men også at de må 'gi' disse stemmene til partier med helt andre synspunkter enn dem selv. Diskriminerings-effekten tilsvarer en forfalskning – ikke av   266 620, men 533 240 stemmesedler.

Det norske hykleriet: Trump 'finner' stemmer, vi lager dem.

Det skrives mye for tiden – med god grunn – om Trumps forsøk på å få noen til å 'finne' 11780 stemmer i Georgia. Saken omtales som potensielt større enn Watergate. Og – det er ille om en president prøver å tukle med valgresultat for å oppnå egen vinning. Ikke bare kan man utrette mye med  11780 stemmer, man kan faktisk i noen tilfeller 'vippe' et valg med 1100 stemmer. Eller 11 – eller faktisk med kun en stemme.

Nå er ikke Trump kjent for å være en spesielt oppegående eller empatisk president. Han sees av mange som både en løgner og en svindler. Men dette med over en kvart million bortkastede stemmer i Norge er potensielt mye mer destruktivt – for norske forhold – enn om 'bare' 11780 stemmer 'finnes' eller 'blir borte' i Georgia. Siden 266620 er nesten 23 ganger så mye som 11780, og fordi den norske stemmefiksingen har dobbelt effekt, ser vi at ødeleggelses-effekten av den norske varianten er potensielt mye større – igjen, for norske forhold – enn kjeltringstreken til Trump (denne gang). Norske myndigheter har nemlig, grunnet innspill fra de 3-4 største partiene, i mange tiår, innført løsninger for å 'finne' eller 'miste' stemmer som er mye mer utspekulerte enn måten Trump nå manipulere fram en seier for seg selv. Alle stemmer blir nok både funnet og talt opp i Norge, så på overflaten ser det hele veldig mye greiere ut en om en statsminister hadde ringt desperat rundt i norske fylker for å få noen til å 'finne' ekstrastemmer. Men valgloven vrå er massivt preget av at de som har vedtatt den har villet ha en lov som fører til 'seier for seg selv'. Det vil de fortsatt, selv om de vet at forskjellsbehandling og diskriminering er stikk i strid med grunnloven.

30 feilplasserte mandater

Først: slik kunne – og ville – valgresultatet blitt med den målingen vi tar utgangspunkt i. I de tre siste målingene (pr 7/1-20) havner alle de fire minste stortingspartiene under sperregrensen, noe som medfører 30 feilplasserte mandater. For ordens skyld: KrF, V MDG og R ville fått 11 mandater denne gangen, men partier som kommer under sperregrensen kan risikere å bli avspist med kun ett eller ingen mandater, selv om de havner like under 4%.

     #kjerneartikkel

'Effekt' og 'bortkastede' stemmer

17751 stemmer er det som  denne gang skal til for hvert av mandatene man vil ha inn på tinget. Om man bruker KrF som eksempel, viser kolonnen 'Effekt' at 53254 (17 751,4792899408 * 3) KrF-velgere fikk uttelling for sine stemmesedler. Dette er et viktig tall, fordi det forteller oss hvor mange av KrF-stemmene som ikke gjorde utslag på mandatfordelingen; et tall som vises under 'Bortkastede' stemmer'.

Mer enn halvparten av stemmesedlene til KrF-velgerne hadde overhodet ingen effekt på mandatfordelinger på Stortinget. Dessuten blir alle de 'frigjorte' mandatene (som V, R, MDG og KrF taper) gitt til deres meningsmotstandere. Mens Trump må gjøre seg til latter ved å ringe rundt for å endre noen valgresultater, er den norske valgsvindelene direkte innbakt i selve lovverket. Solberg, Støre eller Vedum behøver ikke å ta pinlige telefoner for å endre valgresultatet til egen favør – dette er allerede blitt tatt grundig hånd om, bl.a. via innføringen av deletallet på 1.4 som Lyng og Gerhardsen ble enige om i 1952 (en sperregrense), sperregrensen på 4%,  den feilslåtte arealfaktoren som en bankmann fikk gjennomslag for 1989 – og så videre. Dessuten er jo Trumpsk lugubre jakt på 11 780 stemmer i rene tall småtteri sammenlignet med de titusenvis av 'stemmesedler' de fire største norske partiene ved vert eneste valg uten å prøve på det mer enn de gjorde da de vedtok selv-favoriseringen.

Antall 'stemmer' bak de ikke-folkevalgte

Man skal absolutt være takknemlig for at de fleste politikere våre er folkevalgte, men det må ikke stikkes under en stol at mange av dem ikke er det. På de to siste meningsmålingene i 2020 snek valgloven 15 politikere som ikke var folkvalgte inn på Stortinget. Disse mandatene fikk ikke nok stemmer til å komme inn – de er kun valgt 'av systemet'; av et byråkrati/lovverk som mange H, FrP*, Sp og Ap fortsatt snakker varmt om.

Den norske valgordningen er sterkt preget – og viden kjent – for å diskrimenere velgergrupper gjennom to sperregrenser, en arealfaktor som til om med diskriminerer de fleste velgerne valgkretsene som tjenere på dem, av utjevningsmandat-ordningen m.m. Dette skjer helt konkret ved å 'finne' eller 'miste' stemmesedler på finurlig vis; så finurlig at folk flest antar at det å gi eller ta mandater til/fra partiene er noe vi bare må leve med.

Kolonnen 'Antall stemmer bak de ikke-folkevalgte' viser hvor stor skade valglovens innebygde grep volder. Kjeltringen, som heter valgloven og ikke Trump denne gangen, har nemlig 'funnet' 64525 ekstrastemmer til Høyre. Eller rettere, den har innbakt den samme effekten 64525 ekstrastemmer til Høyre ville ha hatt – dette er finurlig. Den har også 'funnet' en effekt tilsvarende 40130 stemmer til FrP.

Ap og Sp er enda 'heldigere' (dette fremstilles faktisk ofte som flaks og tilfeldigheter). 'Noen' har noen nemlig funnet henholdsvis 76695 og 61986 stemmesedler til disse partiene. På toppen av det hele kommer den litt komiske 'SV-effekten', SV har nemlig en tendens til å få ett ekstramandat, selv om partiet ikke ligger så langt over sperregrensen – et av flere eksempler å at vårt valglovverk ikke en gang fungerer på sine egne premisser.

Med en god valgordning ville ikke den amerikanske situasjonen ha oppstått.

Biden fikk 7 059 741 flere stemmer enn Trump. Med en god valgordning, ville Biden udiskutabelt ha vunnet valget selv om Biden hadde endt opp med kun en stemme mer enn sin motstander.

Enhver diskusjon om hvorvidt man kunne finne (eller 'finne') 11 780 stemmer i en delstat ville blitt avvist med at han selv om desse stemmene kunne finnes, ville man fortsatt mangle 7 047 961 stemmer. Med en god valgordning ville ikke Trump en gang blitt president for fire år siden, ettersom Clinton fikk bortimot tre millioner flere stemmer.

Den norske parallellen til dette er 2017-valget: Vi ville ikke fått borgerlig regjering den gang dersom vi hadde hatt en god valgordning. Det har vært en mønster på meningsmålinger hvert år siden de borgerlige kom til makten i 2013: hvis man ser på års-gjennomsnittet fra og med 2014 har de rødgrønne fått størst oppslutning – uten unntak. De rødgrønne fikk også flest stemmer i 2017 – da de blågule fikk stortingsflertallet.

Inntil (til og med) 2013, da de rødgrønne satt i regjering, hadde de blå flertallet i flere år på rad, men dette endret seg altså ganske dramatisk kort tid etter at de blå kom i regjering:

(Tabellen er en forenklet utgave av en av våre tabeller om meningsmålinger).

*FrP er det partiet som har mest til felles med Trump i Norge, og også det som snakker varmest om de diskriminerende elementene i valgloven. Men valgloven favoriserer primært Ap, Sp og H - disse partiene får flere ekstramandater av denn en FrP. Sp kan i tillegg komme til å tjene stort i kommende valg på kombinasjonen av arealfaktoren (dersom den mot formodning ikke blir avskaffet) og 'styringstillegget'. Mye kan skje – dersom Sp holder seg så populære som de er i målinger nå, vinner de mye mer på valglov-skjevhetene enn Ap og H, og definitivt mer enn FrP. Riktignok holder valgloven de fire minste i sjakk, men gevinsten går i mye sterkere grad til de tre største enn til FrP.