↑ Oslo 2019


KrFs fortsatt omtrentlige forhold til demokrati

Om positiv og negativ parlamentarisme

Publisert 17. juni 2021. Oppdatert 18. juni.

VG-faksimilen over viser Oslos valgresultat fra 2019. Med unntak av Senterpartiet gjorde de fem rødgrønne et strålende valg. Aps oppslutning sank riktignok med 12 prosentpoeng, men R, MDG og SV økte sin oppslutning med 12,9 pp, og endte med totalt 31,6%. Senterpartiets oppslutning gikk opp fra 0,6% til 2,2%. De fem rødgrønne har dermed en oppslutning på 53,8% i hovedstaden.

Allikevel peker Espen Andreas Hasle i dag på at Høyre bør få mulighet til å finne et flertall i Oslo – 'først'. For ordens skyld: dette er selvsagt KrFs  Espen Andreas Hasle, ikke Ap's Andreas Halse.

"De fleste land med flere enn to partier har positiv parlamentarisme. Da voterer parlamentet over ny statsminister eller regjeringens tiltredelseserklæring. [...] Norge har, i likhet med Danmark, en negativ parlamentarisme. Her får partiet eller partiene som nasjonalforsamlingen minst sannsynlig vil vedta mistillitsvotum mot, oppdraget med å danne regjering."

(Kilde: SNL)

Både Norge og Oslo praktiserer dessverre såkalt 'negativ parlamentarisme'. Det bør endres snarest mulig. Men selv med bare negativ parlamentarisme er det vanlig at partiene som flertallet minst sannsynlig vil vedta mistillitsforslag mot får oppdraget med å danne en ny regjering (eller 'byregjering'/byråd). H, FrP, V og KrF hadde tilsammen 38,2% oppslutning ved forrige lokalvalg, og er fortsatt under 40% på meningsmålingene. Selv med støtte fra  bompengelauget er de borgerlige langt unna flertall i Oslo.

I følge denne ukes såkalte supermåling fra NRK, ville et kommunevalg i Oslo endt slik:

Norstat / NRK - 15/6-2021 Ap H FrP SV Sp KrF V MDG R Andre 5 rødgrønne 4 blå
% 24,4 25,7 6,0 13,8 5,2 1,9 6,1 7,9 6,8 2,2 58,1 39,7
Mandater 5 5 1 3 1 0 1 2 1 0 12 7

Det er rett og slett ikke grunnlag for å la de borgerlige overta makten i Oslo – vel å merke, dersom man mener at folkeflertallet skal ha mer makt enn folke-mindretallet. Og det bør man mene, om ikke annet fordi sluttresultatet er færre diskriminerte velgere.

KrF har vist tendenser til å være ganske så omtrentlige med demokrati-begrepet tidligere, men det er mange i KrF som vil senke sperregrensen. Fenomenet 'cirka-demokrati' begrenser seg selvsagt ikke til kun KrF – det er flere partier som har et ganske løssluppent forhold til begrepet demokrati. Men det at det ikke er 100% flertall for å senke sperregrensen i KrF er et mysterium – kanskje ikke helt på høyde med Atlantis, Loch Ness eller Bermuda-triangelet, men veldig, veldig nær.

Det er mange i KrF som vil senke sperregrensen

På den annen side: Det faktum at man ikke allerede har innført fullt demokrati ikke bare i valgloven, men også på Stortinget og ikke minst i regjeringen er høyt på dessverre-listen for oss som er opptatt av at alle skal ha like stor medbestemmelsesrett. Med en de facto demokratisk ordning ville alle stortingspartier som ønsker det ha krav på å bli representert i regjeringen. Det samme gjelder et byråd i en by med parlamentarisme, enten parlamentarismen er negativ eller positiv.


Link: Store Norske Leksikon om parlamentarisme

Faksimile fra Dagbladet

Dette virker selvsagt som ren utopi i dag, men det samme kan sies om mye av det vi faktisk fokuserer på i våre dager. Mye av det som diskuteres og langt på vei gjennomføres i dag er forhold som bare punkere og hippier diskuterte for 50 år siden – eller ble ansett som science fiction. Svært få ville trodd, i 1971, at man ville ha seriøse diskusjoner om å avskaffe oljeindustrien, ha høyt fokus på fornybar energi, ha sykkelstier over store deler av Oslo, at økologisk mat ville være tilgjengelige i nesten alle dagligvarebutikker og at flere hundre spisesteder som serverer vegansk mat i Oslo, at politikere (inkludert en del statsministere og presidenter) sto fram både som ikke-heteroseksuelle og/eller med erfaring med rusmidler som begynner å bli avkriminalisert i mange land, at USA skulle få en svart president og sikkert en kvinnelig, farget president om ikke så lenge. Ingen regnet med biler som ikke brukte bensin eller at vi skulle kunne snakke med og se hvem som helst, nesten hvor som helst i verden, ved på trykke på en knapp på en dings vi har i lomma. Enten KrF liker det eller ei er Norge i dag mer preget av Nei-til-privatbilisme-lignende idealer som bare Gateavisa skrev om for 50 år siden enn av KrFs partiprogram.

Det er ikke lenge siden farge-TV og stereo virket utopisk, så det er håp for innføring av reell og lik stemmerett for alle også. Selv innføring av graderte stemmer, foreslått i første halvdel av forrige århundre, kommer nok til å komme – og erstatte infantile valglov-elementer som sperregrense, styringstillegg og arealfaktor.

Tilbake til 2021: Arealfaktoren, også kalt Senterparti-paragrafen, kommer forhåpentlig til å ryke veldig snart og erstattes med en bedre løsning. Men dersom så få skal diskrimineres som som mulig, kan ikke de borgerlige overta makten i Oslo. Det vil si: de kan det, men det ville blitt like feil som at Norge i en rekke stortingsperioder har vært styrt av en gruppe som  folkeflertallet gjennom sine stemmesedler har fortalt Norge at de ikke ville at skal styre landet. Det var nettopp det Oslo-velgerne hjorde i 2019 da de rødgrønne fikk 58,1% av oppslutningen mens de blågule fikk 39.7%. Mest sannsynlig vil ordfører Borgen peke på at det blir en fra den rødgrønne siden – mest sannsynlig Raymond Johansen – som får i oppgave å danne et nytt byråd fordi det er forsøke seg med en borgelrlig løsning både ville være udemokratisk i en by med klart rødgrønt flertall, men også fordi en eventuelle dannelse av et borgerlig byråd ville være et kortvarig fenomen og dermed skape ustabilitet.


Se også:

Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.