â Oslo 2019
KrFs fortsatt omtrentlige forhold til demokrati
Om positiv og negativ parlamentarisme
Publisert 17. juni 2021. Oppdatert 18. juni.
VG-faksimilen over viser Oslos valgresultat fra 2019. Med unntak av Senterpartiet gjorde de fem rÞdgrÞnne et strÄlende valg. Aps oppslutning sank riktignok med 12 prosentpoeng, men R, MDG og SV Þkte sin oppslutning med 12,9 pp, og endte med totalt 31,6%. Senterpartiets oppslutning gikk opp fra 0,6% til 2,2%. De fem rÞdgrÞnne har dermed en oppslutning pÄ 53,8% i hovedstaden.
Allikevel peker Espen Andreas Hasle i dag pĂ„ at HĂžyre bĂžr fĂ„ mulighet til Ă„ finne et flertall i Oslo â 'fĂžrst'. For ordens skyld: dette er selvsagt KrFs Espen Andreas Hasle, ikke Ap's Andreas Halse.
"De fleste land med flere enn to partier har positiv parlamentarisme. Da voterer parlamentet over ny statsminister eller regjeringens tiltredelseserklÊring. [...] Norge har, i likhet med Danmark, en negativ parlamentarisme. Her fÄr partiet eller partiene som nasjonalforsamlingen minst sannsynlig vil vedta mistillitsvotum mot, oppdraget med Ä danne regjering."
(Kilde: SNL)
BÄde Norge og Oslo praktiserer dessverre sÄkalt 'negativ parlamentarisme'. Det bÞr endres snarest mulig. Men selv med bare negativ parlamentarisme er det vanlig at partiene som flertallet minst sannsynlig vil vedta mistillitsforslag mot fÄr oppdraget med Ä danne en ny regjering (eller 'byregjering'/byrÄd). H, FrP, V og KrF hadde tilsammen 38,2% oppslutning ved forrige lokalvalg, og er fortsatt under 40% pÄ meningsmÄlingene. Selv med stÞtte fra bompengelauget er de borgerlige langt unna flertall i Oslo.
I fÞlge denne ukes sÄkalte supermÄling fra NRK, ville et kommunevalg i Oslo endt slik:
| Norstat / NRK - 15/6-2021 | Ap | H | FrP | SV | Sp | KrF | V | MDG | R | Andre | 5 rÞdgrÞnne | 4 blÄ |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | 24,4 | 25,7 | 6,0 | 13,8 | 5,2 | 1,9 | 6,1 | 7,9 | 6,8 | 2,2 | 58,1 | 39,7 |
| Mandater | 5 | 5 | 1 | 3 | 1 | 0 | 1 | 2 | 1 | 0 | 12 | 7 |
Det er rett og slett ikke grunnlag for Ă„ la de borgerlige overta makten i Oslo â vel Ă„ merke, dersom man mener at folkeflertallet skal ha mer makt enn folke-mindretallet. Og det bĂžr man mene, om ikke annet fordi sluttresultatet er fĂŠrre diskriminerte velgere.
KrF har vist tendenser til Ă„ vĂŠre ganske sĂ„ omtrentlige med demokrati-begrepet tidligere, men det er mange i KrF som vil senke sperregrensen. Fenomenet 'cirka-demokrati' begrenser seg selvsagt ikke til kun KrF â det er flere partier som har et ganske lĂžssluppent forhold til begrepet demokrati. Men det at det ikke er 100% flertall for Ă„ senke sperregrensen i KrF er et mysterium â kanskje ikke helt pĂ„ hĂžyde med Atlantis, Loch Ness eller Bermuda-triangelet, men veldig, veldig nĂŠr.
Det er mange i KrF som vil senke sperregrensen
PÄ den annen side: Det faktum at man ikke allerede har innfÞrt fullt demokrati ikke bare i valgloven, men ogsÄ pÄ Stortinget og ikke minst i regjeringen er hÞyt pÄ dessverre-listen for oss som er opptatt av at alle skal ha like stor medbestemmelsesrett. Med en de facto demokratisk ordning ville alle stortingspartier som Þnsker det ha krav pÄ Ä bli representert i regjeringen. Det samme gjelder et byrÄd i en by med parlamentarisme, enten parlamentarismen er negativ eller positiv.
Faksimile fra Dagbladet
Dette virker selvsagt som ren utopi i dag, men det samme kan sies om mye av det vi faktisk fokuserer pĂ„ i vĂ„re dager. Mye av det som diskuteres og langt pĂ„ vei gjennomfĂžres i dag er forhold som bare punkere og hippier diskuterte for 50 Ă„r siden â eller ble ansett som science fiction. SvĂŠrt fĂ„ ville trodd, i 1971, at man ville ha seriĂžse diskusjoner om Ă„ avskaffe oljeindustrien, ha hĂžyt fokus pĂ„ fornybar energi, ha sykkelstier over store deler av Oslo, at Ăžkologisk mat ville vĂŠre tilgjengelige i nesten alle dagligvarebutikker og at flere hundre spisesteder som serverer vegansk mat i Oslo, at politikere (inkludert en del statsministere og presidenter) sto fram bĂ„de som ikke-heteroseksuelle og/eller med erfaring med rusmidler som begynner Ă„ bli avkriminalisert i mange land, at USA skulle fĂ„ en svart president og sikkert en kvinnelig, farget president om ikke sĂ„ lenge. Ingen regnet med biler som ikke brukte bensin eller at vi skulle kunne snakke med og se hvem som helst, nesten hvor som helst i verden, ved pĂ„ trykke pĂ„ en knapp pĂ„ en dings vi har i lomma. Enten KrF liker det eller ei er Norge i dag mer preget av Nei-til-privatbilisme-lignende idealer som bare Gateavisa skrev om for 50 Ă„r siden enn av KrFs partiprogram.
Det er ikke sĂ„ lenge siden farge-TV og stereo virket utopisk, sĂ„ det er hĂ„p for innfĂžring av reell og lik stemmerett for alle ogsĂ„. Selv innfĂžring av graderte stemmer, foreslĂ„tt i fĂžrste halvdel av forrige Ă„rhundre, kommer nok til Ă„ komme â og erstatte infantile valglov-elementer som sperregrense, styringstillegg og arealfaktor.
Tilbake til 2021: Arealfaktoren, ogsĂ„ kalt Senterparti-paragrafen, kommer forhĂ„pentlig til Ă„ ryke veldig snart og erstattes med en bedre lĂžsning. Men dersom sĂ„ fĂ„ skal diskrimineres som som mulig, kan ikke de borgerlige overta makten i Oslo. Det vil si: de kan det, men det ville blitt like feil som at Norge i en rekke stortingsperioder har vĂŠrt styrt av en gruppe som folkeflertallet gjennom sine stemmesedler har fortalt Norge at de ikke ville at skal styre landet. Det var nettopp det Oslo-velgerne hjorde i 2019 da de rĂždgrĂžnne fikk 58,1% av oppslutningen mens de blĂ„gule fikk 39.7%. Mest sannsynlig vil ordfĂžrer Borgen peke pĂ„ at det blir en fra den rĂždgrĂžnne siden â mest sannsynlig Raymond Johansen â som fĂ„r i oppgave Ă„ danne et nytt byrĂ„d fordi det er forsĂžke seg med en borgelrlig lĂžsning bĂ„de ville vĂŠre udemokratisk i en by med klart rĂždgrĂžnt flertall, men ogsĂ„ fordi en eventuelle dannelse av et borgerlig byrĂ„d ville vĂŠre et kortvarig fenomen og dermed skape ustabilitet.
Se ogsÄ:
Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.