Nederland: så enkelt kan det gjøres

Tabellen under viser resultatet av valget i Nederland i 2017. 



%

 Faktiske mandater 

 Med lik stemmerett 

 Differense mandater 

 % av  seter 

 Differense  

21,3

33

32

1

22,0

-0,70

13,1

20

20



13,3

-0,23

12,4

19

19



12,7

-0,27

12,2

19

18

1

12,7

-0,47

9,1

14

14



9,3

-0,23

9,1

14

14



9,3

-0,23

5,7

9

9



6,0

-0,30

3,4

5

5



3,3

0,07

3,2

5

5



3,3

-0,13

3,1

4

5

-1

2,7

0,43

2,1

3

3



2,0

0,10

2,1

3

3



2,0

0,10

1,8

2

3

-1

1,3

0,47

Andre


0

0



0,0





100,1 

150

150



100,0



Hvis et land har feilplasserte mandater (for mange eller for få mandater til et parti), er tallet aldri lavere enn 2. Grunnen er at staks et parti får et mandat for mye er det annet parti som får et mandat for lite – og omvendt.  Nederland har 4 feilplassserte mandater – en skjevhet som ikke har med sperregrense å gjøre, Sverige og Danmark har 2 feilplassert mandater hver. Norge har 16.

I Nederland er det knapt noen partier som vinner eller taper mange mandater*, fordi Nederland ikke har noen sperregrense. Dette er en løsning de har hatt i mange år, og ingen av partiene ser ut til å ønske å endre denne ordningen. Det største avviket vi ser mellom prosent av seter og prosent av stemmer er 0.7%. To partier vinner et mandat ekstra, og to partier taper et mandat. Dette har å gjøre med at det er vanskelig å få antallet mandater til å stemme helt med både prosentsatsen og antall mandater som behøves i parlamentet. Dette kunne vært løst på ulike måter som er enda mer demokratiske enn den løsningen Nederland har, men det de gjør er å runde av antall mandater nedover, og deretter følger en oppskrift for hvordan man skal fordele de resterende mandatene - som i dette tilfellet fører til at to store partier får ett ekstra-mandat hver, og to små partier mister ett mandat hver. Dette er ikke en ideell løsning, men allikevel en løsning som ligger langt foran - og er mye enklere enn - det utdaterte systemet og klart udemokratiske systemet vi bruker her i landet.  

Denne løsningen kunne med enkelhet vært innført i Norge, og i vår tidsalder er det ingen hindring at Norge er et langstrakt land og at det er stor geografisk avstand mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Forøvrig er det en enkel sak å innføre rell og lik stemmerett til alle og å sikre at alle distriktene får det antall mandater vi vedtar at de bør ha.

For ordens skyld: det finnes over 200 millioner som lever i land uten sperregrense, og over 600 millioner som lever i land med sperregrense på 3% eller lavere. I tillegg så finnes det land som som Sverige og Danmark som har sperregrense, men som ar en mye bedre måte å bergene utjevningsmandater på enn oss. I noen land er med i utjevningsmandat-bergeningen straks man har sikret seg et distriktsmandat (eksempel: Danmark). I andre land er det vanlig å utjevne både oppover og nedover, i den forstand at man ikke bare gir utjevningsmandater til småpartier som har fått for få stemmer, men man også 'utjevner nedover’ ved at man ser om noen partier har fått for mange mandtater eb velgertallet tilsier, og fjerner disse før utjevningsmandatberegningen foretas (eksempel: Sverige).

Se også dette oppslaget om Brasil: 

Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ingen sperregrense 

Dette oppslaget handler mye om Danmarks sperregrense:

– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk


På Wikipedia kan du lese mer om løsninger i andre land:

"There are also countries such as Portugal, South Africa, Finland, the Netherlands and North Macedonia that have proportional representation systems without a legal threshold (= sperregrense), although the Netherlands has a rule that the first seat can never be a remainder seat, which means that there is an effective threshold of 100% divided by the total number of seats (with 150 seats to allocate, this threshold is currently 0.67%)"

Se også: Gallagher-indeksen: en rettferdighets-skala for valgordninger