Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Arbeiderpartiet, SV og MDG: Hvordan vil det lønne seg å stemme – dersom man skal stemme taktisk?

Taktisk stemming og venstresiden i 2021, del 2

Publisert 16. februar 2021, oppdatert 23/2-21.

Noen velgere vurderer ikke en gang å å stemme på det partiet de er mest enige med – de stemmer på det partiet de mener kan utrette mest for de sakene de anser som viktigst i kommende stortingsperiode. Men hva med de som er opptatt av partitilhørighet – bør de allikevel vurdere å stemme taktisk? I utgangspunktet er svaret nei. Men det finnes unntak, og et av disse handler om å kompensere for at partier fra motfløyen stemmer taktisk for å sikre sin fløy valgseier. Med andre ord: Hvis en del Høyre-velgere fortsetter å stemme Venstre for å sikre at de kommer voer sperregrensen, bør ikke da Ap-velgere vurdere å gjøre det samme for et av sine støttepartier? På venstresiden har det jo vært omvendt: småpartiene har stemt taktisk på Ap.

Ved 2017-valget ville det vært strategisk smart om omtrent 3% av Arbeiderparti-velgerne hadde stemt taktisk på MDG, fordi noen få stemmer ekstra til MDG (eller litt flere taktiske stemmer til Rødt) ville ha fått dem over sperregrensen og sikret at regjeringen og statsministeren gikk til den rødgrønne fløyen. Men taktisk stemming fra Ap til sine støttepartiet er mindre utbredt enn taktisk stemming på Venstre fra Høyremedlemmer. For ordens skyld: de rødgrønne fikk flest stemmer i 2017, og vant dermed valget – men det betyr jo ikke stort i et land som ikke bryr seg om flertallsstyre. Regjeringen gikk til den tapende fløy. Valgordningen vår er som kjent vedtatt av partier som tjener på favoriseringen av de store partiene, men det er foreløpig ikke innført noen løsning for det at det ofte er feil fløy som vinner valget – selv om løsningen er enkel.

Slik kunne venstresiden ha vunnet 2017-valget – og 6 mandater –  6 mandater med et antall velgere som vanligvis ville ført til bare ett mandat

MDG var nærmere sperregrensen enn Rødt i 2017. De ville nådd sperregrensen dersom de hadde i alt 117073 stemmer. Det betyr at dersom 22 289 av Ap-velgerne hadde stemt taktisk på MDG i 2017, ville de grønne kommet over grensen – og ikke  bare fått uttelling for sine allerede mottatte stemmer (som ville bety  6 mandater i stedet for ett), de ville nok også fått et ekstramandat for de taktiske stemmene, og endt opp med 7 mandater, mens Ap mest sannsynlig bare ville tapt ett. Slik kunne venstresiden ha vunnet 6 mandater med et antall velgere som vanligvis ville ført til bare ett mandat. Dersom cirka 3% av Arbeiderpartiets rundt 800 000 velgere hadde tenkt slik en del Høyrevelgere tenker, ville de rødgrønne ha vunnet valget i 2017, gitt at MDG ville støttet en rødgrønn, og ikke borgerlig regjering – noe mange var trygge å at de ville gjøre.

     Nettopp fordi en del stemmer ender opp som bortkastede er det enda viktigere å stemme.  Bortkastede stemmer er aldri et argument for ikke å stemme

Om disse Ap-velgerne ikke ville stemme taktisk på Bastholm, men heller stemme på Moxnes, ville man i 2017 behøve litt flere taktiske velgere: i alt 46551 i stedet for 22285. Hvis venstre/miljøsiden i Ap er stor nok, ville disse taktisk kunne sørge for at de rødgrønne ville vunnet en massiv seier, og ikke minst for at Ap kom i regjering og at Støre ble statsminister.

Ser man på snittet av januar-meningsmålingene i år, er MDG og R omtrent like store. Snittet for MDG er 4,01%, mens det er 4,03% for Rødt.  Slik det ser ut i februar 2021, er sannsynligheten for at de blågule vinner valget i høst svært lav. Bør Ap-velgere allikevel vurdere å stemme taktisk? Det beror på hvor i Ap-spekteret man befinner seg. Om man er svært enig med et partis vurderinger på alle viktige områder, er svaret i utgangspunktet alltid nei. Siden to av Aps støttespartier vil kunne komme til å havne like under sperregrensen også i høsten 2021, vil man (selv om man er en sosialdemokrat på midten av høyre/venstre-aksen) få mange flere stemmer på Stortinget for de sakene der fløyene står steilt mot hverandre om man hjelper enten R eller MDG over sperregrensen – eller  begge to. Men slik ting ser ut nå kommer ikke de rødgrønne til å tape valget, så argumentet for å stemme opp R eller MDG (eller SV) for å sikre rødgrønn seier er mye mindre gyldig enn det ellers ville ha vært. Og igjen: man bør jo i utgangspunktet stemme på et parti man klart er enig med, dersom det ikke finnes spesielle grunner til å gjøre noe annet, og den viktigste grunnen til å stemme taktisk er ofte (men ikke alltid) å sørge for at den fløyen man holder med vinner valget. Nå som både R og MDG har etablert seg rundt sperregrensen kan det komme valg der det vil lønne seg for venstresiden at Ap-velgere gjør som Høyre, som 'holder seg for nesen' og stemme til venstre, men mest sannsynlig blir ikke 2021-valget et slikt valg.

Faksimilen over, med teksten 'Hver tredje nye Ap-velger stemmer taktisk' krever en forklaring. Den er fra Dagbladet i valgåret 2009. Klikk på bildet for å gå til artikkelen, men kort fortalt handler den om velgere som stemte taktisk på Ap, og ikke omvendt.

Før vi går videre: De rødgrønne fikk færrest stemmer i 2009, men vant valget. Her er det to forhold som er ganske besynderlige. Det ene er at Håkon Kavli i dette intervjuet mener at Ap er 'garantisten' for en rødgrønn regjering – men ikke bare blir det feil å operere med et garantist-begrep: det som er avgjørende er hvordan mandatfordelingen ender med i en valgordning som er alt annet enn logisk. Tror man at man får størst garanti for en rødgrønn regjering ved å stemme på Ap, tar man ofte feil, fordi noen ekstrastemmes til Ap vil som regel/i beste fall føre til kun ett ekstramandat for Ap,  mens noen få ekstrastemmer til et av de etablerte småpartiene kan skaffe dem og deres fløy 6-7 mandater ekstra. Skulle Ap og dermed venstresiden ligge veldig dårlig an i 2025, og de rødgrønne småpartiene ligger rett under sperregrensen, man man i beste fall tilføre den samlede rødgrønne fløyen opptil 12 mandater ved at bare bare virka 35000 Ap-sympatisører stemmer taktisk på de to partiene på venstresiden som trenger det mest.

"Blant velgerne som har strømmet til Ap siden 2005 side oppgir hele 31 prosent taktikk som grunnen til at de har skiftet til Stoltenberg, ifølge en undersøkelse utført for Dagbladet av Synovate", sto det i Dagbladet den gangen. Hvis det stemmer at nesten hver tredje av de nye Ap-velgerne som stemte på Ap egentlig stemte på Ap av taktiske grunner, betyr jo det at de egentlig står nærmere et annet parti - og da ikke et borgerlig parti. Ap fikk 35,4% av stemmene i 2005. Dersom 31% av disse 35.4 prosentene stemte på Ap av taktiske grunner, betyr det at Ap den gangen fikk kun 24.2% stemmer den gangen fra velgere som hadde Ap som førsteprioritet. Undersøkelsen viser at en femtedel av SVs velgere i 2005 vil stemme Arbeiderpartiet ved valget". Her er det et eller annet som ikke stemmer, men det viktigste i denne sammenhengen er at med en valglov som avvikler grunnene til å stemme taktisk, behøvde ikke noe av dette skje.

Se også: Taktisk stemming

Oppslaget om at hver tredje nye Ap velger er en velger som stemmer taktisk for å sikre rødgrønn seier ble publisert på lørdagen før valget, som i mange kommuner startet allerede morgenen etter. Dagbladet lanserer altså ideen om at dersom man stemmer Ap er man med på å garantere en seier for venstresiden, noen timer senere begynner valget – og resultatet blir at SV fikk klart færre stemmer enn det så ut til at de ville få. De fikk 6,2% av stemmene i 2009, så dette var ikke en situasjon der de ville havne under sperregrensen og kanskje tape 6-7 mandater. Men resultatet var klart dårligere enn ved 2005-valget – da fikk SV 8.8% og 15 mandater, mens de i 2009 fikk 6.2% og 11 mandater.

Både MDG og Rødt vil sannsynligvis være i en situasjon til høsten der de er så nær sperregrensen at de kan risikere å miste mange mandater, og det er slett ikke usannsynlig at aviser eller journalister som gjerne vil være med på å påvirke valget vil komme med utspill de siste dagene før valget som kan bidra til at folk ombestemmer seg i siste liten.

Vil en typisk Ap-velger i det hele tatt vurdere å stemme taktisk i et valg der de rødgrønne nesten helt sikkert vil vinne valget? Dette er et relevant spørsmål, ettersom en viktig grunn  til at de borgerlige 'vant valget' – selv med for få stemmer – i 2017 nok var at Venstre fikk en del taktiske stemmer fra bl. Høyre-velgere. Ap-velgere flest stemmer nok Ap uansett, selv om det i en del konstellasjoner ville vise seg å kunne lønne seg å stemme taktisk. Men hva kan man utrette dersom man eksempelvis befinner seg blant de 5-10% Ap-velgerne som er mest opptatt, i sitt pati,  av miljø og sosial rettferdighet/som er blant de Ap-velgere som er nærmest å kunne stemme taktisk til venstre for Ap?

Siden en stemme til et av småpartiene på venstre/miljø-siden kan hjelpe dem over sperregrensen, og dermed gi mye større uttelling enn en stemme til Ap vil, kan man utrette mer med en taktisk stemme i saker der Ap og det partiet man evt. stemmer taktisk på er enige. De fleste Ap-velgere som vurderer å stemme taktisk vil nok i utgangspunktet gi sin taktiske stemme til SV, siden SV er nærmere Ap enn R og MDG. Men: dersom både SV og Ap er sikre på å komme over sperregrensen, vil selv en Ap-velger som er ganske enig med SV kunne utrette mer med en taktisk stemme til MDG eller R, hvis en stemme til en av dem dem kan bidra til en betraktelig større rødgrønn fløy/til sikre rødgrønn seier.

Dersom MDG eller Rødt i høst er ganske sikre på å komme over sperregrensen, og SV heller ikke trenger drahjelp, er situasjonen en helt annen. Da bør en ihuga Ap-velger definitivt stemme på Ap, med mindre denne velgeren ikke nødvendigvis stemmer på det partiet hun eller han er mest enig med, men på det partiet vedkommende mener kan utrette mest i den kommende stortingsperioden. I slike tilfeller bør jo hver enkelt velger vurdere hvem man skal stemme taktisk på.  

Fordi en del stemmer faktisk ender opp som bortkastede er det enda viktigere å stemme: bortkastede stemmer er aldri et argument for ikke å stemme.

Enkelte velgere som i utgangspunktet er helt enig med et av disse partiene kan komme til å stemme taktisk på et annet parti også for ikke å risikere at deres stemme blir bortkastet. Valgresultatet blir nemlig ikke alltid slik meningsmålingene er rett før valget, bl.a. fordi Venstre får en del taktiske stemmer fra Høyre-velgere på valgdagen for å sikre de borgerlige seier/en større fløy. Noen Rødt-velgere har nok tidligere stemt taktisk på SV av samme grunn, fordi Rødt har vært for langt unna sperregrensen til at de hadde en reell mulighet til å få et mandat. Men angående bortkastede stemmer – et tema vi snart kommer tilbake til – er jo saken den at nettopp fordi en del stemmer faktisk ender opp som bortkastede er det enda viktigere å stemme: bortkastede stemmer er aldri et argument for ikke å stemme.

Sosialistisk Venstreparti (og MDG)

SV gjorde det bedre i 2017 enn meningsmålingene antydet, mens MDG gjorde det dårligere, og det kan nok skyldes taktiske stemmer fra MDG-velgere til SV.

Det sies at en del SV’ere satt i gang en kampanje rett før valgdagen i 2017, hvor de oppfordret MDG- og Rødt-velgere stemme SV av taktisk grunner – spesielt i Oslo, der sistemandatet ellers kunne gått til FrP. Det er selvsagt mulig at en slik uoffisiell kampanje ble startet av en del enkeltmedlemmer i SV. Men sannsynligheten er kanskje større for at den har kommet fra noen som vil at de borgerlige skulle vinne valget.

Slik meningsmålingene så ut rett før 2017-valget, lå MDG an til å få 4% både i juli- og august-gjennomsnittet. I august fikk de ikke bare over 4% på flere av enkeltmålingene, de var t.o.m såvidt over 5% og 6%.  De borgerlige ville kunne tjene stort på å få MDG-velgere til å stemme taktisk på et annet parti, for da ville MDG miste flesteparten av de mandatene de hadde stemmer nok til å få – takket være sperregrensen, styringstillegget og de andre velkjente hindrene i valgloven.

Og det var akkurat slik det gikk. Meningsmålingene var ganske sprikende for MDG i ukene før 2017-valget:  de varierte mellom 2,1% (5. august)  og 6,1% (22. august). Dagens Næringsliv hadde et stort oppslag kort tid før valget med undertittelen “Hvis Miljøpartiet De Grønne får en hånd på sykkelstyret, skal det jobbes mindre, oljeletingen forsvinne og motorveiene ikke bygges ut”. Dette kom på trykk samme dag som MDG fikk 6,1% på en meningsmåling.

Bør SV-velgere stemme taktisk i høst? Nei – i hvert fall ikke til Ap. De bør heller ikke oppfordre MDG- eller R-velgere til å stemme taktisk på SV. De eneste på venstresiden som egentlig bør vurdere å stemme taktisk på SV, er Ap-velgere på partiets venstreside – og, selvsagt,  velgere i andre partier som vurderer å stemme SV i stedet for partiet de i utgangspunktet har som førsteprioritet. Om SV ligger godt over sperregrensen, med et konsekvent gjennomsnitt på 6.5% eller høyere, bør de som også har sympatier for R eller MDG vurdere å stemme på et av disse partiene i i stedet for SV, fordi det vil kunne øke antallet politikere på Stortinget som langt på vei er meningsfeller med SV. Men her er det viktig å ha i mente at enkeltmålinger ofte er svært misvisende, og generelt bør ignoreres. Dessuten kan  jo situasjonen endre seg før 11. september 2021, og dersom R eller MDG konsekvent skulle havne over SV på meningsmålingene, vil man jo måtte tenke helt annerledes.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartier har stort sett gjort det bedre i mange andre europeiske land enn de har i Norge. På Island har de, som nevnt en en av våre siste artikler, både statsministeren og to andre ministre, og i Sverige er de i regjeringen med seks ministerplasser. De grønnes svake posisjon i Norge skyldes nok delvis Norges valglov, som er mye mer diskriminerende mot nye og relativt små partier enn i mange land det er naturlig å sammenligne seg med.

Fra et sosialistisk perspektiv ville noen av de som regner seg som miljø-entusiaster på venstresiden kanskje tenke at det beste ville vært om MDG hadde blitt oppløst, og at deres velgere og politikere heller arbeidet for miljøsaken i andre partier, og da fortrinnsvis SV og R – siden vi snakker om et sosialistisk perpektiv. Men MDGs søsterpartier i andre land viser til gode resultater – det er overhodet ingen grunn til å anta at MDG vurderer å avvikles.

Bør MDG’ere vurdere å stemme taktisk på andre partier? Svaret er ganske enkelt her: nei – i hvert fall slik situasjonen ser ut nå. Grunnen til at MDG dalte fra månedsgjennomsnitt på 4% både i juli og august 2017 ned til 3.2% på valgdagen var nok i stor grad at en del MDG’ere stemte taktisk på andre partier, og da særlig på SV, som jo fikk et bedre valgresultat enn meningsmålingene tilsa. SV lå på firetallet (mellom 4,1% og 4.6%)  fra og med januar 2017 til og med august 2017 (måneds-gjennomsnitt), men endte med et valgresultat på 6,0%.

MDG lå på over 4% på 10 av de 15 september-målingene som fant sted før valgdagen. 7 av disse ble utført av Kantar for TV 2. Ingen av dem ga MDG så dårlige resultater som de endte opp med på valgdagen (3.2%). Etter at MDG hadde fått henholdsvis 5,7% (Opinion for ANB, 10 mandater), 4,4% (InFact for VG, 8 mandater), 4.4% (Norstat, 8 mandater), og 4,5% (Norfakta for nationen og Klassekampen, 8 mandater) på de foregående meningsmålingene, postet TV2/Kantar to meningsmålinger fredagen og lørdagen før valget, som ga MDG henholdsvis 4,0% og 3,9%. Visse media-selskap har en tendens til å poste stoff som kan påvirke valgresultatet i selve valghelgen – TV2 har også gjort dette tidligere.

MDGs 3.9%-måling var den siste før selve valget, og skapte selvsagt usikkerhet i MDG-leiren. En kampanje ble startet for å få MDG-velgere til å stemme taktisk SV, og MDGs valgresultat ble 3,2% – som ga dem kun ett mandat.

Se også:

Taktisk stemming

Taktisk stemming og venstresiden i 2021, del 1