SĂžk 🔎    Les mer 📖    Ordliste â„č   Kontakt ✉    

10 viktige endringer: Dette vil skje med en valgordning der alle stemmer teller like mye, og hvor alle velgere derfor har lik og reell stemmerett

Senterpartiets vimsete og villedende forhold til demokratibegrepet

'Sentralisering av politisk makt er en konsentrasjon av myndighet og beslutningsansvar til en begrenset gruppe personer – politikere og byrĂ„krater', i fĂžlge Store Norske Leksikon.

3. november 2021

Det er tre partier i Norge som skiller seg ut mht. Ă„ sentralisere politisk makt til en begrenset gruppe personer: Senterpartiet, Arbeiderpartiet og HĂžyre. FrP tar ogsĂ„ til orde for maktsentralisering, og vil heve sperregrensen – som jo er et godt eksempel pĂ„ Ă„ gi ekstra mye makt til et begrenset antall personer mens andre fĂ„r tilsvarende mindre makt, men FrP er sĂ„ fullt av selvmotsigelser og politisk stĂžy, sĂ„ de overser vi i denne sammenheng.

Sp representerer litt over en tiendedel av norske velgere – 13.5 av 100 velgere stemte pĂ„ Sp i september, men allikevel er de det partiet som tjener mest pĂ„ den innebygde maktsentraliserings-prosessen som finnes i valgloven, og de ser ikke ut til Ă„ ha Ăžnsker om Ă„ gjĂžre noe som helst med den saken. Ap representerer 26.3 av 100 velgere, men de fikk 'bare' to mandater for mye, mens Sp fikk fire ikke-folkevalgte inn pĂ„ Stortinget. Det er enkelt Ă„ endre valgloven slik at det ikke finnes noe 'sentralisering av politisk makt' i mandatfordelings-prosesssen, men bĂ„de Sp, Ap og HĂžyre ser ut til Ă„ vĂŠre tilfreds med den maktsentraliseringen de selv tjener pĂ„.

Noen av partiene – Senterpartiet i sĂŠrdeleshet – vil helst profilere seg med at de tar smĂ„kommunene pĂ„ alvor, men tjener godt pĂ„ en valglov som tvinger veldig mange velgere i 'arealfaktor'-fylkene til Ă„ bli representert av en Sp-politiker i stedet for en politiker fra det partiet de stemte pĂ„. Partiets strategi pĂ„ dette omrĂ„det er Ă„ late som om sentralisering kun handler om geografi, og ikke om makt; ikke om at visse velgere  blir pent nĂždt il Ă„ la seg representere av folk de er helt uenige med.

Sp-velgere flest har vel trodd pĂ„ partiets lĂžfte om at de kommunene som ikke lengre Ăžnsker Ă„ vĂŠre del av en kommune-sammenslĂ„ing skal fĂ„ slippe det, og mange har kanskje til og med stemt pĂ„ Sp nettopp av den grunn. Det er her DMM vs. DUM-problematikken  blir et viktig parameter Ă„ forholde seg til.

DUM-tilhengerne (DUM = Demokrati Uten  Menneskerettigheter) er ikke bare ikke sĂ„ stive pĂ„ dette med at alle skal vĂŠre med at alle skal ha medbestemmelses-rett i et demokrati: de er svĂŠrt opptatt av at alle stemmer ikke skal vĂŠre like mye verdt.

Om en sammenslĂ„tt kommune skal opplĂžses, er det flertallet i den nye sammenslĂ„tte kommunene som skal avgjĂžre om den nye sammenslĂ„tte kommunen skal opplĂžses eller ei. Dette er like dumt som om menn skal avgjĂžre om kvinner skal fĂ„ stemmerett, og like dumt som nĂ„r de store partiene snart skal stemme over hvorvidt alle velgere – inklusiv de som stemmer pĂ„ smĂ„partier – skal ha lik og reel stemmerett pĂ„ linje med de som stemmer Ap, Senterpartiet, HĂžyre eller Frp.

Norge er et sĂ„ tynt befolket land at vi har en del kommuner  med folketall som er lavere en antall beboere i et borettslag i andre kommuner, og det er vel ingen i disse borettslagene som forventer at de som lĂžsrives som egen kommune med alt de medfĂžrer. Det er her Sp – atter en gang  – vrir pĂ„ virkeligheten. Vi har 20-30 kommuner med mindre enn 1000 innbyggere,  og nesten 80 kommuner med under 2000 innbyggere. Her hĂžres det jo fint ut Ă„ kunne si at 'hele Norge skal med' (Sp) eller at 'Alle skal med' (Ap), og pĂ„ den mĂ„ten gi inntrykk av Ă„ vĂŠre partier som generelt er mer inkluderende enn andre partiet. Men det er faktisk ingen partier (bortsett fra FrP, som vi ikke regner med) som i praksis er mindre inkluderende enn Ap og Sp nĂ„r det gjelder makt-sentraliseringen i selve navet i vĂ„rt demokrati: valgloven. Desentralisering av makt er viktig; viktigere enn Sp vil ha det til – men dette handler ikke bare om geografi.

Hvorfor er Senterpartiet tilsynelatende mer interessert i de som bor i smÄkommuner enn de 60-70.000 som i dag har stemt pÄ et annet partie enn Senterpartiet men som allikevel mÄ la seg representere av en senterpartist? Svaret er selvsagt at Senterpartiet, basert pÄ ren egeninteresse, har fordeler av en maktsentralisering plassert pÄ Senterpartiets kontorer. De velgerne som i dag, mot sin vilje, blir tvangs-representert at et parti de er uenige med er sÄ mange at det tilsvarer folketallet i Norges omtrent 64 minste kommuner.

Om Sp hadde foreslĂ„tt at Norges 64 minste kommuner ved lov skulle vĂŠre nĂždt til Ă„ utelukkende representeres at Senterpartifolk, ville de fleste av oss protestert, inkludert mange Sp-velgere, kanskje alle til og med.  

Men dette motbydelige fenomenet – det at en folkegruppe nesten like stor som det folketallet vi har i Norges 100 minste kommuner ikke har reell, lik stemmerett pĂ„ linje med de andre velgerne, er det svĂŠrt fĂ„ i Sp, Ap, HĂžyre eller FrP som plages av.

NÄ er det mulig at verken Ap eller Sp visste at de smÄ kommunene ikke kunne lÞsrive seg fra de store, men det betyr ikke sÄ mye. Om det faktisk er sÄnn, og ingen av regjeringspartiene visste om dette da de sanket stemmer pÄ Ä opplÞste tvangs-sammenslÄtte kommune/fylker, gjÞr det jo saken bare verre.


Illustrasjon: Faksimile fra Dagbladet