Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Senterpartiets vimsete og villedende forhold til demokratibegrepet

'Sentralisering av politisk makt er en konsentrasjon av myndighet og beslutningsansvar til en begrenset gruppe personer – politikere og byråkrater', i følge Store Norske Leksikon.

3. november 2021

Det er tre partier i Norge som skiller seg ut mht. å sentralisere politisk makt til en begrenset gruppe personer: Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre. FrP tar også til orde for maktsentralisering, og vil heve sperregrensen – som jo er et godt eksempel på å gi ekstra mye makt til et begrenset antall personer mens andre får tilsvarende mindre makt, men FrP er så fullt av selvmotsigelser og politisk støy, så de overser vi i denne sammenheng.

Sp representerer litt over en tiendedel av norske velgere – 13.5 av 100 velgere stemte på Sp i september, men allikevel er de det partiet som tjener mest på den innebygde maktsentraliserings-prosessen som finnes i valgloven, og de ser ikke ut til å ha ønsker om å gjøre noe som helst med den saken. Ap representerer 26.3 av 100 velgere, men de fikk 'bare' to mandater for mye, mens Sp fikk fire ikke-folkevalgte inn på Stortinget. Det er enkelt å endre valgloven slik at det ikke finnes noe 'sentralisering av politisk makt' i mandatfordelings-prosesssen, men både Sp, Ap og Høyre ser ut til å være tilfreds med den maktsentraliseringen de selv tjener på.

Noen av partiene – Senterpartiet i særdeleshet – vil helst profilere seg med at de tar småkommunene på alvor, men tjener godt på en valglov som tvinger veldig mange velgere i 'arealfaktor'-fylkene til å bli representert av en Sp-politiker i stedet for en politiker fra det partiet de stemte på. Partiets strategi på dette området er å late som om sentralisering kun handler om geografi, og ikke om makt; ikke om at visse velgere  blir pent nødt il å la seg representere av folk de er helt uenige med.

Sp-velgere flest har vel trodd på partiets løfte om at de kommunene som ikke lengre ønsker å være del av en kommune-sammenslåing skal få slippe det, og mange har kanskje til og med stemt på Sp nettopp av den grunn. Det er her DMM vs. DUM-problematikken  blir et viktig parameter å forholde seg til.

DUM-tilhengerne (DUM = Demokrati Uten  Menneskerettigheter) er ikke bare ikke så stive på dette med at alle skal være med at alle skal ha medbestemmelses-rett i et demokrati: de er svært opptatt av at alle stemmer ikke skal være like mye verdt.

Om en sammenslått kommune skal oppløses, er det flertallet i den nye sammenslåtte kommunene som skal avgjøre om den nye sammenslåtte kommunen skal oppløses eller ei. Dette er like dumt som om menn skal avgjøre om kvinner skal få stemmerett, og like dumt som når de store partiene snart skal stemme over hvorvidt alle velgere – inklusiv de som stemmer på småpartier – skal ha lik og reel stemmerett på linje med de som stemmer Ap, Senterpartiet, Høyre eller Frp.

Norge er et så tynt befolket land at vi har en del kommuner  med folketall som er lavere en antall beboere i et borettslag i andre kommuner, og det er vel ingen i disse borettslagene som forventer at de som løsrives som egen kommune med alt de medfører. Det er her Sp – atter en gang  – vrir på virkeligheten. Vi har 20-30 kommuner med mindre enn 1000 innbyggere,  og nesten 80 kommuner med under 2000 innbyggere. Her høres det jo fint ut å kunne si at 'hele Norge skal med' (Sp) eller at 'Alle skal med' (Ap), og på den måten gi inntrykk av å være partier som generelt er mer inkluderende enn andre partiet. Men det er faktisk ingen partier (bortsett fra FrP, som vi ikke regner med) som i praksis er mindre inkluderende enn Ap og Sp når det gjelder makt-sentraliseringen i selve navet i vårt demokrati: valgloven. Desentralisering av makt er viktig; viktigere enn Sp vil ha det til – men dette handler ikke bare om geografi.

Hvorfor er Senterpartiet tilsynelatende mer interessert i de som bor i småkommuner enn de 60-70.000 som i dag har stemt på et annet partie enn Senterpartiet men som allikevel må la seg representere av en senterpartist? Svaret er selvsagt at Senterpartiet, basert på ren egeninteresse, har fordeler av en maktsentralisering plassert på Senterpartiets kontorer. De velgerne som i dag, mot sin vilje, blir tvangs-representert at et parti de er uenige med er så mange at det tilsvarer folketallet i Norges omtrent 64 minste kommuner.

Om Sp hadde foreslått at Norges 64 minste kommuner ved lov skulle være nødt til å utelukkende representeres at Senterpartifolk, ville de fleste av oss protestert, inkludert mange Sp-velgere, kanskje alle til og med.  

Men dette motbydelige fenomenet – det at en folkegruppe nesten like stor som det folketallet vi har i Norges 100 minste kommuner ikke har reell, lik stemmerett på linje med de andre velgerne, er det svært få i Sp, Ap, Høyre eller FrP som plages av.

Nå er det mulig at verken Ap eller Sp visste at de små kommunene ikke kunne løsrive seg fra de store, men det betyr ikke så mye. Om det faktisk er sånn, og ingen av regjeringspartiene visste om dette da de sanket stemmer på å oppløste tvangs-sammenslåtte kommune/fylker, gjør det jo saken bare verre.


Illustrasjon: Faksimile fra Dagbladet