Om valgomatenes innflytelse
Valgomater er roboter. Ved siste valg var de aktivt med i valgkampen, og var nok en av flere grunner til at Ap gjorde et dårlig valg. En av de andre grunnene var nok Ap, for både robotene og Ap spredde informasjon om Aps politikk som fikk folk til å tro at Ap generelt mente at skattene måtte opp.  Et slikt utsagn kan selvsagt tolkes som at skattene må opp for alle.  Partiene til venstre for Ap var flinkere til å meddele at skattene må opp for noen, og ned for andre.

En rask google-søk viser at Aps politikk i dag er slik:

• Alle med inntekt under 750 000 kroner får mindre i inntektsskatt, mens personer med inntekt over 750 000 skal betale mer i skatt. Samlet sett vil 8 av 10 få mindre skatt.
• Samlet skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter skal være uendret fra 2020-nivå. Hvis en avgift øker, skal en annen skatt eller avgift settes tilsvarende ned.
• Ni av ti pensjonister får lavere skatt. En pensjonist med gjennomsnittlig pensjonsinntekt får 1890 kroner mindre i skatt. 

Om en valgomat skal spørre brukerne hva de mener om skatt, er det utilstrekkelig å spørre  generelt om staten bør kreve inn mer skatter og avgifter, for de fleste partier ser ut til å være ganske tydelig, når de omtaler skattelettelser/økt skatt hvem disse endringene gjelder for.

Ikke desto mindre: den første valgomaten jeg prøvde i år, åpnet nettopp med følgende spørsmål:

“Vi begynner med lommeboka. Staten bør kreve inn mer skatter og avgifter, eller?” Her var det fire svarmuligheter:

1. Ja, mye mer
2. Er du sprø? Skattene må ned
3. Dagens nivå er fint
4. Skattene må opp, men bare litt"

Etter å ha gått gjennom hele valgomaten ble det tydelig at flere relevante svarmuligheter manglet, inklusiv “Ingen av delene” og “Jeg vet ikke”. Man kunne flere steder velge “Jeg bryr meg ikke”, som nærmeste svarmulighet for en som definitivt opptatt av problemstillingen det ble spurt om.

Siden det faktisk finnes velgere som bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på etter å ha prøvd en valgomat, fortjener de bedre journalistikk enn dette.

Forøvrig – VG gjør akkurat det samme: 

Første spørsmål i VGs valgomat handler nemlig også om å øke skatter, uten å nevne at de som vil øke skatter ikke vil øke skatter for folk flest. Dette blir svært misvisende siden valgomater jo nettopp henvender seg til folk flest. Det samme gjelder Aftenposten, men den handler spesifikt om formueskatt, uten å spesifisere mer. Siden mange mener at formuesskatten bør økes for de med høyest formue, men ikke for folk flest, blir også dette misvisende/forvirrende.