17 sider med lenker til (og sitater fra) oppslag om
Valgloven âą Sperregrensen âą Arealfaktoren âą Utjevningsmandater âą Styringstillegget âą Tidligere stortingsvalg
Denne siden inneholder ikke  kun oppslag som stÞtter tanken om lik og reell stemmerett for alle, men alle lenker/sitater inneholder interessante meninger, pÄstander eller fakta. Listen var egentlig ment til eget bruk, men deles her siden det sikkert er flere av vÄre lesere som vil lese mer om valgordningen fra kilder med mange ulike oppfatninger.
Klikk pÄ tittelen for Ä gÄ til selve artikkelen!
Sist oppdatert: 7/10-2020
GĂ TIL
KOMMENDE ARTIKLER PĂ VALGORDNINGEN.NO
GJENNOMSNITT MENINGSMĂ LINGER #1 (grafikk)
GJENNOMSNITT MENINGSMà LINGER #2 (mÄnedlig snitt)
ARTIKLER OM VALGORDNINGEN/VALGLOVEN
#1: VALGORDNINGEN
Evaluation and Optimization of Electoral Systems (bok)
"The method proposed by Sainte-LagĂŒe in 1910 [...] was designed with the intention of guaranteeing each elector the same power or portion of representation. [...]Â Fairness between voters means that all of the P voters must have the same power of influence on the electoral result'.
Kommentar: mĂ„ten denne metoden brukes pĂ„ i Norge og Irak er et overgrep pĂ„ metodens intensjoner. Hele formĂ„let med Sainte-LagĂŒes metode var at alle velgere like store muligheter til Ă„ pĂ„virke valgresultatet, men i Norge og Irak har implementert dette pĂ„ kvalifiserer ikke en gang til Ă„ regnes som en parodi pĂ„ proporsjonal fordeling: vĂ„r og Iraks mĂ„te Ă„ benytte Sainte-LagĂŒes metode pĂ„ er en trakassering av intensjonen bak metoden. "Delingstallet", som gjĂžr at metoden fungerer diskriminerende og forhindrer proporsjonal representasjon mĂ„ fjernes, eller â enda bedre: bruk dobbelt-proporsjonal fordeling i stedet for Sainte-LagĂŒes metode.
Anbefales: Den norske valgordningen
"Den dobbelt-proporsjonale fordelingen er en relativt ny mandatfordelingsmetode for forholdstallsvalg som er utviklet av matematikeren Friedrich Pukelsheim og blir brukt ved valg i kantonen ZĂŒrich i Sveits.* Den er foreslĂ„tt til bruk ved norske valg. Metoden fungerer slik at man fĂžrst regner ut hvordan mandatene fordeles pĂ„ de forskjellige partiene nĂ„r hele landet regnes som ett valgdistrikt. Etter Ă„ ha regnet ut hvor mange mandater hvert parti skal fĂ„ pĂ„ landsbasis, fordeler man disse mandatene pĂ„ de forskjellige fylkene, pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at hvert fylke fĂ„r det foreskrevne antall mandater. Her kan du se hvordan valgresultatet ville ha blitt om man hadde brukt denne metoden ved de siste valgene i Norge."
* og flere andre Kantoner.
Kommentar: nettstedet "valginfo.net" drives sĂ„vidt jeg vet av bl.a. Venstre-folk (bruk gjerne vĂ„r Kontaktside for Ă„ melde fra om dette er feil!). Men Pukelsheim-metoden er nok det nĂŠrmeste vi kommer en automatisk metode som sikrer at vi fĂ„r den fordeling av distriktsmandater vi bestemmer oss for â kombinert med en mandatfordeling som stemmer med valgresultatet pĂ„ landsbasis, og det bĂžr jo definitivt appellere til alle politikere og velgere, inklusiv oss pĂ„ den rĂždgrĂžnne siden, og ikke bare Venstre-folk.
BĂ„de smĂ„partier som lett kan stoppes av det hinderlĂžpet som valgloven dessverre har blitt til og store partier som er avhengig av stĂžtte fra mindre partier har mye Ă„ tjene pĂ„ Pukelsheim-metoden. Det mest interessante med denne metoden - i tillegg til at den bĂ„de kan sikre at vi fĂ„r den mandatfordelingen velgerne vil ha og den distriktsfordelingen av mandater vi Ăžnsker â er at den enkelt kan kombineres med Ă„ fjerne styringstillegget (delingstallet), fjerne/redusere sperregrensen â og kombineres med Ă„ erstatte den omstridte arealfaktoren med Ă„ garantere at alle valgdistrikt fĂ„r minst fire mandater. Den kan ogsĂ„ kombineres for eksempel med Ă„ sikre et 'minoritetsmandat' til samene, dersom det er flertall for det. Den vil dessuten erstatte vĂ„r omstride utjevningsmandat-ordning.
Denne siden fra Minervanett handler blant annet om Ä vurdere en mulighet til Ä stemme pÄ flere partier.
NDLA:
Denne artikkelen bidrar forsÄvidt til myten om at man mÄ fordreie valgresultatet for Ä etablere styringsdyktige flertall - men overskriften stemmer i hvertfall med virkeligheten.
Positiv vs. negativ parlamentarisme
"Positiv parlamentarisme
Mange land har en form for positiv parlamentarisme. Det innebÊrer at regjeringen bare dannes etter at statsministeren ("fÞrsteminister", "forbundskansler", "rÄdspresident"), eller hele kollegiet, har fÄtt parlamentets stÞtte, eller at en nydannet regjering ber om og fÄr parlamentets tillit i en formell avstemming.
Slik formell stĂžtte fra parlamentsflertallet kan sikre koblingen mellom valgutfallet og regjeringens politiske profil.
Konstruktiv parlamentarisme
Kommentar: I Norge praktiserer vi ikke positiv parlamentarisme, men om vi innfĂžrer positiv parlamentarisme vil dette fĂžre til en mere demokratisk valglov.
Norge er kjent for sin dÄrlige valglov langt utenfor sine grenser, og har vÊrt det lenge:
Det underlige norske demokrati (dansk artikkel)
"Har journalister i resten af Norden simpelthen ikke sat sig ind i det norske system?"
Valgordningen kan gi Jens «seieren» igjen (2009)
â Slik meningsmĂ„lingene har vĂŠrt, kan det bli rĂždgrĂžnt flertall i Stortinget, selv om regjeringspartiene fĂ„r 100.000 fĂŠrre stemmer enn de borgerlige. Det kommer av at Arbeiderpartiet forsyner seg grovt av distriktsmandatene, sier han.
HĂžyre-leder Erna Solberg sier det er et demokratisk problem at mandatfordelingen er sĂ„ skjev. â Det er noe ved valgordningen som ikke er helt bra her, for nĂ„r et parti kommer over en viss stĂžrrelse, sĂ„ fĂ„r det straks noe gratis, sier hun.
Kommentar: Dette ("nÄr et parti kommer over en viss stÞrrelse, sÄ fÄr det straks noe gratis") har partiene muligheten til Ä gjÞre noe med. Men vil de?
Valgordninga: Er prÞvene bestÄtt?
Basert pÄ valgene i 2005 og 2009 vurderes det om det er behov for ytterligere reform. Det legges til grunn at valgordninga bÞr mÄles ut fra hvor godt den bidrar til at den nasjonale politiske representasjonen er i samsvar med de politiske preferansene. Fire sider ved valgordninga vurderes som viktige. Det gjelder hvordan mandatene fordeles i fylkene, effekten av tiltak mot representasjon fra smÄ partier, hva som er tilstrekkelig utjamning og effekten av den geografiske fordelinga av mandatene (arealfaktoren). Det viser seg at det som i hovedsak forklarer avviket fra fullt samsvar mellom politisk preferanse og politisk representasjon, er at Sainte-Laguës fordelingsmetode er modifisert for Ä gjÞre representasjon fra smÄ partier vanskeligere i fylkene.
Kommentar: nei, prÞvene er langt fra bestÄtt. Vi har fem viktige ingredienser i valgloven hvis hovedfunksjon er at alle partiene ikke skal bli lineÊr-proporsjonalt representert: sperregrensen, styringstillegget, utjevningsmandat-ordningen, fylkesinndelingen slik den praktiseres nÄ og arealfaktoren. Det finnes mange - og enkle - metoder som er mye bedre enn den vi har i dag.
fra bt.no:
Vi kommer ikke ut av dette fÞr vi begynner Ä ta det utmerkede demokratiske prinsippet om «en velger, en stemme, en verdi» pÄ skikkelig alvor. Enhver velger bÞr behandles med den samme respekten og gis lik verdi enten velgeren bor i et lite fylke eller i et stort fylke. Og enten hun eller han stemmer pÄ et lite eller et stort parti. Det betyr i sÄ fall at diskrimineringen av velgere i smÄ fylker mÄ bort. Det betyr ogsÄ at favoriseringen av det stÞrste partiet bÞr opphÞre. Dette kan enkelt gjÞres ved at det sÄkalte styringstillegget (fÞrste delingstallet pÄ 1,4) fjernes i mandatberegningsmetoden, parallelt med at arealfaktoren pÄ 1,8 poeng tas bort.
En ny valgordning for et levedyktig demokrati
Et alternativ kan vĂŠre preferansevalg. Dette er en valgordning der velgeren, i stedet for aÌ avgi stemme til et enkelt parti, velger en prioritert liste. Dersom fĂžrstevalget ikke faÌr nok stemmer til aÌ utgjĂžre et mandat, gaÌr velgerens stemme i stedet til neste parti paÌ lista. Med et slikt system kan velgere velge et lite parti som sitt fĂžrstevalg, uten aÌ frykte at stemmen ikke faÌr noe aÌ si for sluttresultatet.
Det er viktig at alle velgere blir hĂžrt. For aÌ sikre det, maÌ vi sĂžrge for at alle stemmer teller.
VIKTIG:
Biproportional apportionment (Wiki)
"Instant-runoff vote (IRV), eller alternativ stemmegivning, innebÊrer at velgerne kan rangere alle kandidater i den rekkefÞlgen de Þnsker at kandidatene skal velges." Kommentar: Dette kan overfÞres til partier ogsÄ. For Ä sikre all innflytelse pÄ valgresultatet, bÞr man i det minste ha mulighet til Ä oppgi et sekundÊrvalg (av parti) pÄ stemmeseddelen.
Stortingsdebatt om valgordningen (2006)
Dette underlige fenomen fremtrer ifÞlge professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til tross for at hverken HÞyre eller Frp har gjort store innhugg i velgermassen til sin fordel. HÞyre gÄr ikke frem med mer enn 0,8 prosentpoeng sammenlignet med september og Frp gÄr sÄgar tilbake med et halvt prosentpoeng.
Debattinnlegg fra Halvard Bakke i Morgenbladet:
Valgordningen - fĂždt i stĂžy og strid
Valgordningen og flertallsregjeringer (Debattartikkel)
Valgordningen i Norge (Wikipedia)
Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning (Rasch/Rommertvedt)
Fem punkter for en bedre valgordning
Election Threshold (Wikipedia)
There are also countries such as Portugal, South Africa, Finland, the Netherlands and North Macedonia that have proportional representation systems without a legal threshold, although the Netherlands has a rule that the first seat can never be a remainder seat, which means that there is an effective threshold of 100% divided by the total number of seats (with 150 seats to allocate, this threshold is currently 0.67%)
A bi-proportional method applied to the Spanish Congress
A bi-proportional divisor method is applied to allocate the seats of the 2004 Spanish Congress, thus achieving proportionality relative to the population counts in the fifty-two districts, as well as proportionality relative to the vote counts for the political parties. Also, advantages and disadvantages of the method are discussed.
Thus a bi-proportional apportionment method operates such that rows and columns are re-scaled to obtain corrected weights which, when rounded, exhaust the pre-specified district magnitudes and overall party seats. That this approach yields a unique solution (except for ties) is proved in [3]. Not surprisingly, the approach also works when standard rounding is replaced by rounding down (Jefferson/DâHondt/Hagenbach-Bischoff), or by rounding up (Adams). In the Swiss Canton of Zurich the bi-proportional method with standard rounding was made part of the electoral law, and has been successfully applied in the City of Zurich in 2006, and in the Canton of Zurich in 2007 [6]. The Swiss Cantons of Aargau and Schaffhausen have adopted initiatives to also incorporate the method into their electoral laws. An application of the bi-proportional method to Mexican elections is discussed in [7], [8], [9], to Italian elections in [10], and to elections in the FĂ€röer Islands in [11].
Ny valglov og fortsatt diskriminering av byene
âVed forslag til ny valglov er det fremmet et utkast som vil opprettholde den urimelige praksis med Ă„ la bybefolkningens stemmer telle mindre enn distriktenes ved Stortingsvalg. â
Politiske valg, maktspredning og folkevilje (BjĂžrn Erik Rasch)
Til slutt â et hissig, satt pĂ„ spissen, noe unĂžyaktig og alt annet enn diplomatisk debattinnlegg fra Dagsavisen 2013 â som dessverre fortsatt pĂ„peker viktige svakheter ved valgloven: "En valgordning som aktivt motarbeider nye tanker"
"Veldig enkelt sagt har Norge 5 valgregler som hindrer nye tanker fra universitetsbyene:
A) Deletalls-tĂžyset: Her stikker megapartiene av med det aller meste av mandater.
B) Mandattall-svindelen: Her teller fjell og skoger og ferskvann mer enn mennesker (men ikke fjorder).
C) Utjevningsmandat-bedraget: Her kaller man det utjevning nÄr det gjÞr det stikk motsatte.
D) Sperregrense-rĂŠlet: SĂžrger for at C) ikke virker utjevnende ved Ă„ ta fra de minste.
E) Sistemandats-trikset: Istedet for Ä ta fra dem som fÄr mest i A), altsÄ fÞrstemandatet, stjeles sistemandatet i fx Oslo til bruk for sÄkalt «utjevning» i C). Sistemandatet i storbyene er ofte den eneste mÄten smÄ partier med nye tanker kan sikre seg plass i parlamentet."
#2: SPERREGRENSEN
(Her er valgordningen.no sin egen side om den norske sperregrensen)
Fra vg.no:
FrP vil heve sperregrensen. Gjett hvem som tjener mest pÄ det...
IfÞlge en mandatberegning som VG har foretatt med ulike sperregrenser, kommer forslagsstiller Frp eksepsjonelt godt ut av en slik ny regel som de selv gÄr inn for: Sperregrensen for utjevningsmandater er i dag fire prosent. Hvis denne ble Þkt til seks prosent, ville HÞyre fÄtt 54 plasser pÄ Stortinget mot dagens 48. Frp ville vunnet fire mandater og fÄtt 33 plasser pÄ Stortinget, regjeringspartiene ville dermed hatt flertall.
Kommentar: Dagsavisen hadde et lignende oppslag â em leder med ingressen "Av alle dĂ„rlige vedtak pĂ„ FrPs landsmĂžte er vedtaket om Ă„ heve sperregrensen til Stortinget ett av de verste og frekkeste."
Kommentar: Hvis det er sĂ„nn at bĂ„de HĂžyre og FrP mener at de er spesielt opptatt av individets frihet, hvorfor er ikke da friheten â for alle â til Ă„ i lik grad pĂ„virke hvem som skal styre landet inkludert?
Danmark har i flere tiÄr hatt suksess med sin minimumsgrense pÄ 2 prosent. Hvis det nye Stortinget gikk inn for noe tilsvarende, og inkludert obligatoriske stortingsplasser for samiske representanter, ville vi fÄtt et mer fullverdig og representativt parlament i Norge.
Kommentar: Vi burde aldri hatt sÄ hÞy sperregrense som 2%. Men 2% er bedre enn det vi har nÄ, og det hÞyeste vi kan ha uten at valgordningen med stor sannsynlighet fortsetter Ä fÞre til at vi ofte ender opp med at regjering og Stortingsflertall gÄr til den flÞyen som fikk fÊrrest stemmer.
Sperregrensen bidrar til politisk mangfold
Kommentar: sludder.
morgenbladet.no:
"I forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship», ledet av Torgeir Reve, finner forskerne at det er de unge, smÄ bedriftene som skaper flesteparten av de nye jobbene.
Men i Ă©n bransje er politikerne skeptiske til grĂŒndere: i politikken. Der er partiene selv markedsledere, og anser det som riktig Ă„ la seg skjerme fra konkurransen med styringstillegg og sperregrense."
Kommentar: For Ă„ sikre en bedre valgordning vil Unge HĂžyre at alle stemmer skal telle likt og at sperregrensen bĂžr heves. Men om sperregrensen heves vil jo ikke alle stemmer telle likt, de vil telle enda mindre likt en de allerede gjĂžr.
FrP: Sperregrensen mÄ heves til 6% pÄ Stortinget (Debatt i Finansavisen)
Ăkt sperregrense vil gi mer styringsdyktighet (FrP)
Over sperregrensen. Hvordan verdens valgordninger gjĂžr stemmer til politisk makt (bok)
#3: AREALFAKTOR OG VALGDISTRIKT
Problematisk valgordning (BjĂžrn Erik Rasch)
"Det kan gis argumenter for at en utkant som Finnmark skal over-representeres, skjÞnt de er svake. Langt vanskeligere Ä forstÄ er det at Sogn og Fjordane eller Hedmark skal begunstiges sammenlignet med nabofylker. Arealfaktoren er i seg selv helt vilkÄrlig, og den gir vilkÄrlige utslag. Noen partier begunstiges fremfor andre, og det skapes lett skjevheter som utjevningsmandatene er for fÄ til Ä rette opp."
Kommentar: godt formulert, men flere utjevningsmandater kan ogsÄ skape nye problemer, ettersom smÄpartiene i stÞrrelsesorden der Venstre og MdG befinner seg fÄr redusert mulighet til Ä fÄ distriktsmandater.
Oslodistriktet diskrimineres:
Krever likhet for valgloven (Aftenposten)
Marit Nybakk, Ap, vil ha en aksjonsgruppe for flere stortingsmandater til Oslo.
En stemme i Finnmark teller nÄ 2,4 ganger sÄ mye som en stemme i Oslo.
â Et skikkelig demokratisk problem, hevder Marit Nybakk.
â Fullstendig urimelig, sier SVs Olav Gunnar Ballo â selv fra Finnmark.
Geokratiet â Valglovens demokratiske underskudd (Interessant digital artikkel av Andreas FĂžllesdal)
Et kort sitat: "Valglovutvalget pĂ„viste ogsĂ„ at politisk gjennomslagskraft ikke lenger er geografisk betinget. Mange ressurssvake grupper befinner seg i det sentrale ĂstlandsomrĂ„det â og i Oslo indre Ăžst. NĂ„ har politikerne grunnlovsfestet at disse fylkene skal vĂŠre underrepresentert pĂ„ stortinget.
Geokritikere vil hevde at selv om partienes styrkeforhold ikke pÄvirkes, fÞrer forfordelingen til at partienes oppmerksomhet og prioriteringer forskyves urimelig bort fra bybefolkningene. Reglene for fordeling av stemmevekt pÄvirker partienes dagsorden og kampsaker, vektingen av saker, de harde prioriteringene mellom gode formÄl, og forhandlingene bÄde innenfor og mellom partiene.
Geokratikritikerne benekter selvsagt ikke at mennesker i grisgrendte fylker har spesielle utfordringer. Poenget er at ogsÄ mennesker i tettbygde fylker har sÊrlige utfordringer. Hensikten med geokratiet er altsÄ at den siste gruppens representanter skal argumentere og stemme i oppoverbakke pÄ Stortinget om ressurser og oppmerksomhet."
Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert
Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser"
Valgordning svikter storbyene
Valgloven er endret, men Oslo [og andre storbyer] er fortsatt diskriminert, hevder kritikere
Det norske valgsystemet er konstruert for at problemene i storbyene ikke skal prioriteres, mener professor Andreas FĂžllesdal ved UiO.
Vi foreslo for spÞk en gang at Oslo kommune skulle annektere Dronning Maud-land pÄ Sydpolen, sier Oslo-ordfÞrer Fabian Stang. à rsaken er arealfaktoren i den norske valgordningen. Hvis et fylke har mange folketomme Þyer, eller hÞyfjellssletter, gir det ekstrapoeng til mandatfordelingen til Stortinget. Oslo fÄr to nye mandater neste Stortingsvalg pÄ grunn av en justering av valgloven hvor folketallet nÄ skal spille en stÞrre rolle.
Men ikke stor nok, mener professor Andreas FÞllesdal. Han har ogsÄ tidligere frontet knallhard kritikk mot den norske valgordningen:
-Vil du si at dette er en forvrengning av demokratiet?
- Jo, det kan jo settes pÄ spissen pÄ en slik mÄte. Jeg har kalt Norge et "geokrati". Det gir ikke mening at kvadratkilometerne skal veie sÄ mye pÄ den politiske kjÞttvekten. Redselen for at de folketette omrÄdene skal ha gunst, holder ikke mÄl. I dag er det ikke grunnlag for Ä si at de folkerike omrÄdene fÄr en urimelig stor andel av fellesgodene, eller at utkantene strever med Ä nÄ igjennom, sier professor Andreas FÞllesdal ved Universitetet i Oslo.
Han mener byfylker sliter med store sosiale utfordringer som man ikke har i de andre fylkene. De tas ikke tak i.
- Det bĂžr ikke overraske at disse storbyproblemene er underprioritert. Det er poenget med valgloven, mener han.
Aardal uenig
Valgforsker og professor Bernt Aardal, som satt i valglovkommisjonen, er uenig i at skjevdelingen er alvorlig. Mye ble bedre i den nye valgloven. Automatiske justeringer hvert 8. Ă„r, blant annet:
- Det skjedde markante endringer i favĂžr av folkerike fylker, sier han. I gĂ„rsdagens Aftenposten sa han likevel at arealfaktoren trolig blir svekket eller faller helt bort til sistâŠ
Fra Valgordning svikter storbyene
Ny valgordning (Minervanett)
Arealfaktoren bĂžr fjernes og det mĂ„ settes en stopper for at man kan komme pĂ„ Stortinget med svĂŠrt fĂ„ velgere bak seg. [...] ...idealet om âen mann, en stemmeâ burde i sĂ„ stor grad som mulig etterstrebes. I Norge er variasjonen mellom antall stemmer bak hver Stortingsrepresentant for stor, og ved tildeling av de 19 utjevningsmandatene rĂ„r tilfeldighetene.
Kommentar: dette er fra konservative minervanett.no, men her er det viktig for den rÞdgrÞnne siden Ä ikke la seg skremme av kilden. Arealfaktoren kan f.eks. erstattes med en minstegaranti om fire mandater til alle fylker, og dette kan kombineres med en helt lineÊr fordeling av mandater (i henhold til valgprosenten oppnÄdd ved siste valg). En slik ordning er svÊrt nyttig - for alle partier!
Fem punkter for en bedre valgordning
"Friedrich Pukelsheims metode gÄr i korte trekk ut pÄ (steg i rekkefÞlge)
1. ved hjelp av Sainte-Laguës metode (dele stemmetallene pÄ oddetall og gi mandatet til partiet med hÞyest rest) regne ut antall mandater for hvert parti i hele Norge,
2. ved hjelp av et delingstall regne ut hvor mange mandater hvert parti skal ha i hvert enkelt fylke (summen rundes av, sÄnn at 0,5 ganger delingstallet gir 1 mandat, 1,5 ganger delingstallet gir 2 mandater osv.),
3. sammenligne summen av hvor mange mandater hvert parti skal ha nasjonalt og hvor mange de har fÄtt lokalt, og
4. ved hjelp av et nytt delingstall justere fordelingen sÄnn at partier med for mange mandater blir redusert og partier med for fÄ mandater fÄr tillegg."
Kommentar: Det finnes nok enda bedre lÞsninger enn Pukelsheims metode, men det minste vi kan kreve av valglovutvalget er at de foreslÄr en ordning som er minst like demokratisk som Pukelsheim-metoden.
Flere representanter fra Oslo-omrÄdet vil ikke styrke demokratiet
Kommentar: Vi har allede forpliktet oss til at alle skal ha reell og lik stemmerett, og det Ä diskriminere et distrikt slik Oslo i dag diskrimineres er ikke forenelig med tanket om at alle skal ha like rettigheter. SÄ jo, det Ä slutte Ä diskriminere folk i storbyer vil ikke bare styrke demokratiet, det vil ogsÄ fÞre til at fÊrre velgere blir diskriminert, og kan faktisk godt kombineres med ekstramandater til visse distrikter (!).
Agderposten (2017):
PĂ„ tide med stor endring i valgloven
Vi mener tiden nĂ„ er overmoden for Ă„ fjerne arealfaktoren. I sin tid var avstanden til maktens base i Oslo, et gangbart argument for Ă„ gi distriktene overrepresentasjon. Kommunikasjons- og samfunnsendringer taler mot Ă„ beholde ordningen. «Hver mann sin stemme» var mantraet da demokratibevegelsen vokste frem i Europa pĂ„ 1900-tallet. Litt mer moderne sagt: «Hver person sin stemme», mener vi bĂžr vĂŠre prinsippet i et moderne demokrati. At andre land har mye stĂžrre urimeligheter i sine valgordninger, - som Storbritannia og USA som fortsatt praktiserer «valgmennene» Norge kvittet seg med ved unionsopplĂžsningen i 1905 â er ikke noe godt argument.
OgsĂ„ pĂ„ andre omrĂ„der tyder mye pĂ„ at det kan vĂŠre rom for forbedringer i dagens valgordning. Ved skiftende valg har vi sett vektskĂ„la lande pĂ„ rĂždt eller blĂ„tt â selv om flertallet av stemmer var av motsatt farge.
Vidiblogg: misvisende om arealfaktor
Bernt Aardal: Fylkesfordeling av stortingsmandater med varierende arealfaktor
Bernt Aardal: Byfolk taper pÄ valgordningen.
Matematikk og rettferdighet (Solveig-Elin Ruud) (2019)
Her er senterpartisten som ikke vil flytte stortingsmakt til distriktene
#4: UTJEVNINGSMANDATER
Innspill til valglovutvalget I
"En tredje svakhet med dagens valgsystem er metoden for aÌ fordele utjevnings-mandater. Her regner man fĂžrst ut hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha, og etter dette fordeles ett mandat om gangen. NaÌr de fĂžrste utjevningsmandatene fordeles, er det mange valgdistrikter aÌ velge mellom, og metoden fordeler utjevningsmandatet uten at det strider mot det lokale resultatet i distriktet. Men naÌr de siste mandatene fordeles, gjenstaÌr det bare noen faÌ aktuelle valgdistrikter, og man risikerer at et parti blir tildelt et utjevningsmandat i et fylke hvor det har relativt lav oppslutning.
Som et eksempel ble de fire siste utjevningsmandatene i 2005 tildelt Venstre i valgdistrikter der partiet hadde lavere oppslutning enn andre partier som verken ble tildelt et distriktsmandat eller et utjevningsmandat. (Se tabell.) Det siste utjevningsmandatet ble tildelt Venstre i Finnmark, der partiet kun hadde 2,2 % oppslutning. Et slikt utfall er uheldig baÌde for det aktuelle partiet og det aktuelle fylket, og valgsystemet burde sĂžke aÌ unngaÌ slike ekstreme utfall."
Innspill til valglovutvalget II
Norsk forskerduo: bedre mandatutjevning med muligheten til Ă„ oppgi alternative partivalg
â 2: Alle stemmeberettigede fĂ„r anledning til Ă„ oppgi bĂ„de sin primĂŠr-preferanse og sin sekundĂŠrpreferanse i valget. Mer konkret legges det til et enkelt avkrysnings-spĂžrsmĂ„l nederst pĂ„ stemmeseddelen, som det er frivillig Ă„ svare pĂ„: «Dersom partiet du stemmer pĂ„ skulle havne under sperregrensen, hvilket parti vil du eventuelt gi din stemme til i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene?». Dersom partiet som representerer en velgers primĂŠr-preferanse kommer under sperregrensen, vil velgerens sekundĂŠr-preferanse gjelde ved utdeling av utjevningsmandater."
PĂ„ tide Ă„ endre valgsystemet
"Dette var grunnen til at utjevningsmandat ble innfÞrt, men det er ikke nok til Ä rette alle skjevhetene. 61 stortingsrepresentanter fikk AP i 2005, noe som var 4 flere representanter enn de ville fÄtt om representantene ble fordelt til stortingspartiene som om det var ett distrikt og ikke 19."
Kommentar: vi mÄ aldri se pÄ hele landet som et valgdistrikt, det vil fÞre til enda mer makt-sentralisering enn det vi har i dag. Men vi bÞr utjevne pÄ en mÄte som gjÞr at alle partiene blir representert helt i henhold til valgresultatet, kombinert med at f.eks. Finnmark sikres minst fire mandater, og kanskje ogsÄ at vi kanskje garanterer vÄr 'ur-minoritet', samene, et mandat ved alle Stortingsvalg. Men hvor mange mandater som skal gÄ til hvert parti pÄ landsbasis i et nasjonalt valg mÄ stemme med det nasjonale valgresultatet.
Utjevningsmandat-ordningen er diskriminerende:
Ny valgordning mer urettferdig (2004)
"De nye reglene for utjevningsmandatene gjÞr at de smÄ partienes mandater vil bli fordelt pÄ de smÄ fylkene. Dermed kan man fÄ representanter fra fylkene som ligger langt ned pÄ listen over de som har fÄtt flest stemmer i sitt fylke, sier Aarebrot.
- La oss si at Sogn og Fjordane fylke fÄr ett av de siste utjevningsmandatene. Samtidig har RV klart Ä komme seg over sperregrensen og skal ha en representant inn. Dermed kan en RV-politiker som nesten ikke har fÄtt stemmer i Sogn og Fjordane bli valgt inn for Ä representere fylket, forklarer Aarebrot."
Kommentar: I tillegg vil et lite parti risikere Ä miste distriktsmandater pga. utjevningsmandat-ordningen, ettersom noen av fylkesmandatene nÄ er reservert til Ä fungere som utjevningsmandater for andre fylker. Ordningen er laget slik at smÄpartier lett kan miste mandater som blir erstattet av mandater fra partier som allerede har for mange pÄ landsbasis. SmÄpartiene lider under utjevningsmandat-ordningen pÄ flere mÄter: de vil kunne komme til Ä representeres av mandater fra fylker der de har liten stÞtte, de kan miste mandater, de vil komme dÄrligere ut av 'utjevningen' ved at sperregrensen som jo er en del av utjevningsordningen, og det samme gjelder styringstillegget. Utjevningsmandat-ordningen er en kombinasjon av diskrimineringende ordninger pakket inn i noe som i utgangspunktet lÄter som en kun utjevnende ordning. Om utjevningsmandat-ordningen i 2004 var mer eller mindre diskriminerende enn den forrige er forsÄvidt ikke sÄ interessant i dag (2019), men den er fortsatt slik at vi er langt fra at alle skal ha lik og reell stemmerett.
Er der virkelig ingen argumenter for at ĂŠndre det kommunale valgsystem? (Om Pukelsheim m.m.)
De ubegripelige utjevningsmandatene
Utjevningsmandater, styringstillegg og sperregrense
"Dette er et abnormt utslag av valgordningen. Hvis resultatet blir stÄende, sÄ mÄ det resultere i en nasjonal debatt om valgordninga. Systemet med utjamningsmandater mÄ vurderes pÄ nytt"
Utjevningsmandatene (Svein Tore Martinsen)
"Ser vi blokkmessig pÄ fordelingen av utjevningsmandater, sÄ tilfaller de oftere borgerlige enn rÞdgrÞnne partier. I 2005 ble det 15-4 borgerlig. I 2009 ble det 12-7 borgerlig. Og i 2013 11-8 borgerlig. Dette henger sammen med at de rÞdgrÞnne, med unntak av SV, som regel vinner flere distriktsmandater enn de skulle hatt ut i fra stemmetallet. Ap, i kraft av Ä vÊre stÞrst, nyter godt av "sperredivisoren" (fÞrste delingstall i deletallsrekken nÄr fordelingen av distriktsmandatene avgjÞres) pÄ 1,4, mens Sp, som stÄr sterkt i utkant og svakt i folkerike kretser, nyter godt av arealfaktoren pÄ 1,8.
Er stillingen mht. de 150 distriktsmandatene 80-70 i rÞdgrÞnn favÞr, slik min vurdering av de 19 valgkretsene akkurat nÄ er, sÄ betyr det at de borgerlige mÄ hente 15 utjevningsmandater for Ä fÄ flertall."
Kommentar: AngÄende det at Ap tjener pÄ Styringstillegget pÄ 1.4 mens Sp tjener pÄ arealfaktoren pÄ 1.8: om Ap fortsetter Ä holde seg rundt 20-25%, og Sp havnerrundt 20% slik de har gjort pÄ en del mÄlinger i det siste (november 2019), kan Sp komme til Ä ende opp med tre ganger sÄ mange ekstramandater som Ap, jfr. vÄrt oppslag om 'totaljustering'. Utjevningsmandat-ordningen, som stort sett ingen har kontroll over hvordan vil slÄ ut i kombinasjon med de andre sperrene i valgloven, kan fÞre til at Sp vil komme mye bedre ut av lagloven enn noe annet parti.
Her er â i pĂ„vente av mer stoff pĂ„ vĂ„r egen spesialside om utjevningsmandater â noen kommentarer til utjevningsmandat-ordningen fra vĂ„re egne sider:
#utjevningsmandat #1
"Men man mÄ ha minst 4% av stemmene for Ä nyte godt av ordningen med utjevningsmandater, med det resultatet at hundretusener av velgere kan ende opp med null uttelling for stemmene sine. Argumentene for denne ordningen har vÊrt Ä holde ekstremist-partier nede, gjÞre det lettere Ä styre landet, og Ä unngÄ 'fragmentering' - hvilket refererer til oppdeling av stÞrre partier i smÄpartier. Om man ser pÄ ferske meningsmÄlinger og de siste valgene, viser det seg i praksis at de partiene som rammes av sperregrensen hverken er ekstremister eller resultat av nye oppdelinger av eksisterende partier." (Fra VÄr udemokratiske valgordning).
#utjevningsmandat #2
"Styringstillegget benyttes kun nÄr fordelingen av utjevningsmandatene skal beregnes. I fÞlge valgdirektoratet er hensikten med utjevningsmandatene Ä utligne eventuelle skjevheter i representasjonen etter at distriktsmandatene er fordelt, men pÄ grunn av styringstillegget (deletallet pÄ 1.4) legger altsÄ  utjevningsmandat-ordningen i Norge inn en diskriminering av politiske partier i denne prosessen. Ordningen som skal utligne skjevheter introduserer med andre ord skjevheter. I tillegg er fungerer utjevningsmandat-ordningen slik at en del partier som kunne fÄtt distriktsmandater lokalt (det er ikke sperregrense pÄ distriktsmandater), mister denne muligheten i og med at en del av distriktsmandatene har blitt erstattet av utjevningsmandater. PÄ toppen av det hele ender man ofte med at utjevningsmandatene hentes fra valgdistrikt der partiet de representerer har svÊrt liten stÞtte" (Fra Viktigheten av Ä fjerne det sÄkalte styringstillegget helt).
#utjevningsmandat #3
"I Norge bruker vi den i forbindelse med utjevningsmandat-ordningen, slik at fordelingen av disse ekstra-mandatene lettere gÄr til de stÞrste partiene. Dette bÞr sees i sammenheng med at bÄde sperregrensen og fylkesinndelingen, slik vi forholder oss til den, fÞlger samme prinsipp: de stÞrste partiene kommer best ut.  Man kan godt gi det antall mandater man bestemmer seg for til et hvilket som helst fylke/fylker, med sÄ utjevnes sluttresultatet ved Ä sÞrge for at det landsomfattende fordelingen av mandater stemmer, partimessig, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget. Dette kalles dobbelt-proporsjonal fordeling."
Begge fra "Hvorfor oppsto egentlig "Saint-LagĂŒes metode?"
#utjevningsmandat #4
"I Norge bruker vi den i forbindelse med utjevningsmandat-ordningen, slik at fordelingen av disse ekstra-mandatene lettere gÄr til de stÞrste partiene. Dette bÞr sees i sammenheng med at bÄde sperregrensen og fylkesinndelingen, slik vi forholder oss til den, fÞlger samme prinsipp: de stÞrste partiene kommer best ut.  Man kunne godt ha gitt det antall mandater man bestemmer seg for til et hvilket som helst fylke/fylker, og deretter utjevne sluttresultatet ved Ä sÞrge for at den landsomfattende fordelingen av mandater stemmer, partimessig, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget. Dette kalles dobbelt-proporsjonal fordeling."
Fra 'Styringstillegg' og mindretallsregjering* er en usedvanlig dÄrlig kombinasjon
#utjevningsmandat #5
"Det at alle fylker, uansett folketall, fĂ„r ett utjevningsmandat har ogsĂ„ en diskriminerende funksjon. De folkerike fylkene taper pĂ„ pĂ„ dette, siden dette Ăžker andelen stemmer fra distrikter der det ikke er sĂ„ mange velgere. Dette kommer i tillegg til at de stĂžrste fylkene allerede har gitt fra seg mandater pĂ„ grunn av det sĂ„kalte arealtillegget. Og nĂ„r store fylker gir fra seg 7 mandater og andre fylker fĂ„r 7 ekstra, blir resultatet ikke 7, men 14 ekstrastemmer til âvinnerneâ av denne ordningen. Oslo og Akershus har gitt fra seg to mandater hver, og Rogaland, Hordaland og lille Vestfold har gitt fra seg ett hver.
Utjevningsmandater beregnes med et innbakt styringstillegg som favoriserer de store partiene. BĂ„de sperregrensen, fylkesgrensene og styringstilleget holder politiske minoriteter nede. Siden 19 av mandatene - altsĂ„ utjevningsmandatene pĂ„ Stortinget (alle fylker fĂ„r ett hver) jo er fritatt fra en proporsjonal fordeling (pga 1.4-faktoren) â vil dette nĂždvendigvis forĂ„rsake enda mer fordreining av valgresultatet; en mindre proporsjonal fordeling av mandatene.
Dersom det siste tilgjengelige mandatet i et fylke ellers kunne ha vÊrt brukt til Ä representere distriktet, ville distriktet blitt bedre representert enn med dagens lÞsning, som i en god del tilfeller sÞrger for at den gjengen fylkene sender fra seg til Stortinget ogsÄ bestÄr av mandater som nesten ikke har fÄtt stemmer ved valget i det hele tatt. Et par partier har fÄtt kun ett eneste mandat hver pÄ landsbasis, selv med henholdsvis cirka 95000 og 71000 stemmer, mens vi pga dagens utjevningsmandat-ordning flere ganger har sett politikere komme inn pÄ Stortinget med rundt 1000 stemmer eller mindre. Og det er klart vi mÄ ha inn politikere fra fylker med fÄ folk bak seg, men vi mÄ lÞse dette pÄ best mulig mÄte. Mange mener at valgloven ofte har gÄtt for en av de dÄrligste mÄtene Ä lÞse problemer pÄ, bÄde mht. sperregrense, utjevningsmandater og fylkesfordeling."
#utjevningsmandat #6
"Arealtillegget - altsĂ„ det at man pĂ„ sett og vis gir mange ekstrastemmer til fylker hvor det er mye fjell, skog, skog og Ăžyer (!) er et direkte hinder for at velgere flest skal bli proporsjonalt representert pĂ„ Stortinget. âGiverfylkeneâ (de som gir fra seg 7 mandater) fĂ„r nemlig ogsĂ„ et mandat: et utjevningsmandat, som alle andre fylker. Alt det virker til en viss grad som det bare er dĂ„rlig planlagt, men utfallet av alle skjevhetene i valgordningen er stort sett den samme: den motarbeider smĂ„partier og favoriserer store.
Hva er sÄ resultatet av at disse fylkene gir fra seg minst ett mandat, og deretter ogsÄ fÄr et mandat? Svar: Redusert grad av demokrati. Tynt befolkede omrÄder kan som nevnt fÄ inn utjevningsmandater som skal representere dem, men som ikke har sÊrlig mye stÞtte i lokalmiljÞet. BÄde giverfylkene og mottakerfylkene rammes her (sammenlignet med om alle 169 mandater var distriktsmandater). SÄ - ikke bare mister fylker representanter de ideelt sende kunne fÄ inn pÄ Stortinget fordi et av dem er reservert utjevningsmandat-ordningen, men de fÄr ogsÄ inn et mandat som ikke stemmer med det lokale valgresultatet. Ikke misforstÄ: de kommer ikke inn et mandat fra et annet distrikt. Men de mÄ sende et mandat til Stortinget som er basert pÄ hva folk i andre distrikter Þnsker. Oslo mistet f eks et Ap-mandat sist, det fikk HÞyre siden de hadde krav Ä utjevningsmandat."  Fra De fire sperregrensene
#utjevningsmandat #7
I stedet for Ä prÞve Ä 'reparere' svakhetene i valgloven, bÞr vi redusere behovet for utjevning sÄ langt det er mulig ved Ä fjerne sÄ mange som mulig av de elementene i valgloven som forÄrsaker skjev mandatfordeling: det at noen stemmer ikke gjÞr utslag pÄ valgresultatet i det hele tatt, mens andre stemmer har veldig ulik grad av pÄvirkningskraft, avhengig av hvor man bor og hvilket parti man stemmer pÄ.
Etter et lokalvalg i Sveits for en tid tilbake var det en velger som gikk til sĂžksmĂ„l â fordi den davĂŠrende valgloven var et brudd pĂ„ pĂ„ hans lovfestede rett til lik stemmerett. Hans stemme hadde selvsagt blitt telt opp sammen med de andre stemmene, men hadde den overhodet ingen effekt pĂ„ valgresultatet - akkurat som mange opplever ved norske Stortingsvalg.
Han vant saken (se opp, norske domstoler!). I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pÄlagt Ä finne en lÞsning pÄ problemet med at ikke alle innleverte stemmer er med pÄ Ä pÄvirke valgresultatet.
Har man lovfestet at loven er lik for alle â og at man ikke skal ha diskriminering â mĂ„ man jo ha en valglov som sĂžrger for at alle stemmer har effekt pĂ„ valgresultatet; like stor effekt til og med. Etter sĂžksmĂ„let i Sveits utarbeidet den matematikk-professoren Friedrich Pukelsheim en lĂžsning som sĂžrget for at bĂ„de partiene og distriktene blir proporsjonalt representert. Distriktene kan bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert distrikt, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha, og partiene mĂ„ bli fordelt i samsvar med andel stemmer de fikk ved valget.
Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre pÄ en gang - og sÞrger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet 'dobbelt-proporsjonal' fordeling. En lÞsning som fÞrer til at partiene blir representert i samsvar med valgresultatet eliminerer behovet for utjevningsmandater.
#utjevningsmandat #8
VĂ„r nĂ„vĂŠrende mĂ„te Ă„ utjevne pĂ„ Ăždelegger mulighetene for proporsjonal representasjon pĂ„ flere mĂ„ter, fordi bĂ„de sperregrensen og styringstillegget er en del av utjevningsmandat-beregningen. Men da kan vi vel bare fjerne disse to, og sĂ„ er ordningen god? Nei, fordi det Ă„ reservere en representant fra hvert fylke til ikke Ă„ representere dette fylket fĂžrer til at at hvert av fylkene fĂ„r en distrikts-representant for lite.Â
Her er det viktig Ă„ huske at grensene mellom fylkene/valgdistriktene ogsĂ„ fungerer som selvstendige âsperregrenserâ. FĂ„r et fylke 6 mandater, sier det seg selv at en del partier ikke vil blir representert fra dette fylket i det hele tatt. Dette rammer smĂ„ og middels store partier over hele landet. Og fĂ„r man 5 mandater i stedet for 6 (pĂ„ grunn av utjevningsmandat-ordningen), blir det enda vanskeligere for mange av partiene fra det fylket Ă„ bli representert.
Utjevningsmandat-ordningen fungerer nemlig ikke slik at den hjelper de minste partiene Ă„ komme inn; partier som ikke har fĂ„tt nok stemmer pr. fylke til Ă„ sikres et distrikts-mandat, men som har ganske mange stemmer pĂ„ landsbasis. Den fungerer ofte omvendt.Â
Det er er ikke like greit at et parti blir valgt inn som utjevningsmandat som at det blir valgt inn som distrikts-mandat, av flere grunner. Noen av dem er nevnt Þverst pÄ vÄr utjevningsmandat-side.
Distriktsmandatene kan komme inn pĂ„ Stortinget uten Ă„ hindres av sperregrensen eller styringstillegget, og er derfor viktige for partier som risikerer Ă„ bli sterkt under-representert pĂ„ grunn av ulike hindre og sperrer i valgloven. Mange blir overrasket morgenen etter valgnatten, for da begynner konturene av mr. Hyde Ă„ bli mer tydelige. Mange velgere oppdager at det ikke ble sĂ„ mange mandater til deres favorittparti allikevel, fordi en finurlig kombinasjon av valglover f.eks. ga det mandatet som egentlig burde gĂ„tt til et etablert smĂ„parti gikk til et av de store partiene i stedet â eller fordi det mandatet som burde gĂ„tt til et stort og populĂŠrt parti i dette distriktet i stedet gikk til et lite parti som er populĂŠrt 1800 km unna.
Fra Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen
#utjevningsmandat #9
Det at vi fĂ„r et skjevt/feil utfall av valgresultatet skjer fordi valgloven aktivt, og pĂ„ mange mĂ„ter innfĂžrer uforutsigbart. Uforutsigbarhet fĂžrer til ustabilitet.  Det hander selvsagt ikke bare om at smĂ„partiene diskrimineres: det at de etablerte smĂ„partiene diskrimineres fĂžrer til at velgere for de store partiene lider under en dĂ„rlig valgordning ogsĂ„ . Siden begge flĂžyer er avhengig av smĂ„partier for Ă„ fĂ„ regjeringsmakt, vil flertallet av velgerne; de som stemmer pĂ„ de store partiene ogsĂ„ rammes av dette. Ap og Sp vil kunne komme til Ă„ lide under at de tre smĂ„partiene pĂ„ den rĂždgrĂžnne siden komme runder sperregrensen, og H/KrF vil kunne âstraffesâ dersom Ap ender opp med regjeringen fordi KrF/V kom under f.eks. sperregrensen, eller fordi et av de borgerlige partiene tapte pĂ„ arealfaktoren, styringstillegget (som ogsĂ„ gĂ„r til taperflĂžyen, fordi det ikke er et styringstillegg), eller fordi fylkesgrensene gĂ„r der det gĂ„r. Eller, rettere: fordi vi ikke har dobbelt-proporsjonal fordeling.
To stemmer kan utgjÞre sÄ stor forskjell, men det er mer sannsynlig at det f.eks. er 7000 velgere som utgjÞr som sÞrger for at feil flÞy vinner. Men 7000 velgere ville representert mindre en en kvart prosent av velgerne ved siste Stortingsvalg, et tall som ville vÊrt altfor lavt til Ä fÄ inn et enkeltmandat  selv om vi hadde avskaffet alle paradoksene i valgloven. Hva sÄ om vi dobler til 14000? Fortsatt ikke nok til Ä fÄ inn et mandat, selv med en god valgordning. 17000 da? Jo, det kan vÊre nok til Ä fÄ inn ett mandat til, pÄ bekostning av et annet. Men det det bÞr ikke vÊre nok til at feil flÞy vinner og fÄr mange mandater ekstra.
NĂ„r 0.6% av velgerne kan sĂžrge for at den tapende flĂžy vinner â og i tillegg fĂ„r mange mandater ekstra, fungerer ikke utjevningsmandat-ordningen.
Fra Utjevningsmandater - satt pÄ spissen
#utjevningsmandat #10
âą Hvorfor skal tynt befolkede distrikter vĂŠre nĂždt til Ă„ representeres av partier som har gjort det bra i byer langt vekk fra der de bor, men ikke lokalt?
⹠Hvorfor skal landbruks-distriktene risikere Ä bli representert av partier som har et helt annet syn pÄ stÞtteordninger til landbruk, matproduksjon, dyrehold, rovdyr og jakt enn flertallet har lokalt?
âąÂ  BĂžr vi ha en overordnet hovedregel om at sĂ„ mange partier som mulig hentes fra de distriktene der de har fĂ„tt stĂžrst prosentvis oppslutning?
âą BĂžr vi gjĂžre det vi kan for at de mest utsatte distriktene alltid representeres av de partiene som gjĂžr det best lokalt?
⹠Hvorfor skal alle fylker (dette rammer de minste/mest tynt befolkede fylkene mest) bli pÄlagt Ä miste et distriktsmandat (sammenlignet med om sistemandatet i de fylkene ville vÊrt distriktsmandater i stedet for utjevningsmandater) hvis utjevning kan skje pÄ en bedre mÄte?
⹠Er det bedre fjerne behovet for Ä utjevne sÄ langt som mulig enn en lÞsning som bringer med seg sÄ mange uÞnskede bivirkninger?
Det  finnes mye bedre lÞsninger enn vÄr nÄvÊrende utjevningsmandat-ordning.  Den fÞrer nemlig til en rekke ugunstige scenarioer - ikke minst for velgere i tynt befolkede omrÄder, i tillegg til at med den nÄvÊrende ordningen blir ogsÄ de tettest befolkede omrÄdene under-representert. SmÄfylker risikerer Ä mÄtte la seg representere av noen som riktignok er fra deres eget distrikt, men som i verste fall bare har fÄtt noen hundre stemmer lokalt.
Fra Velkommen til vÄr nye side om utjevningsmandater
#5: STYRINGSTILLEGGET
Hvem nyter godt av styringstillegget nÄ?
Delingstall: Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser"
Fra Dagsavisen:
"NĂ„r regjeringen som regler tilfaller mindretallet, blir jo det stĂžrste styringstillegget gitt til de som egentlig ikke skulle styre landet. I tillegg gis jo styringstillegget til partier i begge flĂžyene - bare de er store nok.  Vil vi virkelig at det skal bli lettere for de som âtapte valget, men vant regjeringenâ Ă„ kunne fĂ„ igjennom vedtak som er i strid med hva flesteparten av velgerene mener? SĂ„ de som i praksis vinner pĂ„ skjevhetene i valgloven er de som ikke skulle hatt Stortingsflertall og statsminister, men som fĂ„r det pga. sperregrensen (og andre hindre som er bakt inn i valgloven).
Styringstillegget er egentlig ikke et styringstillegg, det er et makt-tillegg til de som allerede har mye makt; dvs. enda en mÄte Ä holde smÄpartiene nede pÄ - og enda en grunn til at vi ikke har likhet for valgloven i dette landet."
Fra Slik skaper valgordningen ustabilitet
"Siden det sĂ„kalte styringstillegget i praksis ofte fĂžrer til at den flĂžyen som tapte valget fĂ„r ekstra mange mandater pĂ„ Stortinget, er det mye Ă„ rydde opp i. Styringstillegg, arealtillegg, utjevningsmandater, sperregrenser og mest av alt: mangel pĂ„ âdobbelt-proporsjonal fordelingâ, dvs en mĂ„te Ă„ fordele mandater pĂ„ som bĂ„de sikrer at alle fylkene er godt representert OG at alle partiene fĂ„r et mandat-antall som samsvarer med antall stemmer de fikk ved valget."
"Men om man vil vĂŠre helt sikkert pĂ„ at flertallet pĂ„ Stortinget samsvarer med hva flertallet av velgerne vil ha, er det bare en lĂžsning: avskaffe sperregrensen, styringstillegget og arealtillegget, og sĂžrge for at den endelige fordelingen mellom partiene samsvarer sĂ„ langt det er mulig med fordelingen av stemmer avgitt ved valget. Â
GjÞr man ikke dette, er det en stor og reell risiko at Norge fortsatt vil vÊre verdensberÞmt for sitt misforhold mellom hva velgerne stemmer pÄ og hvilken regjering vi fÄr."
"Styringstillegget bÞr, slik flere partier Þnsker det, settes til 1%, altsÄ avskaffes. NÄr politikere i andre land klarer Ä styre sine land i en god retning uten styringstillegg kan norske politkere klare det ogsÄ."
Fra KrF: Influensavirus i vippeposisjon?
Hovedargumentet for sperregrense og styringstillegg er jo at det skal bli lettere Ä styre landet. I Norges tilfelle betyr det veldig ofte at det skal bli lettere Ä styre landet for den flÞyen som fikk fÊrrest stemmer, som jo gjÞr det mye vanskeligere for den flÞyen som faktisk fikk flest stemmer Ä kumme i den maktposisjonen de fortjener - og som de mÄ ha for Ä representere sine velgere.
Fra: Norsk valglov - galskapens historie?
"PĂ„ toppen av det hele har vi et sĂ„kalt styringstillegg, som skal gjĂžre det lettere for regjeringen Ă„ styre landet. Et sĂ„nt styringstillegg er helt unĂždvendig, og en medvirkende Ă„rsak til at âfeilâ regjering kommer til makten."
#6 UTLANDET
Presidentkandidat Elizabeth Warren vil fjerne hele ordningen med valgmannskollegiet
Amerikansk domstol: â Valglover er bevisst diskriminerende
Jeremy Corbyn could now be prime minister if UK's electoral system wasn't 'broken', claims study
Under FPTP, however, the majority of votes have little impact.
The ERS said 22 million votes - around two-thirds of the total - were âwastedâ because they were cast for candidates who did not win or for the winning candidate above the threshold they needed to secure the seat. In five constituencies, (Manchester Gorton, Liverpool Walton, Knowsley, Liverpool Riverside, Liverpool West Derby) more than 90 per cent of votes cast had no impact on the overall election result. The research found that, in an attempt to ensure their vote mattered, 6.5 million people voted tactically in the 2017 election because the party they most supported was unlikely to win in their constituency.
FPTP means a very small number of voters in marginal constituencies ultimately determine the entire election result.
(FPTP = "first-past-the-post")
Samlingsregjeringer i ulike land (Wiki, listen er langt fra komplett)
The Adoption of Positive and Negative Parliamentarism: Systemic or Idiosyncratic Differences?
#7 DOBBELT-PROPORSJONAL FORDELING
Dobbeltproporsjonal fordeling (biproportional apportionment) er en metode som kan benyttes til Ă„ beregne mandatfordeling - slik at vi bĂ„de fĂ„r det antall representanter fra hvert valgdistrikt som vi Ăžnsker Ă„ ha â og for at prosentandelen hvert parti fĂ„r stemmer med prosentandelen av stemmer de fikk under siste valg, selvsagt avrundet til nĂŠrmeste hele mandat. Dobbeltproporsjonal fordeling kan benyttes enten man avvikler sperregrensen/styringstillegget/arealfaktoren eller ei.
"Dobbelt-proporsjonal fordeling": en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp
Utspill om Ă„ benytte dobbelt-proporsjonal fordeling i EU-valget
Thereâs a fairer way to allot seats in the European Parliament
Innspill til valglovutvalget fra Vidar Wahlberg, Taral Guldahl Seierstad og Kristofer Munsterhjelm om fordeling av mandater med dobbeltproporsjonal fordeling
Proportionell foÌrdelning av mandat och foÌrhandsanmaÌlan av partier i val
Biproportional apportionment (Wiki)
Network models and biproportional rounding for fair seat allocations in the UK elections
Biproportional Apportionment Methods: Lessons Learned from Two Real-Life Benchmark Studies
Divisor-Based Biproportional Apportionment in Electoral Systems: A Real-Life Benchmark Study
Majority Judgment: Measuring, Ranking, and Electing (bok)
An Axiomatic Approach to Proportionality between Matrices (Michel Balinski, Gabrielle Demange) (bok)
Proportional Representation Apportionment Methods and Their Applications (bok)
#8 OVERSIKT OVER TIDLIGERE, NORSKE STORTINGSVALG:
Mandatfordeling 1921-2017 (UiO)
Norske regjeringer siden 1945 (UiO)
Liste over norske regjeringer (Wiki)
Norske regjeringer siden 1945 (regjeringen.no)
Ministerier og regjeringer (NSD)
SĂžk i regjeringer siden 1814 (regjeringen.no)
Partienes representasjon pĂ„ Stortinget 1945â2013 (stortinget.no)
Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste (SSB)
Stortingsvalg. Valgte representanter etter parti/valgliste (SSB)
Stortingsvalg. Personer med stemmerett, avgitte stemmer og valgte representanter (SSB)
Oversikter, valg og levekÄr (SSB)
Her er valgordningen.no sin uregelmessig oppdaterte side om tidligere valg