Vi har allerede skrevet en del om taktisk stemming på høyresiden. Denne  artikkelen handler mest om taktisk stemming på venstresiden.

5. SEPTEMBER 2021

Faksimilen over er fra ‘Taktikk berga SV’ (Aftenbladet 2014). Her er et utdrag:

"Ein av fem veljarar stemte taktisk ved stortingsvalet i fjor haust. Det fekk Audun Lysbakken (SV) og Trine Skei Grande (V) mest glede av”.


Videre:

“…i  undersøkinga oppgir heile 32 prosent av SV-veljarane at dei i utgangspunktet hadde vurdert å stemma på eit anna parti, men valde SV for å hjelpa partiet over sperregrensa. På eit anna spørsmål svarer 23 prosent at dei stemte SV primært for å støtta den raud-grøne regjeringa. Her er det nok mykje overlapping.

Dei aller fleste av desse SV-veljarane kjem frå Arbeidarpartiet, seier Todal Jenssen.


Sjølv om det også går ein del veljarar andre vegen, ved at SV-arar stemte Ap for ikkje å "kasta bort" stemma, er det ganske klart at SV profiterte på dei taktiske vurderingane ved dette valet. Det kom då også ganske klare oppfordringar, for eksempel frå LO-leiar Gerd Kristiansen, om å stemma taktisk."

Det ovenstående bør sees i sammenheng med observasjoner om at MDG og R gjør det bedre på målinger enn de gjør på selve valget: dette kan med stor sannsynlighet skyldes at en del som ellers ville stemme R eller MdG stemmer SV i stedet, i håp om at en stemme til SV er en bedre investering dersom man vil være så sikker som mulig på at man får et flertall for de fem rødgrønne partiene. Det at en del velgere på venstresiden stemte SV ‘for sikkerhets skyld’ i 2017 kan med stor sannsynlighet være årsaken til at de rødgrønne tapte valget selv om de fikk flest stemmer. Det ovenstående handlet altså om 2013-valget, som endte med at de borgerlige vant – slik seg hør og bør siden de fikk flest stemmer. 2013 var jo det store unntaks-året, hvor flertallet av velgerne fikk stortingsflertallet.

Over til 2017/2021

Slik ble 2017-resultatet:

Ap: 27,4%

H: 25%

FrP: 15,2

Sp: 10,3%

SV: 6,0%

V: 4,4%

KrF: 4,2%

MDG: 3,2%

R: 2,4%


Kunststykket blant de taktiske velgerne på høyresiden var at de klarte å få de to småpartiene på høyresiden rett over sperregrensen (4.4% og 4.2%). Men hva hadde skjedd om MDG’ere ikke hadde fulgt oppfordringen om å stemme SV i stedet for MDG? MDG ville kommet over sperregrensen. Dette ville mest sannsynlig ført til 7 mandater til MDG i stedet for 1, som også betyr at det hadde blitt 6 færre ledige plasser som potensielt kunne besittes av borgerlige mandater.


Ved 2021-valget er situasjonen en helt annen. Om vi antar at dagens meningsmålinger vil stemme med valgresultatet i 2021 (noe de mest sannsynlig ikke vil gjøre, men ikke desto mindre): De borgerlige vil med stor sannsynlighet tape 2021-valget.  Det finnes krefter på høyresiden som mener at det beste hadde vært om KrF og V mer eller mindre hadde forsvunnet, slik at alle de borgerlige i stedet ville stemt H eller FrP. Fordelen med det, om man ønsker borgerlig regjering, er at få stemmer vil gå tapt til V og KrF; alle stemmene ville kunne være aktivt med på å føre til flere mandater på høyresiden dersom ingen går tapt til partier som havner under sperregrensen. De vil også få en del ekstra-mandater i 2021 på denne måten, på grunn av styringstillegget. Basert på meningsmålingene de siste årene vil de uansett ikke få regjeringsposisjon, men fløyen vil stå sterkere med hensyn til mandatantall.


Se også:

SLIK KAN VENSTRESIDEN GÅ I BARET I 2021:

VALGORDNING vs. VALGVIRKELIGHET


Siden de fem rødgrønne mest sannsynlig vil ville 2021-valget, og siden både MdG, SV og R stort sett har ligget over eller like over sperregrensen i de fleste meningsmålingene, vil en eventuell taktisk strategi være helt omvendt på venstresiden. Slik målingene ser ut, vil både SV, R og MDG havne over sperregrensen ved neste valg med mindre R- og MDG-velgere stemmer taktisk på SV.


I rene mandat-tall – og det er mandattallet som er den viktige faktoren her – er det mye mer å hente for venstre/miljøsiden på å få R/MDG over sperregrensen enn å stemme SV: Dersom eksempelvis 20 000 velgere som har tenkt å stemme MDG eller R faktisk gjør det i stedet for å stemme taktisk på SV, vil de kunne få inn 14 mandater ekstra til et rødt/grønt stortingsflertall. Om de stemmer på et parti som med stor sannsynlighet ville havnet over sperregrensen uansett, vil de samme 20 000 velgerne med stor sannsynlighet kun få inn et eller to mandater ekstra til de grønne/røde partiene.  


Hva bør venstresiden gjøre dersom det blir slik at Sp kun vil ha en koalisjon med Ap, og Ap overraskende går med på dette? Da vil vi på en måte ha tre kategorier velgere: Høyresiden (som allerede er splittet), en sosialdemokratisk/sentrum-fløy (Ap/Sp), og en "miljø/sosial rettferdighets-fløy” (R, SV, venstresiden i MdG og venstresiden i Ap). Hvordan vil disse velgerne stemme dersom de skal tenkte strategisk?


Høyresiden vil mest sannsynlig fortsette å stemme strategisk på V og kanskje KrF, for å få dem over sperregrensen – men de vil ikke gjøre det dersom de er såpass langt under sperregrensen at de mest sannsynlig ikke kommer over. Da vil strategien antakelig heller være å oppfordre KrF- og V-velgere til å stemme taktisk på Høyre – noe en god del av dem uansett ikke vil gjøre, spesielt ikke dersom H samarbeider med FrP.

De tradisjonelle Ap/Sp-velgerne vil antakelig oppfordre velgere til å stemme taktisk på enten Ap eller Sp for å få et styringsdyktig flertall, men det vil i svært liten grad skje blant SV/MDG/R-velgere. De fleste av disse velgerne vil noe annet enn Ap/SV.

Venstresiden vil antakelig oppfordre venstresiden i Ap til å stemme slik at deres potensielle favoritt-støtteparti for Ap (SV, R eller MDG) på denne måten sikres å komme over sperregrensen.   En del av de i Ap som enten ikke er så fremmed for å stemme fram et av disse tre partiene – eller som ikke tenker slik at de bør stemme på sitt favorittparti, men stemme slik at de får størst mulig uttelling for sin stemmeseddel – vil nok gjøre det dersom et eller flere av disse småpartiene er nær ved å havne rett under sperregrensen.


Det var en taktisk stemme-kampanje i sosiale medier rett før 2017-valget, hvor man oppfordret velgere på venstresiden generelt + MdG om å stemme SV - primært for å sørge for at FrP fikk færre mandater på Stortinget og sikre at de i MDG/R/SV-feltet i det minste ble representert av noen som ikke stemte så annerledes enn deres favorittparti ville stemt. MdG var, selv etter taktisk stemming på SV blant en del MdG-velgere ikke så langt unna sperregrensen: de endte opp med 3,2%. Mest sannsynlig hadde de kommet over 4% om det ikke hadde vært for taktisk stemming på SV.


TAKTISK STEMMING


Men hva med Rødt, som endte på kun 2.4% i 2017? Om man ser på snittet av meningsmålingene for august/september 2017, lå R på 3% og 3.3%. Det kan tyde på at en  del R-velgere stemte taktisk på SV. SV hadde ikke fått så mye som 6% av stemmene på meningsmålingene (månedsgjinnomsnitt) siden 2011. I månedene før valget så snittet av meningsmålingene slik ut for SV:

Januar 2017: 4,3%

Februar 2017: 4,1%

Mars 2017: 4,4%

April 2017: 4,6%

Mai 2017: 4,2%

Juni 2017: 4,3%

Juli 2017: 4,6%

August 2017: 5,6%


Valget var 11. september, og da fikk SV 6,0%. På  målingene for september fikk de 6,1%, og de har holdt seg over 6% på alle måneds-gjennomsnitt siden valget i 2017. Siden MdG og R også har økt, og siden Ap har den merkelige kurven på meningsmålingene de har*, kan det være at en del av den økte støtten til SV kommer fra folk som tidligere befant seg på venstresiden i Ap.


* På alle måneds-snitt/på meningsmålinger siden 2013-valget,  lå Ap på over 30% fram til august 2017. Da var snittet var 27,9%. Valgresultatet ble 27,4%. Siden valget har de aldri vært over 28% i måneds-snitt på meningsmålinger.


Nå vil noen kanskje lure på om valgordningen.no med dette oppfordrer til taktisk stemming, men situasjonen er egentlig omvendt. Man bør stemme på det partiet man er mest enig med  eller på det partiet man tror kan utrette mest for de sakene man brenner for de neste fire årene.    Men det finnes kanskje en del unntak? NJa – dersom man ikke er så nøye på om det er SV, R eller MDG som kommer inn på Stortinget, vil man selvsagt kunne tjene en del – kortsiktig – på å stemme taktisk. Hvis de er sikre på at deres favorittparti uansett ikke kommer inn med full uttelling, fordi de er for langt unna sperregrensen, bør de jo vurdere om de er nær nok et av de andre partiene til å få bedre uttelling for sin stemmeseddel ved å stemme på dette andrevalget. Langsiktig er dette kanskje uklokt, fordi det vil bidra til at deres favorittparti kanskje  aldri kommer seg over sperregrensen. Og igjen – man oppnår mye mer dersom man får et parti over sperregrensen enn om man med sin stemme sørge for at et annet parti får et mandat til.


Uansett vil et parti som ikke kommer over sperregrensen kunne oppnå lite, siden de kanskje får et eller to mandater i stedet for 7 eller 8. Men det vil kunne komme til å utrette mye (sammen med andre partier) dersom de klarer å karre seg over sperregrensen; dette kan totalt avgjøre hvilken fløy som får stortingsflertallet. Igjen: stemmene som får et parti over sperregrensen er de viktigste av alle – ikke fordi de på taktisk vis kan gi et parti fler mandater enn de burde hatt, men fordi de kan gi et parti de mandatene de har stemmer nok til å få med proporsjonal fordeling. Sånn sett bør både H- og Ap-velgere vurdere å stemme opp sine støttepartier hvis det kan hjelpe dem å komme over sperregrensen, og samtidig hjelpe deres favorittparti å få den grad av makt denne fløyen ville hatt med en rettferdig valgordning. Konsekvensen av dette vil eksempelvis vært at de som er på venstresiden i Ap kunne stemt SV hvis det så ut som om SV ville havne under sperregrensen. De samme Ap-politikerne kunne kanskje også stemt på MdG eller R, dersom de ikke generelt stemmer på det partiet de er mest enige med, men på det partiet de mener kan få utrettet mest for deres hjertesaker de neste fire år. H-medlemmer som er kristne og ikke er fremmed for KrF’s politikk kunne kanskje reddet dem – og et stortingsflertall – ved å stemme KrF. Seriøse miljø-entusiaster i H og Ap kunne stemt MdG dersom det ville sikret dem det antall mandater de burde få. Hvis SV står sterkt  på meningsmålingene, vil SV-velgere kanskje fått inn flere sosialister på Stortinget ved å stemme R i stedet for SV, dersom det hjalp R til å få inn 8 mandater i stedet for ett, og dersom de mener at R kan utrette like mye eller mer for deres hjertesaker de neste fire år som SV. R-velgere som er opptatt av miljø kunne kanskje stemt MdG dersom R var sikre på å komme over sperregrensen – eller omvendt, dersom MdG-velgere med sosialist-sympatier var sikre på at MDG ville kommer over sperregrensen mens R kanskje ville havne under – og omvendt.


Igjen: vennligst ikke mistolk dette som en oppfordring til å stemme taktisk, men som en oppfordring til å stemme enten på det partiet du faktisk er mest enig med – eller på det partiet du tror kan utrette mest for de verdiene du tror på de neste fire årene. Om man skal stemme taktisk som småparti-velger bør man uansett vite hva man gjør, siden dette noen ganger kan være den utløsende faktoren som gjør at deres eget favoritt-parti havner under sperregrensen.