Vi har allerede skrevet en del om taktisk stemming pÄ hÞyresiden. Denne artikkelen handler mest om taktisk stemming pÄ venstresiden.
5. SEPTEMBER 2020
Faksimilen over er fra âTaktikk berga SVâ (Aftenbladet 2014). Her er et utdrag:
"Ein av fem veljarar stemte taktisk ved stortingsvalet i fjor haust. Det fekk Audun Lysbakken (SV) og Trine Skei Grande (V) mest glede avâ.
Videre:
ââŠi undersĂžkinga oppgir heile 32 prosent av SV-veljarane at dei i utgangspunktet hadde vurdert Ă„ stemma pĂ„ eit anna parti, men valde SV for Ă„ hjelpa partiet over sperregrensa. PĂ„ eit anna spĂžrsmĂ„l svarer 23 prosent at dei stemte SV primĂŠrt for Ă„ stĂžtta den raud-grĂžne regjeringa. Her er det nok mykje overlapping.
Dei aller fleste av desse SV-veljarane kjem frÄ Arbeidarpartiet, seier Todal Jenssen.
SjÞlv om det ogsÄ gÄr ein del veljarar andre vegen, ved at SV-arar stemte Ap for ikkje Ä "kasta bort" stemma, er det ganske klart at SV profiterte pÄ dei taktiske vurderingane ved dette valet. Det kom dÄ ogsÄ ganske klare oppfordringar, for eksempel frÄ LO-leiar Gerd Kristiansen, om Ä stemma taktisk."
Det ovenstĂ„ende bĂžr sees i sammenheng med observasjoner om at MDG og R gjĂžr det bedre pĂ„ mĂ„linger enn de gjĂžr pĂ„ selve valget: dette kan med stor sannsynlighet skyldes at en del som ellers ville stemme R eller MdG stemmer SV i stedet, i hĂ„p om at en stemme til SV er en bedre investering dersom man vil vĂŠre sĂ„ sikker som mulig pĂ„ at man fĂ„r et flertall for de fem rĂždgrĂžnne partiene. Det at en del velgere pĂ„ venstresiden stemte SV âfor sikkerhets skyldâ i 2017 kan med stor sannsynlighet vĂŠre Ă„rsaken til at de rĂždgrĂžnne tapte valget selv om de fikk flest stemmer. Det ovenstĂ„ende handlet altsĂ„ om 2013-valget, som endte med at de borgerlige vant â slik seg hĂžr og bĂžr siden de fikk flest stemmer. 2013 var jo det store unntaks-Ă„ret, hvor flertallet av velgerne fikk stortingsflertallet.
Over til 2017/2021
Slik ble 2017-resultatet:
Ap: 27,4%
H: 25%
FrP: 15,2
Sp: 10,3%
SV: 6,0%
V: 4,4%
KrF: 4,2%
MDG: 3,2%
R: 2,4%
Kunststykket blant de taktiske velgerne pĂ„ hĂžyresiden var at de klarte Ă„ fĂ„ de to smĂ„partiene pĂ„ hĂžyresiden rett over sperregrensen (4.4% og 4.2%). Men hva hadde skjedd om MDGâere ikke hadde fulgt oppfordringen om Ă„ stemme SV i stedet for MDG? MDG ville kommet over sperregrensen. Dette ville mest sannsynlig fĂžrt til 7 mandater til MDG i stedet for 1, som ogsĂ„ betyr at det hadde blitt 6 fĂŠrre ledige plasser som potensielt kunne besittes av borgerlige mandater.
Ved 2021-valget er situasjonen en helt annen. Om vi antar at dagens meningsmÄlinger vil stemme med valgresultatet i 2021 (noe de mest sannsynlig ikke vil gjÞre, men ikke desto mindre): De borgerlige vil med stor sannsynlighet tape 2021-valget. Det finnes krefter pÄ hÞyresiden som mener at det beste hadde vÊrt om KrF og V mer eller mindre hadde forsvunnet, slik at alle de borgerlige i stedet ville stemt H eller FrP. Fordelen med det, om man Þnsker borgerlig regjering, er at fÄ stemmer vil gÄ tapt til V og KrF; alle stemmene ville kunne vÊre aktivt med pÄ Ä fÞre til flere mandater pÄ hÞyresiden dersom ingen gÄr tapt til partier som havner under sperregrensen. De vil ogsÄ fÄ en del ekstra-mandater i 2021 pÄ denne mÄten, pÄ grunn av styringstillegget. Basert pÄ meningsmÄlingene de siste Ärene vil de uansett ikke fÄ regjeringsposisjon, men flÞyen vil stÄ sterkere med hensyn til mandatantall.
Se ogsÄ:
SLIK KAN VENSTRESIDEN GĂ I BARET I 2021:
VALGORDNING vs. VALGVIRKELIGHET
Siden de fem rÞdgrÞnne mest sannsynlig vil ville 2021-valget, og siden bÄde MdG, SV og R stort sett har ligget over eller like over sperregrensen i de fleste meningsmÄlingene, vil en eventuell taktisk strategi vÊre helt omvendt pÄ venstresiden. Slik mÄlingene ser ut, vil bÄde SV, R og MDG havne over sperregrensen ved neste valg med mindre R- og MDG-velgere stemmer taktisk pÄ SV.
I rene mandat-tall â og det er mandattallet som er den viktige faktoren her â er det mye mer Ă„ hente for venstre/miljĂžsiden pĂ„ Ă„ fĂ„ R/MDG over sperregrensen enn Ă„ stemme SV: Dersom eksempelvis 20 000 velgere som har tenkt Ă„ stemme MDG eller R faktisk gjĂžr det i stedet for Ă„ stemme taktisk pĂ„ SV, vil de kunne fĂ„ inn 14 mandater ekstra til et rĂždt/grĂžnt stortingsflertall. Om de stemmer pĂ„ et parti som med stor sannsynlighet ville havnet over sperregrensen uansett, vil de samme 20 000 velgerne med stor sannsynlighet kun fĂ„ inn et eller to mandater ekstra til de grĂžnne/rĂžde partiene.
Hva bĂžr venstresiden gjĂžre dersom det blir slik at Sp kun vil ha en koalisjon med Ap, og Ap overraskende gĂ„r med pĂ„ dette? Da vil vi pĂ„ en mĂ„te ha tre kategorier velgere: HĂžyresiden (som allerede er splittet), en sosialdemokratisk/sentrum-flĂžy (Ap/Sp), og en "miljĂž/sosial rettferdighets-flĂžyâ (R, SV, venstresiden i MdG og venstresiden i Ap). Hvordan vil disse velgerne stemme dersom de skal tenkte strategisk?
HĂžyresiden vil mest sannsynlig fortsette Ă„ stemme strategisk pĂ„ V og kanskje KrF, for Ă„ fĂ„ dem over sperregrensen â men de vil ikke gjĂžre det dersom de er sĂ„pass langt under sperregrensen at de mest sannsynlig ikke kommer over. Da vil strategien antakelig heller vĂŠre Ă„ oppfordre KrF- og V-velgere til Ă„ stemme taktisk pĂ„ HĂžyre â noe en god del av dem uansett ikke vil gjĂžre, spesielt ikke dersom H samarbeider med FrP.
De tradisjonelle Ap/Sp-velgerne vil antakelig oppfordre velgere til Ä stemme taktisk pÄ enten Ap eller Sp for Ä fÄ et styringsdyktig flertall, men det vil i svÊrt liten grad skje blant SV/MDG/R-velgere. De fleste av disse velgerne vil noe annet enn Ap/SV.
Venstresiden vil antakelig oppfordre venstresiden i Ap til Ă„ stemme slik at deres potensielle favoritt-stĂžtteparti for Ap (SV, R eller MDG) pĂ„ denne mĂ„ten sikres Ă„ komme over sperregrensen. En del av de i Ap som enten ikke er sĂ„ fremmed for Ă„ stemme fram et av disse tre partiene â eller som ikke tenker slik at de bĂžr stemme pĂ„ sitt favorittparti, men stemme slik at de fĂ„r stĂžrst mulig uttelling for sin stemmeseddel â vil nok gjĂžre det dersom et eller flere av disse smĂ„partiene er nĂŠr ved Ă„ havne rett under sperregrensen.
Det var en taktisk stemme-kampanje i sosiale medier rett fÞr 2017-valget, hvor man oppfordret velgere pÄ venstresiden generelt + MdG om Ä stemme SV - primÊrt for Ä sÞrge for at FrP fikk fÊrre mandater pÄ Stortinget og sikre at de i MDG/R/SV-feltet i det minste ble representert av noen som ikke stemte sÄ annerledes enn deres favorittparti ville stemt. MdG var, selv etter taktisk stemming pÄ SV blant en del MdG-velgere ikke sÄ langt unna sperregrensen: de endte opp med 3,2%. Mest sannsynlig hadde de kommet over 4% om det ikke hadde vÊrt for taktisk stemming pÄ SV.
Men hva med RÞdt, som endte pÄ kun 2.4% i 2017? Om man ser pÄ snittet av meningsmÄlingene for august/september 2017, lÄ R pÄ 3% og 3.3%. Det kan tyde pÄ at en del R-velgere stemte taktisk pÄ SV. SV hadde ikke fÄtt sÄ mye som 6% av stemmene pÄ meningsmÄlingene (mÄnedsgjinnomsnitt) siden 2011. I mÄnedene fÞr valget sÄ snittet av meningsmÄlingene slik ut for SV:
Januar 2017: 4,3%
Februar 2017: 4,1%
Mars 2017: 4,4%
April 2017: 4,6%
Mai 2017: 4,2%
Juni 2017: 4,3%
Juli 2017: 4,6%
August 2017: 5,6%
Valget var 11. september, og da fikk SV 6,0%. PÄ mÄlingene for september fikk de 6,1%, og de har holdt seg over 6% pÄ alle mÄneds-gjennomsnitt siden valget i 2017. Siden MdG og R ogsÄ har Þkt, og siden Ap har den merkelige kurven pÄ meningsmÄlingene de har*, kan det vÊre at en del av den Þkte stÞtten til SV kommer fra folk som tidligere befant seg pÄ venstresiden i Ap.
* PÄ alle mÄneds-snitt/pÄ meningsmÄlinger siden 2013-valget, lÄ Ap pÄ over 30% fram til august 2017. Da var snittet var 27,9%. Valgresultatet ble 27,4%. Siden valget har de aldri vÊrt over 28% i mÄneds-snitt pÄ meningsmÄlinger.
NĂ„ vil noen kanskje lure pĂ„ om valgordningen.no med dette oppfordrer til taktisk stemming, men situasjonen er egentlig omvendt. Man bĂžr stemme pĂ„ det partiet man er mest enig med eller pĂ„ det partiet man tror kan utrette mest for de sakene man brenner for de neste fire Ă„rene. Men det finnes kanskje en del unntak? NJa â dersom man ikke er sĂ„ nĂžye pĂ„ om det er SV, R eller MDG som kommer inn pĂ„ Stortinget, vil man selvsagt kunne tjene en del â kortsiktig â pĂ„ Ă„ stemme taktisk. Hvis de er sikre pĂ„ at deres favorittparti uansett ikke kommer inn med full uttelling, fordi de er for langt unna sperregrensen, bĂžr de jo vurdere om de er nĂŠr nok et av de andre partiene til Ă„ fĂ„ bedre uttelling for sin stemmeseddel ved Ă„ stemme pĂ„ dette andrevalget. Langsiktig er dette kanskje uklokt, fordi det vil bidra til at deres favorittparti kanskje aldri kommer seg over sperregrensen. Og igjen â man oppnĂ„r mye mer dersom man fĂ„r et parti over sperregrensen enn om man med sin stemme sĂžrge for at et annet parti fĂ„r et mandat til.
Uansett vil et parti som ikke kommer over sperregrensen kunne oppnĂ„ lite, siden de kanskje fĂ„r et eller to mandater i stedet for 7 eller 8. Men det vil kunne komme til Ă„ utrette mye (sammen med andre partier) dersom de klarer Ă„ karre seg over sperregrensen; dette kan totalt avgjĂžre hvilken flĂžy som fĂ„r stortingsflertallet. Igjen: stemmene som fĂ„r et parti over sperregrensen er de viktigste av alle â ikke fordi de pĂ„ taktisk vis kan gi et parti fler mandater enn de burde hatt, men fordi de kan gi et parti de mandatene de har stemmer nok til Ă„ fĂ„ med proporsjonal fordeling. SĂ„nn sett bĂžr bĂ„de H- og Ap-velgere vurdere Ă„ stemme opp sine stĂžttepartier hvis det kan hjelpe dem Ă„ komme over sperregrensen, og samtidig hjelpe deres favorittparti Ă„ fĂ„ den grad av makt denne flĂžyen ville hatt med en rettferdig valgordning. Konsekvensen av dette vil eksempelvis vĂŠrt at de som er pĂ„ venstresiden i Ap kunne stemt SV hvis det sĂ„ ut som om SV ville havne under sperregrensen. De samme Ap-politikerne kunne kanskje ogsĂ„ stemt pĂ„ MdG eller R, dersom de ikke generelt stemmer pĂ„ det partiet de er mest enige med, men pĂ„ det partiet de mener kan fĂ„ utrettet mest for deres hjertesaker de neste fire Ă„r. H-medlemmer som er kristne og ikke er fremmed for KrFâs politikk kunne kanskje reddet dem â og et stortingsflertall â ved Ă„ stemme KrF. SeriĂžse miljĂž-entusiaster i H og Ap kunne stemt MdG dersom det ville sikret dem det antall mandater de burde fĂ„. Hvis SV stĂ„r sterkt pĂ„ meningsmĂ„lingene, vil SV-velgere kanskje fĂ„tt inn flere sosialister pĂ„ Stortinget ved Ă„ stemme R i stedet for SV, dersom det hjalp R til Ă„ fĂ„ inn 8 mandater i stedet for ett, og dersom de mener at R kan utrette like mye eller mer for deres hjertesaker de neste fire Ă„r som SV. R-velgere som er opptatt av miljĂž kunne kanskje stemt MdG dersom R var sikre pĂ„ Ă„ komme over sperregrensen â eller omvendt, dersom MdG-velgere med sosialist-sympatier var sikre pĂ„ at MDG ville kommer over sperregrensen mens R kanskje ville havne under â og omvendt.
Igjen: vennligst ikke mistolk dette som en oppfordring til Ă„ stemme taktisk, men som en oppfordring til Ă„ stemme enten pĂ„ det partiet du faktisk er mest enig med â eller pĂ„ det partiet du tror kan utrette mest for de verdiene du tror pĂ„ de neste fire Ă„rene. Om man skal stemme taktisk som smĂ„parti-velger bĂžr man uansett vite hva man gjĂžr, siden dette noen ganger kan vĂŠre den utlĂžsende faktoren som gjĂžr at deres eget favoritt-parti havner under sperregrensen.