Vi trenger en valglov som er forutsigbar

Om årets to første meningsmålinger, FrP og en valglov som ikke henger på en greip - den henger i en tynn tråd

Det at Høyre og FrP får 7 ekstramandater i VG-målingen er spesielt betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – tilleggsmandater til opposisjonen gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig.

• FrP får ingen ekstramandater i Norstat-målingen (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater i samme måling med 8,9%, takket være en av mange uplanlagte svakheter i valgloven: i noen målinger ganger får småpartier ekstramandater av valgoven, og SV gjør det ganske ofte.

• I begge målingene mister de fire minste stortingspartiene 15 mandater, som tilsvarer om man plutselig, på trumpsk vis, skulle klare å 'miste' en kvart million stemmesedler (Trump prøvde riktignok å få noen til å 'finne' noe stemmesedler, men effekten er den sammem bare... motsatt. Overført på amerikanske forhold ville det tilsvare at Trump fikk noen til å rote bort 16 millioner stemmesedler, bortsett fra at effekten av å ha 'bortroting av stemmesedler' bakt inn i valgloven slik Norge har, dobles ved at de tapte stemmesedlene gir et tilsvarende antall til de tapende partienes meningsmotstandere.

• I Norstat-målingen får Høyre hele 6 ekstramandater, mens Ap får ett – selv om det med en slike tall er Ap, og ikke Høyre som ville endt i regjering. Mer styringsudyktighet.

• Venstre er under 3% på en av målingene, som de ganske ofte er – noe som betyr at det kan rakne for en borgerlige seire i 2025 (lite tyder på at de borgerlige vil vinne valget i 2021) takket fordi sperregrensen .

Det er primært Ap, Høyre, Sp og FrP som er ansvarlige for at vi i dag har alle de skjevhetene i valgloven som vi har. Mye tyder på at H, FrP og Ap ikke har fått med seg at valgloven, dersom Senterpartiet forblir blir et parti i samme størrelsesorden som Ap og H, vil gi klart  flere virtuelle stemmesedler til Sp enn til Ap, H og FrP.  FrP er det av de fire store partiene som kommer dårligst ut av skjevhetene i valgloven, og allikevel det FrP som snakker varmest om forskjellsbehandlingen i den.


I Respons Analyse sin meningsmåling for VG 7. januar (2020), får Ap og Sp fire ekstramandater hver, mens H får 5 ekstra (sammenlignet med den mandatfordelingen de ville fått med en rettferdig valglov). FrP får 2 ekstramandater av valgordningen denne gangen, det samme gjør SV, som er mindre. Det at H og FrP får 7 ekstramandater er spesielt betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – det gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig. De fire minste av disse partiene taper 15 mandater denne gangen, de fire største vinner 14. FrP får ingen ekstramandater, og SV får 3.

Parti % %, oppjustert til 100% Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Poll of Polls Parti Valgloven tar/gir mandater Mandater - med lik stemmerett for alle % med like stemmerett for alle % med utdatert løsning
KrF 3,4 3,50 % 6 2 KrF -4 Borgerlige 74 43,83 % 42,6
V 3,4 3,50 % 6 2 V -4 Rødgrønne inkl. MDG 95 56,17 % 54,6
H 26,5 27,26 % 46 51 H 5 Rødgrønne inkl. R, uten MDG 88 52,26 % 50,8
FrP 9,3 9,57 % 16 18 FrP 2 Ap/SV/Sp 82 48,77 % 47,4
Ap 20,5 21,09 % 36 40 Ap 4 H/KrF/V 58 34,26 % 33,3
Sp 19,2 19,75 % 33 37 Sp 4 Ap/SV/R/MDG 62 36,42 % 35,4
Rødt 3,4 3,50 % 6 2 Rødt -4 SV/MDG/R 26 15,33 % 14,9
SV 7,7 7,92 % 13 15 SV 2 H/FrP/V 68 40,33 % 39,2
MDG 3,8 3,91 % 7 2 MDG -5 H/FrP/KrF 68 40,33 % 39,2
↑   Respons Analyse for VG 7. januar 2021  ↑

I Norstats meningsmåling for NRK/Aftenposten 5. januar, får FrP ingen ekstramandater (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater med 8,9%. Sp får 5 ekstramandater, takket være ‘Senterparti-fella’. H får hele 6 ekstramandater, mens Ap får kun ett, selv om Ap ville havnet i regjering med et slik valgresultat.

Er det et slags ‘styringstillegg’ H har fått, selv om Ap skal styre landet mens H ikke skal det? Nei, Norge har ikke noe ‘styringstillegg’. Grunnen til at delingstallet – som må fjernes så snart som overhodet mulig – ikke offentlig kalles styringstillegg, er nok nettopp det at det IKKE går til de som skal styre landet.

Norge kan komme til å fortsette med at det største partiet ikke havner i regjering i mange år framover. Valgloven vil dermed lett gi mye mer 'styringstillegg' til den tapende enn den vinnende fløyen.

Styringstillegget er en sperregrense, som tar stemmesedler fra de små og gir til de store. Men ordet 'sperregrense' høres jo ikke bra ut – fordi det jo faktisk handler om å 'sperre' en god del velgere ute fra den demokratiske prosessen. Delingstall høres mer nøytralt ut.

Et av de største politiske overgrepene mot grunnleggende menneskeretter i nyere tid Norge fant forøvrig sted da det vi i dag kaller sperregrense ble innført – da fikk de største partiene nemlig til det kunststykket å opprettholde den sperregrensen (delingstallet) vi allerede hadde, samtidig som vi fikk en ny sperregrense. Det betød - og betyr fortsatt – at veldig mange norske velgere i praksis får tildelt ugyldige stemmesedler. Nå foreslår det inkompetente flertallet i valglovutvalget å innføre en tredje sperregrense.

Parti % %, oppjustert til 100% Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norstat Parti Valgloven tar/gir mandater Mandater - med lik stemmerett for alle % med like stemmerett for alle % med utdatert løsning
KrF 3,7 3,78 % 6 2 KrF -4 Borgerlige 69 40,92 % 40,1
V 2,5 2,55 % 5 2 V -3 Rødgrønne inkl. MDG 100 59,08 % 57,9
H 22,6 23,06 % 37 43 H 6 Rødgrønne inkl. R, uten MDG 93 55,10 % 54
FrP 11,3 11,53 % 21 21 FrP 0 Ap/SV/Sp 87 51,33 % 50,3
Ap 20,1 20,51 % 37 38 Ap 1 H/KrF/V 48 29,39 % 28,8
Sp 21,3 21,73 % 36 41 Sp 5 Ap/SV/R/MDG 64 37,35 % 36,6
Rødt 3,7 3,78 % 6 2 Rødt -4 SV/MDG/R 27 16,84 % 16,5
SV 8,9 9,08 % 14 17 SV 3 H/FrP/V 63 37,14 % 36,4
MDG 3,9 3,98 % 7 3 MDG -4 H/FrP/KrF 64 38,37 % 37,6
Norstat for NRK / Aftenposten 5. januar 2021

Tilbake til FrP

FrP kan kan kanskje trøste seg med at sperregrensen, styringstillegget og arealfaktoren holder mikropartiene nede, men i praksis er jo det også feil. Mikropartiene er ikke på Stortinget i dag, i motsetning til våre fire etablerte småpartier. Situasjonen er stort sett slik at de ikke diskrimineres av valgloven, de har ikke nok stemmer til å få mandat selv om vi kun hadde erstattet alle hindrene i valgloven med en naturlig sperregrense. Kanskje FrP kan ‘fryde seg over’, som Carl I. Hagen ville sagt, at de etablerte småpartiene (V, KrF, R og MDG) blir diskriminert? Svaret er både ja og nei. Her er tre nei-årsaker:

1) Det at FrP vil diskriminere visse velgere vekk fra å bli representert på Stortinget svekker tilliten til FrP – som jo er det partiet som har snakket høyest om ‘individets frihet’. En slik frihet må selvsagt romme friheten til noe så grunnleggende om at alle – reelt – skal være med på påvirke hvem som skal styre landet på lik linje med andre velgere.

2) Venstresiden går så det suser, og har gjort det lenge. Selv om begge småpartiene på venstresiden havnet under sperregrensen på VG-målingen, og selv om Ap fikk kun 20,5% ville de rødgrønne ha vunnet valget med klar margin: 95 mandater til de rødgrønne og 74 til de borgerlige (basert på dagens valglov).

Om man ser på de årlige gjennomsnitt av meningsmålingene helt tilbake til de borgerlige seieren i 2013, har de rødgrønne ledet hvert eneste år (fra og med 2014), med til dels svært store marginer. FrP vil mest sannsynlig ha store problemer med å komme i regjering om KrF og V holdes nede med de ulike hindrene i valgloven, nettopp fordi den borgerlige fløyen har vært meningsmåling-tapere så lenge. På Norstat-målingen ser vi samme tendens: Ap gjør det her enda dårligere enn på VG-meningsmålingen, og MDG/R er begge under sperregrensen, men de rødgrønne ville uansett fått 101 mandater med dagens valgordning, mens de blå hadde fått 68.

     3)     Valgordningen fungerer rett og slett ikke i dagens politiske klima. Mye har endret seg siden valgloven ble endret sist. En eksempel på at den er dysfunksjonell – og dette er viktig fra et underdog-synspunkt: den gir ofte ekstramandater til den største fløyen selv om de minste allerede ligger under med 30 mandater. I dag gjelder dette de blå, i 2025 gjelder det kanskje de rødgrønne. Om FrP får et par mandater ekstra, er de sikkert fornøyd med det, men når den samme ordningen jo lett gir 4 eller 5 ekstramandater til H, Sp og Ap, svekker den den FrPs posisjon i forhold til disse partiene. Det er vel heller ikke særlig populært at valgordningen som FrP støtter gir SV som er mindre en FrP flere ekstramandater enn de selv får, slik vi nylig har sett. Vi er nødt til å innføre en valgordning som fungerer godt under uansett hvilke partier/hvilken fløy som taper eller vinner på den. Vi hadde sikkert innført slike endringer for lengst, om det ikke var for valglovutvalgenes filosofi om kun å innføre små endringer. Dette er hovedårsaken til at Norge er så akterutseilt på dette området.

Det er ingenting i valglovutvalgets forslag til endringer som tar høyde for at valgloven må fungere på en meningsfylt måte uansett hva slags endringer som kan politiske oppstå de nærmeste cirka 20 årene. Forslaget ble lagt fra 27. mai 2020, lenge etter at vi så at Sp kunne seile opp som det store ‘vinneren av valgloven’ (link) i 2019. Se: Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?

Det finnes kun en måte å få valgloven uforutsigbar på, og det er å fjerne hindrene i den. Vi må lære av andre land, og bestemme oss for ikke å ha en arealfaktor som favoriserer et av partiene (men diskriminerer flertallet av velgerne i 'arealfaktor-distriktene'). Vi må forstå grunnen til at de fleste land ikke har noe ‘styringstillegg’ – og innse at det er ikke nok å redusere det fra 1.4 til 1.2. Vi må avstå helt fra å ha en sperregrense, slik hundrevis av millioner velgere  i andre land allerede gjør. Sist, men ikke minst: vi må ha en utjevningsløsning som faktisk utjevner; og som ikke primært gir utjevningsmandater til partier som ender opp med flere mandater enn de har stemmer nok til, slik det skjedde i 2017. Ordningen må dessuten utjevne i begge retninger: oppover og nedover. En ordning som tar gir ekstramandater til bare noen av de partiene som har fått for få stemmer er ikke bra nok, alle de som har fått for få stemmer bør få det, og man må også utjevne nedover når visse partier har fått flere mandater enn de har stemmer til.

Viktigst av alt: vi må endre valgloven, slik at behovet for en utjevningsløsning reduseres så mye som mulig.