35 oppslag om
SPERREGRENSEN
Valgforsker Anders Todal Jensen:
- Virkningen av Ä falle under sperregrensen eller bare klare noen fÄ eller ett distriktsmandat er voldsom
"I USA vant republikaneren Donald Trump en soleklar seier i presidentvalget i 2016 selv om han fikk 2,8 millioner fĂŠrre stemmer enn demokraten Hillary Clinton. NĂ„ viser resultatet etter stortingsvalget her hjemme mandag det samme."
Siden man ikke kan forutse hvordan sperregrensen og den geografiske filtreringen av politisk makt vil slÄ ut, er det at Venstre fikk 8 mandater og kom i regjering med fÊrre stemmer enn enn RÞdt/MdG enda et eksempel pÄ bl.a. tilfeldighetens makt. Venstre fikk 8 mandater, MdG/RÞdt fikk 2 tilsammen. Historisk sett har Venstre ogsÄ mistet mandater pga sperregrensen.
3% er en for hĂžy sperregrense for Norge
EuroparÄdets innspill om at en sperregrense pÄ over 3% vil vÊre skadelig for demokratiet er misvisende
"In well-established democracies, there should be no thresholds higher than 3 % during the parliamentary elections. It should thus be possible to express av maximum number of opinions. Excluding numerous groups of people from the right to be represented is detrimental to a democratic system."
GÄ til EuroparÄdets innspill om at en sperregrense pÄ over 3% vil vÊre skadelig for demokratiet er misvisende
De fire 'sperregrensene'
Oppdatert 20.mars 2021
Ă rsaken til mange av problemene med valgloven er enkel Ă„ forklare. Loven âantar' at velgere, dersom vi ikke fĂ„r inn den representanten vi stemte pĂ„ i vĂ„rt omrĂ„de, heller vil ha en annen person fra samme omrĂ„de â selv om hun/han kommer fra et annet parti â enn et mandat fra det partiet vi stemte pĂ„ som bor et annet sted.
âą De store partiene har rett og slett vedtatt diskriminering av andre, mindre partier âąÂ NĂ„r 14 av 19 utjevningsmandater i 2017 gikk til partier som endte opp med flere mandater enn stemmetallet tilsier at de skulle fĂ„, er dette det motsatte av utjevning âąÂ Det stĂžrste hinderet for et godt valgresultat er selve valgloven, som jo har vakt internasjonal oppmerksomhet flere ganger pĂ„ grunn av mangel pĂ„ proporsjonalitet og det faktum at alle stemmer ikke er like mye verdt (bl.a. basert pĂ„ hvilket parti man stemmer pĂ„ og hvor i landet man bor) âąÂ Tommelfinger-regel nummer Ă©n burde vĂŠre at ingen fylker med fĂ„ mandater noen gang blir representert av et parti som var blant de som fikk fĂŠrrest stemmer i sitt distrikt
I Norge har vi en sperregrense pÄ 4% i forbindelse med utjevningsmandatene. FÄr man 3.999% av stemmene kan man risikere Ä fÄ kun ett mandat, men fÄr man 4% kan man fÄ f. eks. 7, takket vÊre en enkelt velger - noe som i seg selv dokumenterer hvor lite god denne ordningen er. Den personen som leverer stemmen som vipper tallet opp til 4% har altsÄ en effekt tilsvarende det som skal til for Ä fÄ inn 6 mandater ekstra. Hvor mange stemmer mÄ til for Ä fÄ inn ett mandat? Det varierer. For MDG var det ved siste valg cirka 95000, fordi de ikke kom over sperregrensen. Ved 2021-valget kan Venstre og/eller KrF risikere samme skjebne. Venstre har faktisk opplevd Ä ikke fÄ inn ett eneste mandat selv om de fikk 3.2% av stemmene.
GĂ„ til (en oppdatert versjon av) De fire sperregrensene
Grafikken over viser sperregrensen ved valg til EU-parlamentet i ulike land. Kun halvparten av landene har sperregrense i disse valgene. Tyskland hadde det, men dette fĂžrte til et sĂžksmĂ„l, og i likhet med en lignende sak i Sveits for noen Ă„r siden, ble myndighetene dĂžmt til Ă„ gjĂžre om pĂ„ en valgordning. Vi skal ikke lage noen stor sak av dette, fordi dette ikke er noe tema for Norge siden vi ikke er EU-medlemmer â men skal allikevel spandere pĂ„ oss et retorisk spĂžrsmĂ„l: Hvis det Ă„ ikke holde smĂ„partier nede fĂžrer til sĂ„ mange problemer som enkelte hevder, hvorfor er det da sĂ„ mange EU -land som velger Ă„ ikke ha sperregrense ved disse valgene?
HĂžyesteretts begrunnelse mot denne sperregrensen i 2014 var at den var i konflikt med grunnloven.
Les mer om dommen fra Tyskland her:
Germanyâs top court annuls 3% threshold for EU election
Les mer om dommen fra Sveits her.
Se ogsÄ:
"In well-established democracies, there should be no thresholds higher than 3 % during the parliamentary elections. It should thus be possible to express av maximum number of opinions. Excluding numerous groups of people from the right to be represented is detrimental to a democratic system" (EuroparÄdet)
Morgenbladet om sperregrensen:
"...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne"
"Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av smĂ„partier, og man vil jo nĂždig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland. Men politikken kan sannelig ogsĂ„ stivne i idĂ©tĂžrken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel pĂ„ dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra smĂ„partiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr StĂžre og HĂžyres Erna Solberg viftet dem vekk som fluer. Om disse to fikk velge, skal valgkampen vĂŠre et oppgjĂžr mellom sluggerne, full av «debatter» om antallet nye jobber, resultatene i skolen, formuen i oljefondet, og om antall ufĂžre har gĂ„tt Ăžrlite opp eller ned «pĂ„ deres vakt», som om de var allmektige diktatorer. Tre prosent av stemmene er mange mennesker. Det er, for eksempel, flere enn alle velgere i Nord-TrĂžndelag. Et parti som fĂ„r sĂ„pass mange stemmer bĂžr vĂŠre representert pĂ„ tinget â med tre prosent av mandatene. Det skulle bare mangle. "
Mer her: Fjern sperregrensen
Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nĂŠrmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat âą De fire 'sperregrensene' âą Det er umulig Ă„ sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner sperregrensen helt âą Sperregrensen skiller ikke mellom smĂ„partier og nye partier - men det bĂžr den âą BĂžr FrP revurdere sitt syn pĂ„ sperregrensen? âą Brasil har ingen sperregrense âą Virkningen av Ă„ falle under sperregrensen eller bare klare noen fĂ„ eller ett distriktsmandat er voldsom âą Sperregrensen introduserer enda et usikkerhetsmoment, og tilfeldighetene fĂ„r mer makt: Taktisk stemming âą Venstre: sperregrensen diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering âą "...urimelige og tilfeldige utslag" âą â Et titalls stemmer i Oppland kan bli avgjĂžrende for regjeringsskiftet âą "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne" âą EuroparĂ„det: "Maksimum 3% sperregrense" âą Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen mĂ„ gĂ„ âą Danmark: 40 utjevningsmandater og 2% sperregrense âą Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven âą Sett sperregrensen, se hvilket flertall du fĂ„r âą 19% av velgerne under sperregrensen âą RĂždt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fĂ„r regjerings-stĂžttepartiet Ă„tte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fĂ„r Ă©n hver âą MDG fikk Ă©n representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og Ă„tte pĂ„ stortinget âą Halvard Bakke (Ap): Hvis RĂždt ikke oppnĂ„r fire prosent ved valget, blir deres stemmer fordelt til bl.a. HĂžyre og FrP âą SmĂ„partiene som byttedyr ved et vannhull pĂ„ savannen. Hvem av dem er det som blir slukt av sperregrensen?
Samleside:
Styringstillegget er IKKE et styringstillegg, det er en sperregrense
Vi har tidligere skrevet at vi i Norge har 4-5 âsperregrenserâ. Arealfaktoren fĂžrer ikke bare til flere mandater til noen av distriktene, men den fĂžrer til flere Senterparti-mandater, siden det ikke foretas en nasjonal utjevning som sĂžrger for at vi ender opp med en proporsjonal parti-fordeling pĂ„ landsbasis. Ekstramandater til visse partier â eller distrikter â innebĂŠrer alltid fĂŠrre mandater til andre partier/distrikter. Arealfaktoren gjĂžr at velgere i flere folkerike fylker â og partiene der â fĂ„r redusert oppslutning. Fylkesgrensene gjĂžr det mye lettere for de store partiene Ă„ fĂ„ distriktsmandater, fordi det selvsagt er vanskelig for smĂ„partiene Ă„ fĂ„ inn nok distriktsmandater nĂ„r antallet mandater fra hvert valgdistrikt er begrenset - sammenlignet med en annen og bedre lĂžsning med 169 mandater totalt. Utjevningsmandat-ordningen retter ikke opp dette; den utjevner bare âoppoverâ (gir ekstramandater)m den reduserer ikke nĂ„r den ser et for hĂžyt mandatantall.
Siden ett mandat fra hvert fylke er reservert til utjevning, blir det ogsÄ vanskeligere for smÄpartiene Ä fÄ mandat der; totalantallet mandater blir jo lavere siden ett av dem er holdt av til noe annet enn Ä vÊre distriktsmandat. Dermed skaper utjevningsmandat-ordningen ogsÄ diskriminering, spesielt av de fem smÄ partiene.
NĂ„ er hverken fylkesgrense kombinert med mangel pĂ„ nasjonal utjevning, arealfaktoren eller utjevningsmandat-ordningen strengt tatt âsperregrenserâ â men de har en lignende funksjon. Det sĂ„kalte styringstillegget er imidlertid noe for seg selv; en uintelligent* liten skapning som ikke vet hva den gjĂžr â eller rettere; beregningen av styringstillegget âvet ikkeâ hvem som skal ende opp i regjering. Det er slett ikke sikkert at det stĂžrste partiet skal i regjering, men beregningen av styringstillegget tar kun hensyn til oppslutningen til et parti; ikke til om partiet skal et regjering eller stortingsflertall. Styringstillegget er en sperregrense.
GĂ TIL ARTIKKEL OG TABELLER>>>
12. MAI 2020
Fylkesgrensene er ogsÄ sperregrenser
Alle forstĂ„r at sperregrensen hindrer visse politikere og grupperinger i Ă„ fĂ„ samme grad av medbestemmelsesrett som andre. Mange er ogsĂ„ opptatt av at arealfaktoren mĂ„ fjernes og/eller erstattes av noen annet, fordi de i dag fungerer sterkt diskriminerende overfor de fleste velgerne. At styringstillegget, som tar mandater fra smĂ„partiene og gir til de store ogsĂ„ fungerer som en âsperregrenseâ for de smĂ„ partiene er ogsĂ„ innlysende. Men fylkes/regions-grensene er en av vĂ„re viktigste sperregrenser. De fungerer slik at det blir vanskelig Ă„ fĂ„ distriktsmandater for mange av partiene, og dette er en svĂŠrt viktig hindring, ettersom styringstillegget og sperregrensen ikke gjelder distriktsmandatene. Det mest anti-demokratiske utspillet som vel har kommet i valglov-sammenheng er forslaget om at sperregrensen skal gjelde for distriktsmandatene ogsĂ„ â men det lar vi ligge akkurat nĂ„.
Det er skrevet lite om graden av âhindringâ som er bakt inn i vĂ„r mĂ„te Ă„ benytte regions/fylkesgrensene pĂ„. Problemet handler selvsagt om at det for mange partier er vanskelig Ă„ bli representert i distriktene: hvert fylke har fĂ„tt tildelt et begrenset antall mandater, og selv med en ellers god valgordning vil dette gjĂžre enorme utslag pĂ„ mandatfordelingen. Om man ser pĂ„ den tidligere ordningen med 19 fylker, viser det seg at selv med en ellers god valgordning vil det i sĂ„ mange som 14 av de 19 fylkene kun vĂŠre maksimum 4 av vĂ„re 9 âhovedpartierâ (de som er inne pĂ„ Stortinget i dag) som fĂ„r mandater.
Hva om vi fjernet alle de ovennevnte hindrene, og beregnet en mandatfordeling basert pÄ at de geografiske grensene skulle opprettholdes, med eller uten utjevningsmandater? Det mest nyttige er kanskje Ä se hvordan dette ville fungert ogsÄ uten bruk av utjevningsmandater, bÄde fordi vÄr utjevningsmandat-ordning jo fungerer som en vert for de andre skjevhetene, men ogsÄ fordi utjevningsmandatene gjerne gÄr til partier som allerede har fÄtt innvilget flere mandater enn de har stemmer til (takket vÊre andre ordninger enn selve utjevningsmandat-ordningen).
Faksimilen fra Dagen.no er fra 2013.
BÞr FrP revurdere sitt syn pÄ sperregrensen?
FrP ville avvikle sperregrensen helt (da de var under sperregrensen) til Ä Þke redusere den til 3% (pÄ 90-tallet) til Ä ville Þke den 5% (i 2010). Stortinget avviste alle disse forslagene. Siden har det vÊrt ulike FrP'ere som har foreslÄtt 5-6% for Ä bli kvitt smÄpartiene, og enkelte har snakket om 8%. HÞyres KÄre Willoch har ogsÄ snakket om at han vil ha fÊrre partier, som jo ogsÄ er i konflikt med grunnleggende demokratiske grunnprinsipper. Hvordan kan medlemmer av partier som mener Ä vÊre over snittet interessert i individets frihet mene at de har retten til Ä hindre politiske minoriteter Ä blir rimelig representert pÄ Stortinget, samtidig som de opprettholder ordninger som gjÞr at de selv fÄr flere mandater enn valgresultatet tilsier?
At sentrale politikere pĂ„ den blĂ„ siden vil Ăžke sperregrensen har blitt kommentert flere ganger â nettopp fordi de sĂ„ ofte forfekter individets frihet. Det er besynderlig at de som har historisk vĂŠrt mest opptatt av Ă„ bebreide venstresiden for Ă„ sympatisere med autoritĂŠre regimer som Sovjet og Kina (noe begge vĂ„re sosialistiske partier tar klart avstand fra i dag) faktisk ofte er de samme som gjĂžr nettopp det samme de misliker autoritĂŠre regimer for: Ă„ "kneble opposisjonen" â ved Ă„ fjerne eller kraftig redusere retten til Ă„ pĂ„virke hvordan landet skal styres, med den reduserte grad av viktig ytringsfrihet det medfĂžrer.
Ytringsfrihet
For det er jo ingen 'ytringsfrihet' som er viktigere enn Ä ha et rimelig antall representanter snakke for sin sak pÄ Stortinget - med all den mediadekning, fokus, millioner i Þkonomisk stÞtte osv. det medfÞrer. Men nok om det - inntil videre fÄr man bare forholde seg til det faktum at vi har politiske partier som vil hindre andre Ä komme i maktposisjon slik at de lettere kan fÄ gjennomslag for sine egne synspunkter, under dekke av Ä trenge ekstrahjelp for Ä bli 'handlekraftige'. Dette med styringsdyktighet/handlekraft en gammel myte som ser ut til Ä vÊre vanskelig Ä slÄ hull pÄ, selv om de fleste vel ser at mye av styringstillegget gÄr til den flÞyen som ikke egentlig burde styre landet/ikke fikk de fleste stemmene.
Grafen over er basert pÄ kommunevalg-resultatene fra 1991 samt siste meningsmÄling i skrivende stund (NRK/Aftenposten,13/8-19) I Stortings-mÄlingene gjÞr de det bedre, men det har vÊrt en nedadgÄende kurve der og, og det gÄr brattere nedover enn det pleier.
NÄ handler denne nettsiden primÊrt om Stortingsvalg, men siden det snart er kommunevalg og de fleste nok har lagt merke til at det ikke gÄr sÄ bra for FrP i meningsmÄlinger, er det jo nÊrliggende Ä tenke at det kanskje kan pÄvirke FrPs syn pÄ sperregrensen. Hvis kurven i grafen over skulle vÊre representativ for FrPs utvikling i tiden som kommer, vil de jo definitivt havne under sperregrensen pÄ 8% som enkelte har foreslÄtt, men kanskje ogsÄ under en grense pÄ 6 eller 5%, kanskje til og med under en grense pÄ 4% om et par Är.
Det ironiske er at et lovforslag som har stĂžtte i det nĂ„vĂŠrende, 'blĂ„' Storting â men ikke i velgerflertallet â kan kan stoppes av et pĂ„fĂžlgende, rĂždgrĂžnt Storting som kanskje heller ikke har stĂžtte fra flertallet av velgerne.
Egentinteresse
Det er mange som mener at partiene â nĂ„r de skal definere sitt syn pĂ„ sperregrensen â tar sine avgjĂžrelser basert pĂ„ hvordan de selv vil komme ut av situasjonen. Det har til og med blitt foreslĂ„tt, fra hĂžyresiden, at det beste ville vĂŠrt om bare velgerne som er enig med de fire stĂžrste partiene skal ha reell/lik grad av stemmerett, og dermed ha muligheten til Ă„ stemme pĂ„ sitt parti og se at det fĂžrer til at de fĂ„r den representasjonen de skal ha pĂ„ Stortinget.
Ved Stortingsvalg-galluper stÄr som regel venstresiden + Sp og MdG mye sterkere enn hÞyresiden. NÄ finnes det folk bÄde i V og KrF som heller vil samarbeide med de rÞdgrÞnne enn med H og FrP, og om en endring skulle skje her, ligger selvsagt FrP og H veldig dÄrlig an. Et av de beste trekkene Ap antakelig kunne ha gjort ville vÊre Ä invitere til en bred regjerings-koalisjon hvor alle partiene bortsett fra H og FrP blir invitert. Men det aller beste trekket bÄde Ap og H kan gjÞre er Ä invitere til et samlingsregjering hvor begge flÞyer er godt representert. Det av de to store partiene som gjÞr det vil antakelig hÞste mye stÞtte og fÄ ekstrastemmer bare fordi de inviterer alle til Ä delta i styringen av landet, evt med en sperregrense som kun gjelder regjeringsdeltakelse (men ikke stortingsdeltagelse). Med alle (eller de aller fleste) partiene i regjering vil motivet for Ä felle regjeringen selvsagt ogsÄ reduseres - noe som vil bidra til Þkt stabilitet.
Med 7.5% pÄ ny mÄling: Vil disse FrP-politikerne fremdeles ha en sperregrense pÄ 8%?
Vi har en valgordning som i realiteten nĂŠrmest kunne vĂŠrt designet for Ă„ skape ustabilitet og la tilfeldigheter, flaks og taktisk stemming avgjĂžre valget. Valgloven er full av underfundigheter som fĂžrer til uĂžnskede resultater â utover den helt klare negative sideeffekten at man tillater tilfeldigheter Ă„ avgjĂžre hvem som ender i regjering.
Ustabilitet
Vi ser hele tiden at overgangen fra Ä fÄ inn kun et mandat pÄ Stortinget til Ä fÄ inn 8 er veldig bratt. Det betyr at smÄpartier som R, KrF, MdG, V og SV lett vil kunne gÄ fra Ä omtrent ikke ha innflytelse til Ä ha ganske mye makt, som som selvsagt fÞrer til ustabilitet fra den ene regjeringen til neste, ettersom endringene i maktapparatet er mye mer dramatisk enn enringen i velgeroppslutning. Sperregrensen er en drama queen. Det blir ekstra ille fordi det at noen kommer over sperregrensen automatisk gjÞr det vanskeligere for andre Ä komme over den. I mange Är har det vÊrt partier som RÞdt, MdG og SV som har tapt pÄ dette, men for Þyeblikket ser det ut som om MdG, RÞdt og SV ligger godt an i forhold til sperregrensa, mens KrF og Venstre lett kunne tape stort pÄ valgordningen ved neste Stortingsvalg. Bare litt fÊrre stemmer enn i 2017, og de vil kunne tape 12-14 mandater ved neste valg.
Om en sak er under behandling rett fÞr et valg, og skal viderebehandles i neste Stortingsperiode, vil partifordelingen pÄ tinget selvsagt vÊre mye mer dramatisk endret enn endringen blant velgerne tilsier. En blÄ, sittende regjering kan lett komme til Ä foreslÄ en lovendring som har flertall i det sittende Storting men ikke blant flertallet av velgerne. Det ironiske er et et lovforslag som har stÞtte i det nÄvÊrende, 'blÄ' Storting, men ikke i folket, kan kan stoppes av et pÄfÞlgende, rÞdgrÞnt Storting som kanskje heller ikke har stÞtte fra flertallet av velgerne. Dette er en parodi pÄ demokrati.
Mangel pÄ intelligente lÞsninger
Valgloven fÞrer til en rekke absurditeter som lett kan unngÄs. Om partiene som snakker varmt og frihet og demokrati ville innfÞre reelt demokrati/flertallsstyre i Norge, ville vi hatt det allerede. Den eneste mÄten Ä oppnÄ dette pÄ er Ä innfÞre flertallsstyre, noe som hverken er urealistisk eller ekstremt i et land som regner som som demokratisk.
LĂžsningen er Ă„ begynne med Ă„ avskaffe styringstillegget, den nĂ„vĂŠrende arealfaktoren og sperregrensen. Den eneste reelle mĂ„leenheten vi har for Ă„ se om valgordningen fungerer sĂ„ demokratisk som den kan gjĂžre, er Ă„ se om utfallet av valget fĂžrer til at den flĂžyen som fikk flest stemmer blant velgerne ogsĂ„ har flest representanter pĂ„ tinget. Er ikke dette tilfelle, finnes det kun en medisin: Ă„ endre valgloven slik at vi fĂ„r en helt proporsjonal representasjon av velgernes partipreferanser pĂ„ tinget. Dette er enkelt Ă„ gjennomfĂžre â til og med pĂ„ detaljnivĂ„. Den stĂžrste motstanden mot reell og stemmerett for alle ser ut til Ă„ vĂŠre FrPs Ăžnske omen hĂžyere sperregrense â en lĂžsning som i praksis vil fungere som slags sensur (man sensurer hvem som har retten til Ă„ ytre seg pĂ„ Stortinget). Unge HĂžyre har ogsĂ„ tatt til orde for en hĂžyere sperregrense. Hva er det med 'individets frihet' og hĂžyresiden som gjĂžr at de mener at alle individer skal ha hĂžy grad av frihet, bortsett fra reell og lik rett til Ă„ pĂ„virke hvem som skal styre landet?
Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ingen sperregrense
Som mange vet har Nederland ingen sperregrense, og mange land har lavere sperregrense enn Norge. Det er 7-800 millioner mennesker pÄ kloden som lever i land med lavere sperregrensene enn Norge - eller ingen sperregrense i det hele tatt.
Noen har hevdet at det ville bli vanskelig Ă„ âtenke Nederlandskâ i Norge. Enkelte norske tilhengerne av sperregrensen mener at siden Nederland jo er et sĂ„pass lite land er det er, er det enkelt for dem ha en slikt valgsystem som de har, men at det ville vĂŠre vanskelig Ă„ innfĂžre noe tilsvarende i Norge. Norge er nemlig 9 ganger sĂ„ stort som Nederland, og avstanden mellom nasjonens ytterkanter er stor. Men de klarer det altsĂ„ i Brasil, som er 200 ganger stĂžrre enn Nederland.
Dessverre har misforstĂ„elsen om at man ikke kan kombinere det Ă„ âse hele landet som en valgkretsâ nĂ„r det gjelder parti-fordeling med en hvilken som helst fordeling av distriktsmandater man mĂ„tte Ăžnske oppstĂ„tt, og det vil ta litt tid Ă„ motvirke skadeeffekten av denne vrangforestillingen. Den har til og med blitt observert blant valglovutvalgets egne medlemmer.Â
Men tilbake til Brasil. Der praktiserer de âAlle er like for lovenâ (paragraf 98 i den norske Grunnloven) nĂ„r det gjelder valg og reell stemmerett. Det gjĂžr ikke vi. Kanskje et av argumentene for Ă„ fjerne sperregrensen var at det Ă„ slippe til smĂ„partier som kan vĂŠre sterke i visse regioner, men ikke i andre, blir sett pĂ„ som en mĂ„te Ă„ respektere distriktene pĂ„. I Norge snakker vi mye om a gi ekstramandater til store fylker med lite folk som en del av ârespektenâ for distriktene. Men det er mennesker vi skal respektere, ikke busker og kratt. NĂ„r det er sagt er det selvsagt viktig at alle distrikter blir representert pĂ„ en ordentlig mĂ„te.
Det vanskelige med Brasils lÞsning er selvsagt at de er sÄ mange. Det er snart 210 millioner mennesker i Brasil, hvilket betyr mange meninger, mange partier, store avstander og mange distrikter. Dermed var det hele 31 partier med en oppslutning pÄ mellom 0,4% 4,5% som fikk inn mandater ved siste valg.
Det ville nok vĂŠrt en bedre lĂžsning for mange av smĂ„partiene Ă„ slĂ„ seg sammen, men myndighetene lar folk velge selv. Ved Ă„ tillate disse partiene Ă„ fĂ„ mandater selv om de âbareâ er minoriteter, vil nok de partiene som gjĂžr det beste jobben etterhvert vokse fra de mindre partiene. Med cirka 40 ganger sĂ„ mange innbyggere enn Norge, og et omrĂ„de som er 22 ganger sĂ„ stort, blir det selvsagt mange smĂ„partier - og de slipper til. De har jo egentlig heller ikke noe valg, om de skal representere menneskerettighetserklĂŠringen. Man kan jo si at mange av disse partiene nok ikke fĂ„r utrettet sĂ„ mye siden partifloraen er sĂ„ fragmentert som den er. Mulig det, men i sĂ„ fall fĂ„r jo bĂ„de de store og de smĂ„ partiene det akkurat som de vil ha det.Â
Det er 4320 km mellom Brasils yttergrenser (Þst/vest), altsÄ mer enn dobbelt sÄ mye som mellom ytterpunktene i Norge (nord/sÞr). Hva er det som gjÞr at Brasil klarer noe som Norge forelÞpig ikke har klart, selv om er enda stÞrre, mange flere og avstandene mellom ytterpunktene av nasjonen er mer enn dobbelt sÄ hÞye? Svar: respekt for politiske minoriteter - og for menneskerettigheter.
31 smÄpartier i Brasil med til sammen 110 av 513 mandater betyr jo at man ogsÄ i praksis respekterer minoritets-grupper. Den norske valgloven, pÄ den annen side fungerer jo som et direkte hinder mot at minoritetsgrupper (f eks samer eller innvandrere) ville kunne fÄ en representant pÄ Stortinget - i tillegg til Ä diskriminere politiske minoriteter. Partiene som er dedikert til Ä representere de svakeste i samfunnet: de eldre og de som trenger hjelp med helsen (Pensjonistpartiet og Helsepartiet) slipper jo heller ikke til. Jeg tviler sterkt pÄ om de ulike smÄpartiene i Brasil kan gjÞre noen skade, pÄ samme mÄte som jeg er overbevist om at Pensjonistpartiet eller Helsepartiet heller ikke vil skape problemer om de kommer inn.
Valgloven/sperregrensen introduserer enda et usikkerhetsmoment, og tilfeldighetene fÄr mer makt:
Taktisk stemming
I tillegg til alle de andre momentene som kan pÄvirke et valg med vÄr nÄvÊrende ordning (forfordeling av visse distrikter, sperregrensen, styringstillegget osv.) er det en kjent sak at det ogsÄ foregÄr organisert, taktisk stemming i Norge. For eksempler har HÞyrevelgere ved flere valg stemt pÄ Venstre for Ä sÞrge for at de kommer over sperregrensen og dermed bidrar til et borgerlig flertall. En lignende situasjon oppsto nÄr SV (eller SV'ere) ville at folk som var opptatt av miljÞ og sosial rettferdighet fÞr forrige Stortingsvalg oppfordret folk fra lignende partier Ä stemme pÄ SV (i stedet for RÞdt/MdG), slik at at ikke SV mistet et mandat i Oslo til FrP. Dette kan ha vÊrt Ärsaken til at MdG havnet under sperregrensen, med det resultat at MdG fikk fÊrre, og ikke flere (til en viss grad) likesinnede pÄ Stortinget i denne perioden, og en mindre miljÞ-orientert politikk i landet. à rsaken til at folk stemmer pÄ at annet parti enn det de egentlig foretrekker? Sperregrensen.
Link: Mange partier rundt sperregrensen kan gi taktisk stemmegivning i valget (Nationen)
Et utdrag: "IfÞlge Todal Jenssen er det usikkert hvor mange som valgte Ä stemme taktisk i 2005, fordi det ikke er forsket pÄ det. Valgforskeren sier taktisk stemmegiving har vÊrt mer belyst i Sverige enn i Norge.
- Etter forrige riksdagsvalg fantes det analyser som tydet pÄ at Kristendemokratene hadde fÄtt sÄ mye som 40 prosent taktiske stemmer. Da begynner det Ä bli et fenomen av betydning.
Det er en rekke mulige utslag av taktisk stemming i valget 2013:
- Ap-velgere stemmer taktisk pÄ SV i hÄp om Ä berge den rÞdgrÞnne regjeringen.
- SV-velgere stemmer Ap fordi SV ikke vil fÄ innflytelse dersom partiet havner utenfor regjering.
- HÞyre-velgere stemmer KrF eller Venstre for Ä sikre sentrum innflytelse dersom HÞyre inngÄr regjeringssamarbeid med Frp.
Todal Jenssen sier taktisk stemmegiving kan vÊre et «skummelt fenomen»."
Siden man ikke helt kan forutse hvordan takstisk stemming vil slÄ ut, innebÊrer den slags strategi enda et element av tilfeldigheter - tilfeldigheter som kan avgjÞre hva slags regjering man fÄr.
Ler mer om taktisk stemming her: Taktisk stemming
Venstre: sperregrensen diskriminerer et parti som hverken er nytt, ekstremistisk eller et resultat av fraksjonering
"FÞrst av alt, Venstre har vÊrt et mikroparti helt siden partisplittelsen pÄ RÞros i 1972. Siden den gang har det blitt avholdt 11 stortingsvalg. Velgerne har gjennom disse valgene stemt inn totalt 36 venstre-representanter. Det er sju fÊrre enn hva Arbeiderpartiet fikk inn pÄ tinget etter katastrofevalget i 2001.
à bale med sperregrensa er altsÄ ikke noe nytt fenomen i Venstre. Partiet har ikke holdt seg over sperregrensa i to valg pÄ rad siden den fatale partisplittelsen."
Dette er et godt eksempel pÄ at de ulike 'sperregrensene' vi har ikke i praksis ikke fungerer som en mÄte Ä holde nye partier nede pÄ, for Ä forhindre fraksjonering eller for Ä sÞrge for at ekstremistpartier ikke kommer inn pÄ Stortinget. Mange mener at valgloven bÞr skille mellom nye partier og eksisterende partier - av hensyn til Ä forhindre fraksjonering og et politisk landskap med mange smÄpartier. Med andre ord: de mener at sperregrensen kan opprettholdes (om enn med en noe lavere prosent) for nye partier, men at partier som allerede har vÊrt pÄ Stortinget ikke skal kunne holdes nede av sperregrensen. Hadde det vÊrt valg i dag, og spÞrreundersÞkelsene er i nÊrheten av Ä vÊre riktig, ville sperregrensen hindret Venstre Ä komme inn med mer enn ett mandat, selv om de har stemmer nok til flere. Venstre er Norges eldste parti.
Kilde: HÞyre er Venstres halmstrÄ
verdidebatt.no om sperregrensen:
"...urimelige og tilfeldige utslag"
"Grensen pÄ fire prosent kan gi noksÄ urimelige og tilfeldige utslag.
Ved valget i 2009 fikk partiet Venstre en oppslutning pĂ„ 3,9 prosent. Dette ga to distriktsmandater, men ingen utjevningsmandater. Ved valget i 2013 fikk SV 4,0 prosents oppslutning, noe som i alt ga sju representanter â fem av disse er utjevningsmandater."
Kommentar: For ordens skyld - det at et parti som i utgangspunktet lett kan tape pÄ valgordningens mange krumspring fÄr 5 utjevningsmandater er i seg selv ikke et utslag av "urimelige og tilfeldige utslag". Det er jo en lÞsning som i utgangspunktet finnes for Ä forhindre at partiene kommer dÄrlig ut av et valg Ä grunn av skjevheter i valgordningen. Problemet er imidlertid det at lÞsningen med utjevningsmandater i seg selv er diskriminerende, fordi det er her det sÄkalte styringstillegget (deletallet 1.4) og sperregrensen slÄr inn, og sÞrger for at visse partier i valg etter valg fÄr ekstramandater pÄ bekostning av andre partier som taper stort pÄ valgordningen. Dette er politisk diskriminering - hverken mer eller mindre. I tillegg fÞrer utjevningsmandat-ordningen til at det blir vanskeligere for smÄpartiene Ä fÄ inn distriktsmandater - det blir fo fÊrre av dem hvis 19 mandater som kunne ha vÊrt distriktsmandater i stedet blir utjevningsmandater.
Mer her. Se ogsÄ Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen.
Det er umulig Ă„ sikre grunnlovens 'Alle er like for loven' om man ikke fjerner den kunstige sperregrensen
Tabellen over viser hvordan ulike sperregrenser pĂ„virker utfallet av valgresultatet. Ved siste valg var det de blĂ„ som tjente pĂ„ dette (de fikk 7 mandater flere enn de rĂždgrĂžnne) â men det har ofte vĂŠrt omvendt. En sperregrense pĂ„ maksimum 2% (uten distrikts-diskriminering eller styringstillegg) ville i 2017 sikret at flertallet pĂ„ Stortinget og statsminister stemte med folkeviljen, men 1% er en bedre lĂžsning, og det er faktisk umulig Ă„ sikre at âalle er like for lovenâ (paragraf 2 i grunnloven) uten Ă„ redusere sperregrensen til den naturlige sperregrensen (ca. 0.6%).
Tabellen viser 2017-valget pÄ en mÄte hvor man ser effekten av sperregrensen isolert fra de andre fordreiningene (arealfaktor, styringstillegg osv), med en sperregrense pÄ 1%/naturlig sperregrense), 2%, 3% og 4%, samt hvordan resultatet ville blitt med lik stemmerett for alle: 0% sperregrense.
Tabellen viser at med en sperregrense pĂ„ 4% ender man opp med en feil fordeling (89 blĂ„, 80 rĂždgrĂžnne). Denne vil til en viss grad oppveies av de andre âfordreiningeneâ og utjevningsmandatene, men allikevel vet vi jo at resultatet ble 88/81 til de blĂ„, selvom den andre flĂžyene fikk flest stemmer. I tillegg: de andre lĂžsningene (arealtillegget, styringstillegget osv) fĂžrer med seg andre fordreininger av valgresultatet.
Sluttresultatet er som kjent ofte at de som fikk fÊrrest stemmer ender opp med statsminister og regjering, og i tillegg ender lÞsningen med utjevningsmandater ofte med at et fylke ender opp med en representant som ikke har fÄtt sÊrlig mange stemmer i sitt distrikt.
Med 3% blir fordelingen ogsÄ feil. Fremdeles ender den flÞyen som tapte valget med flest mandater, med statsminister og regjering.
Med bÄde en og to prosents sperregrense ender man opp med riktig mandatfordeling basert pÄ 2017-tallene, det er over 2% at det denne gangen fÄr feil.
Valgloven skal i teorien beskytte oss mot nye partier, mot fraksjonering, mot at ekstremister skal komme til makten osv, men det partiet som lider mer mest under valglovens manglende logikk er jo for tiden Venstre, som jo er det eldste partiet vi har. KrF og MdG rammes ogsÄ av valgloven, men Venstre har vÊrt nede under 3%-grensen pÄ 13 av de 14 siste valg-mÄlingene (pr. 8/4-19), og var det fÞrste partiet Norge hadde.
KrF og spesielt Venstre vil kunne rammes like hardt av sperregrensen som MdG og RĂždt har vĂŠrt, og siden tilfeldigheter kan spille en stor rolle her: sperregrensen, selv om den settes til 2%, vil kunne fĂžre til at det blir tilfeldigheter, og ikke velgerne, som avgjĂžr hvem som ender opp med makten etter neste valg. Med 3% er det veldig sannsynlig at dette vil skje.
'Det kan vi lĂžse med taktisk stemmingâ, tenker kanskje noen, men sĂ„ enkelt er det ikke nĂ„r den blĂ„ siden stĂ„r sĂ„ svakt som den nĂ„ gjĂžr pĂ„ mĂ„linger. Det blir heller ikke enkelt om Ap/Sp-folk stemmer taktisk pĂ„ smĂ„partier som vil stĂžtte dem for Ă„ sikre regjeringsmakt pĂ„ samme mĂ„te som H/FrP har stemt pĂ„ V for Ă„ sikre en HĂžyreregjering.
MÄlet mÄ vÊre at den flÞyen som kun fÄr noen fÄ stemmer ekstra kun skal ende opp med ett mandat mer en den andre flÞyen: 85/84. Valgloven mÄ endres dramatisk.
Sitat fra Store Norske Leksikon:
"Grunnloven hadde inntil 2014 ingen alminnelig bestemmelse som fastslo likhetsprinsippet, men enkelte av dens bestemmelser i den alminnelige del kunne sees som enkeltutslag av dette, og prinsippet var i praksis anerkjent bÄde av lovgivningsmakten og av de offentlige myndigheter. Ved lov av 21. mai 1999 nummer 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) fikk blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon lovs status i Norge. Under den store grunnlovsreformen 14. mai 2014 ble setningen «Alle er like for loven» tatt inn som nytt fÞrste avsnitt i Grunnlovens § 98."
â Et titalls stemmer i Oppland kan bli avgjĂžrende for regjeringsskiftet, mener statsministeren
Sitatet over stammer fra et oppslag fÞr 2009-valget, da statsministeren het Jens Stoltenberg. Han sa videre at "vi sier alltid at alle stemmer teller like mye, men denne gang kan stemmene fra Oppland bli helt avgjÞrende". Vet ikke om det stemmer at Stoltenberg faktisk sa det den gangen - utsagnet stemmer jo overhodet ikke med virkeligheten at "alle stemmer like mye". Mange stemmer er bortkastet, siden vi har en valgordning som gjÞr at flere hundre tusen stemmer pÄ partier som kan havne under sperregrensen og hvor man ikke en gang er i nÊrheten av en lÞsning hvor alle stemmer teller like mye. Han har selvsagt rett i at ti stemmer i Oppland kan avgjÞre valget. Eller én.
For av og til vil man i avstemninger kunne se at en enkelt stemme kan vÊre helt avgjÞrende. Problemet med den norske lÞsningen er at en stemme kan blir mye mer avgjÞrende enn den bÞr vÊre, ettersom en person kan vippe mange politikere ut av Stortinget, og dermed ikke bare forÄrsake at maktbalansen kan endres fra blÄ til rÞdgrÞnn eller omvendt (med ett mandat), den kan ogsÄ fÞre til at ikke bare én person blir vippet inn pÄ Stortinget, men at like mange politikere kan vippes ut. Dermed Þker sjansen for regjeringsskifte.
Og et regjeringsskifte i seg selg er det ikke noe feil med - om flertallet av velgerne faktisk vil ha en annen regjering enn flertallet av velgerne ville ha ved forrige valg. Det som er feil er den hÞye sannsynligheten for at sammensetningen i den nye regjeringen ikke kommer til Ä stemme med det velgere har stemt for (akkurat som ved forrige valg) - i tillegg til det at en enkelt stemme kan pÄvirke hvem som kommer til Ä fÄ i eksempelvis 14 av Stortings-taburettene. Det kan nemlig skje hvis den ene stemmen sÞrger for at f. eks. 7 KrF-politikere blir 'vippet' inn pÄ tinget - da mÄ nemlig 7 andre vippes ut.
Jeg tror de fleste er enige om at det er bedre - spesielt siden vi har blokkpolitikk og ikke samlingsregjeringer - at nÄr det er den ene flÞyens tur til Ä sitte i (en regjering hvor den andre flÞyen ikke er representert) burde de heller ha kommet i en slik posisjon i de perioden hvor de faktisk hadde flertallet av velgerne bak seg.
I tillegg blir det feil at tilfeldigheter, taktisk stemming og ukloke paragrafer kan sÞrge for at en person kan bykse en hel flokk inn eller ut av Stortinget. Dette medfÞrer mye stÞrre sjanse for at tilfeldighetene fÄr makt, at taktiske velgere ender opp med Ä avgjÞre det hele, og at avgjÞrelsene som tas ikke stemmer med folkeviljen.
Link.
Indregard om sperregrensen:
Seks av partiene vaker under sperregrensen. Sperregrensen mÄ gÄ
"Seks av parÂtiÂene vaÂker rundt sperreÂgrenÂsen. Til samÂmen reÂpreÂsenÂteÂrer disÂse seks mer enn hver fjerÂde velÂger. Sperregrensen mĂ„ gĂ„."
"Og det er en urettÂferÂdigÂhet som virÂker helt meÂningsÂlĂžs. Redselen for at et parÂti med en proÂsents oppÂslutÂning skal fĂ„ en reÂpreÂsenÂtant pĂ„ tinÂget, er abÂsurd. Det er akÂkuÂrat like sannÂsynÂlig at det biÂdrar til staÂbiÂliÂtet som at det saÂboÂteÂrer for den, slik daÂgens ekÂsemÂpel tyÂdeÂlig ilÂlustÂreÂrer. Ă hevÂde at detÂte henÂsyÂnet til en poÂtenÂsiÂelt Ăžkt staÂbiÂliÂtet i visÂse hyÂpoÂteÂtisÂke siÂtuaÂsjoÂner veiÂer tyngre enn stemÂmeÂne til ti proÂsent av velÂgerÂne, er ureÂdeÂlig.
Det er nesÂten sĂ„ man kunÂne misÂtenÂke de stoÂre parÂtiÂene for Ă„ ha en egenÂinÂterÂesÂse i Ă„ beÂholÂde litt eksÂtra stemÂmeÂvekt til de stoÂre parÂtiÂene."
Mer her (fra 2015): Indregard: Stikkord valgordning
Adressa.no om sperregrensen:
Hvis fire partier havner rett under sperregrensen, kan nĂŠrmere en halv million stemmer bli avgitt uten at disse stemmene resulterer i et eneste mandat
"Sperregrensen ble valgnattas mest sentrale uttrykk. Hvis Kristelig Folkeparti eller Venstre hadde havnet under sperregrensen, ville Jonas Gahr StÞre blitt statsminister. Marginene var sÄ smÄ at hvis KrF hadde fÄtt 6000 fÊrre stemmer, hadde de havnet like under fire prosent. Da hadde de rÞdgrÞnne partiene fÄtt flertall." (Kommentar: de rÞdgrÞnne hadde flertall av stemmene, men med noen fÄ stemmer til ville de ogsÄ fÄtt flertallet av taburettene pÄ Stortinget..
Artikkelen beskriver videre hvordan ordningen med utjevningsmandater gir overraskende utslag, og viser til hvordan Venstre - i likhet med Senterpartiet - fikk et mandat i Nord-TrÞndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger sÄ mange stemmer der.
Enda mer oppsiktsvekkende: "Hvis sperregrensen heves til seks prosent, kan cirka 720 000 stemmer bli avgitt uten at det resulterer i et eneste mandat hvis stemmene blir spredt jevnt utover landet." Dette, kombinert med at HÞyre fikk drÞyt 720 000 stemmer ved samme valg, og dermed 45 mandater brukes som et eksempel pÄ hvorfor sperregrensen ikke bÞr heves. Det mest oppsiktsvekkende ved dette oppslaget er vel at de beskriver vÄr nÄvÊrende lÞsning (hvor altsÄ stemmesedlene til nÊrmere en halv million velgere kan ende opp med Ä ikke ha noen effekt i det hele tatt) som en god valglov. NÄr en ordning som i praksis betyr at en nÊrmere en halv million velgere ikke har reell, lik stemmerett og hvor mange partier holdes utenfor Stortinget av valgloven beskrives som en som "skaper mangfold" og som sÞrger for at "mange synspunkter blir representert" vet man vel egentlig bare at den/de som har skrevet det ikke tar hverken grunnloven eller menneskerettighets-erklÊringen sÊrlig alvorlig.
Sistnevnte slÄr fast at "Enhver har rett til Ä ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter." Men man kan jo ikke pÄvirke landets styre om man Är etter Är ser at stemmesedlene man har levert inn havner i papirkurven, f eks pÄ grunn at man bor i de fylket man bor i - eller fordi man stemmer pÄ politiske minoritets-partier som f. eks. Venstre eller MdG.
Videre slÄr menneskerettighetserklÊringen fast at "Folkets vilje skal vÊre grunnlaget for offentlig myndighet, og at "Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett."
Venstre fikk â i likhet med Senterpartiet â ett mandat i Nord-TrĂžndelag selv om Senterpartiet fikk ti ganger sĂ„ mange stemmer der
NÄr stemmene til velgere i visse fylker havner i papirkurven har vi hverken lik stemmerett eller reell rett til Ä ta del i sitt lands styre. Dessuten er alt dette et brudd pÄ grunnlovens paragraf 98, som erklÊrer at alle skal vÊre like for loven - fordi valgloven faktisk er en lov.
Senterpartiet fikk 5.5% i 2013. I de siste 5 valgene fÞr Stortingsvalget i 2017 lÄ SV pÄ fire-tallet, bÄde ved kommune/fylke og Stortingsvalg (de fikk 4.1% i 2013). KrF og V har vÊrt under sperregrensen pÄ en rekke mÄlinger i det siste. MdG og RÞdt har aldri vÊrt over sperregrensen ved noe Stortingsvalg.
RÞdt gjÞr det godt pÄ meningsmÄlinger nÄ, men det er ikke sikkert de er like populÊre ved neste Stortingsvalg. Det er med andre ord en reell sjanse for at velgerne fra minst 5 partier kommer til Ä bli avspist med veldig fÄ eller kun ett eller ingen mandater ved neste Stortingsvalg. Dette er klar diskriminering av bÄde politiske minoriteter og av geografiske omrÄder.
De fleste som er litt interessert i denne tematikken ser vel at dette er ordninger de store partiene tjener godt pÄ, og som de derfor kanskje ikke vil avskaffe fÞr de selv kan tape pÄ dem. Men siden flere av de potensielle stÞttepartiene til bÄde Ap og H er like over eller under sperregrensen, og siden Ap stÄr svakere en de gjorde i sin storhetstid, opplever vi nÄ for fÞrste gang at alle partiene vil kunne ha store fordeler av at smÄpartiene ikke blir diskriminert.
Den danske valgordningen og sperregrensen:
40 utjevningsmandater og 2% sperregrense
"Den danske valgordningen regnes som en av de mest matematisk rettferdige i verden. Danmarks Folketing har 179 medlemmer, men 4 av disse velges fra hhv. FĂŠrĂžyene og GrĂžnland. Av de 175 Ăžvrige mandater er 135 distriktsmandater og 40 utjevningsmandater.
For Ä komme i betraktning ved fordeling av utjevningsmandatene mÄ et parti enten
a) ha oppnÄdd minst ett distriktsmandat eller
b) i to av tre landsdeler ha oppnÄdd minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer som det i landsdelen er avgitt pr. distriktsmandat eller
c) i hele landet har oppnÄdd minst 2 pst. av de avgitte gyldige stemmer.
I praksis er det sperregrensen pÄ 2 pst. som har betydning."
Kommentar: en lÞsning med 40 utjevningsmandater kan gjÞre det mye vanskeligere for de etablerte smÄpartiene Ä fÄ det antall mandater de har stemmer til i Norge, fordi vi har sÄ mange andre hindre i valgloven enn bare sperregrensen, og ogsÄ fordi at straks man reserverer flere distriktsmandater som utjevningsmandater i hvert av fylkene, blir det vanskeligere Ä fÄ inn distriktsmandat.
Stortinget skriver i sin kommentar over at "I praksis er det sperregrensen pÄ 2 pst. som har betydning", men an bÞr vÊre klar over at i tillegg til tallverdiene for sperregrensen, styringstillegget/delingstallet, arealfaktoren osv. er mÄten man beregner eksempelvis styringstillegget eller sperregrensen av enorm betydning. Trekker man f. eks fra for mange tildelte mandater fÄr utjevnings-prosessen setter i gang (slik man gjÞr i Sverige)? Bergener med man prosenttallet av totalt antall stemmer eller av de som har gÄtt til partier som kommer inn pÄ Stortinget? En av hovedgrunnene til at Danmark har en mye mer rettferdig valgordning enn vÄr, er punkt a over. Om vi hadde hatt den i Norge, ville MDG/KRF/RÞdt/Venstre vÊre sikret Ä bli med i utjevningsmandater straks de har fÄtt inn et distriktsmandat, noen de alle pleier Ä gjÞre.
Med andre ord: Stortinget tar feil. Om vi hadde fortsatt med en altfor hĂžy sperregrense, f.eks. 4%, ville mandatfordelingen blitt en helt annen om vi hadde hatt de samme intensjonen som de har i eksempelvis Danmark og Sverige om proporsjonal fordeling.
Kilde: Vurderinger omkring sperregrensen
Se ogsÄ:
Nederland - sÄ enkelt kan det gjÞres
Dagbladet om sperregrensen:
Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven
"Dersom Venstre, KrF og SV havner under en mulig grense pÄ fem prosent, vil stemmer fra nesten en halv million nordmenn mangle proporsjonal representasjon pÄ Stortinget."
Kommentar: Det er omtrent like alvorlig at vi allerede har en lov - som ogsĂ„ er vedtatt av av de store, etablerte partiene - og som ogsĂ„ har som hovedfunksjon Ă„ skvise ut âkonkurrenterâ med omtrent den samme prosenten (4% i stedet for 5%).Â
Mer her: Det er alvorlig at et regjeringsparti vil skvise ut konkurrenter ved Ă„ endre loven
NRK:
SETT SPERREGRENSEN â SE HVILKET FLERTALL DU FĂ R
Her er en enkel side som viser hvordan de ulike flĂžyene kommer ut med ulike sperregrenser. Mange har nok sittet med lignende utregninger for Ă„ finne en sperregrense som gavner deres eget partivalg. Men om vi virkelig vil ha likhet for loven og "equal rights", er jo regnestykket enkelt.
Alle varianter av sperregrense innfÞrer et tilfeldighets-element, og resultatet er umulig Ä forutse. SÄ om man vil ha sÄ stort samsvar mellom det folk stemmer pÄ og regjering/Storting, er det ingen lÞsninger som er mindre avhengig av tilfeldigheter en den Nederlandske: ingen sperregrense.
Une Bastholm (FrP) sier i samme artikkel: "Dagens ordning viser at velgere som stemmer pÄ smÄ partier er svakere representert. Mens jeg representerer 94.000 stemmer, vil en Arbeiderparti-representant ha 16.000 stemmer bak seg".
Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i Animal Farm. Med 94000 stemmer bak MdGs representant vs 16000 stemmer bak Aps mange representanter, blir det i praksis som on Ap-velgere fÄr utlevert nesten 6 stemmesedler hver, mens FrP-velgere fÄr kun en - ved dette valget. Ved andre valg har Ap tapt pÄ valgloven. Det som kjennetegner alle valgene er at de smÄ partiene; de reelle opposisjonspartiene mister mandater. og ikke bare det: om opposisjonspartiene f eks har mistet 70 mandater over en viss peride, har disse mandatene blitt gitt til de de opponerer mot, spesielt Ap, HÞyre og Senterpartiet. Den demokratiske ubalansen er altsÄ ikke pÄ 70 mandater for denne perioden, men pÄ 140 - i opposisjonens disfavÞr.
TV2 om sperregrensen:
19% av velgerne under sperregrensen
Dette oppslaget fra 2017 viser hvor galt det kan gÄ for demokratiet med sperregrense-ordningen. Alle smÄpartiene lÄ under sperregrensen pÄ denne meningsmÄlingen, noe som ogsÄ kan skje ved reelle valg. Partiene som faller under grensen er KrF, SV, Venstre, RÞdt, MdG og "andre". Disse utgjÞr tilsammen 19% av velgerne, som dermed fÄr en kraftig redusert rett til Ä pÄvirke hvilken politisk retning landet skal ta. Med 19% av stemmene skulle man hatt 19% av mandatene, dvs 31 mandater. Om dette hadde vÊrt et valg, og ikke en spÞrreundersÞkelse, ville smÄpartiene fÄtt kun 11 mandater.
De hadde altsÄ mistet 20 mandater, som i stedet ville gÄtt til de fire store partiene: deres politiske motstandere. Den demokratiske differensen ville med andre ord vÊrt 40 mandater (sammenlignet med en lÞsning hvor alle har like rettigheter), siden 20 mandater ville bli tatt fra smÄpartiene mens de store ville fÄtt 20 ekstra.
Dagsavisen 2017:
RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr Venstre Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver
At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener pÄ den. De fleste partiene har mye Ä tape pÄ denne valgordningen, siden det ikke er enkelt for noen Ä fÞle seg sikker pÄ at den flÞyen de selv tilhÞrer vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne. De fleste partiene vil tape pÄ valgordningen fordi de fleste partier ikke er store partier.
I artikkelen stÄr det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:
"SV, som fikk bare drĂžyt 176.000 stemmer, er inne med 11 representanter. Venstre og KrF fikk henholdsvis noe under 128.000 og 123.000 stemmer, men vil ta opp Ă„tte stortings- seter hver. RĂždt og MDG fikk tilsammen 165.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare Ă©n representant hver.
â Det er jo slik sperregrensen fungerer, og det kan vĂŠre litt kunstig Ă„ legge sammen to partier slik, men dette gjĂžr jo at Une (Bastholm) og BjĂžrnar (Moxnes) har veldig mange stemmer bak seg, og det er klart at dette er en skjevhet. Men sperregrensen har blitt innfĂžrt for Ă„ sĂžrge for styringsdyktighet, sĂ„ selv om mitt parti er et offer for ordningen, sĂ„ ser jeg at det er et poeng Ă„ ha den, sier StrĂžmmen."
Det virker som mange har slukt dette med "styringsdyktighet" blindt. MdG har eksistert i 30 Ă„r, og omtrent aldri kommet inn pĂ„ Stortinget. I 2017 ville de fĂ„tt inn 5 mandater, dersom alle stemmeberettigede hadde hatt lik stemmerett. Men her sier altsĂ„ Ăyvind StrĂžmmen, MdGs eget mandat i Valglovutvalget, at han ser at det er et poeng Ă„ ha sperregrensen - i en setting hvor hans eget parti nettopp har tapt 4 mandater pga. valgordningen. 'Poenget' med sperregrensen er altsĂ„ styringsdyktighet - og det er snakk om styringsdyktighet for deres egne politiske motstandere/for den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer.
Halvard Bakke (AP) om sperregrensen (2009):
Det er en stor urettferdighet...
"Det er en stor urettferdighet at verken RV eller Kystpartiet er representert, selv om RV med sine 32 355 stemmer etter en matematisk fordeling skulle hatt to mandater, og Kystpartiet ett mandat med sine 21 948 stemmer. Det ville ved valget i 2005 gitt et storting med 84 representanter til de fire borgerlige partiene og 84 til de rÞdgrÞnne pluss RV, med Kystpartiet pÄ vippen med sitt ene mandat. Hvis partiet RÞdt ikke oppnÄr fire prosent ved valget om noen uker, blir deres stemmer i realiteten fordelt til blant andre HÞyre og Frp"
Kilde: TĂžys om valgordningen
Nationen om sperregrensen:
"SmÄpartiene lever like farlig som byttedyr ved et vannhull pÄ savannen. Hvem av dem er det som blir slukt av sperregrensen?"
Denne artikkelen bringer forsĂ„vidt ikke noe nytt til de av dere som kjenner problematikken rundt sperregrensen godt, men ordbruken er interessant. Hovedproblemet med sperregrensen â utover det opplagte faktum at den er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper om likhet for loven, lik stemmerett for alle osv. â er at den er en hovedĂ„rsak til at tilfeldigheter spiller en viktig rolle mht. hvilke partier som kommer i regjering.
Mest sannsynlig vil alle velgere at valget egentlig skal avgjÞres basert pÄ noe sÄ grunnleggende som at det er bedre at flertallet bestemmer over mindretallet enn omvendt. For det er vel ingen som egentlig a) selv syns det ville vÊre greit Ä miste mange mandater pga. sperregrensen eller b) mener at en blanding av flaks/tilfeldigheter og taktisk stemming (som sperregrensen definitivt inviterer til) skal bestemme hvem som blir statsminister? Er det virkelig noen smÄ partier som mener at de selv bÞr holdes nere av sperregrensen, og i sÄ fall: hvorfor?
Link: Livet ved sperregrensen
Aftenposten (2017):
RegjeringsspÞrsmÄlet kan i Är bli avgjort av en hÄndfull smÄpartivelgere i Moss
"Ap og HÞyre kan skvette opp eller ned noen prosentpoeng i de kommende uker, og langt fra betydningslÞst er naturligvis dét. Men de store er prisgitt de smÄ. Ap og StÞre kan tape kampen om makten hvis SV dupper sÄ vidt under streken. HÞyre og Fp kan miste regjeringsmakten fordi Venstre ikke klarer Ä mobilisere hundre ekstra velgere i Horten. Eller i Rogaland. Eller i Moss".
