Er Støres plan å overkjøre velgerflertallet?
07.09.2021
Publisert 7. september kl. 12.19, oppdatert kl. 19.07
Jonas Gahr Støre kan bli tvunget til å samarbeide, skriver Dagbladet i dag, og minner om at Høyre-velgere bidro til å sikre gjenvalg for Solberg ved å stemme taktisk på Venstre i 2017.
Det er nå oppstått viktige grunner til å tenke taktisk på venstresiden, fordi et sterkt Senterparti etter valget, kombinert med vanskeligheter med å få til en regjering på venstresiden, kan få fatale følger, slik vi har skrevet om i flere oppslag allerede.
Støre modererer sin advarsel mot å stemme på sine støttepartier når han legger til 'dersom man innerst inne er en Ap-velger'. Men det er det jo mange Ap-velgere som ikke er. Støre og Vedum stemmer dessuten likt med Høyre i mange saker, og begge virker mer åpne mot å samarbeide til høyre, men ikke til venstre for dem selv.
Sakens kjerne handler om hvor realistisk Støre og Vedum sin drømmeverden er. Vedum vet vel nå at sjansene for en ren Ap/SV-regjering er nær frysepunktet, i hvert fall uten taktiske stemmer fra de blå. Men Støre er både i Dagbladets og VGs nye oppslag i dag mer tåkete enn han har vært på lenge. Støre tror, på sett og vis, fortsatt på flertall for en Ap/Sp/SV-regjering uten å få støtte fra R/MDG, men tallene sier jo noe annet:
Hvis man ser på meningsmålinger/måneds-gjennomsnitt helt tilbake til januar 2008 (!), har det vært flertall for Ap/SV/Sp bare fire ganger – siste gang var i mars 2015. Om man ser på årets enkeltmålinger har denne trioen vært over 50% av noen få ganger, men ikke i september, august eller juli.
Her tenker kanskje Støres indre demon at man skal overse hva velgerflertallet vil, men gjøre det beste ut av den diskrimineringen i valgloven som Ap i mange år har kjempet for: Hva med mandat-tallene? Jo, det har vært noen få ganger med flertall for en Ap/Sp/SV-regjering fordi Ap og Sp jo ofte får med 'blindpassasjerer' inn på Stortinget – politikere som egentlig ikke har gyldig billett, men som blir lurt inn bakveien.
Støre har allikevel problemer. Det største er at ikke en gang hans partner Vedum vil ha en Ap/Sp/SV-regjering. Det andre er at det blir en dårlig start på en regjeringskarriere å skape et kunstig flertall ved å ikke se på hva velgerne vil, men hva de kan få til gjennom valglovens Ap-planlagte smutthull. Det kan lønne seg med å vente med å trigge regjerings-slitasje til etter valget.
I tillegg blir Vedum og Støres stumhet mer og mer øredøvende. Skal velgerne virkelig stemme på et radarpar som nekter å snakke om hva dette faktisk kan føre til, dersom hovedpersonen – Vedum og Støre, som er uenige på dette punktet – ikke får en slik regjering de ønsker seg?
Sp har vært i regjering med Høyre, KrF og V, flere ganger – også med statsminister til Sp. En gang var Sp i regjering med bare KrF, Sp og Venstre. I 1981 ville ikke Sp sitte i regjering med Høyre 'alene'. I 1983 kom Sp og KrF allikevel til at de heller ville i regjering med Høyre enn bare å være støtteparti. 1989: Sp i regjering med Høyre og KrF.
1997: Senterpartiet i regjering med KrF, og Venstre – alle regnet seg, og regner seg fortsatt som 'sentrumspartier', selv om Krf og V i hvert fall inntil videre er borgerlige sentrumspartier.
Her er det mange åpne dører – eksempelvis disse fem:
• Flertall for en borglerlig regjering (kanskje med hjelp fra et mandat eller to fra 'Andre') dersom Sp trekker sin støtte til en Ap-regjering og blir helt blokkuavhengige .
• En koalisjon mellom Sp, KrF og V, med støtte-erklæring fra de andre borgerlige (som en tross alt litt bedre løsning enn en rødgrønn regjering)
• En Senterparti-regjering, men støtteerklæring fra de borgerlige (av samme grunn)
• En ren Ap/SV-regjering, som høyresiden motvillig kan gi støtte til som en nødløsning for å unngå makt til R/SV/MDG
• En sentrumsregjering (Sp/KrF/V) med SV, som heller vil sitte i en slik bred koalisjon enn å ikke sitte i regjering i det hele tatt.
Alt kommer an på den forkastelige sperregrensen – på om det blir null, ett, to, tre, eller fire partier under sperregrensen. Og: dersom det blir to: blir det to fra samme fløy? Valgloven er et slags monster-reality show, et gigantisk "Hvem skal ut?", der konsekvensene for de neste fire årene blir avgjort av an valglov de største partiene har vedtatt for å styrke sin posisjon, men som allikevel straffer de samme partiene hardt dersom de ikke vinner valglotteriet.
'Harde ord mot potensielle støttepartier?', spør Dagbladet. Støres svar er at han har gjort det klart at R og MDG ikke er aktuelle regjeringspartier, men spørsmålet var ikke om R/MDG som regjeringspartier. Det var om R/MDG som støttepartier.
Oppdatering – Bjørnar Moxness har kommentert utspillet til Jonas Gahr Støre:
Moxnes ut mot Støre og Ap: Må legge vekk arrogansen
"- Vi lever i ei tid da noen vil si at «miljøsaken er viktig for meg, og da ser jeg mot det partiet som snakker veldig mye om denne saken». Men så glemmer du samtidig at et samfunn er en større helhet, hvor vi er nødt til å ha kraft for å gjennomføre politikk skritt for skritt", sier Støre.
"Men så glemmer du samtidig at et samfunn er en del av en større helhet" osv. er vel et ganske illustrerende eksempel på noe som kan oppfattes som arrogant; som om Ap er bevisst på at et samfunn er en del av en større helhet mens andre ikke er det, eller som om Ap har kraft til å gjennomføre politikk, skritt for skritt, mens MDG og evt. Rødt ikke har det.
Ap har sittet i 14 ulike regjeringer siden andre verdenskrig i tillegg til Einar Gerhardsens første samlingsregjering, og har i mye større grad enn noe annet parti hatt anledning til å i det minste sørge for at alle har lik og reell stemmerett.
Det er fint at Ap har kraft til å 'gjennomføre politikk', men det hjelper ikke stort når de skyter seg selv og andre i foten når det gjelder selve navet i vårt demokrati: stemmeretten. Hadde det ikke vært for Aps stemmerett-idealer, hadde de borgerlige vært i opposisjon og ikke i posisjon de siste fire årene.
Støre har svart på Moxnes' utspill med "Jeg tenker det er helt greit at vi viser forskjellene på partiene nå i valgkampen", som vel også er på feil side av arroganse-skalen – spesielt overfor de partiene som ville ha reddet en Arbeiderpartiet-regjering i 2017 om ikke Ap hadde slåss for vedtak som holder slike partier utenfor våre styrende organer.
Se også:
Lederegenskaper: Er Vedum og Støre inkluderende nok?