Vedum kan ta med seg alle mandatene han har oppnådd ved å framstå som rødgrønn og danne en regjering der ikke SV, og kanskje ikke en gang Ap, er med – fordi han kan få 92 mandater bak et slikt forslag på Stortinget 

Ledende Ap-politikere satser på at Vedum kommer til å danne regjering med Ap, og Senterpartiets parlamentariske leder har respondert med at det er lite de kan gjøre med at Ap ikke tror på dem. Ap ser med forundering på Senterpartiets snakk om å danne flertall med høyresiden i saker som innvandring, forsvar og olje/energi.

SV antas å aldri komme til å akseptere at en regjering som blir til på grunnlag av SVs stemmer inviterer Høyre til å bestemme over viktige politikkområder, og ingen i Ap regner med at SV vil støtte et statsbudsjett hvis en Ap/Sp-regjering blir enige, i viktige saker, med høyresiden om slike poster.

Alt dette kunne man lese om allerede tidlig i august (faksimilen over).

Dette, kombinert med at vi ikke vet – før etter valget – om Sp vil bli en del av Støres drømmeregjering, gjør at det er mye som ikke kan avklares før det er for sent å stemme. 

Støre/Vedum har hele tiden vært uenige om hva slags regjering vi bør få, og begge har vært stumme om viktige temaer.

Senterpartiet har hentet en del av sine nye velgere fra borgerlige partier, og en av grunnene til at de holder så fast ved sitt ønske om en ren Ap/Sp-regjering kan være at andre står klare til å lage regjering med passiv eller aktiv støtte fra Sp.  

Om ikke Senterpartiets estimerte 23 mandater får med seg Aps estimerte 42 mandater på Vedums ønske om en topartiregjering, kan de allikevel få 69 taktiske stemmer fra borgerlige partier til en slik regjering. Det blir 92 stemmer – fra partier som, ulikt Støre/Vedum, kanskje både har en plan B, C og D klar. Kanskje disse 92 også vil stemme på Vedum som statsminister?

Det er stortingsflertallet, og ikke velgerne, kongen, den vinnende fløy eller det største partiet som bestemmer hvem som blir statsminister

Om Ap motvillig går med på en ren Ap/Sp-regjering, som Støre jo ikke utelukker, kan de i tillegg til sine egne 65 stemmer få en mengde motvillige stemmer for en slik regjering fra de borgerlige. Det er kanskje dette Moxnes og Bastholm har vurdert, og som gjør det ekstra viktig for dem (og velgere til venstre for høyresiden i Ap) at MDG/R kommer seg godt over sperregrensen, og at SV  gjør det bra.  

De omtrent 57% av velgerne som sier de vil stemme rødgrønt bør ta denne situasjonen på alvor, og ikke stemme på 'gamlemåten': de bør stemme på det som gir den best real-effekten av stemmesedlene. Slik har de borgerlige tenkt i mange år, og det har gitt dem flere valgseiere (de har vunnet mandatflertallet) selv når den andre siden har vunnet velgerflertallet.

Bastholm og Moxnes snakker om at det er viktig at de  kommer over sperregrensen, og det er det jo – både med tanke på Vedum/Støres stumhet om en plan B, det faktum at de er uenige om selve regeringsløsningen, og ikke minst fordi Senterpartiet sammen med de borgerlige kan få 92 mandater som definitivt ikke vil ha SV i regjering. 

Dette flertallet – sammen med det potensielle faktum at Senterpartiet ikke vil gi sin støtte til en regjering der SV, MDG eller Rødt er med, kan bli den store overraskelsen sent mandag kveld.

Kanskje Støre og Vedum faktisk ikke har en plan B, men det er veldig sannsynlig at sentrumspartiene og de borgerlige har disuktert hvordan de kan gjøre det beste ute av sin dårlige posisjon. Det kan bli det store valgnatt-sjokket denne gang.