– Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge
"Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland. Det skyldes delvis et stort innslag av mindretallsregjeringer. Og det skyldes at flertallet er fabrikkert av valgordningen i de situasjonene det har vært flertallsregjeringer"
"Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall" er skrevet av professor/statsviter Bjørn Erik Rasch.
Denne boken anbefales alle som mener at vi bør la demokratiske prinsipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamentarisk valg. Valget er på mange måter et lotteri, men ikke et rettferdig lotteri, fordi noen av partiene har gode vinnersjanser i hvert eneste valg, mens andre aldri har vunnet.
Boken referer f. eks. til stemmeandeler for sosialistiske og borgerlige partier ved valgene 1965–1993, inkludert partier som ikke oppnådde å få valgt inn representanter på Stortinget. Flertallet blant velgerne blir sammenlignet med blokk-flertallet på Stortinget, og i bare to av valgene ble flertallet «riktig» (1981 og 1989).
I 1965 og 1969 var det sosialistisk velgerflertall, men borgerlig stortingsflertall. I 1973 og 1977 var det omvendt. I 1985 ble det igjen sosialistisk velgerflertall og borgerlig stortingsflertall.
Det vises også til utenlandske undersøkelser: "Lijphart (2008) har undersøkt en større gruppe land ut fra flertalls-kriteriet til Mill. Det er ikke samsvaret mellom velgerflertall og parlaments-flertall som sådan Lijphart er opptatt av, men i hvilken grad regjeringene (som har bakgrunn i konstellasjoner i parlamentet) i ulike land har et velgerflertall i ryggen eller ikke. Som ventet kommer Storbritannia dårlig ut: I perioden Lijpharts data dekker (1945–1990), forekommer det ikke at noen britisk regjering har støtte fra minst halvdelen av velgerne. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland. Dette er land med PR*, og koalisjonsregjeringer med flertall. Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. Det skyldes delvis et stort innslag av mindretallsregjeringer. Og det skyldes at flertallet er fabrikkert av valgordningen i de situasjonene det har vært flertallsregjeringer. Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge."
*PR er en forkortelse for 'Proportional Representation.
Det ovnestående ble skrevet i 2010. Norge har såvidt opplevd at vi har hatt velgerflertall bak en regjering, men 'regelen' er som regel at vi ender opp med at fløyen som fikk færrest stemmer får regjering og statsminister – eller alternativt, at vi får en mindretallsregjering bestående av medlemmer fra partier som representerer mindre enn halvparten av velgerne.