VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."


– En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk.

Norge har noe å lære av Danmark. Danmark har hatt 2% sperregrense i mange år, har høy valgdeltagelse, og en mye mer rettferdig fordeling av mandater enn vi har her. På grunn av alle skjevhetene i den norske valgloven har noen velgere her i landet mer enn seks ganger så mye makt som noen av de andre velgerne har. Med sin sperregrense på 2% har Danmark verken endt opp med lav valgdeltakelse eller mange småpartier i Folketinget. Norske tilhengere av (høy) sperregrense mener at vi vil få altfor mange partier på Stortinget om sperregrensen settes ned eller fjernes. Men i Danmark ender de stort sett opp med 8 eller 9 mandater på Folketinget. Akkurat nå (mai 2019) har de ti partier inne  – vi har ni på Stortinget. Men Danmark har hatt ti partier i Folketinget kun en gang siden 1979, og er over 20 år siden. Ved 2005-valget fikk de mandater fra 7* forskjellige partier inn på Folketinget, akkurat som vi gjorde – med dobbelt så høy sperregrense.

På grunn av alle skjevhetene i den norske valgloven har noen velgere mer enn seks ganger så mye makt som noen av de andre velgerne har.

I oppslaget (se bildet over) snakker Ørnulf Røhnebæk, valglovutvalgets leder, om utvalgets arbeid. Der slår han fast noe de fleste nok er enige om, nemlig at en stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt, og legger til at slik er det jo ikke i Norge. Når han i samme artikkel sier at systemet vårt er godt, må vel det tas med noen klyper salt - med tanke på hvor omstridt valgloven har vært siden parlamentarismen inntok Norge. Vi ender jo veldig ofte opp med ’feil regjering’.

Røhnebæk (eller er det Dagsavisen?) nevner også at det ved siste valg var ”snaut 15.000 innbyggere bak hver stortingsrepresentant fra Finnmark. Vestfold kom dårligst ut, med nesten 34.000 innbyggere bak hver representant". Så her er det mye å ta tak i - men det finnes enkle løsninger som mange av medlemmene i utvalget kjenner godt til; løsninger som på sikt bør kunne rette opp Norges dårlige rykte på grunn av det faktum at norske stemmer er  l a n g t  fra å være like mye verdt.  

Se også:
Verstinglandet Norge

De mange problemene med valgordningen vår er kjent, men løsningene som finnes har bare ikke blitt innlemmet i valgloven. Kanskje det må noe mer alvorlig til enn enda en valglov-innstilling – som f.eks. et saksmål basert på valglovens brudd med grunnloven til? Etter grunnlovsendringen i 2014 er dette mer aktuelt enn noen sinne. Sveitseren som gikk til sak mot myndighetene på et lignende grunnlag for noen år siden vant jo saken.

Det er uklart hvem som står bak uttalelsen “Vårt valgsystem har stor legitimitet i befolkningen. Det er ingen grunn til å sette den i fare” fra samme artikkel. Valgloven er en av de mest omstridte lover vi har.

Ser lederen for valglovutvalget faktisk på Danmark på dette kartet? Det bør han, for der har de jo fått til mye av det vi fortsatt tror er vanskelig her. Der teller nemlig hver stemme omtrent like mye. Dette henger bl.a. sammen med deres sperregrense på 2%. Selv om enhver sperregrense fullstendig kan forskyve balansen mellom fløyene, er nemlig 2% en klart bedre grense enn 2,5% eller 3%. Grønland får heller ikke arealtillegg. 

Hvis sperregrensen opprettholdes, og meningen faktisk er å holde nye partier nede, bør dette spesifiseres i loven. Det finnes ikke grunnlag for å diskriminere de etablere småpartiene (KrF, V, R, SV og MdG) i Norge. Ved å diskriminere disse partiene ender vi ofte med at ‘feil’ fløy vinner valget, noe som selvsagt også rammer velgere som har stemt på partier som Ap, Høyre og Senterpartiet, fordi deres fløy lett kan tape, selv om den får flest stemmer. Mindretallet vinner valget kanskje nettopp fordi et eller flere av småpartiene som støttet flertallet kom under sperregrensen. Eller et parti mistet et mandat på grunn av styringstillegget som ga et ekstramndat til noen andre, eller på grunn av arealfaktoren, eller fordi grensene mellom fylker/valgkretser er plassert der de er. Valgloven er et hinderløp.

De fleste av våre lesere har sett mange argumenter for å tenke nederlandsk eller brasiliansk når det gjelder sperregrense (disse landene har ingen sperregrense), eller i hvert fall å tenke dansk. Med unntak av ett mandat kom selv Danmark ganske godt ut ved siste Folketings-valg, selv om sperregrensen var på 2%.  De hadde ingen partier som fikk mellom 1 og 2% av stemmene ved siste valg, dermed fungerte sperregrensen som om den var på 1%. Kristendemokratene fikk 0.8% av  stemmene, og de cirka 29000 stemmene de fikk var derfor bortkastet. Dermed er ikke loven lik for alle i Danmark heller. Men utover det, fikk sosialdemokratene og ett annet parti (‘Alternativet’) ett mandat ekstra. Det at både et lite og et stort parti endte opp med et mandat for mye tyder på at danskene (som de fleste andre) har unngått den norske styringstillegg-bommerten, som jo er i strid med grunnlovens paragraf om at alle er like for loven. 

Det Danske folketingsvalget i 2005 endte med at det sto gjennomsnittlig 19945 velgere bak hvert mandat som kom inn. Ingen mandater har mer enn 20395 velgere bak seg. Ingen hadde færre enn 18754 stemmer bak seg, og grunnen til at et parti kom inn med 18754 velgere var at de fikk et ekstra-mandat. Dette har med avrunding å gjøre. 

Danmarks sperregrense-historikk
Første gang sperregrense ble brukt i Danmark var ved valget i 1953.  Regelen var at et parti skulle ha minst 60 000 stemmer på landsbasis for å bli representert. Det førte til at De Uavhængige med sine 58 573 stemmer (2,7% av stemmene) ikke kom inn på Folketinget, som som skapte en god del diskusjon i Danmark. 6-7 år senere ble det vedtatt at de i stedet skulle ha en sperregrense på 2% (eller alternativt ha minst et distriktsmandat – eller i minst 2 av 3 hovedområder ha minst like mange stemmer som gjennomssnittet som var avgitt for distriktsmandatene der.)  

Her er en tabell som bør være interessant om man tror at man må sette opp (!) sperregrensen for å få høy valgdelktagelse. Den viser valgdeltagelsen i Danmark siden 1994. 

 

DANMARK: Hvor mange mandater for mye eller for lite fikk partiene i forhold til de det ville fått med en helt demokratisk valgov?

Avviket er ganske lite.

1+:Socialdemokratiet: 19680 stemmer bak hvert mandat. De fikk ett ekstramandat

0: Radikale Venstre, 20126. De fikk det de skulle ha.

0: Det Konservative Folkeparti, 19667. De fikk de mandatene de skulle ha.

0: SF - Socialistisk Folkeparti, 21083. De fikk det de skulle ha.

0: Liberal Alliance, 20395. Mandattallet stemte her og. 

0: Kristendemokraterne, 20047, og de fikk mandatene de skulle ha.

0: Dansk Folkeparti 20047  -  fikk det de skulle ha.

0: Venstre, Danmarks Liberale Parti: 20153. De fikk riktig antallmandater. 

0: Enhedslisten - De Rød-Grønne 19605 - fikk også de de skulle ha.

1+: Alternativet 18745, fikk ett ekstramandat.

I tillegg var det som allerede nevnt et parti som mistet et mandat - sammenlignet med utfallet av en løsning hvor alle er like for loven. 


NORGE: 16 feilplasserte mandater

De tilsvarende tallene for siste stortingsvalg i Norge ser slik ut:

+3: Ap 16346 ville fått 46 mandater uten sperregrense, og 47 med en sperregrense på 1%. De fikk  fikk 2/3 mandater for mye

+2: H 16287, fikk 2 mandater for mye

+1: FrP 16470 fikk ett mandat for mye

+1: Sp 15896 fikk ett mandat for mye

+1: SV 16020 fikk ett mandat for mye

+1: V 15360 skulle hatt 7/8, fikk 8 

-5: MdG 94788 skulle hatt 6 mandater, og fikk dermed 5 mandater for lite

-3: R 70522 fikk tre mandater for lite

Mye tyder på at vi ved Stortingsvalget i 2021 vil kunne se at både MdG og R kommer over sperregrensen, mens V og kanskje KrF havner under den.

Om man ikke en gang hadde en naturlig sperregrense (noe vi bør ha) eller en sperregrense på 1%, ville det vært noen veldig små partier som kom inn med et mandat hver. Mer om viktigheten av dennaturlige sperregrensen senere.

Grønne partier har hatt en generell oppgang i mange land, og Rødt har generelt vært over sperregrensen gjennom så og si hver eneste meningsmåling i det siste. Ved neste valg ser det ut som det kanskje blir KrF og V som ender opp som de partiene som blir mest diskriminert, og muligens kommer inn med kun ett mandat selv om de har nesten 100 000 stemmer.

There’s something rotten in Norway
Den norske valgloven består av en rekke direkte og indirekte manipulasjoner av det originale valgresultatet. Man kan lure på hva det er med norske politikere som gjør at de forlanger styringstillegg på 1.4 for å bli handlekraftige/styringsdyktige? Det finnes millioner av velgere over hele verden som opplever at de er med på  å påvirke valgresultatet selv om de stemmer på småpartier, enten fordi de har en lavere sperregrense enn Norge eller ikke har sperregrense i det hele tatt - utover den naturlige sperregrensen som oppstår fordi er et lite land med innbyggere og få representanter på Stortinget. Er de virkelig engstelige for at de svakest stilte i Norge – de eldre og de syke (Helsepartiet og Pensjonistpartiet) – skal bli rabiate og undergrave våre demokratiske spilleregler dersom disse partiene kommer inn med ett mandat hver? De eneste som undergraver demokratiet her er de som gir seg selv mandat til å bestemme at visse andre grupper ikke skal ha reell stemmerett. Det har de hverken juridisk eller etisk belegg for å gjøre i et land som har slike prinsipper som vi hevder å ha. 

Forøvrig ville ingen andre partier enn de som allerede er inne kommet inn på Stortinget i 2017 med en naturlig sperregrense (cirka 0,6%).

I Danmark varierer verdiene altså mellom 18745 og 20153 om man sammeligner hvor mange stemmer som står bak hvert mandat, i Norge varierer den mellom 15360 og 94788. 20153 er 1, 075 mer enn 18745 - 94788 er 6,171 ganger mer enn 15360. Det er nettopp derfor vi har noen velgere i Norge som har mer enn seks ganger så høy mulighet til å påvirke valgresultatet som noen av de andre velgerne har.

*Grønland og Færøyene er også ‘diskriminert', men de har sine egne landsting/lagting. Begge regnes som selvstendige enheter under Danmark, og har to mandater hver.

Det bor allerede mellom seks og syv hundre millioner jordboere i land med lavere sperregrense enn vår (eller uten sperregrense), så det er klart vi kan fjerne eller sette ned sperregrensen vi også.

DENNE ARTKKELEN BLE OPPRINNELIG SKREVET I MAI 2019. SIDEN VALGLOVUTVALGET RØHNEBÆK NÅ HAR PRESENTERT SIN RAPPORT OG  VIST EN TYDELIG MANGEL PÅ INTETRESSE FOR Å RETTE OPP PROBLEMET MED AT ALLE STEMME RIKKE TELLER LIKT, VIL DENNE ARTKKELEN OPPDATERES.

Lenke til artikkelen i Dagsavisen:

https://www.dagsavisen.no/innenriks/norge-trenger-ny-valglov-etter-regjeringens-reformer-1.1207191