Blåblå Kristin Clemet har på første valgdag kastet seg inn i kampen for at ikke også venstresiden skal tenke taktisk.  Les dette før du eventuelt stemmer utaktisk.

Venstresiden i SV bør sterkt vurdere å stemme taktisk for å sikre at  R/MDG i enda større grad enn nå sikres en plass over sperregrensen, og venstresiden i Ap bør i det minste vurdere å stemme taktisk på SV for å demme opp for risikoen for at vi får en regjering som er alt annet enn rødgrønn. Nettavisene er fulle av oppslag av den typen vi forventet rett før og i løpet de to valgdagene: hyllest til sperregrensen, advarsler mot å stemme på småpartiene, feilinformasjon om årets store valgvinnere (MDG og Rødt har økt mest i sin oppslutning sammenlignet med sin opprinnelige størrelse enn noen annet parti) – og argumenter mot taktisk stemming. 

Faksimilen over er fra dagens Aftenposten, der Civitas Kristin Clemet presenterer et syltynt forsøk på å sørge for at ikke også venstresiden skal stemme taktisk. Solberg har allerede fortalt at hun ikke vil ha taktisk stemming på høyresiden, men men det arbeides intenst bl.a. på Pollofpolls for å levere den detaljinfo man trenger for å stemme taktisk i dag eller i morgen. 

Skjevheten i valgloven slutter til en viss grad å fungere dersom alle forstår systemet og tenker taktisk 
Skjevhetene i valgloven, de som gir ekstramandater til spesielt Høyre, Sp og Ap, men diskriminerer alle andre, og i særdeleshet KrF, Venstre, MDG og Rødt forutsetter at velgerne ikke stemmer såkalt taktisk, slik Høyre-velgere har og enkelte på venstresiden unntaksvis har gjort i mange år. Verken Støre eller Solberg 'vil ha noe av' taktisk stemming – selvfølgelig vil de ikke det, for den ekstreme favoriseringen av store partiet på bekostning av de fire nevnte partiene slutter til en viss grad å fungere dersom man forstår systemet og tenker taktisk. 

I utgangspunktet tenker mange at det smarteste er å stemme på det partiet man er mest enig med, slik også småparti-velgere flest har tenkt i mange år. Resultatet blir da – og det er ikke småparti-velgernes skyld – at feil fløy kan vinne valget. Selv i år kan dette skje på, finurlig vis (se tidligere bloggposter). Dette skyldes en valglov som overhodet ikke er myntet på at alle stemmer skal telle likt. 

Valgloven er konstruert rundt et enkelt prinsipp: forskjellsbehandling av velgerne, og som om ikke det var nok, har de som kjenner systemet godt på høyresiden  praktisert taktisk stemming – for å omgås sperregrensen og de andre hindrene i valgloven som de selv er forkjempere for. I praksis vil kombinasjonen av sperregrense, sperredivisor (delingstall/styringstillegg), arealfaktoren slik den fungerer nå og fylkesgrensene slik de brukes –  kombinert med en tvers igjennom ubrukelig utjevningsmandat-ordning – fungere som et politisk filter.

Det viktigste akkurat nå – siden valglokalene har åpnet, er å huske at en stemme til Sp/Ap fra rødgrønne velgere kan føre til noe svært lite rødgrønt. Om man virkelig vil ha noe som minner om en rødgrønn regjering, er det av enorm betydning at ikke bare SV. men også MDG og R kommer over sperregrensen (som forklart i flere tidligere bloggposter). Det ser de også helt klart ut til å gjøre, men det mobiliseres intenst fra Høyresiden for å få tvilere og sofavelgere til å stemme blått for å eliminere effekten av framgangen til SV, R og MDG. 

Venstresiden i Ap bør vurdere å hjelpe MDG/R, eller i det minste å stemme taktisk på SV – for å sikre at vi ikke får en utvannet regjering uten innslag av tre av de fire partiene esom har gjort enorm framgang før dette valget: SV, R og MDG. Venstresiden i Ap kommer nemlig også til å lett kunne bli overkjørt dersom med en Sp/Ap-regjering, eller at samarbeide med borgerlige sentrumspartier. Dessuten er jo Støre og Vedum begge kjent for å ville samarbeide med Høyre. 

Potensielle SV-velgere som også er åpne for å stemme enten MDG eller Rødt bør av ulike grunner seriøst vurder å akkurat dette året gi en taktisk stemme til MDG eller R.

Det høres jo fint og riktig ut å holde seg til det partiet man er mest enig med, har man tenkt på venstresiden – og dermed tapt mange valg på. Det er på flere måter uviktig om man stemmer på det partiet man er mest enig i, akkurat som det på mange måter er uvesentlig om man stemmer på er sosialistisk eller ikke sosialistisk parti – for stemmeseddelen 'virker' bare i fire år. 

Kina er på ingen måte noe ideal for norske sosialister. Representanter for kinesiske myndigheter forklarte for få år siden at Kina verken er kommunistisk eller sosialistisk – det er et kapitalistisk land som håper på å komme til et sosialistisk nivå om ikke alt for lang tid (sosialismen er sett på som en overgang til hva de nå måtte mene med kommunisme). Dette nevnes kun for å illustrere hvor gradvis en en overgang til sosialisme har vært selv for et land som mange anser for å være sosialistisk eller til og med kommunistisk. Det er over 70 år siden revolusjonen i Kina, og over 100 år siden den i Russland, og verken SV eller R vil ha noe kinesisk/russisk.  

Norske velgere som ønsker det kan stemme (taktisk) på SV eller R i mange, mange tiår uten å risikere noen som en gang minner om sosialisme, og Ap-velgere kan – i løpet av de neste 30 timene, ved å stemme ikke-taktisk på Ap, bidra til noe som minner mer om en regjeringskrise enn en regjering. Dessuten er MDG langt fra sosialistisk, og de trenger å sikres enda bedre over sperregrensen.  

Hovedpersonene Støre og Vedum er ikke enige om hva slags regjering vi vil ha, og det snakkes mye om disse partienes velvilje både over for Høyre og sentrumspartiene KrF og V, som jo også er borgerlige. Taktisk stemming på SV, MDG eller R vil som nevnt bidra til en regjering der også venstre/miljø/klima-siden i norsk politikk ikke blir overkjørt, og dette gjelder også miljø/venstresiden i Arbeiderpartiet.

Ap- og SV-velgere på venstre halvdel av disse partienes midtakse kan demme opp for en regjering som er mer borgerlig enn den er sosialdemokratisk ved å gjøre som høyresiden 'alltid' har gjort: å tenke taktikk. 

Det mest samvittighetsfulle er ikke å være bekymret for sin egen samvittighet, men å vurdere hva slags politikk vi får de neste fire årene – for det er tross alt de konkrete resultatene som teller.

Artikkelen oppdateres med kommentarer til det høyreorienterte Civitas ferske innspill, men inntil da kan det være nyttig – før du eventuelt stemmer utaktisk – å ta en titt på vår kommentar til Ingebrigt Steen Jensen etterpåkloke "Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen?" (etter 2017-fiaskoen).