40 oppslag om
VALGLOVEN / VALGORDNINGEN
Valglovutvalgets forslag til endringer i valgordningen:
VÄr neste valglov kan bli enda mer ugunstig (for alle partier) enn den vi har i dag. Ved fÞrste Þyekast ser det jo valglovutvalgets forslag positive ut: Lavere sperregrense, arealfaktoren foreslÄs erstattet med en lÞsning som diskriminerer fÊrre velgere, 16-Äringer kan stemme ved kommunevalg osv. Men stÄr det mye mellom linjene i VLUs rapport, og mye av det som burde stÄtt pÄ linjene er fullstendig ignorert. Det er svÊrt viktig Ä se pÄ utfallet av en situasjon hvor noen av valglovutvalgets forslag blir vedtatt, mens andre ikke blir det.
| Norge | Danmark | Sverige | Nederland | SĂžr-Afrika | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2005 | 2,67 | 2007 | 0,72 | 2006 | 3,02 | 2006 | 1,03 | 2004 | 0,26 |
| 2009 | 3,01 | 2011 | 0,73 | 2010 | 1,25 | 2010 | 0,81 | 2009 | 0,3 |
| 2013 | 2,56 | 2015 | 0,79 | 2014 | 2,64 | 2012 | 0,99 | 2014 | 0,37 |
| 2017 | 3,01 | 2019 | 2,39 | 2018 | 0,63 | 2017 | 0,96 | 2019 | 0,47 |
| Snitt | 2,81 | 1,16 | 1,89 | 0,95 | 0,35 |
Det finnes over 300 millioner mennesker som lever i land med kun naturlig sperregrense â bl.a. Nederland. Men som tabellen viser: Nederland har allikevel ikke en 100% lineĂŠr mandatfordeling â hĂžyere tall betyr stĂžrre mangel pĂ„ samsvar mellom valgresultatet og mandatfordelingen. Hadde Nederland hatt helt proporsjonal fordeling, ville de oppnĂ„dd null poeng pĂ„ Gallaghers disproporsjonalitets-skala. Med den valgordningen vi promoterer pĂ„ valgordningen.no ville vi kommet bedre ut pĂ„ Gallagher-indeksen enn noe annet land.
â Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge
"Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland"
"Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall" er skrevet av professor/statsviter BjĂžrn Erik Rasch.
Denne boken anbefales alle som mener at vi bÞr la demokratiske prinsipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamentarisk valg. Valget er pÄ mange mÄter et lotteri, men ikke et rettferdig lotteri, fordi noen av partiene har gode vinnersjanser i hvert eneste valg, mens andre aldri har vunnet.
Boken referer f. eks. til stemmeandeler for sosialistiske og borgerlige partier ved valgene 1965â1993, inkludert partier som ikke oppnĂ„dde Ă„ fĂ„ valgt inn representanter pĂ„ Stortinget. Flertallet blant velgerne blir sammenlignet med blokk-flertallet pĂ„ Stortinget, og i bare to av valgene ble flertallet «riktig» (1981 og 1989).
I 1965 og 1969 var det sosialistisk velgerflertall, men borgerlig stortingsflertall. I 1973 og 1977 var det omvendt. I 1985 ble det igjen sosialistisk velgerflertall og borgerlig stortingsflertall.
Det vises ogsĂ„ til utenlandske undersĂžkelser: "Lijphart (2008) har undersĂžkt en stĂžrre gruppe land ut fra flertalls-kriteriet til Mill. Det er ikke samsvaret mellom velgerflertall og parlaments-flertall som sĂ„dan Lijphart er opptatt av, men i hvilken grad regjeringene (som har bakgrunn i konstellasjoner i parlamentet) i ulike land har et velgerflertall i ryggen eller ikke. Som ventet kommer Storbritannia dĂ„rlig ut: I perioden Lijpharts data dekker (1945â1990), forekommer det ikke at noen britisk regjering har stĂžtte fra minst halvdelen av velgerne. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland. Dette er land med PR*, og koalisjonsregjeringer med flertall. Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. Det skyldes delvis et stort innslag av mindretallsregjeringer. Og det skyldes at flertallet er fabrikkert av valgordningen i de situasjonene det har vĂŠrt flertallsregjeringer. Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge."
*PR er en forkortelse for 'Proportional Representation.
Det ovnestĂ„ende ble skrevet i 2010. Norge har sĂ„vidt opplevd at vi har hatt velgerflertall bak en regjering, men 'regelen' er som regel at vi ender opp med at flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer fĂ„r regering og statsminister â eller alternativt, at vi fĂ„r en mindretallsregjering bestĂ„ende av medlemmer fra partier som representerer mindre enn halvparten av velgerne.
Boken kan bestilles her.
NY: Dagsavisen om valglovutvalgets rapport >>>
2017: Hva mÄ vi endre i valgloven for at vi ikke skal ende med feil vinner igjen?
Slik valgloven faktisk oppfĂžrer seg, har den to hovedingredienser: forskjellsbehandling â og det Ă„ gi ekstramandater til de store partiene, spesielt pĂ„ bekostning av 4-5 etablerte smĂ„partier.
Hvilke endringer mĂ„ til for Ă„ Ăžke graden av rettferdighet og demokrati i valgloven? Utjevningsmandat-ordningen lĂžser nemlig ikke vĂ„re problemer â i 2017 gikk eksempelvis 15 av de 19 utjevningsmandatene til partier som endte opp med Ă„ fĂ„ inn fleremandater enn de hadde stemmer nok til Ă„ fĂ„ inn.
I dette oppslaget brukes 2017-tallene for Ä vise hvordan andre beregningsmetoder ville slÄtt ut. Det er nemlig sÄre enkelt Ä endre valgordningen slik at det alltid vil bli samsvar mellom valgresultatet om mandatfordelingen, men det har ikke skjedd hittil, mest fordi de store partiene vedtar valglover som de hÄper de selv kommer ut av. Men sÄ gjÞr de ofte ikke det, fordi de er avhengige av en valglov som heller ikke diskriminerer partier som MDG, KrF, Venstre eller RÞdt.
Valgforsker Bernt Aardal spurte i 2018 om norske medier var tungnemme. Mangelen pÄ en demokratisk valgordning i Norge dokumenter en annen form for tungnemhet: at egeninteressen til de fleste partiene stÄr i veien for innfÞringen av en valgordning alle partiene faktisk ville tjent pÄ. Reell, proporsjonal representasjon fÞrer jo til at den flÞyen som fÄr flest stemmer alltid er sikret proporsjonal representasjon, statsminister og regjeringsplass.
PLURALISTISK VALGSYSTEM, MER DEMOKRATI
Det finnes mange mÄter Ä gjÞre valgsystemet vÄrt mer demokratisk pÄ. En av dem er hva en skribent pÄ Minervanett beskriver som et pluralistisk valgsystem. En variant kan vÊre at man kan oppfÞre et fÞrstevalg, andre valg og tredjevalg pÄ stemmeseddelen. Det betyr om at om ditt fÞrstevalg ikke kommer inn pÄ tinget pga. eksempelvis distriktsproblematikk eller sperregrensen, vil stemmen din gÄ til det neste partiet pÄ listen. Dermed er man sikker pÄ at alle stemmer vil telle. En annen variant er at om man ikke vet om man vil stemme pÄ parti A eller parti B, kan man stemme pÄ begge to, med en uttelling som tilsvarer 0.5 stemme.
En av Minervanetts artikler om valgordningen finnes her:
VALGORDNINGEN MĂ ENDRES (2013).
Her er en annen:
VĂ RT UDEMOKRATISKE VALGSYSTEM (2007)
Les ogsÄ: Fordelen og ulempen med sekundÊrstemmer.
Aftenposten:
Norge pÄ Europatoppen i mindretallsregjeringer
"Norge er blant de land i Europa som har hatt lengst mindretallsstyre i Ärene etter krigen. Det fremgÄr av en ny bok av statsvitenskaps-professor BjÞrn Erik Rasch. [...]
I perioden fra 1961, da Ap. mistet sitt absolutte flertall, har det vĂŠrt flertallsregjering bare 21,9 prosent av tiden. Andelen blir enda lavere om vi regner frem til i Ă„r, siden Norge ogsĂ„ har vĂŠrt styrt av mindretallsregjeringer i Ă„rene etter 1999. Bare tre andre land har hatt enda kortere perioder med flertallsregjering. Det gjelder Polen, med flertallsregjering 43,7 prosent av tiden (men bare mĂ„lt fra 1989), Sverige med 27,4 prosent og Danmark med 16,9 prosent. I kontrast til dette kommer Luxembourg, med flertallsstyre hele tiden. OgsĂ„ i Ungarn har det bare vĂŠrt flertallsregjeringer, men da bare regnet fra 1990. Island, Tyskland (Vest-Tyskland frem til gjenforeningen), Ăsterrike, Belgia og Nederland har hatt flertallsstyre mellom 95 og 100 prosent av tiden..."
Dette oppslaget viser til den tradisjonelle betydningen av mindretallsregjeringer, hvor en regjering som fikk fÊrrest stemmer blant velgerne regnes som en flertallsregjering selv om flertallet stemte for den andre flÞyen. Ser man pÄ hvilke regjeringer som har hatt flertallet av velgerne bak seg, blir tallene enda dystrere.
Mer her: Norge pÄ Europatoppen i mindretallsregjeringer (2004)
ARTIKLER OM VALGORDNINGEN/VALGLOVEN:
Myten om at smĂ„partiene mĂ„ holdes nede sĂ„ de ikke fĂ„r mer makt enn de fortjener âą Slik skaper valgloven ustabilitet âą Det nye partiet Sentrum vil ha regjeringsskifte âą Valglovutvalgets forslag til endringer i valgordningen: en fornĂŠrmelse mot velgerne âą Kaos-elementene i den norske valgordningen âą Taktisk stemming i 2021 âą Gallaghers indeks: en rettferdighets-skala for valgordninger âą Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge âą Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering âą Valgordninger mĂ„ IKKE diskriminere velgere eller politiske grupperinger âą 67-Ă„rs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen âą Norges valgordning har mer til felles med landeveisrĂžveri enn proporsjonal representasjon âą Tidligere stortingsvalg âą Dagsavisen om valglovutvalgets rapport âą 2017: Hva mĂ„ vi endre i valgloven for at vi ikke skal ende med feil vinner igjen? âą Valglovutvalgets rapport: en sorgens dag âą VĂ„r udemokratiske valgordning âą Pluralistisk valgsystem, mer demokrati âą Vil vi ha formell eller reell stemmerett?ï»ż âą Norges valglov og galskapens historie âą Norge pĂ„ Europatoppen i mindretallsregjeringer âą Slik ble sveitsiske myndigheter dĂžmt til Ă„ endre valgordningen âą "Erna Solberg minner om at valgordningen er urettferdig" âą Valgresultatene blir feil pĂ„ nasjonalt nivĂ„ fordi fordelingen i fylkene er feil âą Taktisk stemming: organisert manipulasjon av valget âą "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne" âą "Vippefylkene avgjĂžr valget" âą Hvorfor har trĂŠr og fjellknauser stemmerett? âą RĂždt/MDG fikk 40 000 flere stemmer enn Venstre, men kun to mandater âą "Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer" âą Stortinget betaler nĂ„r egne representanter kjemper for gjenvalg âą Slik kunne Stortinget blitt âąÂ Sett sperregrensen â se hvilket flertall du fĂ„r âą NRK: 18% av velgerne stemte taktisk ved forrige valg
I stedet for Ă„ prĂžve Ă„ 'reparere' svakhetene i valgloven, bĂžr vi eliminere behovet for utjevning sĂ„ langt det er mulig â ved Ă„ fjerne sĂ„ mange som mulig av de elementene i valgloven som er Ă„rsaken til at noen stemmer ikke gjĂžr utslag pĂ„ valgresultatet i det hele tatt, mens andre stemmer har veldig ulik stor av pĂ„virkningskraft. Det meste er avhenging av hvor man bor og hvilket parti man stemmer pĂ„.
Etter et lokalvalg i Sveits for en tid tilbake var det en velger som gikk til sĂžksmĂ„l â fordi den davĂŠrende valgloven var et brudd pĂ„ pĂ„ hans lovfestede rett til lik stemmerett. Hans stemme hadde selvsagt blitt telt opp sammen med de andre stemmene, men den hadde overhodet ingen effekt pĂ„ valgresultatet - akkurat som mange opplever ved norske Stortingsvalg.
Han vant saken (se opp, norske domstoler!). I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pÄlagt Ä finne en lÞsning pÄ problemet med at ikke alle innleverte stemmer er med pÄ Ä pÄvirke valgresultatet.
Har man lovfestet at loven er lik for alle â og at man ikke skal ha diskriminering â mĂ„ man jo ha en valglov som sĂžrger for at alle stemmer har effekt pĂ„ valgresultatet; lik stor effekt til og med. Etter saksmĂ„let i Sveits utarbeidet den matematikk-professoren Friedrich Pukelsheim en lĂžsning som sĂžrget for at bĂ„de partiene og distriktene blir proporsjonalt representert. Distriktene kan bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert distrikt, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha, og partiene mĂ„ bli fordelt i samsvar med andel stemmer de fikk ved valget.
Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre pÄ en gang - og sÞrger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet 'dobbelt-proporsjonal' fordeling. En lÞsning som fÞrer til at partiene blir representert i samsvar med valgresultatet eliminerer behovet for utjevningsmandater.
Se ogsÄ: "Dobbelt-proporsjonal fordeling": en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp
Dette er ikke en ny ide - den har vĂŠrt diskutert i flere tiĂ„r allerede. Originalideen kom egentlig ikke fra Friedrich Pukelsheim, men oppsto fĂžrst i Frankrike, og er en slags variant av sĂ„kalt 'iterative proportional fittingâ. Boken "An axiomatic approach to proportionality between matrices (Balinski/Demange 1989)" representerte nok fĂžrste dypdykk i dette med dobbelt-proporsjonal fordeling og valg. Den nyere Majority Judgement (Michel Balinski/Rida Laraki) burde vĂŠre minst like interessant for valg-interesserte. Men man trenger ikke lese tunge bĂžker for Ă„ finne ut hvordan man kan fordele distriktsmandater og samtidig sĂžrge for partifordelingen blir demokratisk.
Nettsiden 'Den norske valgordningen' har en side hvor man enkelt fÄr se hvordan mandatene blir fordelt nÄr man bruker Pukelheims Balinski-inspirerte metode.
Her er deres beskrivelse av metoden (som etter 2002 ogsÄ benyttes i flere andre omrÄder):
Balinski (1933-2019) og Pukelsheim sin lÞsning oppsto fordi man ville sikre at alle fikk uttelling for stemmene sine. Den kan selvsagt misbrukes ogsÄ, ved Ä kombineres f.eks. med en sperregrense, og da vil den selvsagt ikke bare ikke lengre sikre at alle velgere fÄr lik uttelling for sin stemme, men gjÞre situasjonen verre enn den vi har i Norge i dag: Da vil partier som kommer under sperregrensen ikke en gang fÄ muligheten til Ä fÄ distriktsmandat, slik de har i dag. Skrekk og gru.
En matematiker, en systemutvikler og en masterstudent i anvendt matematikk (Seierstad, Wahlberg og Munsterhjelm) har sendt et innspill til valglovutvalget â i form av et pdf-dokument som enkelt forklarer hvordan dobbeltproporsjonal fordeling og Pukelsheim-metoden fungerer. Klikk her for Ă„ se det.
Her finner du mer info om de to tungvekterne innen matematikk og valgordninger som kan inspirere mange land til en mer rettferdig valglov. Friedrich Pukelsheim utviklet lĂžsningen som kunne gjennomfĂžre dobbeltproporsjonal fordeling etter dommen i Sveits, men hovedpersonen bak det hele er nok Michel Louis Balinski.
Mer info om Pukelsheim âą Mer info om Balinski
Under ser du en liste over utmerkelser Balinski hadde fÄtt fÞr han dÞde tidligere i Är (2019).
Phi Beta Kappa, Williams College 1954; Frederick W. Lanchester Prize, INFORMS 1965;[15] I.B.M. World Trade Corporation Fellow 1969-1970; Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America 1976;[16] Honorary Master of Arts, Privatum, Yale University 1978; Special Service Award, Mathematical Optimization Society, 1982; Honorary Doctorate (Ehrendoktors, Mathematisch-Naturwissenshaftlichen) t Augsburg, 2004;[3] Murat Sertel Lecturer (inaugural lecture), 8th International Meeting of the Society for Social Choice and Welfare, Istanbul, July 2006; Messenger Lecturer, Cornell University, September 2007;[17][18][19] IFORS Distinguished Lecturer, INFORMS National Meeting, Washington, D.C., October 2008;[20] George H. Hallet Award, 2009;[21] Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America, 2009;[22] Celebration of Michel Balinski's 78 years at the 23rd International Conference on Game Theory, SUNY Stony Brook, July 2012;[23] John von Neumann Theory Prize, INFORMS, 2013;[15] INFORMS Fellow, 2014.[14][24]
2009: "Erna Solberg minner om at valgordningen er urettferdig"
Sitatet over er fra 2009. NĂ„, ti Ă„r senere, er hun statsminister, men kan fortsatt komme til Ă„ tape stort pĂ„ om KrF/V ikke blir representert med de kandidatene de bĂžr representeres med ved under fremtidige valg â pĂ„ samme mĂ„te some Ap kan tape stort pĂ„ om SV/RĂždt/MdG havner under sperregrensen. I sĂ„ fall kan de kan fortsatt gjĂžre noe med det. Grunnloven sier allerede at alle er like for loven, sĂ„ dette er allerede vedtatt. Vedtaket bĂžr bare omsettes til handling.
HÞyre tjener jo bÄde pÄ 'styringstillegget', utjevningsmandat-ordningen og sperregrensen. HÞyre fikk utjevningsmandater i Oslo og Akershus, og det at et parti tar et utjevningsmandat i et fylke fÞrer jo lett til at partier som MdG, KrF, RÞdt og V (og muligens SV) mister ett distriktsmandat: et de kunne fÄtt uten Ä komme over sperregrensen, og uten Ä bli pÄvirket av det sÄkalte styringstillegget. Er HÞyre/Ap storsinnede nok til Ä gÄ inn for en ordning som fÞrer til at de mister sine privilegier?
Valgresultatene blir feil pÄ nasjonalt nivÄ fordi fordelingen i fylkene er feil
Teksten over er en kommentar til et tidligere valg i Telemark Arbeiderblad (se link under), hvor man nĂŠrmest unnskylder den skjeve mandatfordelingen vi ender opp med etter hvert valg med at "det er rett og slett ikke mulig Ă„ lage en ordning som passer alle, helt perfekt â hver gang." Dette med Ă„ ikke Ă„ kunne lage en perfekt valgordning har blitt brukt, i Ă„rtier, som unnskyldning for svakheter i valgloven som enkelt kan fjernes.
Mange vet ikke, eller har glemt, at man kan jo fordele mandatene til hvert parti slik at det samsvarer 100% med den andelen av stemmene hvert parti fĂ„r under valget â selvsagt avrundet ned til nĂŠrmeste hele mandat. Dette kan kombineres med Ă„ gi visse fylker ekstramandater dersom det er Ăžnskelig, uten at det gĂ„r utover den nasjonale fordeling av mandater. Vi kan altsĂ„ ha en lĂžsning som bĂ„de forfordeler visse fylker med ekstramandater, men hvor man justererer den nasjonale fordelingen av mandater slik at de stemmer med den prosentvise fordelingen av stemmer ved Stortingsvalget.
Selv en ungdomsskoleelev med middels gode matematikk-kunnskaper kan sette opp et regnestykke som ville lÞst dette. Hvis f eks Venstre fikk 3.9% av stemmene ved valget, kan enhver avstemming pÄ Stortinget ta dette med i betraktning nÄr avgjÞrelser tas - i den forstand at summen av Venstre-representantenes stemmer utgjÞr total 3.9% av den totale 'stemmeverdien'. Det betyr at enten Venstre fÄr inn ett eller to eller 8 mandater, vil stemmen til hver Venstre-representant justeres opp eller ned, slik at Venstre fÄr en makt pÄ Stortinget som tilsvarer 3,9% av de totale stemmene. Dette kan gjÞres i et enkelt Excel-ark, og vil vÊre lett Ä gjennomfÞre dersom det er Þnske om en lÞsning som er sÄ demokratisk som mulig.
Med en slik lÞsning har man ikke de negative sideeffektene av Ä gi f.eks. Finnmark noen ekstramandater, nemlig at den nasjonale fordelingen av mandater/partier blir forskjÞvet, Det er slik det fungerer i dag: Om Finnmark fÄr tre ekstra mandater og de kommer fra f.eks. Ap, vil vi jo ende med at Ap blir overrepresentert blant de 169 mandatene vi skal ha pÄ Stortinget. Men det gjÞr jo ikke noe om et parti blir overrepresentert - av distriktshensyn, sÄ lenge hver av stortingsrepresentantenes stemmer blir justert slik at hvert av partiene har nÞyaktig samme grad av makt pÄ Stortinget som valgprosenten de endte opp med ved siste valg tilsier.
SÄ - om landbruks-distriktene fÄr ekstramandater - og dermed, med stor sannsynlighet, en hÞyere representasjon av f.eks. Senterparti-mandater pÄ Stortinget, kan verdien av stemmene til disse mandatene justeres slik at fylket blir overrepresentert nÄr det gjelder mandatantall uten at Senterpartiets synspunkter veier mere (nasjonalt) enn det de bÞr gjÞre gjÞre - basert pÄ prosentandelen de fikk av stemmene ved siste valg.
Taktisk stemming:
Gjentatt, organisert manipulasjon av valget
FÞr 2017-valget gikk en del menn med mye makt ut og oppfordret HÞyrefolk til Ä stemme pÄ noe annet enn HÞyre. De som har utarbeidet og vedtatt valgloven har altsÄ laget et system som kan bli - og blir - manipulert av de som kjenner til problematikken og fÞlger med i de pÄ de relevante nettsidene. Vi kan til og ende opp med Ä se at de som har laget valgloven er de samme som bruker denne formen for manipulasjon for Ä omgÄs de reglene de mener bÞr gjelde.
⹠Abid Raja (Venstre): "Jeg oppfordrer folk til Ä vÊre taktisk smarte. Vil du ha Erna, og vil du unngÄ RÞdt og MDG, bÞr folk stemme Venstre"
⹠Nettavisen/Gunnar Stavrum: "Er HÞyres mandat utsatt, er Nettavisens anbefaling Ä stemme HÞyre. Hvis det ikke er pÄ spill, er rÄdet Ä stemme Venstre. For det er kun med Venstre over sperregrensen pÄ 4,0 prosent at regjeringen Erna Solberg kan fortsette."
⹠Det liberalkonservative Minerva i "Den ultimate guiden til nÄr du skal stemme taktisk pÄ Venstre": "Det viktigste er ikke hvilket parti du stemmer pÄ. Det viktigste er at du derigjennom stemmer pÄ HÞyre".
âą Finansavisen-redaktĂžr Trygve Hegnar: "Taktisk stemmegivning for Venstre er (dessverre) svaret"
Alt dette skjedde rett fÞr valget, og det er ikke fÞrste valget dette skjer. VI har altsÄ et system hvor en liten gruppe mediapersoner pÄ HÞyresiden fÞlger godt med pÄ spÞrreundersÞkelsene, og gir rÄd om hvordan man kan fordreie valgresultatet rett fÞr valgdagen. Det det mest besynderlige er at de samme media/maktpersonen sikkert er tilhenger av sperregrensen. Vi har altsÄ et system som i sitt design kan manipuleres - og blir manipulert - av en liten gruppe som har store personlige og Þkonomiske interessert i at vi fÄr en en HÞyre-basert regjering. Om ikke Venstre hadde fÄtt alle disse ekstrastemmene, ville den flÞyen som fikk flest stemmer kommet til makten. I stedet fikk vi atter en gang en mindretallsregjering, og statsminister fra den flÞyen som hadde fÊrrest stemmer. Ikke bare pÄ grunn av en dÄrlig valgordning, men ogsÄ pÄ grunn av andre faktorer, som f. eks. det faktum at en liten gruppe mennesker slÄr til rett fÞr valget, og annonserer i sine organer hvordan man skal komme seg forbi sperregrensen - som de selv altsÄ selv er tilhengere av.
Folk flest (minst 80%?) stemmer pÄ de partiene de er mest enige i, men det er de som gÄr inn for en sperregrense-basert lÞsning og samtidig oppfordrer folk til Ä manipulere seg forbi den den som har mest makt - pÄ uredelig vis, vil mange si.
Aftenposten: Velgere i HĂžyre-bastioner kan ha fĂ„tt Venstre over sperregrensen â og slik sikret borgerlig flertall
"...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne"
Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av smÄpartier, og man vil jo nÞdig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland.
Men politikken kan sannelig ogsÄ stivne i idétÞrken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel pÄ dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra smÄpartiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr StÞre og HÞyres Erna Solberg viftet dem vekk som fluer. Om disse to fikk velge, skal valgkampen vÊre et oppgjÞr mellom sluggerne, full av «debatter» om antallet nye jobber, resultatene i skolen, formuen i oljefondet, og om antall ufÞre har gÄtt Þrlite opp eller ned «pÄ deres vakt», som om de var allmektige diktatorer.
Tre prosent av stemmene er mange mennesker. Det er, for eksempel, flere enn alle velgere i Nord-TrĂžndelag. Et parti som fĂ„r sĂ„pass mange stemmer bĂžr vĂŠre representert pĂ„ tinget â med tre prosent av mandatene. Det skulle bare mangle.
Mer her: Fjern sperregrensen
"Vippefylkene avgjĂžr valget"
Fylkesinndelingen slik den brukes i vÄr valgordning fungerer som en av flere sperregrenser, som omtalt bl.a. her. Den kan bidra (og bidrar, ved hvert valg) til et klart misforhold mellom den slags politikk velgerne vil ha og den regjeringen vi ender opp med. Mange i Norge har reagert pÄ at f eks Trump ble president selv om Clinton fikk 4 millioner mer enn Trump. Men lignende ting skjer i Norge - ved de fleste valg.
Fra "Vippefylkene" avgjĂžr valget:
"...kampen om statsministerposten her til lands har likevel slÄende fellestrekk med kampen om presidentmakten i USA. Til tross for de daglige nasjonale mÄlingene som publiseres, er disse - som i USA - egentlig ikke spesielt interessante med tanke pÄ hvem som blir den Þverste folkevalgte. De nasjonale mÄlingene viser som oftest en fremgang eller tilbakegang innenfor feilmarginen, altsÄ at det er en ubetydelig eller tilfeldig endring. Slik tilslÞrer de landsdekkende prosent-mÄlingene det dramaet som nÄ pÄgÄr rundt flere vippemandater i Norges 19 fylker. Et eksempel pÄ hvor galt det kan gÄ hvis man kun har fokus pÄ landsdekkende mÄlinger, er fjorÄrets USA-valg: Clinton vant som kjent flertallet av stemmene, med nesten 3 millioner flere stemmer (48,2 mot 46,1 prosent), men det hjelper lite da Trump vant valgmannstemmene fra de ulike statene med 306 mot 232. Det samme skjedde med Al Gore mot George W. Bush i 2000. Og tilsvarende har vi det i Norge. Vi har en rekke eksempler pÄ at man ogsÄ i Norge vinner statsministermakten og flertallet av stortingsrepresentantene selv om man taper i rene stemmetall..."
Vi trenger kanskje ikke samme valgdekning som i USA, men det er kanskje pÄ tide Ä fokusere - ogsÄ under valgsendingene - pÄ at vi har en valgordning som hindrer et demokratisk utfall av valget.
Mer her: Vippefylkene avgjĂžr valget
Professor Torvund:
Hvorfor har trĂŠr og fjellknauser stemmerett?
Jusprofessor Olav Torvund skrev om stemmeretten pÄ denne mÄten i 2009:
"Vi har en absurd og udemokratisk valgordning hvor noen stemmer er viktigere enn andre. I Norge fungerer det selvfĂžlgelig slik at stemmer fra âdistrikteneâ betyr mer enn andre stemmer. Hvis du representerer mye skog, fjell og vidde, da teller din stemme mer.
Det er ikke lett Ă„ skjĂžnne hvordan dette egentlig fungerer. Valgloven § 11â3 (2) lyder slik:
Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste Ă„rsskifte fĂžr det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.
Hvis man bor i et valgdistrikt, hvilket vil si fylke, med stort areal, da veier ens stemme mer. Det minner om historiske tider da man mÄtte eie land for Ä kunne stemme, eller i alle fall at stemmene til de som eier land teller mer enn stemmene fra de som ikke eier land. Det er grunnleggende udemokratisk. At man har skiftet ut adelskap med bolig i et politisk prioritert distrikt gjÞr ikke ordningen noe bedre eller mer demokratisk.
I dagens utgave av âPolitisk kvarterâ kom kommunalminister og SP-politiker Magnhild Meltveit Kleppa med et hĂ„plĂžst forsĂžk pĂ„ Ă„ forsvare ordningen. Det hun ikke sa, men som var tydelig mellom linjene, er at dette bidrar til Ă„ fremme SP-politikk.
Det er ingen grunn til Ä gjÞre dette komplisert. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hver person har én stemme og at hver stemme teller likt. Adelskap, adresse, kjÞnn, hudfarge eller andre egenskaper ved personen skal ikke pÄvirke hvor stor betydning vedkommendes stemme har. SÄ lenge stemmene ikke teller likt, da har vi ikke et reelt demokrati i Norge."
Link: Hvorfor har trĂŠr og busker stemmerett?
Michael Tetzschner, HĂžyres davĂŠrende leder i Oslo, kom med en lignende uttalelse:
"....problemet er at Stortinget bestemmer svĂŠrt mange ting som er uavhengig om du bor i Holmestrand eller Hammerfest.
Og forskjellene har blitt sÄ store at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE/OSCE), som blant annet overser at valg gÄr rettferdig for seg, i en rapport som kom i juni har gÄtt ut og kritisert Norge for valgordningen, og foreslÄtt at tiltak settes til verks for Ä fÄ stÞrre stemmelikhet.
â Jeg regner med at myndighetene har merket seg OSSEs rapport og at dette vil fĂ„ konsekvenser for hvilken retning vi skal gĂ„ for Ă„ gjĂžre hver stemme likere. Dagens ordning gir stemmerett til snaufjell, busker og kratt. Man kan stille spĂžrsmĂ„l ved demokratiets kĂ„r i Norge nĂ„r hver av Vestfolds representanter pĂ„ Stortinget i snitt skal representere 18.464 velgere, mens hver av Finnmarks representanter kun representerer 7.409, sier Michael Tetzschner, leder av Oslo HĂžyre til Nettavisen.
Link til hele artikkelen: Han er ikke valgt av folket
Dagsavisen:
RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr regjerings-stÞttepartiet Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver
At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener pÄ den. De fleste partiene har mye Ä tape pÄ denne valgordningen, siden det ikke er enkelt for noen Ä fÞle seg sikker pÄ at den flÞyen de selv tilhÞrer vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne.
Lengre nede i artikkelen stÄr det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:
"SV, som fikk bare drĂžyt 176.000 stemmer, er inne med 11 representanter. Venstre og KrF fikk henholdsvis noe under 128.000 og 123.000 stemmer, men vil ta opp Ă„tte stortings seter hver. RĂždt og MDG fikk tilsammen 165.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare Ă©n representant hver.
â Det er jo slik sperregrensen fungerer, og det kan vĂŠre litt kunstig Ă„ legge sammen to partier slik, men dette gjĂžr jo at Une (Bastholm) og BjĂžrnar (Moxnes) har veldig mange stemmer bak seg, og det er klart at dette er en skjevhet. Men sperregrensen har blitt innfĂžrt for Ă„ sĂžrge for styringsdyktighet, sĂ„ selv om mitt parti er et offer for ordningen, sĂ„ ser jeg at det er et poeng Ă„ ha den, sier StrĂžmmen."
Det virker som mange har slukt dette med "styringsdyktighet" blindt. MdG har eksistert i 30 Ă„r, og omtrent aldri kommet inn pĂ„ Stortinget. I 2017 ville de fĂ„tt inn 5 mandater, om alle stemmeberettigede hadde hatt lik stemmerett. Men her sier altsĂ„ Ăyvind StrĂžmmen, MdGs eget mandat i Valglovutvalget, at han ser at det er et poeng Ă„ ha sperregrensen - i en setting hvor hans eget parti nettopp har tapt 4 mandater pga. valgordningen. 'Poenget' med sperregrensen er altsĂ„ styringsdyktighet - og det er snakk om styringsdyktighet for deres egne politiske motstandere/for den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer.
Mener MdG at MdG er uheldig for styringsdyktigheten?
Da lurer man jo selvsagt pÄ hvordan MdG mener at landet ville fÄtt redusert styringsdyktighet dersom 5 av hans partifeller hadde vÊrt pÄ Stortinget. Eller - mer spesifikt: hva slags problemer med styringsdyktighet tror StrÞmmen at MdGs representanter ville kunne skape - rent bortsett fra at det ville bli mye vanskeligere Ä fÄ igjennom vedtak som er ikke er miljÞvennlige? Er det ikke nettopp for Ä stemme mot denslags vedtak at MdG vil vÊre pÄ Stortinget?
Vil MdG virkelig ofre fire mandater for at de partiene som MdG antakeligvis mener at ikke er like miljÞvennlige som de selv er lettere skal fÄ igjennom vedtak MdG er uenige i? I et demokrati mÄ man jo godta at det selvsagt blir vanskeligere for de som sitter pÄ makten Ä fÄ gjennom sine vedtak nÄr deres opponenter ogsÄ fÄr litt makt. LÞsningen pÄ dette er ikke fjerne politikere, men fÄ til de beste avgjÞrelsene man kan fÄ til nÄr alle synspunkter har kommet pÄ bordet. Det Ä holde politikere vekk fra Stortinget er selvsagt en tydelig diskriminering av disse partienes "rett til Ä ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter." Men det er ogsÄ et angrep pÄ ytringsfriheten, ettersom politikere som kommer inn top tinget ikke bare fÄr stemmerett der, men de fÄr ogsÄ en grad av eksponering, ytringsfrihet og Þkonomisk stÞtte som Þker ved hver representant de fÄr inn.
De ville ha KrF og V rett over sperregrensen - og klarte det
Det er viktig i denne sammenhengen Ä vÊre klar over at bÄde KrF og Venstre bare kom like over sperregrensen pÄ 4%. HÞyrefolk og Frp'ere drev aktiv kampanjevirksomhet rett fÞr valget, som de har gjort flere ganger fÞr, for Ä fÄ folk i sine egne partier til Ä stemme taktisk. HÞyresiden er tilhengere av hÞy sperregrense - men bruker altsÄ organiserte kampanjer rett fÞr valgdagen for Ä komme seg rundt denne loven.
RÞdt og MdG tapte altsÄ 7-8 mandater pÄ dette, og KrF/V vant sannsynligvis 12. At to borgerlige partier fÄr inn ekstramandater pÄ denne mÄten vil selvsagt endre Norges utvikling veldig tydelig i denne stortingsperioden. Prosessen er tvers i gjennom udemokratisk, og MdG og RÞdt er de som taper mest pÄ dette. De er begge i fÞlge seg selv spesielt fokusert pÄ Ä forbedre miljÞet og Ä utjevne sosiale og Þkonomiske forskjeller. MdGs mann i valglovutvalget ser altsÄ poenget i Ä holde MdG nede med sperregrensen. Hvorfor har ikke MdG en representant i valglovutvalget som klart tar avstand fra de lovene som holder MdG nede?
Overskriften i avsnittet som ble sitert over er "Poenget med sperregrensen", men det man sitter igjen med er et slags spĂžrsmĂ„l om hva MdGs rolle i Valglovutvalget, og det samme gjelder selvsagt andre smĂ„partier som selv burde mene de bĂžr holdes unna Stortinget for at deres politiske motstandere skal bli ekstra handlekraftige. NĂ„r regjeringen som regler tilfaller mindretallet, blir jo det stĂžrste styringstillegget gitt til de som egentlig ikke skulle styre landet. I tillegg gis jo styringstillegget til partier i begge flĂžyene - bare de er store nok. Vil vi virkelig at det skal bli lettere for de som âtapte valget, men vant regjeringenâ Ă„ kunne fĂ„ igjennom vedtak som er i strid med hva flesteparten av velgerene mener? SĂ„ de som i praksis vinner pĂ„ skjevhetene i valgloven er de som ikke skulle hatt Stortingsflertall og statsminister, men som fĂ„r det pga. sperregrensen (og andre hindre som er bakt inn i valgloven).
Styringstillegget er egentlig ikke et styringstillegg, det er et makt-tillegg til de som allerede har mye makt; dvs. enda en mÄte Ä holde smÄpartiene nede pÄ - og enda en grunn til at vi ikke har likhet for valgloven i dette landet.
Link: Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen
Se ogsÄ: De fire sperregrensene
AVISA NORDLAND om arealtillegget:
"Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer"
Link.
Stortinget betaler nÄr egne representanter kjemper for gjenvalg
Partiene som allerede har sikret seg stortingsplass, fÄr store fordeler nÄr offentlige penger til partiene fordeles
"Professor: Subsidiering av partienes valgkamp
â Det blir vanskeligere Ă„ vĂŠre en utfordrer pĂ„ utsiden, sier forsker Tord Willumsen.
Dette er et av flere eksempler pÄ at det Ä fÄ seg en plass pÄ Stortinget ikke bare handler om Þkt makt, men ogsÄ om Þkt grad av ytringsfrihet. Sperregrensen/arealtillegget/styringstillegget pÄvirker dermed ikke bare graden av ytringsfrihet de ulike politiske partiene har i innevÊrende stortingsperiode, men pÄvirker ogsÄ graden av ytringsfrihet de fil kunne fÄ ved neste valg.
Dersom vi skal bruke offentlig midler for Ă„ sponse partienes valgkamp, burde i det minste belĂžpet beregnes ut fra hvor mange velgere de representerer, ikke hvor mange mandater de fikk ved forrige valg: at de har blitt diskriminert en gang legitimerer ikke Ă„ diskriminere dem en gang til.
Link.
tema: ytringsfrihet, likhet for loven
OVER: FAKSIMILE FRA VG
Ved Ä gÄ inn pÄ VGs 'Slik kunne Stortinget blitt' kan du se hvordan Stortinget kunne sett ut med ulike kombinasjoner av sperregrenser, styringstillegg osv.
FĂžrst velger du Ă„rstall, Ăžverst, og deretter matchende periode under 'Valgsystem fra Ă„r..."
1) Klikk pÄ Avansert
2) Velg den fÞrste utregnings-metoden (Sainte-Laguës metode, delingstall 1,0)
3) Velg 'Ingen' under Sperregrense for distriktsmandater
NB: 'Hele landet en valgkrets' er et noe misvisende uttrykk, fordi dette betyr ikke nÞdvendigvis at landet skal regnes som en valgkrets. Man har fortsatt en mulighet til Ä forfordele stemmer til visse fylker pÄ bekostning av andre - om det blir flertall for en slik ordning. Men den endelige fordelingen pÄ Stortinget vil uansett vÊre slik at at antall mandater skal vÊre i samsvar med valgresultat. FÄr et parti 5% av stemmene pÄ landsbasis, fÄr de 5% av mandatene pÄ Stortinget.
Om du tar utgangspunkt i valget i 2017, vil du fÄ det Þverste resultatet i bildet over dersom du fjerner alle hindrene i valgloven fra beregningen. Dersom du fjerner alle hindrene men har en sperregrense pÄ 1%, fÄr du det resultatet du ser i det andre eksempelet i tabellen over.
VG's "Slik kunne Stortinget blitt" burde hatt en mulighet for Ă„ velge naturlig sperregrense. Med en naturlig sperregrense, slik de benytter bl.a. i Nederland, ville valgresultatet i 2017 nemlig sett slik ut (se under) â altsĂ„ det samme som man ville oppnĂ„dd med en sperregrense pĂ„ 1%:
| Parti | Stemmer | Andel av stemmer som fÞrte til mandat* | Fikk mandater | Burde hatt mandater | Fikk for mange/fÄ mandater |
|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 800 947 | 27,88 % | 49 | 47 | 2 |
| HĂžyre | 732 895 | 25,51 % | 45 | 43 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 444 681 | 15,48 % | 27 | 26 | 1 |
| Senterpartiet | 302 017 | 10,51 % | 19 | 18 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 176 222 | 6,13 % | 11 | 10 | 1 |
| Venstre | 127 910 | 4,45 % | 8 | 8 | 0 |
| Kristelig Folkeparti | 122 797 | 4,27 % | 8 | 7 | 1 |
| MiljĂžpartiet De GrĂžnne | 94 788 | 3,30 % | 1 | 6 | -5 |
| RĂždt | 70 522 | 2,45 % | 1 | 4 | -3 |
| *Totalt antall stemmer til partier som kom inn pÄ Stortinget | 2 872 779 | 100,00 % | 169 | 169 |
Mange vil nok ha lyst til Ä prÞve seg med ulike settinger her, finne ut hvilken grad av demokrati som vil gi deres parti best uttelling, og konkludere med at dette er den beste valgordningen. Det er nok langt pÄ vei derfor vi har det systemet vi har i dag: de stÞrste partiene har hatt stÞrst anledning til Ä pÄvirke hva slags valgordning vi fÄr, og de gÄr da gjerne inn for en valgordning som er i samsvar med deres egeninteresser.
MÄten denne siden er satt opp pÄ kan fÞre til en misforstÄelse om dette med sperregrense. Vi som vil avskaffe sperregrensen mener som regel at en naturlig sperregrense bÞr beholdes. En naturlig sperregrense kan man bergene ved Ä dele 100 pÄ antallet mandater i et parlament. Det tallet man fÄr da, er den prosentsatsen som vil gjelde for det aktulle landet. I Norge er det tallet cirka 0,6%, og vi hadde ingen som havnet mellom 0.6% og det laveste tallet et parti kom inn med det Äret. Om vi hadde hatt en naturlig sperregrense i stedet for den pÄ 4% i 2017, ville vi fÄtt en mye mer rettferdig mandatfordeling med de samme partiene som allikevel kom inn, men med er mye mer rettferdig mandfordeling.
En lavere sperregrense vil fÞre til mer stabilitet i mandatfordelingen fra valg til valg, ettersom noen fÄ stemmer mer ellermindre til et av de fem etablerte smÄpartiene aldri vil fÞre til mer enn at ett sete pÄ tinget blir tildelt et annet parti. En mer identisk mandatfordeling fra den ene valget til det andre vil selvsagt fÞre til Þkt forutsigbarhet og bedre kontinuitet mellom to stortingsperioder. I dag kan man risikere at et stortingsflertall/en regjering som ikke en gang har flertall blant velgerne kan gjennomfÞre vedtak i en stortingsperiode som blir nedstemt av neste Storting, og vi kan jo heller ikke vÊre sikkert pÄ at det neste Stortinget og den neste regjeringen heller vil ha flertallet av velgerne bak seg.
NRK:
SETT SPERREGRENSEN â SE HVILKET FLERTALL DU FĂ R
Her er en enkel side som viser hvordan de ulike flĂžyene kommer ut med ulike sperregrenser. Mange har nok sittet med lignende utregninger for Ă„ finne en sperregrense som gavner deres eget partivalg. Men om vi virkelig vil ha likhet for loven og "equal rights", er jo regnestykket enkelt.
Alle varianter av sperregrense innfÞrer et tilfeldighets-element, og resultatet er umulig Ä forutse. SÄ om man vil ha sÄ stort samsvar mellom det folk stemmer pÄ og regjering/Storting, er det ingen lÞsninger som er mindre avhengig av tilfeldigheter en den Nederlandske: ingen sperregrense.
Une Bastholm (FrP) sier i samme artikkel: "Dagens ordning viser at velgere som stemmer pÄ smÄ partier er svakere representert. Mens jeg representerer 94.000 stemmer, vil en Arbeiderparti-representant ha 16.000 stemmer bak seg".
Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i Animal Farm. Med 94000 stemmer bak MdGs representant vs 16000 stemmer bak Aps mange representanter, blir det i praksis som on Ap-velgere fÄr utlevert nesten 6 stemmesedler hver, mens FrP-velgere fÄr kun en - ved dette valget. Ved andre valg har Ap tapt pÄ valgloven. Det som kjennetegner alle valgene er at de smÄ partiene; de reelle opposisjonspartiene mister mandater. og ikke bare det: om opposisjonspartiene f eks har mistet 70 mandater over en viss peride, har disse mandatene blitt gitt til de de opponerer mot, spesielt Ap, HÞyre og Senterpartiet. Den demokratiske ubalansen er altsÄ ikke pÄ 70 mandater for denne perioden, men pÄ 140 - i opposisjonens disfavÞr.
Tabellen under er enda mer interessant (klikk for Ă„ gĂ„ til interaktiv tabell pĂ„ valginfo.net). Den viser hvordan men lett kan beregne et valgresultat som bĂ„de tar hensyn til at mandatfordelingen mĂ„ stemme, proporsjonalt, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget og med det antall mandater vi vil at hvert fylke/valgdistrikt skal ha. Om Norge/verden generelt skal utvikle seg i mer demokratisk retning, er dette â som kalles dobbelt-proporsjonal fordeling â noe av det beste man kan fĂ„ til.
NRK: 18% AV VELGERNE STEMTE TAKTISK VED FORRIGE VALG
Om nesten en av fem velgere stemmer pÄ et annet parti enn det de egentlig vil stemme pÄ er valgordningen ikke god nok. Ikke bare det, men det svekker demokratiet. Et sÄ hÞyt tall betyr jo ogsÄ at nesten en av fem velgere mener at valgordningen kommer sÄ uheldig ut for dem at de heller vil stemme pÄ et parti de ikke er enige med enn Ä stemme pÄ sitt eget.
Link: NRK: Ein av fem stemte taktisk
Link: 18 prosent av veljarane stemte taktisk
I England, som jo er kjent for Ä ha en av de minst demokratiske valgordningene i verden, er situasjonen enda verre. Her kan vi lese at under en tredjedel av velgerne sier at de definitivt vil stemme pÄ sin foretrukne kandidat. Men det hjelper selvsagt ikke oss, og ikke bare er Norge jo allerede pÄ Europatoppen i 'mindretalls-demokrati', sÄ vi har ikke sÄ mye av Ä vÊre stolt av her heller. I tillegg sier vi jo at vi har 'flertallsregjering' nÄ, f.eks - selv om flertallet av velgerne stemte for en rÞdgrÞnn lÞsning.
Les mer om hva andre skriver om valgloven/valgordningen her:
Anbefales: Den norske valgordningen
"Den dobbelt-proporsjonale fordelingen er en relativt ny mandatfordelingsmetode for forholdstallsvalg som er utviklet av matematikeren Friedrich Pukelsheim og blir brukt ved valg i kantonen ZĂŒrich i Sveits. Den er foreslĂ„tt til bruk ved norske valg. Metoden fungerer slik at man fĂžrst regner ut hvordan mandatene fordeles pĂ„ de forskjellige partiene nĂ„r hele landet regnes som ett valgdistrikt. Etter Ă„ ha regnet ut hvor mange mandater hvert parti skal fĂ„ pĂ„ landsbasis, fordeler man disse mandatene pĂ„ de forskjellige fylkene, pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at hvert fylke fĂ„r det foreskrevne antall mandater. Her kan du se hvordan valgresultatet ville ha blitt om man hadde brukt denne metoden ved de siste valgene i Norge."
Kommentar: nettstedet "valginfo.net" drives sĂ„vidt jeg vet av bl.a. Venstre-folk (bruk gjerne Kontaktsiden for Ă„ melde fra om dette er feil!). Men Pukelsheim-metoden er nok det nĂŠrmeste vi kommer en automatisk metode som sikrer at vi fĂ„r den fordeling av distriktsmandater vi bestemmer oss for â kombinert med en mandatfordeling som stemmer med valgresultatet pĂ„ landsbasis, og det burde jo appelere til alle politikere og velgere, inklusiv oss pĂ„ den rĂždgrĂžnne siden, og ikke bare Venstre-folk.
BÄde smÄpartier som lett kan stoppes av det hinderlÞpet som valgloven dessverre har blitt til og store partier som er avhengig av stÞtte fra mindre partier har mye Ä tjene pÄ Pukelsheim-metoden.
Positiv vs. negativ parlamentarisme
"Positiv parlamentarisme
Mange land har en form for positiv parlamentarisme. Det innebÊrer at regjeringen bare dannes etter at statsministeren ("fÞrsteminister", "forbundskansler", "rÄdspresident"), eller hele kollegiet, har fÄtt parlamentets stÞtte, eller at en nydannet regjering ber om og fÄr parlamentets tillit i en formell avstemming.
Slik formell stĂžtte fra parlamentsflertallet kan sikre koblingen mellom valgutfallet og regjeringens politiske profil.
Konstruktiv parlamentarisme
Kommentar: I Norge praktiserer vi ikke positiv parlamentarisme, men om vi innfĂžrer positiv parlamentarisme vil dette fĂžre til en mere demokratisk valglov.
Norge er kjent for sin dÄrlige valglov langt utenfor sine grenser, og har vÊrt det lenge:
Det underlige norske demokrati (dansk artikkel)
"Har journalister i resten af Norden simpelthen ikke sat sig ind i det norske system?"
Valgordningen kan gi Jens «seieren» igjen (2009)
â Slik meningsmĂ„lingene har vĂŠrt, kan det bli rĂždgrĂžnt flertall i Stortinget, selv om regjeringspartiene fĂ„r 100.000 fĂŠrre stemmer enn de borgerlige. Det kommer av at Arbeiderpartiet forsyner seg grovt av distriktsmandatene, sier han.
HĂžyre-leder Erna Solberg sier det er et demokratisk problem at mandatfordelingen er sĂ„ skjev. â Det er noe ved valgordningen som ikke er helt bra her, for nĂ„r et parti kommer over en viss stĂžrrelse, sĂ„ fĂ„r det straks noe gratis, sier hun.
Kommentar: Dette ("nÄr et parti kommer over en viss stÞrrelse, sÄ fÄr det straks noe gratis") har partiene muligheten til Ä gjÞre noe med. Men vil de?
PĂ„ tide Ă„ endre valgsystemet
"Dette var grunnen til at utjevningsmandat ble innfÞrt, men det er ikke nok til Ä rette alle skjevhetene. 61 stortingsrepresentanter fikk AP i 2005, noe som var 4 flere representanter enn de ville fÄtt om representantene ble fordelt til stortingspartiene som om det var ett distrikt og ikke 19."
Kommentar: vi mÄ aldri se pÄ hele landet som et valgdistrikt, det vil fÞre til enda mer makt-sentralisering enn det vi har i dag. Men vi bÞr utjevne pÄ en mÄte som gjÞr at alle partiene blir representert helt i henhold til valgresultatet, kombinert med at f.eks. Finnmark sikres minst fire mandater, og kanskje ogsÄ at vi kanskje garanterer vÄr 'ur-minoritet', samene, et mandat ved alle Stortingsvalg. Men hvor mandater som skal gÄ til hvert parti pÄ landsbasis i et nasjonalvalg mÄ stemme med valgresultatet.
Valgordninga: Er prÞvene bestÄtt?
Basert pÄ valgene i 2005 og 2009 vurderes det om det er behov for ytterligere reform. Det legges til grunn at valgordninga bÞr mÄles ut fra hvor godt den bidrar til at den nasjonale politiske representasjonen er i samsvar med de politiske preferansene. Fire sider ved valgordninga vurderes som viktige. Det gjelder hvordan mandatene fordeles i fylkene, effekten av tiltak mot representasjon fra smÄ partier, hva som er tilstrekkelig utjamning og effekten av den geografiske fordelinga av mandatene (arealfaktoren). Det viser seg at det som i hovedsak forklarer avviket fra fullt samsvar mellom politisk preferanse og politisk representasjon, er at Sainte-Laguës fordelingsmetode er modifisert for Ä gjÞre representasjon fra smÄ partier vanskeligere i fylkene.
Kommentar: nei, prÞvene er langt fra bestÄtt. Vi har fem viktige ingredienser i valgloven hvis hovedfunksjon er at alle partiene ikke skal bli lineÊr-proporsjonalt representert: sperregrensen, styringstillegget, utjevningsmandat-ordningen, fylkesinndelingen slik den praktiseres nÄ og arealfaktoren. Det finnes mange - og enkle - metoder som er mye bedre enn den vi har i dag.
fra bt.no:
Vi kommer ikke ut av dette fÞr vi begynner Ä ta det utmerkede demokratiske prinsippet om «en velger, en stemme, en verdi» pÄ skikkelig alvor. Enhver velger bÞr behandles med den samme respekten og gis lik verdi enten velgeren bor i et lite fylke eller i et stort fylke. Og enten hun eller han stemmer pÄ et lite eller et stort parti. Det betyr i sÄ fall at diskrimineringen av velgere i smÄ fylker mÄ bort. Det betyr ogsÄ at favoriseringen av det stÞrste partiet bÞr opphÞre. Dette kan enkelt gjÞres ved at det sÄkalte styringstillegget (fÞrste delingstallet pÄ 1,4) fjernes i mandatberegningsmetoden, parallelt med at arealfaktoren pÄ 1,8 poeng tas bort.
En ny valgordning for et levedyktig demokrati
Et alternativ kan vĂŠre preferansevalg. Dette er en valgordning der velgeren, i stedet for aÌ avgi stemme til et enkelt parti, velger en prioritert liste. Dersom fĂžrstevalget ikke faÌr nok stemmer til aÌ utgjĂžre et mandat, gaÌr velgerens stemme i stedet til neste parti paÌ lista. Med et slikt system kan velgere velge et lite parti som sitt fĂžrstevalg, uten aÌ frykte at stemmen ikke faÌr noe aÌ si for sluttresultatet.
Det er viktig at alle velgere blir hĂžrt. For aÌ sikre det, maÌ vi sĂžrge for at alle stemmer teller.
VIKTIG:
Biproportional apportionment (Wiki)
"Instant-runoff vote (IRV), eller alternativ stemmegivning, innebĂŠrer at velgerne kan rangere alle kandidater i den rekkefĂžlgen de Ăžnsker at kandidatene skal velges.
Stortingsdebatt om valgordningen (2006)
Dette underlige fenomen fremtrer ifÞlge professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til tross for at hverken HÞyre eller Frp har gjort store innhugg i velgermassen til sin fordel. HÞyre gÄr ikke frem med mer enn 0,8 prosentpoeng sammenlignet med september og Frp gÄr sÄgar tilbake med et halvt prosentpoeng.
Debattinnlegg fra Halvard Bakke i Morgenbladet:
Valgordningen - fĂždt i stĂžy og strid
Valgordningen og flertallsregjeringer (Debattartikkel)
Dette handler om Johan Giertsen (pollofpolls.no, HĂžyre) sitt forslag til en ny og sterkt diskriminerende valglov.
Valgordningen i Norge (Wikipedia)
Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning (Rasch/Rommertvedt)
Fem punkter for en bedre valgordning
Election Threshold (Wikipedia)
There are also countries such as Portugal, South Africa, Finland, the Netherlands and North Macedonia that have proportional representation systems without a legal threshold, although the Netherlands has a rule that the first seat can never be a remainder seat, which means that there is an effective threshold of 100% divided by the total number of seats (with 150 seats to allocate, this threshold is currently 0.67%)
A bi-proportional method applied to the Spanish Congress
A bi-proportional divisor method is applied to allocate the seats of the 2004 Spanish Congress, thus achieving proportionality relative to the population counts in the fifty-two districts, as well as proportionality relative to the vote counts for the political parties. Also, advantages and disadvantages of the method are discussed.
Thus a bi-proportional apportionment method operates such that rows and columns are re-scaled to obtain corrected weights which, when rounded, exhaust the pre-specified district magnitudes and overall party seats. That this approach yields a unique solution (except for ties) is proved in [3]. Not surprisingly, the approach also works when standard rounding is replaced by rounding down (Jefferson/DâHondt/Hagenbach-Bischoff), or by rounding up (Adams). In the Swiss Canton of Zurich the bi-proportional method with standard rounding was made part of the electoral law, and has been successfully applied in the City of Zurich in 2006, and in the Canton of Zurich in 2007 [6]. The Swiss Cantons of Aargau and Schaffhausen have adopted initiatives to also incorporate the method into their electoral laws. An application of the bi-proportional method to Mexican elections is discussed in [7], [8], [9], to Italian elections in [10], and to elections in the FĂ€röer Islands in [11].