45 oppslag om

VALGLOVEN / VALGORDNINGEN

Den norske vs. den amerikanske valgordningen

Slik sĂ„ det ut pĂ„ Capitol Hill i forbindelse med en Black Lives Matter-demonstrasjon. Under Trump-tilhengernes varslede Stop The Steal-demonstrasjon 6. Januar kom demonstrantene lett inn i Kongressen mens de fĂ„ politifolkene som var der gjorde lite annet enn Ă„ se pĂ„. Trump-supporterne kom seg inn pĂ„ kontorer og rotet i (lette etter?) papirer – mens Trump satt i en annen flĂžy og fulgte med pĂ„ det hele pĂ„ nettet uten Ă„ gripe inn. Det tok lang tid fĂžr noen kunne bli arrestert, bli satt i varetekt eller bli pĂ„lagt Ă„ vise ID-kort. Lite info finnes om de fleste inntrengerne, sĂ„ nĂ„ spĂžr politiet via internett og massemedia om hjelp til Ă„ finne ut hvem som egentlig var der.


Vi kommer de neste ukene til Ä foreta en del sammenligninger mellom den amerikanske og den norske valgordningen, i form av artikler og tabeller. FÞrst ut er 'FjorÄrets siste meningsmÄlinger endte med et brak av Trumpianske* dimensjoner', som med utgangspunkt en fersk meningsmÄling viser hva valgloven gjÞr med valgresultatet nÄr fire av vÄre 9 etablerte partier havner under sperregrensen.

Et lite utdrag:

"NÄr vi fjerner effekten av 266 620 stemmesedler til de fire etablerte minoritetspartiene pÄ Stortinget, er resultatet det samme som om man skulle 'miste' (fjerne, kaste) disse stemmene.

Hvordan ville amerikanerne reagert dersom det hadde blitt oppdaget at man (reelt eller virtuelt) bÄde hadde fjernet mer enn 16 millioner stemmer til visse kandidater og i tillegg laget mer enn 16 millioner virtuelle stemmesedler som gikk til andre kandidater? En slik handling ville tilsvare forfalskning av mer enn 32 millioner stemmesedler i USA, sÄ det hadde vel blitt borgerkrig*."

I tilsvarende, senere artikler vil vi se pÄ de andre elementene i valgordningen med en tilsvarende vinkling. Et eksempel: siden arealfaktoren i praksis har samme effekt som om vi hadde hatt mer enn en halv million virtuelle innbyggere i Norge, og velgerne blant dem ville stemt slik de gjÞr i mange av arealfaktor-distriktene, ville det tilsvare effekten av Ä operere med en virtuell delstat i USA med 30 millioner innbyggere, der ett av partiene var mer populÊrt enn den/de andre blant gjennomsnittsvelgerne.

*For ordens skyld; ovenstĂ„ende artikkel ble skrevet fĂžr episoden om voldelige opptĂžyer og invadering av kongressen i Washington fant sted – 'et brak av Trumpianske dimensjoner' viser kun til hva som skjer med tall/stemmesedler i norske og amerikanske valg.

Trump ville stoppe opptellingen av stemmer

I Norge vil vi helst telle opp stemmene fĂžr vi ignorerer mange av de stemmene som truer maktposisjonen til de stĂžrste partiene

For velgerne som blir diskriminert er effekten omtrent den samme enten man lar vĂŠre Ă„ telle dem eller teller dem og deretter kaster dem

Donald Trump ville at tellingen av stemmer skulle stoppes, og pĂ„ den mĂ„ten sĂžrge for at mange av de stemmene som truet hans maktposisjon mest ville bli ignorert. Han ville kunne tjene stort pĂ„ at mange av stemmene ble ignorert. MĂ„let var Ă„ endre forholdet mellom stemmegivningen og hva slags utslag disse stemmene ville fĂ„  â€“ men Trump fikk ikke medhold.

De fire stĂžrste partiene i Norge har aldri foreslĂ„tt at stemmer ikke skal telles. Alle stemmer skal telles, men de vil – etter at stemmene har blitt talt opp – ignorere mange av de stemmene som truer deres maktposisjon. MĂ„let er Ă„ endre forholdet mellom stemmegivningen og hva slags utslag disse stemmene ville fĂ„ - og de store partiene har forelĂžpig fĂ„tt det som de vil – noe de har tjent stort pĂ„.

Fremskrittspartiet er det partiet i Norge som har mest til felles med Trumps politikk. De har ogsĂ„, siden de kom trygt over sperregrensen, vĂŠrt det partiet som oftest har tatt til orde for en valgordning der politiske minoriteter blir overkjĂžrt. Resultatet av Ă„ forkaste eller ignorer stemmer er at mange velgere har endt opp med kraftig redusert stemmerett –  eller ingen reell mulighet til Ă„ pĂ„virke valgresultatet i det hele tatt.  Stemmene deres har riktignok blitt talt opp fĂžr de blir ignorert, men det hjelper jo lite.

SÄ langt ser det ut som Fremskrittspartiet har Ap, H og Senterpartiet pÄ sin side.

Les om hva de store partiene i praksis mener om at alle stemmer skal telle likt* her:

Ap og valgloven

Senterpartiet og valgordningen

FrP og sperregrensen

De borgerlige bidrar til at det blir vanskelig for hÞyresiden Ä oppnÄ regjeringsposisjon igjen

* § 98. Alle er like for lova. Ikkje noko menneske mÄ utsetjast for usakleg eller mishÞveleg forskjellsbehandling.


ETA: Siden dette handler om amerikanske vs. norske forhold: Lesere som mĂ„tte mene at det Ă„ Ăžnske at statsministeren alltid bĂžr gĂ„ til den flĂžyen som fĂ„r flest stemmer, bĂžr kanskje merke seg at Hillary Clinton senest i dag skrev "I believe we should abolish the Electoral College and select our president by the winner of the popular vote". NĂ„ har heldigvis ikke Norge noe elector college, men overfĂžrt til norske forhold er det hun sier at 'popular vote' altsĂ„ selve stemmeantallet stemmer – burde bli den avgjĂžrende faktor nĂ„r man skal avgjĂžre hvilken flĂžy som kommer til makten. Selvsagt burde selve stemmeantallet ha presedens over finurligheter funnet pĂ„ av politikere som vil tjene pĂ„ en ordning der velgernes stemmer ikke har hĂžyest rang.

valgordningen har vÊrt kritisert for de samme svakhetene i hundre Är

67-Ärs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen

Allerede i 1952 hadde de to problemene i sitatet over blitt diskutert lenge. Begge er enkle Ă„ lĂžse, men det er dessverre en motvilje mot Ă„ lĂžse dem - spesielt i de stĂžrste partiene.

LES MER OM DET OFFENTLIGES SELVKRITIKKAV VALGORDNINGEN >>>

Valgordningen – Kan Pukelheims metode redde det norske demokratiet?

Kan Friedrich Pukelsheims metode redde det norske demokratiet?

Kaos-elementene i den norske valgordningen

Utfallet av alle valg i Norge har i stor grad blitt pĂ„virket av tydelige og mindre tydelige elementer i valgloven som reduserer antallet mandater smĂ„partiene fĂ„r – kombinert med Ă„ gi mange ekstramandater til de stĂžrste partiene. Vi kjenner til resultatet: Norge styres ofte av en gruppe politikere som tilhĂžrer den politiske flĂžyen velgerne sa fra om, gjennom sine stemmesedler, at ikke burde styre landet.

NÄr man skal vurdere hvilke forandringer i valgloven som er viktigst Ä innfÞre for Ä unngÄ dette, trenger man Ä ta stilling til tre viktige spÞrsmÄl:

Stemmer det at det elementer i valgloven som gjĂžr at tilfeldigheter, et lite antall velgere, taktisk stemming o.l. kan ha mye stĂžrre innvirkning pĂ„ valgresultatet enn nĂždvendig? 

Og – hvis det er det, hvilke ordninger innen valgloven er det snakk om? Sperregrensen? Styringstillegget? Arealfaktoren? MĂ„ten vi forholder oss til fylkes- og regionsgrensene? Er det selve utjevningsmandat-ordningen? Eller – alle disse?

Hva kan man gjĂžre for at disse usikkerhetsmomentene – disse ikke-folkestyrte elementene; de som mange av oss mener skaper uforutsigbarhet, ustabilitet og kaos i valgprosessen –  kan fjernes?

Hva mÄ man erstatte dem med?

LES MER OM KAOSET I DEN NORSKE VALGORDNINGEN>>>

Norge Danmark Sverige Nederland SĂžr-Afrika
2005 2,67 2007 0,72 2006 3,02 2006 1,03 2004 0,26
2009 3,01 2011 0,73 2010 1,25 2010 0,81 2009 0,3
2013 2,56 2015 0,79 2014 2,64 2012 0,99 2014 0,37
2017 3,01 2019 2,39 2018 0,63 2017 0,96 2019 0,47
Snitt 2,81 1,16 1,89 0,95 0,35

– Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge

"Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland"

"Lotteridemokrati? Om det manglende samsvaret mellom velgerflertall og stortingsflertall" er skrevet av professor/statsviter BjĂžrn Erik Rasch.

Denne boken anbefales alle som mener at vi bÞr la demokratiske prinsipper overstyre tilfeldighetens spill i et parlamentarisk valg. Valget er pÄ mange mÄter et lotteri, men ikke et rettferdig lotteri, fordi noen av partiene har gode vinnersjanser i hvert eneste valg, mens andre aldri har vunnet.

Boken referer f. eks. til stemmeandeler for sosialistiske og borgerlige partier ved valgene 1965–1993, inkludert partier som ikke oppnĂ„dde Ă„ fĂ„ valgt inn representanter pĂ„ Stortinget. Flertallet blant velgerne blir sammenlignet med blokk-flertallet pĂ„ Stortinget, og i bare to av valgene ble flertallet «riktig» (1981 og 1989).

I 1965 og 1969 var det sosialistisk velgerflertall, men borgerlig stortingsflertall. I 1973 og 1977 var det omvendt. I 1985 ble det igjen sosialistisk velgerflertall og borgerlig stortingsflertall.

Det vises ogsĂ„ til utenlandske undersĂžkelser:  "Lijphart (2008) har undersĂžkt en stĂžrre gruppe land ut fra flertalls-kriteriet til Mill. Det er ikke samsvaret mellom velgerflertall og parlaments-flertall som sĂ„dan Lijphart er opptatt av, men i hvilken grad regjeringene (som har bakgrunn i konstellasjoner i parlamentet) i ulike land har et velgerflertall i ryggen eller ikke. Som ventet kommer Storbritannia dĂ„rlig ut: I perioden Lijpharts data dekker (1945–1990), forekommer det ikke at noen britisk regjering har stĂžtte fra minst halvdelen av velgerne. I den motsatte enden av skalaen ligger land som Luxemburg (velgerflertall bak regjeringen 100 prosent av tiden), Island, Nederland og Tyskland. Dette er land med PR*, og koalisjonsregjeringer med flertall. Norge skiller seg klart ut blant landene med forholdstallsvalg, og har som Storbritannia ingen regjeringer med velgerflertall i ryggen. Det skyldes delvis et stort innslag av mindretallsregjeringer. Og det skyldes at flertallet er fabrikkert av valgordningen i de situasjonene det har vĂŠrt flertallsregjeringer. Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge."

*PR er en forkortelse for 'Proportional Representation.

Det ovnestĂ„ende ble skrevet i 2010. Norge har sĂ„vidt opplevd at vi har hatt velgerflertall bak en regjering, men 'regelen' er som regel at vi ender opp med at flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer fĂ„r regering og statsminister – eller alternativt, at vi fĂ„r en mindretallsregjering bestĂ„ende av medlemmer fra partier som representerer mindre enn halvparten av velgerne.

Boken kan bestilles her.

valgordninger mÄ ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Valgordninger mÄ IKKE diskriminere velgere eller politiske grupperinger

PrisbelĂžnt forfatter og USA-professor om reellt demokrati:

R.A. Dahl, ĂŠresdoktor ved Universitet i Oslo, var lei av alt snakket om hva demokrati burde vĂŠre.

Mange idealer om folkestyre er hentet fra en annen tid, sÄ Dahl bestemte seg for Ä komme opp med en nÞyaktig definisjon av kravene til Ä kunne regne en nasjon som demokartisk. Dette klarte han med bare fem minstekrav. Et av dem var at valgordninger ikke mÄ diskriminere velgere eller politiske grupperinger.

Men alle de fem hovedingrediensene i vĂ„r valglov diskriminerer velgere og politiske grupperinger. Det er her det stĂžrste bruddet med respekt for politiske minoriteter og folk i visse geografiske omrĂ„der foregĂ„r i Norge. De fleste partilederne - og, mest sannsynlig, de fleste medlemmene i valglovutvalget - ignorerer fullstendig det Robert A. Dahl (som forĂžvrig hadde norske rĂžtter og var regnet som en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike sammfunnsforskere i slutten av forrige Ă„rhundre) – mente var minstekrav for Ă„ kunne kalle seg et demokrati. De fortsetter med det som ble pĂ„begynt i 1814 - som som kjent var noe sĂ„ skammelig som at at alle som hadde muligheten til det, prĂžvde Ă„ fĂ„ stĂžtte for vedtak som styrket deres egen posisjon i maktapparatet.


LES MER OM HVORFOR EN VALGORDNING ALDRI MÅ DISKRIMINERE VELGERE ELLER POLITISKE GRUPPER>>>

Les mer
valgordningen mandatfordeling

Vi har hatt 126 feilplasserte* mandater siden vi begynte med utjevningsmandatordningen i 1989

I Danmark og Sverige har de valgordninger som ved de siste valgene har fÞrt til kun to feilplasserte* mandater. Og to feil er det minste feilantallet man kan fÄ: man kan ikke fÄ kun en feil i denne sammengeng. Dette skyldes at i land med et fast antall mandater i parlamentet, er det slik at om et parti fÄr et mandat for lite, vil et annet parti nÞdvendigvis fÄ et mandat for mye.

Ved stortingsvalget 2017 endte vi opp med 16 feilplasserte mandater. Og for Ă„ sette dette med antall 'feil' i et litt stĂžrre perspektiv: I Norge har vi vokst opp med et konstant misforhold mellom hvor mange stemmer hvert av partiene har fĂ„tt og hvor mange mandater de fĂ„r pĂ„ Stortinget. Vi lider kanskje av en slags kollektiv 'valgordning-psykose', kombinert med et slags Stockholm-syndrom: ikke bare tror vi at det mĂ„ vĂŠre sĂ„nn at ikke alle fĂ„r lik uttelling for sine stemmer (og at vi dermed ender opp med dette misforholdet mellom stemmetall og mandattall), men vi har nesten blitt 'gisler' av en viss mĂ„te Ă„ tenke pĂ„, og har begynt Ă„ like og forsvare ‘gisseltakerne’ og deres ideer –  de som i flere Ă„rtier har sagt at vi mĂ„ gi ekstrastemmer til de store partiene for Ă„ unngĂ„ 'fragmentering' eller tap av 'styringsdyktighet’.

SĂ„ mange feil har vi hatt i mandatfordelingensiden vi begynte med utjevningsmandatordningen:

Stortingsvalget 2017: 16 feil

Stortingsvalget 2013: 14 feil

Stortingsvalget 2009: 14 feil

Stortingsvalget 2005: 10 feil

Stortingsvalget 2001: 22 feil

Stortingsvalget 1997: 20 feil

Stortingsvalget 1993: 18 feil

Stortingsvalget 1989: 12 feil


* med feilplassert, i denne sammenheng, mener vi at et parti harfÄtt et mandat for mye eller for lite sammenlignet med reell, proporsjonal mandatfordelig.

Les mer pÄ vÄr oppdaterte side om tidligere valg>>>

NY: Dagsavisen om valglovutvalgets rapport >>>

2017: Hva mÄ vi endre i valgloven for at vi ikke skal ende med feil vinner igjen?

stortingsvalget 2017 valgresultater valgordningen

Analysen valglovutvalget burde ha foretatt - og tatt konsekvensen av

Som faksimilen fra VG viser, var ikke meningsmĂ„lingene sĂ„ oppmuntrende for Ap fĂžr valget i 2017. Allikevel fikk Ap – takket vĂŠre gode resultater for MDG og venstresiden – nok stemmer til Ă„ vinne valget. Valget endte allikevel – som norske valg er kjent for Ă„ ofte gjĂžre – med at flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer fikk stortingsflertall, regjering og statsminister. Synderen er selvsagt vĂ„r ubrukelige valgordning, men valglovutvalget har ikke kommet med utspill som vil sĂžrge for at feil flĂžy ikke vinner valget i Ă„rene som kommer. Ap burde fĂ„tt statsministeren i 2017, men fikk det ikke pga. elementer i valgloven Ap selv stemte for den gangen de tjente enda mer pĂ„ valglovens forskjellsbehandling enn de gjĂžr i dag.

Slik valgloven faktisk oppfĂžrer seg, har den to hovedingredienser: forskjellsbehandling – og det Ă„ gi ekstramandater til de store partiene, spesielt pĂ„ bekostning av 4-5 etablerte smĂ„partier.

Hvilke endringer mĂ„ til for Ă„ Ăžke graden av rettferdighet og demokrati i valgloven? Utjevningsmandat-ordningen lĂžser nemlig ikke vĂ„re problemer – i 2017 gikk eksempelvis 15 av de 19 utjevningsmandatene til partier som endte opp med Ă„ fĂ„ inn fleremandater enn de hadde stemmer nok til Ă„ fĂ„ inn.

I dette oppslaget brukes 2017-tallene for Ä vise hvordan andre beregningsmetoder ville slÄtt ut. Det er nemlig sÄre enkelt Ä endre valgordningen slik at det alltid vil bli samsvar mellom valgresultatet om mandatfordelingen, men det har ikke skjedd hittil, mest fordi de store partiene vedtar valglover som de hÄper de selv kommer ut av. Men sÄ gjÞr de ofte ikke det, fordi de er avhengige av en valglov som heller ikke diskriminerer partier som MDG, KrF, Venstre eller RÞdt.

Valgforsker Bernt Aardal spurte i 2018 om norske medier var tungnemme. Mangelen pÄ en demokratisk valgordning i Norge dokumenter en annen form for tungnemhet: at egeninteressen til de fleste partiene stÄr i veien for innfÞringen av en valgordning alle partiene faktisk ville tjent pÄ. Reell, proporsjonal representasjon fÞrer jo til at den flÞyen som fÄr flest stemmer alltid er sikret proporsjonal representasjon, statsminister og regjeringsplass.

Valglovutvalgets Knut Storberget er bekymret for at vi ikke kan fĂ„ til styringsdyktige flertall – men det fĂžrste man mĂ„ ta tak i er Ă„ sĂžrge for at det er flertallet, og ikke mindretallet som styrer Norge. Han foreslĂ„r en sperregrense pĂ„ 5%, selv om en pĂ„ 3% ogsĂ„ er altfor hĂžy, ettersom den lett kan fĂžre til at feil flĂžy vinner valget.

Den norske sperregrensen er allerede hÞy, og har ofte forhindret at den flÞyen som fÄr flest stemmer ogsÄ fÄr flest stortingsrepresentanter. Storbergets forslag ville gitt bÄde Ap og H tre ekstramandater (i tillegg de de ekstramandatene de allerede hadde fÄtt) ved 2017-valget, og ogsÄ forhindret KrF og V i Ä fÄ utjevningsmandater. Vi kommer i mÄnedene som kommer til Ä se, gang etter gang, at representanter for de stÞrste partiene konstruerer argumenter for Ä opprettholde de fem hovedelementene i valgloven som favoriserer store partier. Styringstillegget er nemlig ikke et styringstillegg, det er et 'storings-tillegg', og gir ekstramandater til alle de store partiene, ikke bare de som skal styre. Det er svÊrt fÄ land som har styringstillegg, men i Norge tror mange fortsatt at deer noe vi bare ha. Dessverre er valgloven sÄ nÞye gjennomtenkt, at selv om men fjerner et av de fem elementene som favoriserer de store partiene, vil vÄre etablerte og relativt smÄ opposisjonspartier allikevel holdes nede av valgloven. Ikke bare det, men det som vil skje selv om fjerner nesten alle.

LES MER OV VALGLOVUTVALGETS RAPPORT>>>

PLURALISTISK VALGSYSTEM, MER DEMOKRATI

Det finnes mange mÄter Ä gjÞre valgsystemet vÄrt mer demokratisk pÄ. En av dem er hva en skribent pÄ Minervanett beskriver som et pluralistisk valgsystem. En variant kan vÊre at man kan oppfÞre et fÞrstevalg, andre valg og tredjevalg pÄ stemmeseddelen. Det betyr om at om ditt fÞrstevalg ikke kommer inn pÄ tinget pga. eksempelvis distriktsproblematikk eller sperregrensen, vil stemmen din gÄ til det neste partiet pÄ listen. Dermed er man sikker pÄ at alle stemmer vil telle. En annen variant er at om man ikke vet om man vil stemme pÄ parti A eller parti B, kan man stemme pÄ begge to, med en uttelling som tilsvarer 0.5 stemme.

En av Minervanetts artikler om valgordningen finnes her:

VALGORDNINGEN MÅ ENDRES (2013).

Her er en annen:

VÅRT UDEMOKRATISKE VALGSYSTEM (2007)

Les ogsÄ: Fordelen og ulempen med sekundÊrstemmer.


Aftenposten:

Norge pÄ Europatoppen i mindretallsregjeringer

"Norge er blant de land i Europa som har hatt lengst mindretallsstyre i Ärene etter krigen. Det fremgÄr av en ny bok av statsvitenskaps-professor BjÞrn Erik Rasch. [...]

I perioden fra 1961, da Ap. mistet sitt absolutte flertall, har det vÊrt flertallsregjering bare 21,9 prosent av tiden. Andelen blir enda lavere om vi regner frem til i Är, siden Norge ogsÄ har vÊrt styrt av mindretallsregjeringer i Ärene etter 1999. Bare tre andre land har hatt enda kortere perioder med flertallsregjering. Det gjelder Polen, med flertallsregjering 43,7 prosent av tiden (men bare mÄlt fra 1989), Sverige med 27,4 prosent og Danmark med 16,9 prosent. I kontrast til dette kommer Luxembourg, med flertallsstyre hele tiden. OgsÄ i Ungarn har det bare vÊrt flertallsregjeringer, men da bare regnet fra 1990. Island, Tyskland (Vest-Tyskland frem til gjenforeningen), Østerrike, Belgia og Nederland har hatt flertallsstyre mellom 95 og 100 prosent av tiden..."

Dette oppslaget viser til den tradisjonelle betydningen av mindretallsregjeringer, hvor en regjering som fikk fÊrrest stemmer blant velgerne regnes som en flertallsregjering selv om flertallet stemte for den andre flÞyen. Ser man pÄ hvilke regjeringer som har hatt flertallet av velgerne bak seg, blir tallene enda dystrere.

Mer her: Norge pÄ Europatoppen i mindretallsregjeringer (2004)

ARTIKLER OM VALGORDNINGEN/VALGLOVEN:

Myten om at smĂ„partiene mĂ„ holdes nede sĂ„ de ikke fĂ„r mer makt enn de fortjener  â€ą Slik skaper valgloven ustabilitet ‱ Det nye partiet Sentrum vil ha regjeringsskifte ‱ Valglovutvalgets forslag til endringer i valgordningen: en fornĂŠrmelse mot velgerne  â€ą Kaos-elementene i den norske valgordningen ‱ Taktisk stemming i 2021 ‱ Gallaghers indeks: en rettferdighets-skala for valgordninger ‱ Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til sĂ„ dĂ„rlige resultater som Norge ‱ Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: totaljustering ‱ Valgordninger mĂ„ IKKE diskriminere velgere eller politiske grupperinger ‱ 67-Ă„rs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen ‱ Norges valgordning har mer til felles med landeveisrĂžveri enn proporsjonal representasjon ‱ Tidligere stortingsvalg ‱ Dagsavisen om valglovutvalgets rapport ‱ 2017: Hva mĂ„ vi endre i valgloven for at vi ikke skal ende med feil vinner igjen? ‱ Valglovutvalgets rapport: en sorgens dag ‱ VĂ„r udemokratiske valgordning ‱ Pluralistisk valgsystem, mer demokrati ‱ Vil vi ha formell eller reell stemmerett?ï»ż ‱ Norges valglov og galskapens historie ‱ Norge pĂ„ Europatoppen i mindretallsregjeringer ‱ Slik ble sveitsiske myndigheter dĂžmt til Ă„ endre valgordningen ‱ "Erna Solberg minner om at valgordningen er urettferdig" ‱ Valgresultatene blir feil pĂ„ nasjonalt nivĂ„ fordi fordelingen i fylkene er feil ‱ Taktisk stemming: organisert manipulasjon av valget ‱ "...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne" ‱ "Vippefylkene avgjĂžr valget" ‱ Hvorfor har trĂŠr og fjellknauser stemmerett? ‱ RĂždt/MDG fikk 40 000 flere stemmer enn Venstre, men kun to mandater ‱ "Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer" ‱ Stortinget betaler nĂ„r egne representanter kjemper for gjenvalg ‱ Slik kunne Stortinget blitt ‱ Sett sperregrensen – se hvilket flertall du fĂ„r ‱ NRK: 18% av velgerne stemte taktisk ved forrige valg

VALGORDNINGEN: Sveitsiske myndighete rble dÞmt til Ä endre valgordning fordi noen stemmer ikke ga utslag pÄ valgresultatet

Slik ble sveitsiske myndigheter dÞmt til Ä endre en valgordning fordi en velger gikk til sÞksmÄl. Hennes stemme gjorde nemlig ikke utslag pÄ valgresultatet

I stedet for Ă„ prĂžve Ă„ 'reparere' svakhetene i valgloven, bĂžr vi eliminere behovet for utjevning sĂ„ langt det er mulig – ved Ă„ fjerne sĂ„ mange som mulig av de elementene i valgloven som er Ă„rsaken til  at noen stemmer ikke gjĂžr utslag pĂ„ valgresultatet i det hele tatt, mens andre stemmer har veldig ulik stor av pĂ„virkningskraft. Det meste er avhenging av hvor man bor og hvilket parti man stemmer pĂ„.

  

Etter et lokalvalg i Sveits for en tid tilbake var det en velger som gikk til sĂžksmĂ„l – fordi den davĂŠrende valgloven var et brudd pĂ„ pĂ„ hans lovfestede rett til lik stemmerett. Hans stemme hadde selvsagt blitt telt opp sammen med  de andre stemmene, men den hadde overhodet ingen effekt pĂ„ valgresultatet - akkurat som mange opplever ved norske Stortingsvalg.


Han vant saken (se opp, norske domstoler!). I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pÄlagt Ä finne en lÞsning pÄ problemet med at ikke alle innleverte stemmer er med pÄ Ä pÄvirke valgresultatet.

Har man lovfestet at loven er lik for alle – og at man ikke skal ha diskriminering – mĂ„ man jo ha en valglov som sĂžrger for at alle stemmer har effekt pĂ„ valgresultatet; lik stor effekt til og med. Etter saksmĂ„let i Sveits utarbeidet den matematikk-professoren Friedrich Pukelsheim  en lĂžsning som sĂžrget for at bĂ„de partiene og distriktene blir proporsjonalt representert. Distriktene kan bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert distrikt, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha, og partiene mĂ„ bli fordelt i samsvar med andel stemmer de fikk ved valget.


Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre pĂ„ en gang - og sĂžrger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet 'dobbelt-proporsjonal'  fordeling. En lĂžsning som fĂžrer til at  partiene blir representert i samsvar med valgresultatet eliminerer behovet for utjevningsmandater.


Se ogsÄ: "Dobbelt-proporsjonal fordeling": en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp


Dette er ikke en ny ide - den har vĂŠrt diskutert i flere tiĂ„r allerede. Originalideen kom egentlig ikke fra Friedrich Pukelsheim, men oppsto fĂžrst i Frankrike, og er en slags variant av sĂ„kalt 'iterative proportional fitting’.  Boken "An axiomatic approach to proportionality between matrices (Balinski/Demange 1989)"  representerte nok fĂžrste dypdykk i dette med dobbelt-proporsjonal fordeling og valg. Den nyere Majority Judgement (Michel Balinski/Rida Laraki) burde vĂŠre minst like interessant for valg-interesserte. Men man trenger ikke lese tunge bĂžker for Ă„ finne ut hvordan man kan fordele distriktsmandater og samtidig sĂžrge for partifordelingen blir demokratisk.  

VALGORDNINGEN - Michel Balinski dobbelt-proporsjonal fordeling

Michel Balinski (1933-2019)

Nettsiden 'Den norske valgordningen' har en side hvor man enkelt fÄr se hvordan mandatene blir fordelt nÄr man bruker Pukelheims Balinski-inspirerte metode.

Her er deres beskrivelse av metoden (som etter 2002 ogsÄ benyttes i flere andre omrÄder):

Den dobbelt-proporsjonale fordelingen er en relativt ny mandatfordelingsmetode for forholdstallsvalg som er utviklet av matematikeren Friedrich Pukelsheim og blir brukt ved valg i kantonen ZĂŒrich i Sveits. Den er foreslĂ„tt til bruk ved norske valg. Metoden fungerer slik at man fĂžrst regner ut hvordan mandatene fordeles pĂ„ de forskjellige partiene nĂ„r hele landet regnes som ett valgdistrikt. Etter Ă„ ha regnet ut hvor mange mandater hvert parti skal fĂ„ pĂ„ landsbasis, fordeler man disse mandatene pĂ„ de forskjellige fylkene, pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at hvert fylke fĂ„r det foreskrevne antall mandater. Her kan du se hvordan valgresultatet ville ha blitt om man hadde brukt denne metoden ved de siste valgene i Norge.

Balinski (1933-2019) og Pukelsheim sin lÞsning oppsto fordi man ville sikre at alle fikk uttelling for stemmene sine. Den kan selvsagt misbrukes ogsÄ, ved Ä kombineres f.eks. med en sperregrense, og da vil den selvsagt ikke bare ikke lengre sikre at alle velgere fÄr lik uttelling for sin stemme, men gjÞre situasjonen verre enn den vi har i Norge i dag: Da vil partier som kommer under sperregrensen ikke en gang fÄ muligheten til Ä fÄ distriktsmandat, slik de har i dag. Skrekk og gru.

En matematiker, en systemutvikler og en masterstudent i anvendt matematikk (Seierstad, Wahlberg og Munsterhjelm) har sendt et innspill til valglovutvalget – i form av et pdf-dokument som enkelt forklarer hvordan dobbeltproporsjonal fordeling og Pukelsheim-metoden fungerer. Klikk her for Ă„ se det.


Klikk her for Ä se en tabell som viser hvordan man enkelt kan beregne et valgresultat som bÄde har et proporsjonalt riktig antall av mandater pr. parti (jfr. valgresultatet) og det antall mandater man bestemmer seg for at hvert av fylkene skal ha. Alle norske partier har noe Ä tjene pÄ at vi innfÞrer en slik ordning.

Her finner du mer info om de to tungvekterne innen matematikk og valgordninger som kan inspirere mange land til en mer rettferdig valglov. Friedrich Pukelsheim utviklet lĂžsningen som kunne gjennomfĂžre dobbeltproporsjonal fordeling etter dommen i Sveits, men hovedpersonen bak det hele er nok Michel Louis Balinski.


Mer info om Pukelsheim ‱ Mer info om Balinski

Under ser du en liste over utmerkelser Balinski hadde fÄtt fÞr han dÞde tidligere i Är (2019).


Phi Beta Kappa, Williams College 1954; Frederick W. Lanchester Prize, INFORMS 1965;[15] I.B.M. World Trade Corporation Fellow 1969-1970; Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America 1976;[16] Honorary Master of Arts, Privatum, Yale University 1978; Special Service Award, Mathematical Optimization Society, 1982; Honorary Doctorate (Ehrendoktors, Mathematisch-Naturwissenshaftlichen) t Augsburg, 2004;[3] Murat Sertel Lecturer (inaugural lecture), 8th International Meeting of the Society for Social Choice and Welfare, Istanbul, July 2006; Messenger Lecturer, Cornell University, September 2007;[17][18][19] IFORS Distinguished Lecturer, INFORMS National Meeting, Washington, D.C., October 2008;[20] George H. Hallet Award, 2009;[21] Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America, 2009;[22] Celebration of Michel Balinski's 78 years at the 23rd International Conference on Game Theory, SUNY Stony Brook, July 2012;[23] John von Neumann Theory Prize, INFORMS, 2013;[15] INFORMS Fellow, 2014.[14][24]

2009: "Erna Solberg minner om at valgordningen er urettferdig"

Sitatet over er fra 2009. NĂ„, ti Ă„r senere, er hun statsminister, men kan fortsatt komme til Ă„ tape stort pĂ„ om KrF/V ikke blir representert med de kandidatene de bĂžr representeres med ved under fremtidige valg – pĂ„ samme mĂ„te some Ap kan tape stort pĂ„ om SV/RĂždt/MdG havner under sperregrensen. I sĂ„ fall kan de kan fortsatt gjĂžre noe med det. Grunnloven sier allerede at alle er like for loven, sĂ„ dette er allerede vedtatt. Vedtaket bĂžr bare omsettes til handling.

HĂžyre tjener jo bĂ„de pĂ„ 'styringstillegget', utjevningsmandat-ordningen og sperregrensen. HĂžyre fikk utjevningsmandater i Oslo og Akershus, og det at et parti tar et utjevningsmandat i et fylke fĂžrer jo lett til at partier som MdG, KrF, RĂždt og V (og muligens SV) mister ett distriktsmandat: et de kunne fĂ„tt uten Ă„ komme over sperregrensen, og uten Ă„ bli pĂ„virket av det sĂ„kalte styringstillegget.  Er HĂžyre/Ap storsinnede nok til Ă„ gĂ„ inn for en ordning som fĂžrer til at de mister sine privilegier?

Les mer: Erna Solberg tok opp valgordningen i radiorabatt

Valgresultatene blir feil pÄ nasjonalt nivÄ fordi fordelingen i fylkene er feil

Teksten over er en kommentar til et tidligere valg i Telemark Arbeiderblad (se link under), hvor man nĂŠrmest unnskylder den skjeve mandatfordelingen vi ender opp med etter hvert valg med at "det er rett og slett ikke mulig Ă„ lage en ordning som passer alle, helt perfekt – hver gang." Dette med Ă„ ikke Ă„ kunne lage en perfekt valgordning har blitt brukt, i Ă„rtier, som unnskyldning for svakheter i valgloven som enkelt kan fjernes.

Mange vet ikke, eller har glemt, at man kan jo fordele mandatene til hvert parti slik at det samsvarer 100% med den andelen av stemmene hvert parti fĂ„r under valget – selvsagt avrundet ned til nĂŠrmeste hele mandat. Dette kan kombineres med Ă„ gi visse fylker ekstramandater dersom det er Ăžnskelig, uten at det gĂ„r utover den nasjonale fordeling av mandater. Vi kan altsĂ„ ha en lĂžsning som bĂ„de forfordeler visse fylker med ekstramandater, men hvor man justererer den nasjonale fordelingen av mandater slik at de stemmer med den prosentvise fordelingen av stemmer ved Stortingsvalget.  

Selv en ungdomsskoleelev med middels gode matematikk-kunnskaper kan sette opp et regnestykke som ville lĂžst dette. Hvis f eks Venstre fikk 3.9% av stemmene ved valget, kan enhver avstemming pĂ„ Stortinget ta dette med i betraktning nĂ„r avgjĂžrelser tas - i den forstand at summen av Venstre-representantenes stemmer utgjĂžr total 3.9% av den totale 'stemmeverdien'. Det betyr at enten Venstre fĂ„r inn ett eller to eller 8 mandater, vil stemmen til hver Venstre-representant justeres opp eller ned, slik at Venstre fĂ„r en makt pĂ„ Stortinget som tilsvarer 3,9% av de totale stemmene. Dette kan gjĂžres i et enkelt Excel-ark, og vil vĂŠre lett Ă„ gjennomfĂžre  dersom det er Ăžnske om en lĂžsning som er sĂ„ demokratisk som mulig.

Med en slik lĂžsning har man ikke de negative sideeffektene av Ă„ gi f.eks. Finnmark noen ekstramandater, nemlig at den nasjonale fordelingen av mandater/partier blir forskjĂžvet, Det er slik det fungerer i dag: Om Finnmark fĂ„r  tre ekstra mandater og de kommer fra f.eks. Ap, vil vi jo ende med at Ap blir overrepresentert blant de 169 mandatene vi skal ha pĂ„ Stortinget. Men det gjĂžr jo ikke noe om et parti blir overrepresentert - av distriktshensyn, sĂ„ lenge hver av stortingsrepresentantenes stemmer blir justert slik at hvert av partiene har nĂžyaktig samme grad av makt pĂ„ Stortinget som valgprosenten de endte opp med ved siste valg tilsier.

SĂ„ - om landbruks-distriktene fĂ„r ekstramandater - og dermed, med stor sannsynlighet, en hĂžyere representasjon av f.eks. Senterparti-mandater pĂ„ Stortinget, kan verdien  av stemmene til disse mandatene justeres slik at fylket blir overrepresentert nĂ„r det gjelder mandatantall uten at Senterpartiets synspunkter veier mere (nasjonalt) enn det de bĂžr gjĂžre gjĂžre - basert pĂ„ prosentandelen de fikk av stemmene ved siste valg.

Link: MÄlinger, valgkamp, triumf og nederlag

Taktisk stemming:

Gjentatt, organisert manipulasjon av valget

FÞr 2017-valget gikk en del menn med mye makt ut og oppfordret HÞyrefolk til Ä stemme pÄ noe annet enn HÞyre. De som har utarbeidet og vedtatt valgloven har altsÄ laget et system som kan bli - og blir - manipulert av de som kjenner til problematikken og fÞlger med i de pÄ de relevante nettsidene. Vi kan til og ende opp med Ä se at de som har laget valgloven er de samme som bruker denne formen for manipulasjon for Ä omgÄs de reglene de mener bÞr gjelde.

‱ Abid Raja (Venstre): "Jeg oppfordrer folk til Ă„ vĂŠre taktisk smarte. Vil du ha Erna, og vil du unngĂ„ RĂždt og MDG, bĂžr folk stemme Venstre"

‱ Nettavisen/Gunnar Stavrum: "Er HĂžyres mandat utsatt, er Nettavisens anbefaling Ă„ stemme HĂžyre. Hvis det ikke er pĂ„ spill, er rĂ„det Ă„ stemme Venstre. For det er kun med Venstre over sperregrensen pĂ„ 4,0 prosent at regjeringen Erna Solberg kan fortsette."

‱ Det liberalkonservative Minerva i "Den ultimate guiden til nĂ„r du skal stemme taktisk pĂ„ Venstre": "Det viktigste er ikke hvilket parti du stemmer pĂ„. Det viktigste er at du derigjennom stemmer pĂ„ HĂžyre".

‱ Finansavisen-redaktþr Trygve Hegnar: "Taktisk stemmegivning for Venstre er (dessverre) svaret"

Alt dette skjedde rett fÞr valget, og det er ikke fÞrste valget dette skjer. VI har altsÄ et system hvor en liten gruppe mediapersoner pÄ HÞyresiden fÞlger godt med pÄ spÞrreundersÞkelsene, og gir rÄd om hvordan man kan fordreie valgresultatet rett fÞr valgdagen. Det det mest besynderlige er at de samme media/maktpersonen sikkert er tilhenger av sperregrensen. Vi har altsÄ et system som i sitt design kan manipuleres - og blir manipulert - av en liten gruppe som har store personlige og Þkonomiske interessert i at vi fÄr en en HÞyre-basert regjering. Om ikke Venstre hadde fÄtt alle disse ekstrastemmene, ville den flÞyen som fikk flest stemmer kommet til makten. I stedet fikk vi atter en gang en mindretallsregjering, og statsminister fra den flÞyen som hadde fÊrrest stemmer. Ikke bare pÄ grunn av en dÄrlig valgordning, men ogsÄ pÄ grunn av andre faktorer, som f. eks. det faktum at en liten gruppe mennesker slÄr til rett fÞr valget, og annonserer i sine organer hvordan man skal komme seg forbi sperregrensen - som de selv altsÄ selv er tilhengere av.

Folk flest (minst 80%?) stemmer pĂ„ de partiene de er mest enige i, men det er de som gĂ„r inn for en sperregrense-basert lĂžsning og samtidig oppfordrer folk til Ă„ manipulere seg forbi den  den som har mest makt - pĂ„ uredelig vis, vil mange si.

Aftenposten: Velgere i HĂžyre-bastioner kan ha fĂ„tt Venstre over sperregrensen – og slik sikret borgerlig flertall

"...ikke rimelig at de etablerte partiene kan vedta regler som halverer stemme-innflytelsen til en hel fjerdedel av velgerne"


Sperregrensen er begrunnet i behovet for trygg styring. Parlamenter kan stivne i et kaos av smÄpartier, og man vil jo nÞdig bli et kaotisk u-land uten sperregrense, som Nederland.

Men politikken kan sannelig ogsÄ stivne i idétÞrken hos de store partiene. Partilederdebatten mandag kveld var et godt eksempel pÄ dette. De flammende appellene, de nye ideene og utfordringene flagret fra smÄpartiene, men Arbeiderpartiets Jonas Gahr StÞre og HÞyres Erna Solberg viftet dem vekk som fluer. Om disse to fikk velge, skal valgkampen vÊre et oppgjÞr mellom sluggerne, full av «debatter» om antallet nye jobber, resultatene i skolen, formuen i oljefondet, og om antall ufÞre har gÄtt Þrlite opp eller ned «pÄ deres vakt», som om de var allmektige diktatorer.

Tre prosent av stemmene er mange mennesker. Det er, for eksempel, flere enn alle velgere i Nord-TrĂžndelag. Et parti som fĂ„r sĂ„pass mange stemmer bĂžr vĂŠre representert pĂ„ tinget – med tre prosent av mandatene. Det skulle bare mangle.


Mer her: Fjern sperregrensen

"Vippefylkene avgjĂžr valget"

Fylkesinndelingen slik den brukes i vÄr valgordning fungerer som en av flere sperregrenser, som omtalt bl.a. her. Den kan bidra (og bidrar, ved hvert valg) til et klart misforhold mellom den slags politikk velgerne vil ha og den regjeringen vi ender opp med. Mange i Norge har reagert pÄ at f eks Trump ble president selv om Clinton fikk 4 millioner mer enn Trump. Men lignende ting skjer i Norge - ved de fleste valg.

Fra "Vippefylkene" avgjĂžr valget:

"...kampen om statsministerposten her til lands har likevel slÄende fellestrekk med kampen om presidentmakten i USA. Til tross for de daglige nasjonale mÄlingene som publiseres, er disse - som i USA - egentlig ikke spesielt interessante med tanke pÄ hvem som blir den Þverste folkevalgte. De nasjonale mÄlingene viser som oftest en fremgang eller tilbakegang innenfor feilmarginen, altsÄ at det er en ubetydelig eller tilfeldig endring. Slik tilslÞrer de landsdekkende prosent-mÄlingene det dramaet som nÄ pÄgÄr rundt flere vippemandater i Norges 19 fylker. Et eksempel pÄ hvor galt det kan gÄ hvis man kun har fokus pÄ landsdekkende mÄlinger, er fjorÄrets USA-valg: Clinton vant som kjent flertallet av stemmene, med nesten 3 millioner flere stemmer (48,2 mot 46,1 prosent), men det hjelper lite da Trump vant valgmannstemmene fra de ulike statene med 306 mot 232. Det samme skjedde med Al Gore mot George W. Bush i 2000. Og tilsvarende har vi det i Norge. Vi har en rekke eksempler pÄ at man ogsÄ i Norge vinner statsministermakten og flertallet av stortingsrepresentantene selv om man taper i rene stemmetall..."

Vi trenger kanskje ikke samme valgdekning som i USA, men det er kanskje pÄ tide Ä fokusere - ogsÄ under valgsendingene - pÄ at vi har en valgordning som hindrer et demokratisk utfall av valget.

Mer her: Vippefylkene avgjĂžr valget

Professor Torvund:

Hvorfor har trĂŠr og fjellknauser stemmerett?

Jusprofessor Olav Torvund skrev om stemmeretten pÄ denne mÄten i 2009:

"Vi har en absurd og udemokratisk valgordning hvor noen stemmer er viktigere enn andre. I Norge fungerer det selvfþlgelig slik at stemmer fra “distriktene” betyr mer enn andre stemmer. Hvis du representerer mye skog, fjell og vidde, da teller din stemme mer.

Det er ikke lett Ă„ skjĂžnne hvordan dette egentlig fungerer. Valgloven  Â§ 11–3 (2) lyder slik:

Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste Ärsskifte fÞr det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.

Hvis man bor i et valgdistrikt, hvilket vil si fylke, med stort areal, da veier ens stemme mer. Det minner om historiske tider da man mÄtte eie land for Ä kunne stemme, eller i alle fall at stemmene til de som eier land teller mer enn stemmene fra de som ikke eier land. Det er grunnleggende udemokratisk. At man har skiftet ut adelskap med bolig i et politisk prioritert distrikt gjÞr ikke ordningen noe bedre eller mer demokratisk.

I dagens utgave av “Politisk kvarter” kom kommunalminister og SP-politiker Magnhild Meltveit Kleppa med et hĂ„plĂžst forsĂžk pĂ„ Ă„ forsvare ordningen. Det hun ikke sa, men som var tydelig mellom linjene, er at dette bidrar til Ă„ fremme SP-politikk.

Det er ingen grunn til Ä gjÞre dette komplisert. Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hver person har én stemme og at hver stemme teller likt. Adelskap, adresse, kjÞnn, hudfarge eller andre egenskaper ved personen skal ikke pÄvirke hvor stor betydning vedkommendes stemme har. SÄ lenge stemmene ikke teller likt, da har vi ikke et reelt demokrati i Norge."

Link: Hvorfor har trĂŠr og busker stemmerett?

Michael Tetzschner, HĂžyres davĂŠrende leder i Oslo, kom med en lignende uttalelse:

"....problemet er at Stortinget bestemmer svĂŠrt mange ting som er uavhengig om du bor i Holmestrand eller Hammerfest.

Og forskjellene har blitt sÄ store at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE/OSCE), som blant annet overser at valg gÄr rettferdig for seg, i en rapport som kom i juni har gÄtt ut og kritisert Norge for valgordningen, og foreslÄtt at tiltak settes til verks for Ä fÄ stÞrre stemmelikhet.

– Jeg regner med at myndighetene har merket seg OSSEs rapport og at dette vil fĂ„ konsekvenser for hvilken retning vi skal gĂ„ for Ă„ gjĂžre hver stemme likere. Dagens ordning gir stemmerett til snaufjell, busker og kratt. Man kan stille spĂžrsmĂ„l ved demokratiets kĂ„r i Norge nĂ„r hver av Vestfolds representanter pĂ„ Stortinget i snitt skal representere 18.464 velgere, mens hver av Finnmarks representanter kun representerer 7.409, sier Michael Tetzschner, leder av Oslo HĂžyre til Nettavisen.

Link til hele artikkelen: Han er ikke valgt av folket

Dagsavisen:

RÞdt og MDG fikk tilsammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel fÄr regjerings-stÞttepartiet Ätte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare fÄr én hver


At valgordningen er dypt urettferdig, er det stor enighet om - selv innen de partiene som tjener pĂ„ den. De fleste partiene har mye Ă„ tape pĂ„ denne valgordningen, siden det ikke er enkelt  for noen Ă„ fĂžle seg sikker pĂ„ at den flĂžyen de selv tilhĂžrer vil 'vinne Stortinget' selv om de vinner flertallet av velgerne.


Lengre nede i artikkelen stÄr det et relativt oppsiktsvekkende sitat fra MdG's representant i dette utvalget:

"SV, som fikk bare drĂžyt 176.000 stemmer, er inne med 11 representanter. Venstre og KrF fikk henholdsvis noe under 128.000 og 123.000 stemmer, men vil ta opp Ă„tte stortings   seter hver. RĂždt og MDG fikk tilsammen 165.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare Ă©n representant hver.


– Det er jo slik sperregrensen fungerer, og det kan vĂŠre litt kunstig Ă„ legge sammen to partier slik, men dette gjĂžr jo at Une (Bastholm) og BjĂžrnar (Moxnes) har veldig mange stemmer bak seg, og det er klart at dette er en skjevhet. Men sperregrensen har blitt innfĂžrt for Ă„ sĂžrge for styringsdyktighet, sĂ„ selv om mitt parti er et offer for ordningen, sĂ„ ser jeg at det er et poeng Ă„ ha den, sier StrĂžmmen."


Det virker som mange har slukt dette med "styringsdyktighet" blindt. MdG har eksistert i 30 Är, og omtrent aldri kommet inn pÄ Stortinget. I 2017 ville de fÄtt inn 5 mandater, om alle stemmeberettigede hadde hatt lik stemmerett. Men her sier altsÄ Øyvind StrÞmmen, MdGs eget mandat i Valglovutvalget, at han ser at det er et poeng Ä ha sperregrensen - i en setting hvor hans eget parti nettopp har tapt 4 mandater pga. valgordningen. 'Poenget' med sperregrensen er altsÄ styringsdyktighet - og det er snakk om styringsdyktighet for deres egne politiske motstandere/for den flÞyen som fikk fÊrrest stemmer.


Mener MdG at MdG er uheldig for styringsdyktigheten?

Da lurer man jo selvsagt pĂ„ hvordan MdG mener at landet ville fĂ„tt redusert styringsdyktighet dersom 5 av hans partifeller hadde vĂŠrt pĂ„ Stortinget. Eller  - mer spesifikt: hva slags problemer med styringsdyktighet tror StrĂžmmen at MdGs representanter ville kunne skape - rent bortsett fra at det ville bli mye vanskeligere Ă„ fĂ„ igjennom vedtak som er ikke er miljĂžvennlige?  Er det ikke nettopp for Ă„ stemme mot denslags vedtak at MdG vil vĂŠre pĂ„ Stortinget?

Vil MdG virkelig ofre fire mandater for at de partiene som MdG antakeligvis mener at ikke er like miljĂžvennlige som de selv er lettere skal fĂ„ igjennom vedtak MdG er uenige i? I et demokrati mĂ„ man jo godta  at det selvsagt blir vanskeligere for de som sitter pĂ„ makten Ă„ fĂ„ gjennom sine vedtak nĂ„r deres opponenter ogsĂ„ fĂ„r litt makt. LĂžsningen pĂ„ dette er ikke fjerne politikere, men fĂ„ til de beste avgjĂžrelsene man kan fĂ„ til nĂ„r alle synspunkter har kommet pĂ„ bordet. Det Ă„ holde politikere vekk fra Stortinget er selvsagt en tydelig diskriminering av disse partienes "rett til Ă„ ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter." Men det er ogsĂ„ et angrep pĂ„ ytringsfriheten, ettersom politikere som kommer inn top tinget ikke bare fĂ„r stemmerett der, men de fĂ„r ogsĂ„ en grad av eksponering, ytringsfrihet og Ăžkonomisk stĂžtte som Ăžker ved hver representant de fĂ„r inn.


De ville ha KrF og V rett over sperregrensen - og klarte det

Det er viktig i denne sammenhengen Ă„ vĂŠre klar over at bĂ„de KrF og Venstre bare kom like over sperregrensen pĂ„ 4%. HĂžyrefolk og Frp'ere drev aktiv kampanjevirksomhet rett fĂžr valget, som de har gjort flere ganger fĂžr, for Ă„ fĂ„ folk i sine egne partier til Ă„ stemme taktisk. HĂžyresiden er tilhengere av  hĂžy sperregrense - men bruker altsĂ„ organiserte kampanjer rett fĂžr valgdagen for Ă„ komme seg rundt denne loven.  


RÞdt og MdG tapte altsÄ 7-8 mandater pÄ dette, og KrF/V vant sannsynligvis 12. At to borgerlige partier fÄr inn ekstramandater pÄ denne mÄten vil selvsagt endre Norges utvikling veldig tydelig i denne stortingsperioden. Prosessen er tvers i gjennom udemokratisk, og MdG og RÞdt er de som taper mest pÄ dette. De er begge i fÞlge seg selv spesielt fokusert pÄ Ä forbedre miljÞet og Ä utjevne sosiale og Þkonomiske forskjeller. MdGs mann i valglovutvalget ser altsÄ poenget i Ä holde MdG nede med sperregrensen. Hvorfor har ikke MdG en representant i valglovutvalget som klart tar avstand fra de lovene som holder MdG nede?


Overskriften i avsnittet som ble sitert over er "Poenget med sperregrensen", men det man sitter igjen med er et slags spĂžrsmĂ„l om hva MdGs rolle i Valglovutvalget, og det samme gjelder selvsagt andre smĂ„partier som selv burde mene de bĂžr holdes unna Stortinget for at deres politiske motstandere skal bli ekstra handlekraftige. NĂ„r regjeringen som regler tilfaller mindretallet, blir jo det stĂžrste styringstillegget gitt til de som egentlig ikke skulle styre landet. I tillegg gis jo styringstillegget til partier i begge flĂžyene - bare de er store nok.  Vil vi virkelig at det skal bli lettere for de som ‘tapte valget, men vant regjeringen’ Ă„ kunne fĂ„ igjennom vedtak som er i strid med hva flesteparten av velgerene mener? SĂ„ de som i praksis vinner pĂ„ skjevhetene i valgloven er de som ikke skulle hatt Stortingsflertall og statsminister, men som fĂ„r det pga. sperregrensen (og andre hindre som er bakt inn i valgloven).


Styringstillegget er egentlig ikke et styringstillegg, det er et makt-tillegg til de som allerede har mye makt; dvs. enda en mÄte Ä holde smÄpartiene nede pÄ - og enda en grunn til at vi ikke har likhet for valgloven i dette landet.


Link: Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen


Se ogsÄ: De fire sperregrensene

AVISA NORDLAND om arealtillegget:

"Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer"

Link.

Aftenposten:

Stortinget betaler nÄr egne representanter kjemper for gjenvalg

Partiene som allerede har sikret seg stortingsplass, fÄr store fordeler nÄr offentlige penger til partiene fordeles

"Professor: Subsidiering av partienes valgkamp

– For meg virker dette som en form for partistĂžtte som jeg tror mange ikke er klar over. Det blir pĂ„ en mĂ„te en subsidiering av partienes valgkamp, der de store partiene kommer best ut, sier Bernt Aardal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Jeg skjĂžnner at det kan vĂŠre vanskelig Ă„ sette grenser mellom hva som skal finansieres av partiene og Stortinget, men dette virker likevel sĂ„pass spesielt at jeg mener at det er grunn til Ă„ diskutere det, sier han."


– Det blir vanskeligere Ă„ vĂŠre en utfordrer pĂ„ utsiden, sier forsker Tord Willumsen.

Dette er et av flere eksempler pÄ at det Ä fÄ seg en plass pÄ Stortinget ikke bare handler om Þkt makt, men ogsÄ om Þkt grad av ytringsfrihet. Sperregrensen/arealtillegget/styringstillegget pÄvirker dermed ikke bare graden av ytringsfrihet de ulike politiske partiene har i innevÊrende stortingsperiode, men pÄvirker ogsÄ graden av ytringsfrihet de fil kunne fÄ ved neste valg.

Dersom vi skal bruke offentlig midler for Ă„ sponse partienes valgkamp, burde i det minste belĂžpet beregnes ut fra hvor mange velgere de representerer, ikke hvor mange mandater de fikk ved forrige valg: at de har blitt diskriminert en gang legitimerer ikke Ă„ diskriminere dem en gang til.

Link.

tema: ytringsfrihet, likhet for loven

OVER: FAKSIMILE FRA VG

Ved Ä gÄ inn pÄ VGs 'Slik kunne Stortinget blitt' kan du se hvordan Stortinget kunne sett ut med ulike kombinasjoner av sperregrenser, styringstillegg osv.

FÞrst velger du Ärstall, Þverst, og deretter matchende periode under 'Valgsystem fra Är..."

1) Klikk pÄ Avansert

2) Velg den fÞrste utregnings-metoden (Sainte-Laguës metode, delingstall 1,0)

3) Velg 'Ingen' under Sperregrense for distriktsmandater

NB: 'Hele landet en valgkrets' er et noe misvisende uttrykk, fordi dette betyr ikke nĂždvendigvis at landet skal regnes som en valgkrets. Man har fortsatt en mulighet til Ă„ forfordele stemmer til visse fylker pĂ„ bekostning av andre - om det blir flertall for en slik ordning.  Men den endelige fordelingen pĂ„ Stortinget vil uansett vĂŠre slik at at antall mandater skal vĂŠre i samsvar med valgresultat. FĂ„r et parti 5% av stemmene pĂ„ landsbasis, fĂ„r de 5% av mandatene pĂ„ Stortinget.

Om du tar utgangspunkt i valget i 2017, vil du fÄ det Þverste resultatet i bildet over dersom du fjerner alle hindrene i valgloven fra beregningen. Dersom du fjerner alle hindrene men har en sperregrense pÄ 1%, fÄr du det resultatet du ser i det andre eksempelet i tabellen over.

VG's "Slik kunne Stortinget blitt" burde hatt en mulighet for Ă„ velge naturlig sperregrense. Med en naturlig sperregrense, slik de benytter bl.a. i Nederland, ville valgresultatet i 2017 nemlig sett slik ut (se under) – altsĂ„ det samme som man ville oppnĂ„dd med en sperregrense pĂ„ 1%:

Parti Stemmer Andel av stemmer som fÞrte til mandat* Fikk mandater Burde hatt mandater Fikk for mange/fÄ mandater
Arbeiderpartiet 800 947 27,88 % 49 47 2
HĂžyre 732 895 25,51 % 45 43 2
Fremskrittspartiet 444 681 15,48 % 27 26 1
Senterpartiet 302 017 10,51 % 19 18 1
Sosialistisk Venstreparti 176 222 6,13 % 11 10 1
Venstre 127 910 4,45 % 8 8 0
Kristelig Folkeparti 122 797 4,27 % 8 7 1
MiljĂžpartiet De GrĂžnne 94 788 3,30 % 1 6 -5
RĂždt 70 522 2,45 % 1 4 -3
*Totalt antall stemmer til partier som kom inn pÄ Stortinget 2 872 779 100,00 % 169 169

Mange vil nok ha lyst til Ä prÞve seg med ulike settinger her, finne ut hvilken grad av demokrati som vil gi deres parti best uttelling, og konkludere med at dette er den beste valgordningen. Det er nok langt pÄ vei derfor vi har det systemet vi har i dag: de stÞrste partiene har hatt stÞrst anledning til Ä pÄvirke hva slags valgordning vi fÄr, og de gÄr da gjerne inn for en valgordning som er i samsvar med deres egeninteresser.

MÄten denne siden er satt opp pÄ kan fÞre til en misforstÄelse om dette med sperregrense. Vi som vil avskaffe sperregrensen mener som regel at en naturlig sperregrense bÞr beholdes. En naturlig sperregrense kan man bergene ved Ä dele 100 pÄ antallet mandater i et parlament. Det tallet man fÄr da, er den prosentsatsen som vil gjelde for det aktulle landet. I Norge er det tallet cirka 0,6%, og vi hadde ingen som havnet mellom 0.6% og det laveste tallet et parti kom inn med det Äret. Om vi hadde hatt en naturlig sperregrense i stedet for den pÄ 4% i 2017, ville vi fÄtt en mye mer rettferdig mandatfordeling med de samme partiene som allikevel kom inn, men med er mye mer rettferdig mandfordeling.

En lavere sperregrense vil fĂžre til mer stabilitet i mandatfordelingen fra valg til valg, ettersom noen fĂ„ stemmer mer ellermindre til et av de fem etablerte  smĂ„partiene aldri vil fĂžre til mer enn at ett sete pĂ„ tinget blir tildelt et annet parti. En mer identisk mandatfordeling fra den ene valget til det andre vil selvsagt fĂžre til Ăžkt forutsigbarhet og bedre kontinuitet mellom to stortingsperioder. I dag kan man risikere at et stortingsflertall/en regjering som ikke en gang har flertall blant velgerne kan gjennomfĂžre vedtak i en stortingsperiode som blir nedstemt av neste Storting, og vi kan jo heller ikke vĂŠre sikkert pĂ„ at det neste Stortinget og den neste regjeringen heller vil ha flertallet av velgerne bak seg.

NRK:

SETT SPERREGRENSEN – SE HVILKET FLERTALL DU FÅR

Her er en enkel side som viser hvordan de ulike flĂžyene kommer ut med ulike sperregrenser. Mange har nok sittet med lignende utregninger for Ă„ finne en sperregrense som gavner deres eget partivalg. Men om vi virkelig vil ha likhet for loven og "equal rights", er jo regnestykket enkelt.


Alle varianter av sperregrense innfÞrer et tilfeldighets-element, og resultatet er umulig Ä forutse. SÄ om man vil ha sÄ stort samsvar mellom det folk stemmer pÄ og regjering/Storting, er det ingen lÞsninger som er mindre avhengig av tilfeldigheter en den Nederlandske: ingen sperregrense.

Une Bastholm (FrP) sier i samme artikkel: "Dagens ordning viser at velgere som stemmer pÄ smÄ partier er svakere representert. Mens jeg representerer 94.000 stemmer, vil en Arbeiderparti-representant ha 16.000 stemmer bak seg".

valgordning sperregrense utjevningsmandat styringstillegg valglov valgsystem

Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre, skrev George Orwell i Animal Farm. Med 94000 stemmer bak MdGs representant vs 16000 stemmer bak Aps mange representanter, blir det i praksis som on Ap-velgere fÄr utlevert nesten 6 stemmesedler hver, mens FrP-velgere fÄr kun en - ved dette valget. Ved andre valg har Ap tapt pÄ valgloven. Det som kjennetegner alle valgene er at de smÄ partiene; de reelle opposisjonspartiene mister mandater. og ikke bare det: om opposisjonspartiene f eks har mistet 70 mandater over en viss peride, har disse mandatene blitt gitt til de de opponerer mot, spesielt Ap, HÞyre og Senterpartiet. Den demokratiske ubalansen er altsÄ ikke pÄ 70 mandater for denne perioden, men pÄ 140 - i opposisjonens disfavÞr.

Tabellen under er enda mer interessant (klikk for Ă„ gĂ„ til interaktiv tabell pĂ„ valginfo.net). Den viser hvordan men lett kan beregne et valgresultat som bĂ„de tar hensyn til at mandatfordelingen mĂ„ stemme, proporsjonalt, med hvor mange stemmer hvert parti fikk under valget og med det antall mandater vi vil at hvert fylke/valgdistrikt skal ha. Om Norge/verden generelt skal utvikle seg i mer demokratisk retning, er dette – som kalles dobbelt-proporsjonal fordeling – noe av det beste man kan fĂ„ til.

NRK: 18% AV VELGERNE STEMTE TAKTISK VED FORRIGE VALG

Om nesten en av fem velgere stemmer pÄ et annet parti enn det de egentlig vil stemme pÄ er valgordningen ikke god nok. Ikke bare det, men det svekker demokratiet. Et sÄ hÞyt tall betyr jo ogsÄ at nesten en av fem velgere mener at valgordningen kommer sÄ uheldig ut for dem at de heller vil stemme pÄ et parti de ikke er enige med enn Ä stemme pÄ sitt eget.

Link: NRK: Ein av fem stemte taktisk

Link: 18 prosent av veljarane stemte taktisk

I England, som jo er kjent for Ä ha en av de minst demokratiske valgordningene i verden, er situasjonen enda verre. Her kan vi lese at under en tredjedel av velgerne sier at de definitivt vil stemme pÄ sin foretrukne kandidat. Men det hjelper selvsagt ikke oss, og ikke bare er Norge jo allerede pÄ Europatoppen i 'mindretalls-demokrati', sÄ vi har ikke sÄ mye av Ä vÊre stolt av her heller. I tillegg sier vi jo at vi har 'flertallsregjering' nÄ, f.eks - selv om flertallet av velgerne stemte for en rÞdgrÞnn lÞsning.

Se ogsÄ: Taktisk stemming for de som kjenner systemet godt


Les mer om hva andre skriver om valgloven/valgordningen her:

Anbefales: Den norske valgordningen

"Den dobbelt-proporsjonale fordelingen er en relativt ny mandatfordelingsmetode for forholdstallsvalg som er utviklet av matematikeren Friedrich Pukelsheim og blir brukt ved valg i kantonen ZĂŒrich i Sveits. Den er foreslĂ„tt til bruk ved norske valg. Metoden fungerer slik at man fĂžrst regner ut hvordan mandatene fordeles pĂ„ de forskjellige partiene nĂ„r hele landet regnes som ett valgdistrikt. Etter Ă„ ha regnet ut hvor mange mandater hvert parti skal fĂ„ pĂ„ landsbasis, fordeler man disse mandatene pĂ„ de forskjellige fylkene, pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at hvert fylke fĂ„r det foreskrevne antall mandater. Her kan du se hvordan valgresultatet ville ha blitt om man hadde brukt denne metoden ved de siste valgene i Norge."

Kommentar: nettstedet "valginfo.net" drives sĂ„vidt jeg vet av bl.a. Venstre-folk (bruk gjerne Kontaktsiden for Ă„ melde fra om dette er feil!). Men Pukelsheim-metoden er nok det nĂŠrmeste vi kommer en automatisk metode som sikrer at vi fĂ„r den fordeling av distriktsmandater vi bestemmer oss for – kombinert med en mandatfordeling som stemmer med valgresultatet pĂ„ landsbasis, og det burde jo appelere til alle politikere og velgere, inklusiv oss pĂ„ den rĂždgrĂžnne siden, og ikke bare Venstre-folk.


BÄde smÄpartier som lett kan stoppes av det hinderlÞpet som valgloven dessverre har blitt til og store partier som er avhengig av stÞtte fra mindre partier har mye Ä tjene pÄ Pukelsheim-metoden.



Jusleksikon.no:

Positiv vs. negativ parlamentarisme


"Positiv parlamentarisme

Mange land har en form for positiv parlamentarisme. Det innebÊrer at regjeringen bare dannes etter at statsministeren ("fÞrsteminister", "forbundskansler", "rÄdspresident"), eller hele kollegiet, har fÄtt parlamentets stÞtte, eller at en nydannet regjering ber om og fÄr parlamentets tillit i en formell avstemming.

Slik formell stĂžtte fra parlamentsflertallet kan sikre koblingen mellom valgutfallet og regjeringens politiske profil.


Konstruktiv parlamentarisme

Under en forsterket variant av positiv parlamentarisme, kan mistillit bare vedtas hvis flertallet samtidig velger ny regjeringssjef. Slik konstruktiv parlamentarisme ble fÞrst utviklet i Tyskland, der den mÄ forstÄs i lys av landets negative erfaringer med det maktvakuum som kan fÞlge av at regjeringen gÄr av uten at det er politisk grunnlag for en ny. Hensynet til politisk stabilitet har vÊrt viktigere enn til Ä sikre en regjering med positiv stÞtte i den tyske Forbundsdagen.


Negativ parlamentarisme

Negativ parlamentarisme innebÊrer at regjeringen kan dannes uten stÞtte i noe parlamentsvedtak. I et slikt system er det altsÄ ikke nÞdvendig at regjeringen har parlamentets tillit; det er tilstrekkelig at den ikke mÞtes med aktiv mistillit. Koblingen mellom velgerflertall og regjering blir tilsvarende svekket. Men det blir lettere Ä danne regjering enn i systemer der parlamentsflertallet positivt mÄ stÞtte den nye regjeringen.

Om og eventuelt i hvilken grad den sterke posisjonen et parlamentsflertall vil fÄ overfor en mindretallsregjering er en fordel eller ulempe, kommer an pÄ Þynene som ser."


Kommentar: I Norge praktiserer vi ikke positiv parlamentarisme, men om vi innfĂžrer positiv parlamentarisme vil dette fĂžre til en mere demokratisk valglov.


Norge er kjent for sin dÄrlige valglov langt utenfor sine grenser, og har vÊrt det lenge:

Det underlige norske demokrati (dansk artikkel)

"Har journalister i resten af Norden simpelthen ikke sat sig ind i det norske system?"


Valgordningen kan gi Jens «seieren» igjen (2009)

– Slik meningsmĂ„lingene har vĂŠrt, kan det bli rĂždgrĂžnt flertall i Stortinget, selv om regjeringspartiene fĂ„r 100.000 fĂŠrre stemmer enn de borgerlige. Det kommer av at Arbeiderpartiet forsyner seg grovt av distriktsmandatene, sier han.

HĂžyre-leder Erna Solberg sier det er et demokratisk problem at mandatfordelingen er sĂ„ skjev.  â€“ Det er noe ved valgordningen som ikke er helt bra her, for nĂ„r et parti kommer over en viss stĂžrrelse, sĂ„ fĂ„r det straks noe gratis, sier hun.


Kommentar: Dette ("nÄr et parti kommer over en viss stÞrrelse, sÄ fÄr det straks noe gratis") har partiene muligheten til Ä gjÞre noe med. Men vil de?



PĂ„ tide Ă„ endre valgsystemet

"Dette var grunnen til at utjevningsmandat ble innfÞrt, men det er ikke nok til Ä rette alle skjevhetene. 61 stortingsrepresentanter fikk AP i 2005, noe som var 4 flere representanter enn de ville fÄtt om representantene ble fordelt til stortingspartiene som om det var ett distrikt og ikke 19."


Kommentar: vi mÄ aldri se pÄ hele landet som et valgdistrikt, det vil fÞre til enda mer makt-sentralisering enn det vi har i dag. Men vi bÞr utjevne pÄ en mÄte som gjÞr at alle partiene blir representert helt i henhold til valgresultatet, kombinert med at f.eks. Finnmark sikres minst fire mandater, og kanskje ogsÄ at vi kanskje garanterer vÄr 'ur-minoritet', samene, et mandat ved alle Stortingsvalg. Men hvor mandater som skal gÄ til hvert parti pÄ landsbasis i et nasjonalvalg mÄ stemme med valgresultatet.


Valgordninga: Er prÞvene bestÄtt?

Basert pÄ valgene i 2005 og 2009 vurderes det om det er behov for ytterligere reform. Det legges til grunn at valgordninga bÞr mÄles ut fra hvor godt den bidrar til at den nasjonale politiske representasjonen er i samsvar med de politiske preferansene. Fire sider ved valgordninga vurderes som viktige. Det gjelder hvordan mandatene fordeles i fylkene, effekten av tiltak mot representasjon fra smÄ partier, hva som er tilstrekkelig utjamning og effekten av den geografiske fordelinga av mandatene (arealfaktoren). Det viser seg at det som i hovedsak forklarer avviket fra fullt samsvar mellom politisk preferanse og politisk representasjon, er at Sainte-Laguës fordelingsmetode er modifisert for Ä gjÞre representasjon fra smÄ partier vanskeligere i fylkene.

Kommentar: nei, prÞvene er langt fra bestÄtt. Vi har fem viktige ingredienser i valgloven hvis hovedfunksjon er at alle partiene ikke skal bli lineÊr-proporsjonalt representert: sperregrensen, styringstillegget, utjevningsmandat-ordningen, fylkesinndelingen slik den praktiseres nÄ og arealfaktoren. Det finnes mange - og enkle - metoder som er mye bedre enn den vi har i dag.


fra bt.no:

VÄrt skjeve valgsystem

Vi kommer ikke ut av dette fÞr vi begynner Ä ta det utmerkede demokratiske prinsippet om «en velger, en stemme, en verdi» pÄ skikkelig alvor. Enhver velger bÞr behandles med den samme respekten og gis lik verdi enten velgeren bor i et lite fylke eller i et stort fylke. Og enten hun eller han stemmer pÄ et lite eller et stort parti. Det betyr i sÄ fall at diskrimineringen av velgere i smÄ fylker mÄ bort. Det betyr ogsÄ at favoriseringen av det stÞrste partiet bÞr opphÞre. Dette kan enkelt gjÞres ved at det sÄkalte styringstillegget (fÞrste delingstallet pÄ 1,4) fjernes i mandatberegningsmetoden, parallelt med at arealfaktoren pÄ 1,8 poeng tas bort.


En ny valgordning for et levedyktig demokrati

Et alternativ kan vĂŠre preferansevalg. Dette er en valgordning der velgeren, i stedet for å avgi stemme til et enkelt parti, velger en prioritert liste. Dersom fĂžrstevalget ikke får nok stemmer til å utgjĂžre et mandat, går velgerens stemme i stedet til neste parti på lista. Med et slikt system kan velgere velge et lite parti som sitt fĂžrstevalg, uten å frykte at stemmen ikke får noe å si for sluttresultatet.

Det er viktig at alle velgere blir hĂžrt. For å sikre det, må vi sĂžrge for at alle stemmer teller.


VIKTIG:

Biproportional apportionment (Wiki)


Instant-runoff voting (Wiki)

"Instant-runoff vote (IRV), eller alternativ stemmegivning, innebĂŠrer at velgerne kan rangere alle kandidater i den rekkefĂžlgen de Ăžnsker at kandidatene skal velges.


Stortingsdebatt om valgordningen (2006)


Det er valgordningen som gjÞr at HÞyre og Frp fÄr sÄnn kraftig uttelling i mandater slik at de nÄ nesten har flertall i Stortinget (2006)

Dette underlige fenomen fremtrer ifÞlge professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til tross for at hverken HÞyre eller Frp har gjort store innhugg i velgermassen til sin fordel. HÞyre gÄr ikke frem med mer enn 0,8 prosentpoeng sammenlignet med september og Frp gÄr sÄgar tilbake med et halvt prosentpoeng.


Debattinnlegg fra Halvard Bakke i Morgenbladet:

TĂžys om valgordningen


Valgordningen - fĂždt i stĂžy og strid


Valgordningen og flertallsregjeringer (Debattartikkel)


Forslag til ny valgordning

Dette handler om Johan Giertsen (pollofpolls.no, HĂžyre) sitt forslag til en ny og sterkt diskriminerende valglov.


Valgordningen i Norge (Wikipedia)


Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning (Rasch/Rommertvedt)


Proportionella valmetoder


Ranked voting (Wiki)


Fem punkter for en bedre valgordning


Election Threshold (Wikipedia)

There are also countries such as Portugal, South Africa, Finland, the Netherlands and North Macedonia that have proportional representation systems without a legal threshold, although the Netherlands has a rule that the first seat can never be a remainder seat, which means that there is an effective threshold of 100% divided by the total number of seats (with 150 seats to allocate, this threshold is currently 0.67%)


A bi-proportional method applied to the Spanish Congress

A bi-proportional divisor method is applied to allocate the seats of the 2004 Spanish Congress, thus achieving proportionality relative to the population counts in the fifty-two districts, as well as proportionality relative to the vote counts for the political parties. Also, advantages and disadvantages of the method are discussed.


Thus a bi-proportional apportionment method operates such that rows and columns are re-scaled to obtain corrected weights which, when rounded, exhaust the pre-specified district magnitudes and overall party seats. That this approach yields a unique solution (except for ties) is proved in [3]. Not surprisingly, the approach also works when standard rounding is replaced by rounding down (Jefferson/D’Hondt/Hagenbach-Bischoff), or by rounding up (Adams). In the Swiss Canton of Zurich the bi-proportional method with standard rounding was made part of the electoral law, and has been successfully applied in the City of Zurich in 2006, and in the Canton of Zurich in 2007 [6]. The Swiss Cantons of Aargau and Schaffhausen have adopted initiatives to also incorporate the method into their electoral laws. An application of the bi-proportional method to Mexican elections is discussed in [7], [8], [9], to Italian elections in [10], and to elections in the FĂ€röer Islands in [11].