Det er ingen grunn til at ikke Sp ikke vil tillate seg å være like polyamorøse som de fleste andre partiene faktisk er

19.08.2021

Derfor svarer ikke Vedum på spørsmål om hvorvidt det er totalt uaktuelt å støtte en Ap-regjering dersom SV blir med

Vedum gjentar  ofte at han er veldig glad i Norge, hele Norge (men Oslo-velgere skal diskrimineres), at han syns den beste løsningen er en Ap/Sp-regjering – og at det er opptil velgerne å bestemme. Han han svarer aldri på spørsmål om det er helt uaktuelt å støtte en Ap-regjering dersom SV også blir med i den regjeringen.

Bilde over: Faksimile fra TV2
Sist oppdatert: 20. august 01.58


Hadde Vedum svart ja på sistnevnte spørsmål, ville Sp tapt mange stemmer, for et flertall av Sp-velgerne ønsker jo en rødgrønn regjering. Om det blir kjent at Vedum dropper støtten til en Ap-basert regjering dersom SV blir med, står jo den rødgrønne siden i et dilemma når mandatfordelingen er avgjort. Om det blir vanskelig å danne en regjering på venstresiden, åpner jo den dører for en dramatisk vending – et blokkuavhengig Sp som stemmer i samsvar med Senterpartiets politikk fra sak til sak, uten å måtte ta hensyn til begrensende regjeringsavtaler. Sprer det seg rykter om at en stemme til Sp faktisk vil ende opp som en stemme til et blågrønt samarbeide, eller etter et kabinettspørsmål eller annen konflikt inne i regjeringsperioden, vil en del senterpartister vurdere å stemme et annet rødgrønt parti i stedet. 

Hva er Vedums plan B

Faksimile fra Dagbladet

Sp kan faktisk skifte side etter at valgresultatet foreligger. De kan begrunne det med at ‘vi har jo hele tiden sagt at vi også vil samarbeide med høyresiden i visse saker' / 'vi går til valg på at det blir en ren Ap/Sp regjering'. Mange velgere ville anse det som svik dersom Sp venter med å signalisere at 'enten blir det en ren Ap/Sp-regjering, eller så dropper vi støtten til en rødgrønn regjering'. En av grunnene til at Sp ikke vil svare, er jo at de vil få mange flere stemmer dersom de ikke svarer på disse spørsmålene. 

Hadde Senterpartiet innrømt at de er innstilt på å bli med i en Ap-basert regjering selv om SV er med, har de jo i praksis avklart det spørsmålet – da hadde de har nærmest sagt at det er greit om SV blir med også – og ville miste et forhandlingskort.

I tillegg til at Sp kan tape både på å svare ja og nei på det spørsmålet, er den tredje og kanskje viktigste grunnen til at de ikke vil svare enda at det er mye lettere å komme med et godt svar på det spørsmålet etter at mandatfordelingen foreligger. 

Om Vedum lykkes i å bli statsminister for den ene eller andre fløy, eller blir den første blokkuavhengige statsministeren, vil velgerne stoppe denne mannen der de er uenig med han – vel å merke, om de er godt nok representert på Stortinget. Derfor er det viktig at de fire småpartiene får nok stemmer – og evt. taktiske stemmer – for å sikre dem mot å bli underrepresentert. Dette vil motvirke skjevhetene i valgloven.

Sp er kanskje inspirert av FrP, som fikk gjennom en del krav i forbindelse med fortsettelsen av det borgerlig samarbeid etter 2017,  – før de gikk de ut av regjeringen og kunne stemme fritt. Solberg opprettholdt regjeringsplattformen som om FrP fortsatt var i regjering - og FrP hadde ordnet seg pose og sekk. Sp liker kanskje også ideen om å være blokkuavhengige, slik MDG er – og dermed kan bruke sin fristilte posisjon til å få gjennomslag for sine saker fra valg til valg. Kanskje Vedum har forståelse for hvorfor Rødt ikke vil i regjering også. De har nok observert at Støre har bedt KrF skifte side, med referanse blant annet til at Ap er Norges største kristne parti, siden Ap vil 'holde på Den norske kirke som en levende og inkluderende folkekirke’. Han har sikkert fått med seg at Venstres leder åpnet for samarbeide med Ap.

Venstre vil samarbeide med venstresiden

Faksimile fra Vårt Land

Begynnelsen på slutten på den ørkesløse, norske blokkpolitikken?
Vi har 9 stortingspartier, og en del mindre partier – hvorav ganske mange erklærer seg fløy-uavhengige eller er på gli.

1) Ap-Støre lukker ikke dører, og har blant annet oppfordret KrF til samarbeide.
2) SV er kanskje nærmere Ap enn Sp, men vil også stille krav. SF veltet en gang en Ap-regjering (Kings Bay-saken).
3) Sp svarer ikke, men er åpen for å samarbeide med høyresiden blant annet om gass/olje. Tilbyr høyresiden Vedum statsminister-stillingen mot å skifte side, sier han nok ja. Vedum + de fire blå = for tiden den største fløyen. Solberg blir fornøyd, Vedum blir dionysisk. En del borgerlige frykter nå at de borgerlige allerede har tapt valget, og noen av den vil stemme taktisk på Sp for å få en regjering som er så borgerlig som mulig. Sp har fått økonomisk støtte fra flere i milliardærklubben før dette valget – av samme grunn.
4) Rødt vil ikke i regjering, og vil stille betingelser for å støtte en. Moxnes sier at det er det samme for han om Støre eller Vedum blir statsminister.
5) MDG er blokkuavhengige selv om de denne gangen har erklært støtte til den rødgrønne siden. De stiller allikevel betingelser for en slik støtte – og nevnte nylig at de kunne tenke seg en regjering med Ap, Venstre og SV. Une Bastholm ville stemt SV eller Venstre om MDG ikke fantes.
6) Venstre har åpen for samarbeide mot – venstre. Unge Venstre har allerede åpnet for Ap-samarbeid. Venstre får ofte taktiske stemmer fra Høyre, men nå kan Høyrevelgere vurdere å stemme taktisk på Senterpartiet i stedet.
7) Halvparten av KrF ville nok helst samarbeide med Ap i stedet for Høyre. De har mistet oppslutning, og havner kanskje for første gang under sperregrensen. KrF-lederen sa allerede i april at de er ‘klare til å forhandle med den andre siden’ etter valget.
8) Høyre har blitt kritisert for å legitimere at FrP får mye makt i Norge –  men forholdet til FrP er ikke på topp, som forlot regjeringen i inneværende periode. Både V og KrF har blitt litt mer vidsynte, og med det tvetydige forholdet til FrP blir Høyre stående ganske alene dersom V og/eller KrF er ute på vift.
9) FrP har gått ut av regjeringen (og har tidligere felt en Høyre-regjering), og har snakket mye om å finne seg selv etter å ha gått ut av regjeringen. Etter at de fant seg selv mistet de mye av sin oppslutning.

De fire rødgrønne partiene – uten Sp – har ligget 4 prosentpoeng høyere enn de fire blå tre måneder på rad (27 målinger)

Dette er ikke ‘kaos på venstresiden’ eller ‘borgerlige samarbeidsproblemer’, det er partipolitikk. Parlamentarisme. Det er ingen grunn til at ikke Sp ikke vil tillate seg å være like polyamorøse som de fleste andre partiene faktisk er, eller i det minste ønsker  (i mer enn de tre ukene de hadde i vinter) å bli like store som – eller større enn – Ap. Vedum glemmer ikke sist vinter, da de  var verdensmestere i tre uker.

Høyres 43 milliarder-sponsorer tenker også nytt i blant. 

De gode nyhetene er at det ovenstående stort sett er gode nyheter. Det er nemlig mandatfordelingen som teller, for ingen av disse kommer noen vei om de ikke får nok stemmer på Stortinget. Om Vedum lykkes i å bli statsminister for den ene eller andre fløy, eller sikter mot å bli den første blokkuavhengige statsministeren, vil velgerne stoppe denne mannen der de er uenig med han – vel å merke, om de er godt nok representert på Stortinget. Derfor er det viktig at småpartiene på begge sider får nok stemmer – og taktiske stemmer, om nødvendig – for sikre dem mot å bli underrepresentert. Dette vil motvirke skjevhetene i valgloven. Høyre har ofte stemt taktisk, og går ganske systematisk til verks når de gjør det, med langvarige og dype studier av meningsmålinger (også lokale) og lojalitet. Vil Ap-velgere vurdere det samme? Og: hvor mange Høyrevelgere vil i år stemme taktisk på Senterpartiet i stedet for Venstre?

Det er viktig at de som ikke vil risikere en blågrønn regjering eller i det minste at Sp blokkerer en rødgrønn regjering tenker seg godt om før de stemmer på Vedum. Det er allerede mange fra den borgerlige siden som vil gjøre det,  fordi de har skiftet side – eller som et taktisk grep for å få unngå graden av sosialdemokrati (med et islett av sosialistisk tankegang) i vår neste regjering. Høyres 43 milliarder-sponsorer tenker også nytt i blant. 

Vil man ha noe i retning av det den rødgrønne siden står for, kan det være direkte uklokt å stemme Senterpartiet, både fra et Ap-synspunkt og et MDG/R/SV-ståsted. Støre gikk forøvrig også ut, for få dager siden, og forklarte hvorfor det er viktig å ikke stemme Sp.

Hvilken fløy er størst dersom Sp i overskuelig framtid skulle erklære seg blokkuavhengige?
Dersom Sp skulle ønske å fristille seg fra den rødgrønn blokken i relativt nær framtid, vil dette med størrelsen på de to blokkene vi da har – uten Sp – være relevant. Sist de fire blå partiene var større enn en rødgrønn blokk uten Senterpartiet (Ap, SV, MDG og R) var tre måneder (27 målinger) siden. Gjennomsnittlig har de rødgrønne uten Sp ligget 4 prosentpoeng høyere enn de fire blå i denne perioden. 

Denne artikkelen var en slags oppfølging av Det er stortingsflertallet, og ikke velgere, kongen, den vinnende fløy eller det største partiet som bestemmer hvem som blir statsminister.

Neste del handler om hvor relevant – og realistisk – alt dette er.





Neste  | Indeks |  Forrige