Sperregrensen skiller ikke mellom småpartier og nye partier - men det bør den
Vi må ta stilling til om vi vil at tilfeldigheter og uforutsigbarhet skal ha så stor effekt på utfallet av valgresultatet som vi har sett hittil – fordi vi svært med enkle grep kan redusere effekten av disse elementene.
Valgforsker Frank Aarebrot ble spurt for noen år siden om hensikten med sperregrensen. Svaret hans var at man ønsker å gjøre det vanskelig for nystiftede partier å komme inn i parlamentet. "Uten sperregrense kan det bli grusomt mange politiske partier, og nesten umulig å danne stabile regjeringer", forklarte Aarebrot*. Uten å gå i detaljer om akkurat dette utsagnet og hvor relevant det er for Norge: argumentet om "å gjøre det vanskelig for nystiftede partier” har blitt brukt i veldig mange år.
To av de største problemene med valgloven er at
a) den forsårsaker ustabilitet (en liten endring blant velgerne kan føre til enorme forandringer, og den fløyen som fikk færrest stemmer kan få mange mandater mer enn den fløyen som fikk flest stemmer).
b) valgutfallet er helt avhengig av hvorvidt småpartiene KrF, V, MdG og R kommer over sperregrensen eller ei. Dette har blitt slått fast i årtier: sperregrensen fungerer som et ‘wild card’, og avgjør veldig ofte valget. Den gjør den riktignok sammen med styringstillegget, arealtillegget og fylkesinndelingen (les: mangel på dobbeltproprsjonal fordeling), men det er ingen grunn til å ikke rette opp problemet med sperregrensen først. Forøvrig har Europarådet slått fast at ingen land bør ha en sperregrense høyere enn 3%. 6-700 millioner lever i land enten med maks 3% sperregrensen eller ingen sperregrense i det hele tatt.
Dersom man både senker sperregrensen til maksimum 2% og endrer loven slik at den sperregrensen gjelder for nystiftede partier, er vi et lite – men viktig – stykke på vei mot en valgordning som er mer forutsigbar.
Alle som vet litt om den norske valgordningen skjønner at utfallet av valget er uforutsigbart, og vi vet hvorfor det er sånn. Jeg har aldri hørt noen hevde at løsningen vi har i dag er gjennomtenkt. Vi vet også hva som skal til for å gjøre valgutfallet forutsigbart – og redusere den voldsomme effekten noen få stemmer ekstra til et parti kan ha. Vi må ta stilling til om vi vil at tilfeldigheter og uforutsigbarhet skal ha makt i det hele tatt – når vi med enkle grep kan redusere effekten av disse elementene.
Det finnes to enkle grep som kan gjøres for å redusere disse problemene. Det første er selvsagt å avskaffe sperregrensen eller å sette den så lavt at den i praksis - og med stor sannsynlghet – kun kommer til å ramme nye partier, som jo er det de fleste bruker som argument for sperregrensen - selv om det jo ikke er nye partier som rammes hardest av den. En sperregrense på maksimum 2% vil sørge sjansen for at feil fløy vinner valget betraktelig.
Men vi kan også endre valgloven, slik at den vil fungere slik den påstås at den skal fungere: fgjøre det vanskelig for nystiftede partier å komme inn på Stortinget. Hvis vi overser at de rødgrønne fløyen i lang tid har hatt massivt overtak på den blå fløyen i valgmålinger, er vi jo ofte i en situasjon hvor valget avgjøres om hvorvidt ett av småpartiene KrF, V, SV, MdG eller Rødt kommer over sperregrensen.
KrF ble grunnlagt i 1933
Venstre blr grunnlagt i 1884
SV er en videreutvikling av SF, som ble grunnlagt i 1961
MdG ble grunnlagt for 30 år siden.
Rødt er en videreføring av Rød Valgallianse, grunnlagt i 1973.
Ingen av disse kan betraktes som nystiftede partier. Med mindre vi vil risikere å se at feil fløy skal fortsette å ofte vinne valget, bør sperregrensen, dersom den opprettholdes, defineres som en ordning som kun gjelder nystiftede partier. Partier som allerede har vært inne på Stortinget bør i hvert fall ikke ha en høyere sperregrense enn 1%.
Dersom man både senker sperregrensen til maksimum 2% og endrer loven slik at den sperregrensen gjelder for nystiftede partier, er vi et lite – men viktig – stykke på vei mot en valgordning som er mer forutsigbar. Sjansen for at vi skal fortsette å være et land som så og si aldri har hatt en regjering som representerer flertallet av velgerne vil også reduseres.
[For ordens skyld: "Sperregrensen skiller ikke mellom småpartier og nye partier - men det bør den” handler selvsagt den nest beste løsningen – den beste er å kun opprettholde den naturlige sperregrensen, og fjerne sperregrensen fra valgloven. Det er 6-700 millioner jordboere som lever i land uten sperregrense eller med sperregrense på 3% eller lavere.]
Gå til samleside om sperregrensen
Se også:
* Selv med kun en ‘naturlig sperregrense', vil de fleste småpartiene hindres i å komme inn. I tillegg til de allerede etablerte småpartiene er det stort sett kun Helsepartiet og Pensjonistpartiet som ville fått mandater om vi hadde fjernet sperregrensen fra valgloven.