Du kan endre effekten av diskrimineringen i vår lovstridige valglov på under to timer

09.09.2021

Det at småpartiene på venstresiden har stemt  taktisk på større partier mens store partier på høyresiden har stemt taktisk på små partier har endret Norge.

Trikset er å komme seg ut for å stemme – taktisk. Det er opptil cirka 20% som stemmer taktisk, og disse velgerne kan komme til å få mye mer uttelling for sin stemme enn de fleste vet om. 

Over: faksimile fra Dagens Næringsliv

Grunnloven forbyr forskjellsbehandling og urimelig/unødig diskriminering, og man må kanskje gå rettens vei for å endre den – det har man lykkes med i andre land. Men på under to timer kan du bidra til å rette opp noen av skjevhetene i valgloven. Mesteparten av tiden handler om å stå i kø for å få (forhånds-)stemt. Over 1.3 millioner har allerede gjort det. I Oslo, og sikkert andre steder, er køene lange – og kan bli det på mandag også.

Før vi går videre: Verken Solberg eller Støre vil ha noe av taktisk stemming. Taktisk stemming kan redusere noe av favoriseringen disse partiene har fått inn i valgloven, og redusere diskrimineringen av andre partier. 1 + 1 = 2... 

Hvis resultatet av valget blir at alle partiene kommer over sperregrensen, vil konsekvensen vil bli at 'aldri har så mange delt på den politiske makten i Norge', opplyser Dagens Næringsliv om i dag. Dette er jo positivt, og burde være positivt, både for Vedum som vil ha med 'hele Norge' og Støre som vil at 'alle skal med'. Men nei, det vil de jo ikke – ikke når det gjelder valg, stemmerett og regjeringssamarbeid.  

Ap, Høyre og Senterpartiet har siden før de fleste av oss ble født stått intenst på for en valglov som favoriserer dem selv. Det de har til felles er, om ikke annet, en nærmest ustoppelig trang til å opprettholde et system som favoriserer tre partier, men diskriminerer – og noen ganger knuser – andre partier. 

I en av årets målinger fikk vi hele 36 feilplasserte mandater. Dette var fordi KrF, SV, MDG og R alle var under den bedervede og anti-demokratiske sperregrensen. I en av målingene der alle kom over sperregrensen, ble det bare to feilplasserte mandater. Dersom du ikke har bare ett eneste parti du er villig til eller vurderer å stemme på,  kan du bidra til at vi får et valg der flere velgere enn normalt får uttelling for sin stemme. 

Vi har forklart noe av dette i bloggposten med den lite fengende tittelen 'Vår 'Alle meningsmålinger i 2021'-side er nyttig for gjerdesittere, de som vil stemme taktisk og de som tror vi kan få en overraskelses-regjering dette året', men temaet er så viktig at det fortjener et eget oppslag, og denne hangen er vinklingen litt annerledes.

1) Det at småpartiene på venstresiden har stemt  taktisk på større partier mens store partier på høyresiden har stemt taktisk på små partier har endret Norge. Småparti-velgere bør – med mindre de syns det er relativt greit om deres eget favorittparti utvikler seg mot en gradvis selvutslettelse –  aldri stemme taktisk. 

2) Mange har stemt taktisk på Senterpartiet allerede, for å svekke venstresiden og potensielt bidra til en mye mer borgerlig regjering enn den Sp vil ha. Plutselig har det dukket opp store summer til Senterpartiet fra folk langt til høyre for partiet, for høyresiden og deres milliardær-sponsorer tenker nå på hva som blir den mest gunstige regjeringen sett fra deres ståsted. Da må Senterpartiet opp, slik at de får mer makt, og dermed får Ap og spesielt de andre rødgrønne mindre makt.

Mens Høyrevelgere lenge har stemt taktisk på Venstre for å få en Høyrebasert regjering, har ikke venstresiden tenkt i like stor grad tenkt på samme måte. Der har man bedt småpartivelgere stemme taktisk på de som er større, med ett unntak – der en LO-leder ba om at folk skulle stemme taktisk på SV for å redde venstresiden fra å tape valget – noe den gjorde både i 2013 og 2017. I 2013 fikk de borgerlige mer enn 50% av stemmene, og det ble en borgerlig regjering som seg hør og bør. Men i 2017 ble det flertall av rødgrønne stemmer – og borgerlig regjering.

Her er noen tips de de som vil få ekstra uttelling for sin stemmeseddel, noe mange av de velgere som har sett sine stemmesedler gå rett i papirkurven (som i: ikke har noen som helst innflytelse på mandatfordelingen) i høy grad fortjener.

Ap/Høyre
Å stemme taktisk på Ap eller Høyre har ingenting for seg, bortsett fra om enkelte på høyresiden vil stemme Ap for å styrke Aps posisjon i en rødgrønn regjerings-floke. De fleste borgerlige vil neppe stemme taktisk på Ap. 

Senterpartiet
Borgerlige som allerede er i ferd med å styrke Senterpartiet av samme grunn som nevnt over trenger ingen råd, men de kan faktisk oppnå noe (eller til og med mye) av det ønsker seg ved å stemme taktisk på Senterpartiet. Senterpartiet har jo historisk stort sett sittet i borgerlige regjeringer, og har slett ikke signert noen rødgrønn kontrakt for dette valget. De regner seg mer som et sentrumsparti (det gjør også KrF og V) enn et 'rødgrønt' parti. De samarbeider sikkert gjerne sammen med KrF, Venstre, og til en viss grad med Høyre, men ikke med FrP.

Venstre/KrF
De som er mer opptatt av 'fløy' enn 'parti' på høyresiden bør vurdere å stemme taktisk på Venstre og/eller KrF. Dette er ved første øyekast mindre relevant enn før, fordi de borgerlige under normale omstendigheter ikke er i nærheten av valgseier. Men om regjeringen går av, eller Vedum trekker sin støtte til de 'rødgrønne' (f. eks. fordi de ikke fikk en ren Ap/Sp-regjering), kan vi få en overraskelses-regjering. Om man brenner for noen av de sakene som bare KrF eller Venstre står for, kan man selvsagt også vurdere å stemme taktisk på et av disse partiene for å støtte en spesiell sak. Tror/håper man, som borgerlig, at det kan bli en borgerlig (eller, mer sannsynlig: en borgerlig-vennlig) regjering etter valget, kan det også være lurt å stemme taktisk på KrF eller V. 

De borgerlige har, sammen med Senterpartiet, oppslutning fra mer enn halvparten av velgerne. Sp kommer nok ikke til å erklære seg for borgerlige med det første, men det er mange regjerings-varianter med et sterkt Sp: varianter som høyresiden klart vil foretrekke over flere av de mest sannsynlige løsningen vi vil se om 4-5 dager. 

Både Ap og Sp stemmer i flere viktige saker likt med Høyre, og en stemme til Ap eller Senterpartiet kan faktisk føre til noe mye mindre rødgrønt enn de fleste rødgrønne velgere har forestilt seg. I verste fall, slik mange ville sett det, kunne de borgerlige (og deres 42 milliardær-sponsorer) faktisk tjene mye på å bestemme seg for å gi sin støtte til en ren Senterparti-regjering bare for å holde de MDG/SV/R og Ap fra innflytelse. 

Vil noen tjene på å stemme taktisk på SV?
Ja - taktiske stemmer på SV kan være lurt for Ap-folk (og Sp-velgere) som vil sikre seg mot at Sp og Ap sin åpenhet vis a vis høyresiden ender opp med en helt annen regjering enn den de ønsker seg. Under tidligere valg har både MDG- og R-velgere nok stemt taktisk på SV, men det ville være selv-utslettende for disse velgerne å stemme taktisk på SV i år, nå som både R og MDG ligger godt an til å få så mange mandater som de gjør.  Er man en potensiell Ap-velgerne som også vurderer Rødt eller MDG, bør man også tenke gjennom hvorvidt det å hjelpe et av disse partiene til å bli enda sikrere i sin posisjon over sperregrensen har mere for seg enn å stemme Ap eller å stemme taktisk på SV.

Rødt
SV'ere som også kunne stemt Rødt kan – avhengige av siste-liten-endringer og andre forhold – komme til å få mye mer valuta for sin stemmeseddel ved å stemme Rødt dette året. Flere aviser, samt Støre, Vedum og andre snakker disse to partiene aktivt ned for tiden, sikkert delvis av grunner vi beskrev i forrige bloggpost. Pollofpolls, VG, Estimite og andre har ved flere anledninger lansert teorien om at Rødt 'pleier' å gjøre det dårligere på valgdagen enn de gjør på meningsmålinger, og at de derfor kan havne under sperregrensen. Dette utsagnet kommer nok fra et ønske om at velgere ikke skal stemme Rødt, men er vel i praksis, med tallene vi har rett før valget, et kronargument for å stemme taktisk på Rødt. 

I Har en tidligere SV-politiker, nå senterpartist og VG-journalist, nettopp markert et foreløpig lavmål i valg-journalistikken? (1) har vi belyst dette med at velgere som har oppgitt MDG til meningsmålings-instituttene har stemt på et annet parti på valgdagen, fordi MDG aldri (før 2021) har hatt tall som viser at de ligger stabilt over sperregrensen. Det samme gjelder Rødt. 

En del SV-velgere, og spesielt de som befinner seg på venstresiden i SV, har kanskje allerede stemt taktisk på Rødt. SV'ere som gjør det kan muligens risikere at Rødt ender opp med et mandat mer enn de ellers ville fått, men  ved å ikke stemme taktisk på Rødt, kan de risikere at overraskelses-momenter i siste liten gjør at Rødt ryker under sperregrensen og mister nesten alle mandatene de ser ut til å få. 

Et mer sannsynlig scenario er at mange , de neste dagene, vil spre ideen om at Rødt  kan ende under sperregrensen på valgdagen selv om det ser bra ut på meningsmålingene, og dermed kunne bidra til at nettopp dette skjer

MDGs situasjon skrev vi som sagt om i en av gårsdagens bloggposter, men de vil definitivt dra nytte av taktiske stemmer fra bl.a. miljø-entusiaster og Ap- og SV-velgere som vurderer å stemme MDG, av samme grunn som nevnt over: en del jobber for å gi inntrykk av at det ikke er noen mening i å stemme MDG fordi de 'pleier' å havne under sperregrensen på valget selv om de gjør det bra på meningsmålinger - en helt meningsløs ytring vi allerede har gått gjennom i bloggposten vi lenket til i forrige avsnitt. 

MDG kan også komme til å få taktiske stemmer fra velgere som generelt ville ha stemt på et annet parti, men som på grunn av bl.a. FNs klimarapport, ekstremvær og temperatur-rekorder legger sine vanlige parti-preferanser til side for å få inn så mange mandater som mulig med miljø- og klima som første-prioritet på Stortinget. Siden MDG ikke er et permanent rødgrønt parti, men blokkuavhengige, kan de også komme til å få taktiske stemmer fra borgerlige som hadde håpet at deres favorittparti hadde strukket seg lengre for miljø/klima-saken.

Tenker du maktkonsentrasjon i stedet for parti?
Om du er en av gjerdesitterne som ikke vet hvilket miljøparti du skal stemme på, om du skal stemme på SV, Rødt eller MDG, eller hvilket av de rødgrønne / borgerlige partiene du skal stemme på kan kanskje dette hjelpe: Om det er ett eller to av disse partiene som kan risikere å miste mange mandater på grunn av. sperregrensen(e), kan det være lurt å stemme på nettopp det partiet. Da kan din stemmeseddel bidra til at de ikke taper flesteparten av sine mandater på grunn av et antikvarisk lovverk.

Hvem skal man i så fall stemme på: de som er over, men nærmest sperregrensen, og derfor trenger mest hjelp – eller de som er sikrest på å komme over den? Det må hver enkelt velger finne ut av, men pass på å ikke bruk enkeltmålinger som utgangspunkt for din taktiske stemming. Se på grafer fra Faktisk.no eller andre former for glidene snitt-oversikter – som f.eks. vår side kalt Alle Meningsmålinger, og følg magefølelsen.

Oppslaget i Dagens Næringsliv vi henviser til i bildet øverst ser ut til å inneholde noe misvisende informasjon, men det kommer vi tilbake til. 











Neste  | Indeks |  Forrige