SĂžk 🔎    Les mer 📖    Ordliste â„č   Kontakt ✉    

10 viktige endringer: Dette vil skje med en valgordning der alle stemmer teller like mye, og hvor alle velgere derfor har lik og reell stemmerett

Gjennomsnitt av alle meningsmÄlinger i juni 2021: Slik kunne Stortinget blitt /6

De fem rĂždgrĂžnnes oppslutning er mer enn 50% hĂžyere enn de borgerliges, men begge flĂžyer har et stort problem

Slik kunne Stortinget blitt /6

Gjennomsnitt av alle meningsmÄlinger i juni 2021


Om snittet av de Ätte meningsmÄlingene som ble publisert i juni hadde vÊrt et faktisk valgresultat, ville resultatet blitt strÄlende for de fem partiene i den rÞdgrÞnne flÞyen. Ap (24.5%) ville vÊrt Norges stÞrste parti, Senterpartiet (17.5%) ville gjort sitt beste valg noensinne, og det samme gjelder RÞdt (5.2%) og MDG (4,1%). SV (7.5%) ville hatt sitt beste valg siden 2005, og alle partiene pÄ venstresiden ville havnet over sperregrensen.

Alle meningsmĂ„linger i juni – gjennomsnitt KrF V H FrP Ap Sp RĂždt SV MDG Sum
% 3,3 2,9 21,6 10,2 24,5 17,5 5,2 7,8 4,1 97,1
Oppjustert % 3,40 2,99 22,25 10,50 25,23 18,02 5,36 8,03 4,22 100,00
Mandater (basert pÄ lik stemmerett for alle) 6 5 38 18 43 30 9 13 7 169
Mandater (basert pÄ nÄvÊrende, utdaterte lÞsning) 2 2 39 18 44 34 9 14 7 169
14 feilplasserte mandater −4 −3 1 0 1 4 0 1 0 0

For alle de andre ville valget blitt en blÄmandag. Venstre, som HÞyre er avhengige av for eventuelt fremtidige stortingsvalg, ville hatt problemer enten sperregrensen ville vÊrt pÄ 4% eller 3%. KrF ville havnet under vÄr nÄvÊrende 4%-grense. FrP (10.2%) ville for fÞrste gang siden 1993 hatt en oppslutning pÄ under 14%.

HĂžyre er vant med at det bĂžlger litt opp og ned mellom valgene, og 21.6% er jo tross alt ikke sĂ„ langt under de 25% partiet fikk i 2017 – et av de borgerliges viktigste problem er at disse fire partiene har mistet oppslutning samtidig.

Hvis ikke de borgerlige partiene sĂžrger for at valgordningen fĂ„r en real oppdatering, vil de kunne komme til Ă„ se langt etter regjeringsmakt i mange valg framover –  selv om resultatene blir litt bedre. Det at 6.2% av velgerne (de som stemmer pĂ„ KrF/Venstre) blir avspist med bare 4 mandater er helt uakseptabelt i et demokrati – de burde fĂ„tt 11.

Alle meningsmĂ„linger i juni – gjennomsnitt 4 Borgerlige 5 rĂždgrĂžnne Sum
% 38 % 59,1 % 97,1 %
Oppjustert % 39,13 % 60,87 % 100,00 %
Mandater (basert pÄ lik stemmerett for alle) 67 102 169
Mandater (basert pÄ gammel lÞsning) 61 108 169
Valgloven tar/gir mandater −6 6

At HÞyre fÄr et ekstramandat er jo en trÞst for de borgerlige, men SV fÄr ogsÄ et mandat for mye pÄ tross av at SV (7.5%) fortsatt er et relativt lite parti.

Det at Sp (som eneste parti) fÄr 4 mandater for mye denne gang er en dokumentasjon pÄ at vÄrt demokrati ikke fungerer som det skal, men ogsÄ en forklaring pÄ hvorfor det ikke gjÞr det: alle stemmer er nemlig ikke like mye verdt. At de ikke er det, pÄ tross av at alle ser ut til Ä mene at de skal vÊre det, er fallitt-erklÊring, sÊrlig fordi dette problemet er sÄ enkelt Ä lÞse.

Ap og HĂžyre sin opprinnelige plan om Ă„ sikre seg  ekstramandater har feilet. Ap og H fĂ„r nemlig bare ett ekstramandat hver – som i seg selv er politisk og etisk uforsvarlig, men kombinasjonen av styringstillegg, sperregrense og arealfaktor fungerer ikke lengre slik Ap og H forestilte seg. Det er nemlig Senterpartiet som tar kaka. De fĂ„r tildelt hele 4 ikke-folkevalgte mandater, som selvsagt fĂžrer til en annen politikk pĂ„ den rĂždgrĂžnne siden enn den velgerne ville ha.

Om alle hadde hatt reell og lik stemmerett, ville flĂžybalansen vĂŠrt ganske annerledes enn den blir med dagens valglov. Den forskyves med 6 + 6 mandater (6+6 = 12 mandater), slik at vi rĂždgrĂžnne fĂ„r et overtak pĂ„ hele 47 mandater i stedet for 35 – siden de borgerlige mister 6 mandater mens vi fĂ„r seks mandater for mye.

Alle meningsmĂ„linger i juni – gjennomsnitt % 👍 Mandater (med lik stemmerett for alle) 👎 Mandater (med utdatert valgordning)
Fem rĂždgrĂžnne 59,1 102 108
Fire borgerlige 38,0 67 61
Ap + Sp 42,0 73 78
Ap + Sp + SV 49,8 86 92
Ap + SV + Sp + R 55,0 95 101
Ap + SV + R 37,5 65 67
Ap + SV + R + MDG 41,6 72 74
Ap + SV + Sp + MDG 53,9 93 99
Regjeringspartiene H + V + KRF 27,8 49 43
Fire borgerlige + MDG 42,1 74 68
H + V + KrF + Sp 45,3 79 77
H + V + KrF + Sp + MDG 49,4 86 84
SV + RĂždt + MDG 17,1 29 30
De fem rĂždgrĂžnnes maktovertak 35 47
UnĂždvendig flĂžy-ubalanse 12
Andel feil-plasserte mandater 8,3 %
*Bortkastede stemmer −124257
*Antall ikke-folkevalgte 7
*Antall stemmesedler som er alterert av valgloven 248514

Det finnes kun en altoverskyggende faktor i et valg: mandatfordelingen. Blir den feil, blir alt annet feil. Alle ser ut til Ă„ mene at alle stemmer skal vĂŠre like mye verdt, men hvis ikke mandatfordelingen er i samsvar hvor stor oppslutning hvert av partiene fĂ„r, teller ikke stemmesedlene like mye. Om Ap/H-planen hadde fungert, ville hele 53.6% av velgerne – alle de som stemte pĂ„ andre partier enn HĂžyre og Arbeiderpartiet hatt stemmesedler med lavere pĂ„virkningskraft pĂ„ norsk styre og stell enn de som stemte pĂ„ de to stĂžrste partiene. Men meningsmĂ„linger har over lang tid vist at det som regel er Senterparti-velgerne som fĂ„r de mest verdifulle stemmesedlene. Det at Sp (som eneste parti) fĂ„r 4 mandater for mye denne gang er en dokumentasjon pĂ„ at vĂ„rt demokrati ikke fungerer som det skal, men ogsĂ„ en forklaring pĂ„ hvorfor det ikke gjĂžr det: alle stemmer er nemlig ikke like mye verdt. At de ikke er det, pĂ„ tross av at alle ser ut til Ă„ mene at de skal vĂŠre det, er fallitt-erklĂŠring, sĂŠrlig fordi dette problemet er sĂ„ enkelt Ă„ lĂžse.  

Illustrasjonen viser et av flere utkast til Stortingsbygningen



For en nÊrmere forklaring pÄ begrep som 'ikke-folkevalgte', 'altererte' stemmesedler', og 'bortkastede stemmer', gÄ til

'Altererer valgloven stemmesedler? Om feilplasserte mandater og den altererte effekten av vÄre stemmesedler'