Fylkesgrensene er ogsÄ sperregrenser
Alle forstĂ„r at sperregrensen hindrer visse politikere og grupperinger i Ă„ fĂ„ samme grad av medbestemmelsesrett som andre. Mange er ogsĂ„ opptatt av at arealfaktoren mĂ„ fjernes og/eller erstattes av noen annet, fordi de i dag fungerer sterkt diskriminerende overfor de fleste velgerne. At styringstillegget, som tar mandater fra smĂ„partiene og gir til de store ogsĂ„ fungerer som en âsperregrenseâ for de smĂ„ partiene er ogsĂ„ innlysende. Men fylkes/regions-grensene er en av vĂ„re viktigste sperregrenser. De fungerer slik at det blir vanskelig Ă„ fĂ„ distriktsmandater for mange av partiene, og dette er en svĂŠrt viktig hindring, ettersom styringstillegget og sperregrensen ikke gjelder distriktsmandatene. Det mest anti-demokratiske utspillet som vel har kommet i valglov-sammenheng er forslaget om at sperregrensen skal gjelde for distriktsmandatene ogsĂ„ â men det lar vi ligge akkurat nĂ„.
Det er skrevet lite om graden av âhindringâ som er bakt inn i vĂ„r mĂ„te Ă„ benytte regions/fylkesgrensene pĂ„. Problemet handler selvsagt om at det for mange partier er vanskelig Ă„ bli representert i distriktene: hvert fylke har fĂ„tt tildelt et begrenset antall mandater, og selv med en ellers god valgordning vil dette gjĂžre enorme utslag pĂ„ mandatfordelingen. Om man ser pĂ„ den tidligere ordningen med 19 fylker, viser det seg at selv med en ellers god valgordning vil det i sĂ„ mange som 14 av de 19 fylkene kun vĂŠre maksimum 4 av vĂ„re 9 âhovedpartierâ (de som er inne pĂ„ Stortinget i dag) som fĂ„r mandater.
Se ogsÄ: AREALFAKTOREN DISKRIMINERER
Hva om vi fjernet alle de ovennevnte hindrene, og beregnet en mandatfordeling basert pÄ at de geografiske grensene skulle opprettholdes, med eller uten utjevningsmandater? Det mest nyttige er kanskje Ä se hvordan dette ville fungert ogsÄ uten bruk av utjevningsmandater, bÄde fordi vÄr utjevningsmandat-ordning jo fungerer som en vert for de andre skjevhetene, men ogsÄ fordi utjevningsmandatene gjerne gÄr til partier som allerede har fÄtt innvilget flere mandater enn de har stemmer til (takket vÊre andre ordninger enn selve utjevningsmandat-ordningen).
âI 2017 gikk 15 av de 19 utjevningsmandatene til partier som endte opp med Ă„ fĂ„ inn flere mandater enn de hadde stemmer nok til Ă„ fĂ„ innâ
SĂ„ var det eksperimentet. Tanken er Ă„ se pĂ„ utfallet av valget dersom hensynet til fylkes/regionsgrensene ble opprettholdt som en metode som i praksis gir for mange mandater til de store partiene, mens sperregrensen, styringstillegget, arealfaktoren og utjevningsmandat-ordningen (som ogsĂ„ fungerer diskriminerende) ble fjernet. PĂ„ et tidspunkt innsĂ„ man at var valgordning uten en god form for utjevning ville fĂžre til en svĂŠrt uheldig mandatfordeling, og dermed innfĂžrte man en dĂ„rlig form for utjevning. PĂ„ flere mĂ„ter man man si at valgordningen er en genistrek â dersom motivet er Ă„ favorisere visse partier og diskriminere andre, fordi motstanden mot vĂ„re politiske minoriteter er sĂ„ innbakt pĂ„ Ă„pne og skjulte mĂ„ter at uansett om man helt avskaffe en eller flere av valglovens sterkt diskriminere elementer, vil favoriseringen av store partier og diskrimineringen av politiske minoriteter fortsette. Dette er nĂžye gjennomtenkt.
Ikke misforstĂ„ - det er fint Ă„ opprettholde fylker/regioner som demokratiske enheter. Disse geografiske grensene kan benyttes til mye nyttig, som f. eks. Ă„ sikre sĂ„ stor grad av lokalt selvstyre/egenart som mulig. Ideen er med andre ord ikke Ă„ âse pĂ„ hele landet som et valgdistriktâ â den er Ă„ kombinere respekt for distriktene med respekt for at vĂ„rt allerede erklĂŠrte ideal om at ingen skal forskjellsbehandles unĂždig de valgprosessen (eller andre prosesser). Med andre ord - vi mĂ„ opprettholde fylker/regioner, respektere distriktene, og samtidig utjevne pĂ„ en slik mĂ„te at hver enkelt velger fĂ„r like stor grad av medbestemmelsesrett.
For Ă„ oppnĂ„ dette er vi nĂždt til vi kombinere to hensynet til to ulike âproporsjonerâ: for de fĂžrste mĂ„ vi sĂžrge for at alle partiers mandatantall stemmer med valgprosenten sĂ„ langt det er mulig, og for det andre mĂ„ vi sĂžrge for at ingen distrikter blir underrepresentert eller overrepresentert - og gjĂžre dette pĂ„ en mĂ„te hvor vi ikke automatisk diskriminerer et annet distrikt unĂždig i prosessen som skal til for ikke Ă„ diskriminere smĂ„ eller tynt befolkede omrĂ„der. Var valgordning diskriminere faktisk smĂ„fylker (geografisk smĂ„ fylker/regioner veldig grundig.
La oss begynne lokalt
Etter fylkes-sammenslĂ„ingen har vi i dag langt fĂŠrre fylker enn tidligere, men det er viktig at beboerne i alle de tidligere fylkene ikke diskrimineres som et resultat av dette. Og siden det viser seg at sluttresultatet ofte blir mye bedre om vi starter med Ă„ ta hensyn til de minste/tynnest befolkede distriktene, gjĂžr vi det. Vi skal derfor bergene mandater med fylkesgrensene som nesten eneste ivaretatte ingrediens fra vĂ„r nĂ„vĂŠrende valglov, og begynner med Finnmark â med tallene fra 2017-valget som utgangspunkt. Dette er mandatfordelingen hvert fylke ville fĂ„tt om vi kun forholdt oss til fylkesgrensene, og hvor arealfaktoren er erstatte med Ă„ garantere alle fylker minst fire mandater. I fem av dem er det bare 3 partier som ville blitt representert.
Tabellen under viser at alle fylkene blir representert av et antall stemmer som er sÄ nÊr man kan komme en lineÊr fordeling, uten pÄvirkning av sperregrenser eller styringstillegg. Alle er sikret minst 4 mandater. I tillegg er det tatt hensyn til den naturlige sperregrensen pÄ cirka 0.6% - den som slipper alle dagens Stortingspartier inn, men som hindrer alle partier med under 0.6% av stemmene (les: alle de andre partiene) Ä fÄ et mandat.
| 2017 | Ap | H | FrP | SV | Sp | KrF | V | MDG | RĂždt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Finnmark (4) | 2 | 1 | 1 | ||||||
| Sogn og Fjordane (4) | 1 | 1 | 2 | ||||||
| A-Agder (4) | 1 | 2 | 1 | ||||||
| Troms (5) | 2 | 1 | 1 | 1 | |||||
| Telemark (5) | 2 | 1 | 1 | 1 | |||||
| V-Agder (6) | 2 | 2 | 1 | 1 | |||||
| Oppland (6) | 2 | 1 | 1 | 2 | |||||
| Hedmark (6) | 2 | 1 | 1 | 2 | |||||
| Nordland (8) | 2 | 2 | 2 | 2 | |||||
| Vestfold (8) | 3 | 3 | 2 | ||||||
| MĂžre og Romsdal (8) | 2 | 3 | 2 | 1 | |||||
| Buskerud (9) | 3 | 3 | 2 | 1 | |||||
| Ăstfold (9) | 4 | 2 | 2 | 1 | |||||
| SĂžr-TrĂžndelag (10) | 4 | 3 | 1 | 1 | 1 | ||||
| Nord-TrĂžndelag (5) | 2 | 1 | 2 | ||||||
| Rogaland (15) | 4 | 4 | 4 | 1 | 2 | ||||
| Hordaland (17) | 5 | 5 | 3 | 1 | 2 | 1 | |||
| Akershus (19) | 6 | 6 | 4 | 1 | 1 | 1 | |||
| Oslo (21) | 6 | 6 | 3 | 2 | 2 | 1 | 1 | ||
| 55 | 47 | 32 | 7 | 19 | 4 | 3 | 1 | 1 |
Mandatene har i denne beregningen blitt fordelt etter et enkelt grunnprinsipp: det partiet som fikk flest stemmer, sikres fĂžrste mandatet, derreter gis mandater til ett og ett parti basert pĂ„ hvor mange stemmer de har fĂ„tt lokalt. Ingen nasjonale sperregrenser (og definitivt ingen lokale sperregrenser), ingen tradisjonell sperregrense, intet styringstillegg â kun jevn fordeling basert pĂ„ lokale tall.
Neste tabell viser at eksistensen av fylkes/regionsgrenser, slik de benyttes i dag, alene fÞrer til enorm skjevhet nÄr det gjelder mandatfordeling. Vi fÄr atter en gang se at det kun er de stÞrste som kommer bra ut disse grensene slik de i dag benyttes. Selv uten sperregrenser, styringstillegg og arealfaktor taper smÄpartiene (og dermed ogsÄ, indirekte, de store partiene, ettersom tap av mandater til deres mindre stÞttepartier ofte kan og vil koste dem regjeringsposisjon) pÄ ordningen. At det er de stÞrste partiene som kommer best ut av mÄten vi benytter fylkesgrenser/regionsgrenser pÄ i dag vet vel de fleste, men her er de konkrete tallene:
Ap, H og FrP fÄr totalt 18 ekstramandater fordi vi ikke jevner ut maktforskjellen fylkesgrensene representerer. Ap tjener 8 mandater, H tjener 4, og FrP tjener 6 mandater bare pÄ grunn av mÄten vi forholder ogsÄ til disse grensene pÄ. Det er jo nettopp derfor en form for utjevning ville kommet hendig inn, men vÄr variant av utjevning retter definitivt ikke opp de mange problemene valgordningen skaper, som f eks at alle de store partiene kan tape valget selv om deres flÞy fikk flest stemmer.
Regionsgrensene, slik vi benytter dem nÄ, skaper makt-ubalanse
Valgordningen fungerer med andre ord slik at selv om det blir folkeflertall for Ä avskaffe sperregrensen, styringstillegget eller arealfaktoren vil valgloven fortsette Ä massivt styrke de store partiene pÄ bekostning av de smÄ.
Hvis man lager et mÄltid av fem rÄtne ingredienser, hjelper det ikke om man fjerner en eller to av dem. Det hjelper heller ikke Ä fjerne 4 av dem. Det Ä ikke se pÄ landet som en valgkrets KUN nÄr man skal bestemme hvor mange mandater som skal gÄ til hvert parti (men ikke nÄr det gjelder hvor mandatene skal hentes fra; de bÞr hentes fra alle regioner) er den femte rÄtne ingrediensen.
Som vist over vil vĂ„re Stortingsvalg â selv om vi fjernet flere av etterlevningen etter svĂŠrt udemokratiske holdninger â ende opp helt feil selv om bare en av dem ville opprettholdes. Ap ville fĂ„tt 8 mandater for mye i 2017, FrP 6 og H 5 for mange. SmĂ„partiene, vĂ„re politiske minoriteter, ville tapt til sammen 19 mandater.
Men⊠betyr ikke dette at valgloven til en viss grad jevner ut forskjeller? Jo, men den innfÞrer mange forskjeller ogsÄ. Ulike forsÞk pÄ Ä oppnÄ faktisk proporsjonal representasjon pÄ Stortinget har tvunget seg fram, men dagens ordning mÄ gjennom grunnleggende endringer dersom vi skal oppnÄ det vi mener vÄrt ideal er: Ä fordele mandatene mellom partiene pÄ proporsjonalt vis. Med mindre vi endrer grunnloven og fjerner vÄr forpliktelse til at ingen skal forskjellsbehandles, til at alle skal ha lik grad av stemmerett og vÄre forpliktelser til Ä respektere menneskerettserklÊringen, mÄ valgloven endres dramatisk.