Listhaug har begynt å kalle MDG for ‘venstresosialistisk’, noe alle andre vet er feil: man må ikke være sosialist for å mene at det er viktig å reduser økonomisk og andre ulikheter. MDG er ikke et sosialistisk eller ‘rødt’ parti. Etter en uttalelse fra en enkeltperson i MDG som ikke ville ha barn før klimakrisen er løst, påsto Listhaug at "De skal ikke bare ta fra oss bilen, fredagstacoen og sydenreiser, nå skal de gå etter barna våre".

Over: faksimile fra Kapital

I 1989 stilte Fylkeslistene for miljø og solidaritet til valg og fikk 0,8% oppslutning. MDG hadde blitt dannet året før, men de var naturlig nok ikke inkludert i dette miljø-samarbeidsprosjektet som utelukkende besto av venstreorienterte sosialister. Rødts forgjenger, Rød Valgallianse var med. 

MDG mente nok – med rette – at det ville bli feil om den eneste måten å stemme miljøvennlig på var ved å stemme på en allianse av venstresosialistiske partier, som til og med inkluderte det Sovjet-vennlige NKP. Hovedgrunnen til at MDG oppsto var nok nettopp dette med viktigheten av et miljøparti som ikke var venstresosialistisk; et som var blokkuavhengige. De fikk 0,4% ved sist første valg.

I likhet med Orienteringskretsen ville de kritisere både mot øst* og vest, men også norske sosialister. Det hadde nemlig ikke vært så mye schwung over miljøpolitikken på norsk venstreside, og det ble fleipet om at dette var fordi Karl Marx ikke hadde skrevet noe om miljøpolitikk. Kanskje det stemmer. 

Tilbake til Listhaug: 'Nå har  MDG startet prosessen med å få oss til å føle skam over å sette barn til verden.' Har hun ikke fått med seg at to av FrPs mest profilerte frontfigurer begge har barn?

Kapital skriver om at ‘de røde kommer’, Finansavisen har hatt en serie om hvorvidt ‘gardinen går ned’ dersom de borgerlige partiene må gå av, og Kapital promoterer, på lederplass, disse oppslagene Finansavisen:
"Vi får nok lov til å spise rødt kjøtt, men det er bare så vidt. Vi får lov til å fly, men bare så vidt, og bilen vi kjører må være batteridrevet om få år. Fra 2025 må alle nybilsalg være elektriske."

Resten av oss har aldri sett noe forslag fra MDG eller andre om å forby kjøtt eller flyturer. I stedet for å ta opp temaene det handler om, som sammenhengen mellom kjøttforbruk og miljøproblematikk, eller behovet for å redusere privatbilisme og/eller fossilt drivstoff-forbruk, flyttes fokuset over på en udokumentert påstand om at noen vil ‘tvinge’ dem til å gjøre eller ikke gjøre et eller annet, eller på en avsporing om skam. 

'Rødt, MDG og SV vil åpne grensen så mye de kan'
'Innvandringspolitikken blir mer liberal. Vi får ikke 2015 igjen, men Rødt, MDG og SV vil åpne grensen så mye de kan', skriver Finansavisen videre, og 'Alt blir dyrere’. At de ikke i stedet forsøker seg på god, gammeldags argumentasjon og faktasjekking? Dette kom på trykk ikke lenge etter at Stein Erik Hagen ville kjøpe Nord-Korea-billetter til alle Rødt-velgere 'så får de et samfunn slik de ønsker seg med en gang'. Snart har den norske høyresiden – på grunn av usaklig misinformasjon – bidratt til vekst for de norske røde og grønne nesten på høyde med det Trump gjorde i sin president-karriere, da han genererte  større støtte til demokratene uten en gang å prøve på det – eller merke det.

Det mest underholdende med alt dette er at mange ser ut til å tro at det man ikke liker ved enkelte norske partier er noe de har funnet på selv. Har diesel-lobbyen  eksempelvis fått med seg at firmaer som Volvo, General Motors, Volkswagen og Audio har annonsert at de skal slutte å produsere fossil-biler, at forslag om å stoppe salg av bensin/dieselbiler også blir diskutert og vedtatt i mange andre land? 

Frykten for de ‘røde’ og ‘grønne’ ser ut til å bli gitt mye mer næring til i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Det finnes en rekke land hvor partier som Rødt, SV og MDG har mye større oppslutning enn de har hatt her, akkurat som det finne mange sosialdemokratiske partier som er mye mindre enn den oppslutningen Ap har hatt. Mange borgerlige skriver fortsatt om ‘katastrofemåling for Ap’, som om det skulle være gode nyheter fra et borgerlig synspunkt – noe det jo ikke her, ettersom de røde og de grønne øker mer enn Ap taper. Ap er ikke et 30-40% parti lengre, og kommer kanskje aldri til å bli det igjen. Kom over det.  

Autoritær sosialisme, som var ganske ‘in’ i midten av forrige århundre, ble faktisk massivt kritisert og advart mot lenge før disse revolusjonene – av sine egne.
Når alle andre argumenter feiler, henter man fortsatt fram Kina og Russland som skrekk-eksempler, men Norge trenger ikke referanser til gamle dynastier eller tsar-velder, enten de er kapitalistiske eller påstår at de ikke er kapitalistiske. Mange sosialister var aktive før både den russiske og kinesiske revolusjon og advarte av sine meningsfeller mot den faren som var forbundet med å velte et autoritært og undertrykkende regime om man ikke tok klart avstand mot lignende tendenser i et sosialistisk samfunn.  

Ikke bare er MDG ikke et sosialistisk parti, og ikke bare er det uvesentlig om de hadde vært det – det er nok ikke så vesentlig om SV/Rødt er sosialistiske heller
Det er to hovedmåter å tenke på før et valg: skal man stemme på det partiet som man er mest enige i/som har de beste langsiktige mål – eller skal man stemme på de som kan utrette mest for de sakene man er opptatt av de neste fire årene? Sistnevnte ide høres ut som den mest resultat-orienterte. Kjøtt blir uansett ikke forbudt selv om MDG øker sin oppslutning, og Norge blir ikke sosialistisk selv om Rødt/SV fortsetter sin opptur i fire år til. SV og Rødt har siden SF (SVs opphav) og SUF (Rødts opphav via mange omveier) oppsto brukt nøyaktig 50 år på å komme seg fra 0% til der de er nå. Man har god tid på seg til å tenke seg om og stemme annerledes neste valg.

Ironisk nok er det Ap – eller rettere: Aps ekskludering av sin egen venstreside – som er årsaken til at vi har Rødt og SV. Denne venstresiden var den kretsen som sto bak tidsskriftet Orientering. 

*
Kretsen rundt Orientering, som Ap ekskluderte fra partiet (og som senere fødte det som skulle bli til SV og Rødt, var opptatt av å både kritisere både Moskva og Washington, noe Rødt og SV også alltid har vært.
Fra Wikipedia: "En gruppe rundt avisen Orientering ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961. Denne gruppen, som sto for «det tredje standpunkt» i utenrikspolitiske spørsmål, uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen, stiftet samme år Sosialistisk Folkeparti. Sosialistisk Folkeparti var i radikal opposisjon til den norske utenrikspolitikken, særlig i spørsmål som Vietnamkrigen, NATO-medlemskap og de tette båndene til USA»

"Orienteringskretsens politiske linje var å fremme et sosialistisk alternativ til blokkdelingen («det tredje standpunktet»), hvor i de så for seg en blokkuavhengig posisjon med rom for kritikk av både Moskva og Washington. Hovedstrømmen i norsk sosialisme i 1950-årene var polarisert mellom Moskva (NKP) og Washington (DnA). «Orientering» ønsket å kritisere begge sider."