Årets valg kan avgjøres av taktisk stemming på venstresiden.  På tross av massiv vekst på venstre/miljø-siden, kan vi ende med en helt annen regjering enn vi tror vi kommer til. Sp vil ha en ren Sp/Ap-regjering, og Ap kan ikke utelukke at det blir slik. Men helt andre konstellasjoner kan få flertall. Ap- og SV-velgere kan forhindre dette ved å stemme taktisk – spesielt i Oslo.

Siden Ap og Sp er uenige om hva slags regjering vi bør ha, og fordi begge partier er/har vært  åpne for et samarbeide med sentrumspartiene KrF og Venstre, og siden verken Ap eller Sp utelukker samarbeide med Høyre på en del viktige punkter: Årets valg kan avgjøres av taktisk stemming på venstresiden. Ap-sympatisører på venstresiden bør vurdere å stemme taktisk på et av de mindre rødgrønne partiene (men ikke Senterpartiet – mange av dem vil nok foretrekke å stemme taktisk på SV). De som er usikre på om de skal stemme MDG, SV eller R bør stemme taktisk på et av partiene som kan – på tross av bedre tall enn noensinne –  ryke under sperregrensen dersom høyresiden klarer den mobiliseringen de mener å kunne få til i innspurten.

I Oslo, der valget begynner søndag kl 13.00, koker det i spekulasjoner om hvordan man skal stemme taktisk. Forhåndsstemmingen er avsluttet, og valglokalene om ikke så veldig mange timer.

Sp vil kanskje heller over i fullt blokkuavhengig modus enn å støtte en rødgrønn konstellasjon de er uenige med på svært viktige punkter

Oslofolk er ikke viktigere enn andre folk – men fordi det er mange velgere i hovedstaden, kan Oslo-resultatet være avgjørende for den nasjonale mandatfordelingen, og spesielt viktig med hensyn til hvilke partier som kommer over sperregrensen.  

I går publiserte VG et oppslag med tittelen 'Knallrød bølge i Oslo', om at 12 av 19 direktemandater fra Oslo går til de rødgrønne, selvsagt med kommentarer fra Høyre om at de trenger å mobilisere omtrent 10.000 velgere i Oslo nå. Ap lå an til å miste et mandat, mens SV, Sp, R og MDG ville ha vunnet ett hver (sammenlignet med forrige valg). VG er ikke akkurat noen partiavis for de rødgrønne, og artikler som denne vil selvsagt stimulere høyresiden til å benytte en taktikk som motarbeider dette, mens venstresiden har vært mye mer likeglade på dette området. Det bør endre seg, for noen ganger blir det bare helt feil å ikke stemme taktisk.

Selv om venstreside-velgere, inkludert de to minste partiene, ligger an til et brakvalg, kan de få seg en overraskelse hvis ikke også de tenker taktikk. VGs oppslag konkluderte med at Rødt (2), SV (3), Ap (4), og  MDG (2) sammen med Senterpartiet (1) ville få 12 mandater, som selvsagt får taktikerne på den andre siden til å fintenke. 

Rødt ser ut til å få det berømte sistemandatet i Oslo, akkurat som FrP så ut til å få det i 2017. Den gangen gikk det dårlig, fordi en del fra MDG og R nok stemte taktisk på SV for å stoppe FrP, som kan ha vært hovedgrunnen til at MDG røk under, og dermed vant de blå selv om de rødgrønne hadde 10.000 flere stemmer.

Pollofpolls analyserer alle detaljer rundt dagens situasjon, og nevner eksempelvis at når det gjelder KrF vs. sperregrensen at her 'teller hver promille'. Slik kan man be folk stemme taktisk uten å bruke ordet taktisk. De mener å vite at Ap kun mangler en (!) stemme på å få sistemandat i Oslo, mens Frp mangler 367. Løse estimater, selvsagt, fordi vi ikke vet hvor mange som deltar i valget. Men Rødt er svært nær å miste sistemandatet, så her kan taktiske velgere hjelpe R om dersom de ønsker en sterk venstreside – eller for å demme opp mot noe som blir svært lite rødgrønt.  

Selvsagt vil verken FrP eller Høyre ideelt ha en slik regjering, men det er ikke det dette handler om. Det handler, for de borgerlige, om å 'holde seg for nesen' og støtte det beste av ulike onder.

Det finnes ikke noe rødgrønt Pollofpolls. P.o.p drives primært av to profilerte Høyremedlemmer. Fortrinnet høyresiden dermed har, er at de gjennom P.o.p. har tilgang til baktallene for en god del av meningsmålingene, og dermed har mer detaljinfo om hvordan det lønner seg å stemme taktisk. P.o.p får disse bl.a. annet fra senterpartisten Tone Sofie Aglen, hvis skriverier vi hadde et oppslag om for kort tid siden. Aftenpostens Lars Inge Staveland feeder også Pollofpolls med bakgrunnstall. 

En av de mange risikoer forbundet med at de to rødgrønne statsminister-kandatene er uenige om hva slags regjering de vil ha, er at vi kan ende opp med noe annet enn selv det Ap/Sp ønsker seg, rett og slett fordi Sp ikke regner seg som et rødgrønt, men et sentrumsparti – akkurat som KrF og Venstre. En variant er at de borgerlige mandatene på Stortinget sikrer et flertall for en mindretallsregjering med Senterpartiet, KrF og Venstre.

Verken Støre eller Vedum har sagt et ord om utfallet av at en av dem – eller begge – ikke får den regjeringen de vil.  

De borgerlige + Sp får, om man skal stole på snittet av september-målingene, 93 mandater. Selvsagt vil verken FrP eller Høyre ideelt ha en slik regjering, men det er ikke det dette handler om. Det handler, for de borgerlige, om å 'holde seg for nesen' og støtte det beste av ulike onder. En rødgrønn regjering med 'hele rubbet', slik Lysbakken ønsker seg (fem rødgrønne partier) er det de ønsker seg aller minst. De vil nærmest gjøre hva som helst for å slippe en slik regjering eller en regjering der MDG og/eller Rødt har en lillefinger på roret, selv uten å være i regjering. 

Frp vil helt klart ha foretrukket noe halvborgerlig framfor noe med snev av rødskjær i seg. KrF/V regner seg som sentrumspartier, og har sittet i regjering med Senterpartiet før. 

De fire rødgrønne – altså uten uten Sp – ligger an til å få 77 mandater. Ap/SV alene ligger an til å få 58, og sammen med Senterpartiet får de 81 (fortsatt basert på snittet av september-målinger). Men Sp vil kanskje heller over i fullt blokkuavhengig modus enn å støtte en rødgrønn konstellasjon de er uenige med på svært viktige punkter – og det finnes flere saker der både Sp og Ap  vil stemme likt med Høyre. Verken Støre eller Vedum har sagt et ord om utfallet av at en av dem – eller begge – ikke får den regjeringen de vil. 

Rødt og MDG stiller krav til en rødgrønn regjering for å kunne støtte den. Det fatale som da kan skje for den venstre halvdel av partifloraen (vel å merke  om Senterpartiet setter ned foten hvis de ikke får en ren Ap/Sp-regjering)  er at det blir flertall for en sentrumsregjering, i verste fall helt uten deltakelse fra noen av de fem rødgrønne, men antakelig med passiv eller aktiv deltakelse av Senterpartiet.

Selv om venstreside-velgere, inkludert de to minste partiene, ligger an til et brakvalg, kan de  få seg en overraskelse hvis ikke også de tenker taktikk.

Ap er antakelig nærmere Høyre enn MDG og R på mange svært viktige områder, og mange ville nok ønske seg en Ap/Sp/H-regjering, som ville fått 99 mandater basert på september-tallene. Dette blir det nok ikke noe av ved dette valget. Men av og til skjer det uforutsette ting som en følge av et uvant valgresultat, og 2021 kan bli et slikt år.

Ved 2017-valget var det taktisk stemming som forårsaket et helt annet mandatflertall enn det så ut som det ville bli. Med 92 mandater til de borgerlige + Sp, finnes det flere mulige og overraskende konstellasjoner som norsk venstreside kanskje ser som nærmest umulige – men her gjelder det å forutse – eller i hvert fall sikre seg mot – det uforutsigbare. Stem etisk-taktisk, også utenfor Oslo.

Bildetekst: Faksimilen over er fra NRK. Moxnes kommentar til Støre den gang, i 2018, var at han var lei av at Rødt skal skal bli mistenkt for å mene det AKP mente i 1973 eller det NKP mente i 1923: 'Vi ønsker et samfunn med mye mer demokrati enn i dag, og en mer demokratisk økonomi. Det håper jeg etter hvert at Ap vil få med seg', svarte han, tydelig litt for optimistisk.