Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

MDG og KrF ble snytt for fire mandater hver, mens Senterpartiet og Ap fikk seks mandater for mye. Frp og Pasientfokus fikk ett mandat for mye.

Med en annen og mer rettferdig måte å beregne 4%-grensen på, ville MDG fått 4.003% av stemmene og 7 mandater

'Partileder Une Aina Bastholm (MDG) har sikret sitt stortingsmandat, men må se at partiet hennes ramler under sperregrensen', skriver Nettavisen, men MDG ble dyttet aktivt under sperregrensen av politikere og journalister som intens kritiserte og advarte mot å stemme MDG de siste timene og dagene før valglokalene stengte.

Journalister og politikere ned-snakket MDG svært aktivt i de siste timene og dagene før valget var over, og dagsavisene formidlet med glede Støres advarsel mot å stemme MDG eller R. Allikevel lurer pressen nå på hvorfor disse partiene mistet noe av sin oppslutning i den perioden de sto ekstra på for å snakke ned de samme to partiene.

Gå til Stortingsvalg 2021: Resultater – hovedtabell

VG skriver i dag at 'årets valg var muligens det nærmeste MDG kunne komme reell makt over den norske klimapolitikken. De kom til kort'. Om man hadde tatt med bare de relevante partiene når 4%-grensen skulle beregnes, ville MDG kommet over 4%-grensen med mellom 400 og 600 stemmer til. Ikke bare det, men med 3%-grensen som flertallet i valglovutvalget mener vi bør ha, ville MDG vært over sperregrensen i både 2017 og i år.

Bak hvert mandat på Stortinget står det, i snitt, 0,59% av velgerne (rundet av), fordi 1/169 er 0,591715976331361. Med en naturlig, absolutt sperregrense som dette vil det ikke være mulig å få inn mandater med mindre man har 0,59% stemmene på landsbasis. .

Basert på årets valgdeltakelse må man ha minst 17.241 stemmer på landsbasis for å komme inn på Stortinget Dette ville forhindre at et parti, slik som Pasientfokus gjorde i år, fikk ett mandat inn på Stortinget med 0.159% av stemmene, mens cirka 138.000 av KrFs og MDGs velgere ikke fikk uttelling for sine stemmer i det hele tatt.

Ved dette valget var det Senterpartiet som fikk inn flest 'snik-passasjerer' – altså ikke-folkevalgte; politikere som kommer inn på Stortinget uten at partiets oppslutning tilsier et så høyt antall. Det var allikevel Pasientfokus som ble mest overrepresentert: med sine 4912 stemmer fikk de inn ett mandat, som er en over-representering på 351%. Senterpartiet fikk 13,60% av stemmene, men endte opp med 16.57% av mandatene. Differansen i prosent er 'bare' 2.97 prosentpoeng, men 28 mandater i steder for 24 mandater er og blir fire mandater for mye – fire mandater som faktisk ikke er folkevalgte.

Den ville også blitt slik (med 7 mandater til MDG), hvis man hadde beregnet 4%-grensen på en annen  måte enn det gjøres i dag.

Slik ville mandatfordelingen blitt med en bedre valgordning, der det også er en naturlig naturlig, absolutt sperregrense i bunn. Mandatfordelingen ville da gitt 7 mandater til MDG enten sperregrensen var 2, 3 eller 4%.

Tabell 4

Oppdatert 15. september kl. 19.10

Tabellen over er beregnet slik vi ha beregnet alle meningsmålinger, med det unntak at tallene er slik de ville sett ut enten vi hadde hatt en sperregrense på danske 2%, vår kommende sperregrense på maksimum 3%, eller vår nåværende på høye 4%.

Her er fremgangsmåten – tre trinn:

1) Ta alle partier som kommer under den naturlige sperregrensen på ca. 0,59% ut av regnestykket – de ville ikke fått mandater uansett. Uten en sperregrense på 2%, ville Demokratene (1.15%) kommet inn med ett mandat i stedet for Pasientfokus. Uten en sperregrense på 1% ville Pensjonistpartiet kommet inn med ett mandat også.

2) Siden vi da sitter igjen med de samme 9 mandatene vi har i dag, fjerner vi de andre partiene fra regnestykket også – de ville ikke ha kommet inn uansett.

3) Vi oppjusterer tallene slik at totalen blir 100%.

Når man da fordeler mandatene proporsjonalt etter velgeroppslutningen, vil prosenttallene for hvert parti bli litt høyere, ettersom de partiene som er ute av kabalen ikke er med. Deretter runder vi av til nærmeste hele mandat. Med en slik mandat-beregning ville MDG, selv med en 4%-grense, fått 7 mandater.

Den ekstreme forskjellsbehandlingen spesielt partiene blir utsatt for (spesielt Sp, som får 4 mandater for mye, og MDG/KrF som får 4+4 mandater for lite) bør etterforskes juridisk. Den er stikk i strid med grunnlovens §98.

For nerder: Senterpartiet fikk ett mandat for mye i 1985 – Ap fikk 6 for mange. Sp fikk riktig mandatantall i 1989 – Ap fikk 5 for mange. I 1993 fikk de fire for mange (Ap fikk 5 for mange, Venstre tapte 5). I 1997 fikk Ap 7 for mange, Sp tapte 2. I 2001 fikk Ap 3 for mange, mens Sp fikk ett ekstra.  I 2005 fikk Ap 5 for mange, mens Sp fikk de mandatene de skulle ha. I 2009 fikk Ap fire for mange, Sp fikk riktig antall. I 2013 og 2017 vant Ap 3-1 over Sp. Men på mange av meningsmålingene har noe skjedd. Ap får ofte klart flere for-mye-mandater enn Ap. Mandatberegningen skal jo være basert på de 'gamle' fylkesgrensene, men det kan se ut som noe annet har blitt endret – som eksempelvis at arealfaktoren fungerer annerledes.

Etter noen dager med oppslag fulle av argumenter fra politikere, synsere og journalister mot å stemme på R/MDG, og spesielt MDG, lurer pressen nå på hvorfor MDG mistet litt oppslutning i innspurten. Dagbladet hadde ekstra mye anti-MDG-stoff de siste timene før valglokalene stengte. De hadde også et oppslag om hva Gunhild Stordalen stemte på i år – MDG – men det ventet de med å publisere til like etter at valglokalene var stengt. Når det funderes på hvorfor MDG 'gjorde det så dårlig' (de manglet 4-5000 stemmer på å nå sperregrensen), er det knapt noen som nevner at de fikk stemmer nok til 7 mandater

Ap/Sp/SV har støtte fra 47,4% av velgerne

I tillegg deles det stor glede over at Støres drømmeregjering er i mål fordi den fikk 'flertall'.

Men Støres drømmeregjering er ikke i mål enda, og – med mindre man overser det faktum at et valg primært handler om hva velgerne ønsker seg – har Ap/Sp/SV ikke noe velgerflertall i ryggen. De har støtte fra 47,4% av velgerne.

Tallene over viser at Ap og Sp endte med å få 6 mandater fler enn de hadde stemmer til, og det er dette kunstige/konstruerte flertallet pressefolk flest viser til når de snakker om at disse partiene får flertall.  Mandattallet er selvsagt høyst relevant – det er det som i praksis gjelder, men det er betenkelig at det vises liten interesse fra både presse og politikere for hvor mange velgere de ulike partiene har i ryggen. Ap/Sp/SV ville fått 83 mandater med tallene slik de ser ut nå om alle stemmer telte likt.

Dagbladets Geir Ramnefjell snakker om at KrF nå er på vei ut for godt, selv om de, som han sa, kanskje kan få tre mandater også ved neste valg.  Kanskje de er 'på vei ut' – men hvorfor nevner ingen at de faktisk ville fått 7 mandater om alle stemmer var like mye verdt – som de fleste ser ut til å mene at vi bår ha det bør være?

Tabellen under er basert på 100% opptalte stemmer. 'Fikk mandater' vs 'Burde fått mandater' skulle være selvforklarende for de som har sett våre tidligere tabeller, men 'Mandatfaktor' er ny. Den viser hvilket tall man måtte multiplisere med for få det antall mandater et parti endte opp med vs.  det antall mandater mandater de fikk. Eksempel: Sp skulle hatt 24 mandater, og man måtte ganget dette med 1,1666666 for å få dem opp til det mandatantallet de fikk: 28 mandater. Mandatfaktor er ikke oppgitt for partiet Pasientfokus, siden man ikke man multiplisere med null.

Over/underrepresentert sammenligner prosenttallene, og ikke mandattallene: MDG og KrF fikk nesten like tall her, de fikk bare cirka 46% av de mandatene de skulle ha – fullstendig uten hjemmel i grunnloven. Pasientfokus fikk 0,59% av mandatene (ett mandat), som tilsvarer 351% av den opprinnelige oppslutningen (0,169%).

Tabell 3 - hovedtabell

Tabell 2

Tabell 1

Saken  oppdateres

.....