I stedet for å prøve å 'reparere' svakhetene i valgloven, bør vi eliminere behovet for utjevning så langt det er mulig – ved å fjerne så mange som mulig av de elementene i valgloven som er årsaken til at noen stemmer ikke gjør utslag på valgresultatet i det hele tatt, mens andre stemmer har veldig ulik stor av påvirkningskraft. Det meste er avhenging av hvor man bor og hvilket parti man stemmer på.
Etter et lokalvalg i Sveits for en tid tilbake var det en velger som gikk til søksmål – fordi den daværende valgloven var et brudd på på hans lovfestede rett til lik stemmerett. Hennes/hans stemme hadde selvsagt blitt talt opp sammen med de andre stemmene, men den hadde overhodet ingen effekt på valgresultatet - akkurat som mange opplever ved norske Stortingsvalg.
Velgeren vant saken (se opp, norske domstoler!). I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pålagt å finne en løsning på problemet med at ikke alle innleverte stemmer er med på å påvirke valgresultatet.
Har man lovfestet at loven er lik for alle – og at man ikke skal ha diskriminering – må man jo ha en valglov som sørger for at alle stemmer har effekt på valgresultatet; lik stor effekt til og med. Etter søksmålet i Sveits utarbeidet den matematikk-professoren Friedrich Pukelsheim en løsning som sørget for at både partiene og distriktene blir proporsjonalt representert. Distriktene kan bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert distrikt, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha, og partiene må bli fordelt i samsvar med andel stemmer de fikk ved valget.
Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre på en gang - og sørger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet 'dobbelt-proporsjonal' fordeling. En løsning som fører til at partiene blir representert i samsvar med valgresultatet eliminerer behovet for utjevningsmandater.
Se også: "Dobbelt-proporsjonal fordeling": en komplisert beskrivelse av et enkelt prinsipp
Dette er ikke en ny ide - den har vært diskutert i flere tiår allerede. Originalideen kom egentlig ikke fra Friedrich Pukelsheim, men oppsto først i Frankrike, og er en slags variant av såkalt 'iterative proportional fitting’. Boken "An axiomatic approach to proportionality between matrices (Balinski/Demange 1989)" representerte nok første dypdykk i dette med dobbelt-proporsjonal fordeling og valg. Den nyere Majority Judgement (Michel Balinski/Rida Laraki) burde være minst like interessant for valg-interesserte. Men man trenger ikke lese tunge bøker for å finne ut hvordan man kan fordele distriktsmandater og samtidig sørge for partifordelingen blir demokratisk.
Nettsiden 'Den norske valgordningen' har en side hvor man enkelt får se hvordan mandatene blir fordelt når man bruker Pukelheims Balinski-inspirerte metode.
Her er deres beskrivelse av metoden (som etter 2002 også benyttes i flere andre områder):
Balinski (1933-2019) og Pukelsheim sin løsning oppsto fordi man ville sikre at alle fikk uttelling for stemmene sine. Den kan selvsagt misbrukes også, ved å kombineres f.eks. med en sperregrense, og da vil den selvsagt ikke bare ikke lengre sikre at alle velgere får lik uttelling for sin stemme, men gjøre situasjonen verre enn den vi har i Norge i dag: Da vil partier som kommer under sperregrensen ikke en gang få muligheten til å få distriktsmandat, slik de har i dag. Skrekk og gru.
En matematiker, en systemutvikler og en masterstudent i anvendt matematikk (Seierstad, Wahlberg og Munsterhjelm) har sendt et innspill til valglovutvalget – i form av et pdf-dokument som enkelt forklarer hvordan dobbeltproporsjonal fordeling og Pukelsheim-metoden fungerer. Klikk her for å se det.
Her finner du mer info om de to tungvekterne innen matematikk og valgordninger som kan inspirere mange land til en mer rettferdig valglov. Friedrich Pukelsheim utviklet løsningen som kunne gjennomføre dobbeltproporsjonal fordeling etter dommen i Sveits, men hovedpersonen bak det hele er nok Michel Louis Balinski.
Mer info om Pukelsheim • Mer info om Balinski
Under ser du en liste over utmerkelser Balinski hadde fått før han døde i 2019.
Phi Beta Kappa, Williams College 1954; Frederick W. Lanchester Prize, INFORMS 1965;[15] I.B.M. World Trade Corporation Fellow 1969-1970; Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America 1976;[16] Honorary Master of Arts, Privatum, Yale University 1978; Special Service Award, Mathematical Optimization Society, 1982; Honorary Doctorate (Ehrendoktors, Mathematisch-Naturwissenshaftlichen) t Augsburg, 2004;[3] Murat Sertel Lecturer (inaugural lecture), 8th International Meeting of the Society for Social Choice and Welfare, Istanbul, July 2006; Messenger Lecturer, Cornell University, September 2007;[17][18][19] IFORS Distinguished Lecturer, INFORMS National Meeting, Washington, D.C., October 2008;[20] George H. Hallet Award, 2009;[21] Lester R. Ford Award, Mathematical Association of America, 2009;[22] Celebration of Michel Balinski's 78 years at the 23rd International Conference on Game Theory, SUNY Stony Brook, July 2012;[23] John von Neumann Theory Prize, INFORMS, 2013;[15] INFORMS Fellow, 2014.[14][24]