11 oppslag om

AREALFAKTOREN

(og valgkretser, distriktsmandater og fylkesgrenser)


Arealfaktor, valgkretser, distriktsmandater og fylkesgrenser

Dette bildet forklarer hvorfor den gamle ordningen med arealfaktor pr. fylke ikke kan opprettholdes

Oslodistriktet er, sammen med en del andre tett befolkede områder, allerede grundig diskriminert av valgloven. Ideen om å ‘respektere distriktene’ har blitt forvandlet til ‘la oss diskriminere noen distrikter mens andre får en tilsvarende mengde privilegier'. Men med mindre man  aktivt vil boikotte grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter, skal ingen distrikter diskrimineres. 

Kartet over, fra en av Bondelagets sider, viser hvordan alle fylker unntatt Oslo nå er veldig store. Oslo er bare en bitteliten prikk på kartet, med sine cirka 2 x 2 mil. Dette bildet burde være spesielt interessant for de som evt. måtte mene at man fortsatt skal benytte seg av arealfaktoren - kombinert med de nye fylkesgrensene - når man skal beregne hvor mange mandater hvert fylke skal ha. Det ville ha slått helt feil ut, fordi Oslo er kun 454 kvadrat-km stort, mens de andre fylkene i snitt er mer enn 35000 km2 store.>


Arealfaktoren: Nordmenn flest er diskriminert

"Vi er ikke i nærheten av en gang å forsøke å få til en ordning hvor alle er like for valgloven">


Vidiblogg: misvisende om arealfaktor

"Man ‘straffer’ ikke politkerne i Oslo ved å gi Oslo for få mandater og gi andre distrikter ekstramandater – man straffer velgerne i Oslo,  hvorav de aller færreste har mer makt en velgere i andre fylker – spesielt i dag, med den reduserte graden av medbestemmelsesrett Oslovelgere har" >


Hvorfor har trær og fjellknauser stemmerett?

"Hvis man bor i et valgdistrikt med stort areal, da veier ens stemme mer. Det minner om historiske tider da man måtte eie land for å kunne stemme, eller i alle fall at stemmene til de som eier land teller mer enn stemmene fra de som ikke eier land. Det er grunnleggende udemokratisk">


"Du vil neppe tro hvordan valgsystemet i Norge egentlig fungerer"

"En person som bor i Kirkenes er verdt over dobbelt så mye som en person bosatt i Tønsberg. De som bor i Alta, er verdt over det dobbelte av noen som bor i Oslo.

Eller sagt på en annen måte: En stortingkandidat i fylker som Oslo, Akershus, Vestfold og Rogaland trenger over dobbelt så mange stemmer, sammenlignet med en kandidat i Finnmark. [...] Valgsystemet i Norge har en uhyre komplisert struktur der den bakenforliggende logikken er såpass komplisert at det er nesten umulig å 31 sider lang notat som de færreste vil forså." >


Fylkesgrensene er sperregrenser

“I 2017 gikk 15 av de 19 utjevningsmandatene til partier som endte opp med å få inn flere mandater enn de hadde stemmer nok til å få inn”>


En stemme bør telle like mye uansett hvor den er avgitt. Og slik er det jo ikke i Norge, sier Røhnebæk

"På grunn av alle skjevhetene i den norske valgloven har noen velgere mer enn seks ganger så mye makt som noen av de andre velgerne har.">



Om arealfaktor og valgdistrikt>


Om fylkesinndeling/valgkretser>



LES MER OM AREALFAKTOR OG VALGDISTRIKT


Problematisk valgordning (Bjørn Erik Rasch)

"Det kan gis argumenter for at en utkant som Finnmark skal over-representeres, skjønt de er svake. Langt vanskeligere å forstå er det at Sogn og Fjordane eller Hedmark skal begunstiges sammenlignet med nabofylker. Arealfaktoren er i seg selv helt vilkårlig, og den gir vilkårlige utslag. Noen partier begunstiges fremfor andre, og det skapes lett skjevheter som utjevningsmandatene er for få til å rette opp."

Kommentar: godt formulert, men flere utjevningsmandater kan også skape nye problemer, ettersom småpartiene i størrelsesorden der Venstre og MdG befinner seg får redusert mulighet til å få distriktsmandater.


I 2005 teller en stemme i Drammen 18 prosent mer enn en stemme i Tønsberg, fordi Drammen ligger i samme fylke som Hardangervidda.


Oslodistriktet diskrimineres:

Krever likhet for valgloven (Aftenposten)

Marit Nybakk, Ap, vil ha en aksjonsgruppe for flere stortingsmandater til Oslo.  

En stemme i Finnmark teller nå 2,4 ganger så mye som en stemme i Oslo.

– Et skikkelig demokratisk problem, hevder Marit Nybakk.  

– Fullstendig urimelig, sier SVs Olav Gunnar Ballo – selv fra Finnmark.


Geokratiet – Valglovens demokratiske underskudd (Interessant digital artikkel av Andreas Føllesdal)

Et kort sitat: "Valglovutvalget påviste også at politisk gjennomslagskraft ikke lenger er geografisk betinget. Mange ressurssvake grupper befinner seg i det sentrale Østlandsområdet – og i Oslo indre øst. Nå har politikerne grunnlovsfestet at disse fylkene skal være underrepresentert på stortinget.

Geokritikere vil hevde at selv om partienes styrkeforhold ikke påvirkes, fører forfordelingen til at partienes oppmerksomhet og prioriteringer forskyves urimelig bort fra bybefolkningene. Reglene for fordeling av stemmevekt påvirker partienes dagsorden og kampsaker, vektingen av saker, de harde prioriteringene mellom gode formål, og forhandlingene både innenfor og mellom partiene.


Geokratikritikerne benekter selvsagt ikke at mennesker i grisgrendte fylker har spesielle utfordringer. Poenget er at også mennesker i tettbygde fylker har særlige utfordringer. Hensikten med geokratiet er altså at den siste gruppens representanter skal argumentere og stemme i oppoverbakke på Stortinget om ressurser og oppmerksomhet."


Sainte-Laguë og lokale "sperregrenser"


Valgordning svikter storbyene

Valgloven er endret, men Oslo  [og andre storbyer] er fortsatt diskriminert, hevder kritikere

Det norske valgsystemet er konstruert for at problemene i storbyene ikke skal prioriteres, mener professor Andreas Føllesdal ved UiO.

Vi foreslo for spøk en gang at Oslo kommune skulle annektere Dronning Maud-land på Sydpolen, sier Oslo-ordfører Fabian Stang. Årsaken er arealfaktoren i den norske valgordningen. Hvis et fylke har mange folketomme øyer, eller høyfjellssletter, gir det ekstrapoeng til mandatfordelingen til Stortinget. Oslo får to nye mandater neste Stortingsvalg på grunn av en justering av valgloven hvor folketallet nå skal spille en større rolle.

Men ikke stor nok, mener professor Andreas Føllesdal. Han har også tidligere frontet knallhard kritikk mot den norske valgordningen:

-Vil du si at dette er en forvrengning av demokratiet?

- Jo, det kan jo settes på spissen på en slik måte. Jeg har kalt Norge et "geokrati". Det gir ikke mening at kvadratkilometerne skal veie så mye på den politiske kjøttvekten. Redselen for at de folketette områdene skal ha gunst, holder ikke mål. I dag er det ikke grunnlag for å si at de folkerike områdene får en urimelig stor andel av fellesgodene, eller at utkantene strever med å nå igjennom, sier professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo.

Han mener byfylker sliter med store sosiale utfordringer som man ikke har i de andre fylkene. De tas ikke tak i.

- Det bør ikke overraske at disse storbyproblemene er underprioritert. Det er poenget med valgloven, mener han.

Aardal uenig

Valgforsker og professor Bernt Aardal, som satt i valglovkommisjonen, er uenig i at skjevdelingen er alvorlig. Mye ble bedre i den nye valgloven. Automatiske justeringer hvert 8. år, blant annet:

- Det skjedde markante endringer i favør av folkerike fylker, sier han. I gårsdagens Aftenposten sa han likevel at arealfaktoren trolig blir svekket eller faller helt bort til sist…

Fra Valgordning svikter storbyene


Ny valgordning (Minervanett)

Arealfaktoren bør fjernes og det må settes en stopper for at man kan komme på Stortinget med svært få velgere bak seg.  [...] ...idealet om ”en mann, en stemme” burde i så stor grad som mulig etterstrebes. I Norge er variasjonen mellom antall stemmer bak hver Stortingsrepresentant for stor, og ved tildeling av de 19 utjevningsmandatene rår tilfeldighetene.

Kommentar: dette er fra konservative minervanett.no, men her er det viktig for den rødgrønne siden å ikke la seg skremme av kilden. Arealfaktoren kan f.eks. erstattes med en minstegaranti om fire mandater til alle fylker, og dette  kan kombineres med en helt lineær fordeling av mandater (i henhold til valgprosenten oppnådd ved siste valg). En slik ordning er svært nyttig - for alle partier!


Fem punkter for en bedre valgordning

"Friedrich Pukelsheims metode går i korte trekk ut på (steg i rekkefølge)

1. ved hjelp av Sainte-Laguës metode (dele stemmetallene på oddetall og gi mandatet til partiet med høyest rest) regne ut antall mandater for hvert parti i hele Norge,

2. ved hjelp av et delingstall regne ut hvor mange mandater hvert parti skal ha i hvert enkelt fylke (summen rundes av, sånn at 0,5 ganger delingstallet gir 1 mandat, 1,5 ganger delingstallet gir 2 mandater osv.),

3. sammenligne summen av hvor mange mandater hvert parti skal ha nasjonalt og hvor mange de har fått lokalt, og

4. ved hjelp av et nytt delingstall justere fordelingen sånn at partier med for mange mandater blir redusert og partier med for få mandater får tillegg."


Kommentar: Det finnes nok enda bedre løsninger enn Pukelsheims metode, men det minste vi kan kreve av valglovutvalget er at de foreslår en ordning som er minst like demokratisk som Pukelsheim-metoden.


Flere representanter fra Oslo-området vil ikke styrke demokratiet""

Kommentar: Vi har allede forpliktet oss til at alle skal ha reell og lik stemmerett, og det å diskriminere et distrikt slik Oslo i dag diskrimineres er ikke forenelig med tanket om at alle skal ha like rettigheter. Så jo, det å slutte å diskriminere folk i storbyer vil ikke bare styrke demokratiet, det vil også føre til at færre velgere blir diskriminert, og kan faktisk godt kombineres med ekstramandater til visse distrikter (!).


Agderposten (2017):

På tide med stor endring i valgloven

Vi mener tiden nå er overmoden for å fjerne arealfaktoren. I sin tid var avstanden til maktens base i Oslo, et gangbart argument for å gi distriktene overrepresentasjon. Kommunikasjons- og samfunnsendringer taler mot å beholde ordningen. «Hver mann sin stemme» var mantraet da demokratibevegelsen vokste frem i Europa på 1900-tallet. Litt mer moderne sagt: «Hver person sin stemme», mener vi bør være prinsippet i et moderne demokrati. At andre land har mye større urimeligheter i sine valgordninger, - som Storbritannia og USA som fortsatt praktiserer «valgmennene» Norge kvittet seg med ved unionsoppløsningen i 1905 – er ikke noe godt argument.

Også på andre områder tyder mye på at det kan være rom for forbedringer i dagens valgordning. Ved skiftende valg har vi sett vektskåla lande på rødt eller blått – selv om flertallet av stemmer var av motsatt farge.


Bernt Aardal: Fylkesfordeling av stortingsmandater med varierende arealfaktor


Bernt Aardal: Byfolk taper på valgordningen.


Matematikk og rettferdighet (Solveig-Elin Ruud) (2019)


Her er senterpartisten som ikke vil flytte stortingsmakt til distriktene


Arealfaktoren bør skrotes "Finnes det i dag en god, prinsipiell begrunnelse for at en velger i Vestfold eller Rogaland skal ha en stemme som er vesentlig mindre verdt enn en velger i Nord-Trøndelag eller Finnmark? Etter mitt skjønn nei. I dagens moderne kommunikasjons-samfunn har velgerne omtrent samme påvirkningsmulighet, så fysisk avstand til hovedstaden er ikke lenger et særlig godt argument og ikke er i nærheten av å trumfe det demokratiske argumentet om "en velger- en stemme - en verdi".


Mitt ønske er derfor mer proporsjonalitet der velgerne får en stemme som er ca like mye verdt, framfor et system der verdien fortsatt vektes etter hvor stort areal velgeren har rundt seg. Tiden er inne for å rette opp de geografiske skjevhetene i valgsystemet vårt.">