Snittet for alle meningsmĂ„lingene i 2021, sĂ„ langt, er 41% i samlet oppslutning for Ap og Sp. Om Vedum skal fĂ„ med seg flertallet av velgerne bak en Sp/Ap-regjering, mĂ„ dette tallet Ăžke til minst 50%. Senterpartiets snitt i mai-mĂ„lingene var 16.5%. Klarer Sp Ă„ Ăžke den samlede Sp/Ap-oppslutningen med 9% pĂ„ 100 dager? Og holder det med Ă„ Ăžke den samlede Ap/Sp-oppslutningen med 9% â det er jo slett ikke sikkert at de 9 prosentene utelukkende Ap- eller Sp-velgere som vil ha Vedum som statsminister.
Vedum mÄ Þke Senterpartiets oppslutning med 9% fÞr mandag 13. september.
Senterparti eller sentraliseringsparti?
Vil Senterpartiet tre en ren Ap/SV-regjering over hodene pÄ et velgerflertall som ikke vil ha en ren Ap/Sp-regjering?
4. juni 2021
Akkurat som det ikke er noen grunn til tildele Sp flere mandater enn de har stemmer til (dette ville vĂŠre det grunnloven kaller 'usakleg eller mishĂžveleg forskjellsbehandling' siden det innebĂŠrer diskriminering av andre velgere), er det ingen grunn til Ă„ sentralisere makt i en Ap/Sp-mindretallsregjering.
'Senterpartiet overvurderer egen styrke', skriver Geir Ramnefjell i dagens Dagblad. Dette oppslaget er en kommentar til Ramnefjells kommentar. Klikk pÄ faksimilen over for Ä gÄ til Dagbladets artikkel.
FĂžrst: en (tilsynelatende) avsporing: 40% av ministerpostene i regjeringen â 8 av 20 â er befolket av politikere som har svĂŠrt liten stĂžtte i befolkningen. KrF har, om vi skal tro pĂ„ snittet av alle Ă„rets meningsmĂ„linger sĂ„ langt, stĂžtte fra 3,4% av velgerne, men de sitter pĂ„ 20% av ministerpostene. Venstre har like stor andel av ministerpostene, men har enda lavere oppslutning: 3,0%. Ikke bare det, men regjeringspartiene samlet â KrF, H og V â har stĂžtte fra bare 30,3% av velgerne om man ser pĂ„ snittet av alle Ă„rets mĂ„linger, og tallet er enda lavere om man ser pĂ„ bare de siste 20 mĂ„lingene (29,5%) eller de siste 5 (27,8%). NĂ„ endrer man selvsagt ikke en regjering eller bytter ut ministre underveis i en regjeringsperiode basert pĂ„ meningsmĂ„linger. Men man burde i det minste danne en regjering basert pĂ„ tanken om flertallsstyre; om at regjeringspartiene bĂžr ha stĂžtte, pĂ„ selve valgdagen, fra flertallet av velgerne. Da regjeringen fĂžrst ble dannet for snart fire Ă„r siden, var den basert pĂ„ HĂžyre, FrP og KrF, som ved valget fikk 44,4% oppslutning.
Det er selvsagt ikke noe feil eller udemokratisk over det Ă„ la etablerte smĂ„partier fĂ„ ministerposter. Det er viktig at vi ikke har et âmegakratiâ der de stĂžrste partiene styrer alt.
Dette skal snart handle om Senterpartiet â men fĂžrst â en tilsynelatende avsporing til.
Norges offentlige maktstruktur er oversiktlig. Folket bestemmer over Stortinget, ved at alle stemmeberettigede i teorien kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ bestemme hvem som skal sitte pĂ„ Stortinget. âI teorienâ â fordi mange stemmer taktisk, og det er ikke mye demokrati over det Ă„ stemme pĂ„ et annet parti enn det man Ăžnsker Ă„ representeres av for Ă„ i det hele tatt bli tatt hensyn til. I tillegg havner mange under sperregrensen, og mange fĂ„r effekten av sine stemmesedler helt klart alterert gjennom valglovens mange overgrep pĂ„ demokratiske grunnprinsipper.
Nedenfra-og-opp-politikk? Grafen over viser hvor langt unna Sp er Ă„ kunne fĂ„ til et folkeflertall bak en Sp/Ap-regjering â basert pĂ„ Ă„rets nasjonale meningsmĂ„linger. Vi fĂ„r anta et parti som er opptatt av grasrota og av desentralisering ikke vil tre en Ap/Sp-regjering over hodene pĂ„ en velgermasse som ikke har et Sp/Ap-flertall. Er Sp mer opptatt av politikere enn velgere, er de nĂŠrmere sitt mĂ„l, for da overser man hva velgere vil â i stedet ser hva man kan fĂ„ av ekstramandater av valgloven, noe bĂ„de Ap og Sp er flinke til. Men dersom Sp faktisk vil ha en nedenfra-og-opp-maktstruktur, er det jo helt avgjĂžrende hva velgerne vil. Snittet for alle meningsmĂ„lingene i 2021 sĂ„ langt (5. juni) er 41% i samlet oppslutning for Ap og Sp. Vedum vil fĂ„ et forklaringsproblem om han skulle klare Ă„ fĂ„ opp Sp pĂ„ et sĂ„ hĂžyt nivĂ„ at Ap og Sp samlet kan fĂ„ et mandat-flertall uten tilsvarende velgerflertall uten stĂžtte fra andre rĂždgrĂžnne partier, og bruke dette til Ă„ holde andre partier utenfor regjeringen. Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nĂ„ blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nĂ„ â vi velger Ă„ overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'.
Mer om maktstruktur. I tillegg til at velgerne skal bestemme over Stortinget, bestemmer Stortinget over regjeringen. Dette grunnprinsippet er av massiv betydning, og fungerer bl.a. som et sikkerhetsnett mot at en regjering (eller statsminister) pĂ„ trumpsk vis skal utvikle seg i diktatorisk retning. Uten Stortingets sĂ„kalte instruksjonsrett, som den kalles, kunne vi plutselig sitte med en regjering som bestemmer over Stortinget og dermed over velgerne â et scenario som er spesielt skrekkinngytende i et land med en valglov som vĂ„r, som som kjent ofte fĂžrer til et slags âmindretallsdiktaturâ; en Storting og en regjering som allerede pĂ„ innsettelsesdagen har gjort det hele klart at de er uenige med velgerflertallet, slik vi har sett i Norge mange ganger, sist i 2017. FlĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer endte med statsminister og stortingsflertall det Ă„ret.
Det er selvsagt bred enighet om at Stortinget mÄ ha instruksjonsrett over regjeringen. Alt annet ville vÊre en fallitterklÊring for demokratiet. Det finnes allikevel et par politikere i HÞyre og FrP som har drevet lobbyvirksomhet for det motsatte prinsipp, som altsÄ massivt ville Þke risikoen for ikke bare et regjeringen vil kunne motarbeide folkeviljen i enda stÞrre grad enn i dag, men som lett kunne fÞrt til det Donald Trump ble sÄ kjent for da han gjentatte ganger oppfÞrte som som nÊrmest en konge med sterke diktatoriske tendenser. En av forkjemperne for Ä avskaffe velgernes makt over Storting og regjering (FrPs Eirik HolmÞyvik) havnet til og med i valglovutvalget.
I hvor stor grad er Senterpartiet ogsÄ et sentraliseringsparti?
Senterpartiet er et desentraliserings-parti, som er utmerket. Men er det bare det? Det er mange mĂ„ter Ă„ sentralisere makt pĂ„. En av dem handler om Ă„ tildele mye makt til fĂ„ partier/politikere â i stedet for Ă„ favne bredt og i stedet âla alle fĂ„ vĂŠre medâ â enten det gjelder stemmerett eller viktige avgjĂžrelser som mĂ„ tas av myndighetene. Alle Ă„rene Norge var dominert av et Arbeiderparti som satt alene i regjering selv om de ikke hadde flertall av velgerne bak seg er et eksempel pĂ„ at mye makt ble sentralisert hos et parti; et parti som hadde fĂ„tt til det kunststykke Ă„ fĂ„ eksempelvis 17 mandater mer enn de hadde stemmer nok til. Valgloven er endret siden den gang: i dag er det Senterpartiet som, dersom de skulle blitt litt stĂžrre enn de er nĂ„, ville kunne karre til seg flere ekstramandater enn alle de andre partiene. Sistnevnte er faktisk en underdrivelse, siden vi har sett â over en rekke meningsmĂ„linger â at Sp fĂ„r flere ekstramandater av valgloven enn de andre.
Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nĂ„ blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nĂ„ â vi velger Ă„ overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'.
Valgloven er nemlig ikke blitt slik den er for Ă„ kunne tĂ„le all slags vĂŠr, den har stort sett blitt utviklet etter stort pĂ„trykk fra de stĂžrste partiene, som har vedtatt en valgloven som gavner de stĂžrste partiene i det politiske landskap de befinner seg i nĂ„r valgvoven blir endret. Senterpartiet har sikret seg en lĂžsning som er enda mer fordelaktig Ann Ap sin: de fĂ„r ekstramandater bĂ„de takket vĂŠre styringstillegget/delingstallet, fordi vi bruker fylkesgrenser/valgkrets-grenser slik vi gjĂžr, fordi de ikke er blant de 4-5 partiene som oftest har blitt diskriminert av sperregrensen, og ikke minst som et resultat av noen detaljer rundt innfĂžringen av den sĂ„kalte arealfaktoren. Senterpartiet har klart Ă„ sentralisere ekstra mye makt til⊠Senterpartiet. Denne Sp-sentraliseringen vil akselerere om Sp etablerer seg stabilt med litt mer makt/oppslutning enn de har i dag. Sp-sentralisering er og blir feil â ikke bare fordi den krasjer med helt grunnleggende demokratiske prinsipper, men ogsĂ„, rent konkret, fordi ikke bare vil flertallet av norske velgere (83-83%) ikke stemme pĂ„ Sp â men ogsĂ„ fordi over-representasjonen av Sp i landsbruks-valgdistriktene ogsĂ„ er i strid med den lokale folkeviljen: et klart flertall i disse distriktene stemmer heller ikke pĂ„ Sp.
Det er ingen grunn til at Sp bÞr fÄ et eneste mandat inn pÄ Stortinget mer enn stemmeprosenten tilsier, og det gjelder selv om man opprettholder en form for overrepresentasjon av visse valgkretser: vi mÄ ha en utjevnings-lÞsning som i sÄ fall gir dem ekstramandater, men hvor dette ikke fÞrer til ekstra mange Senterpartister pÄ Stortinget.
Sp har fĂ„tt en sĂŠrstilling i vĂ„r valglov, men vil nĂ„ sentralisere enda mer makt i sine partikontorer. VĂ„r fĂžrste regjeringskonstellasjon etter 2017 hadde altsĂ„ âmindretallsstĂžtteâ; 44.4%. Den Ăžkte litt da Venstre i januar 2018 kom med i regjering, og dalte kraftig da FrP gikk ut. FĂ„ uker etter at Venstre ble med i regjeringen, dalte regjeringspartienes samlede oppslutning pĂ„ meningsmĂ„lingene. Regjeringspartiene hadde stĂžtte fra flertallet av de spurte pĂ„ alle ferske mĂ„neds-snitt av meningsmĂ„linger da Venstre ble med, men dette endret seg allerede i mars 2018: etter det har ikke de borgerlige partiene hatt stĂžtte fra et velgerflertall en eneste gang. Vi snakker fortsatt om mĂ„neds-gjennomsnitt, enkeltmĂ„linger er basert pĂ„ sĂ„ fĂ„ spurte (og enda fĂŠrre som svarer) at de ikke egner seg som referanse for noe som helst)
2021
Den imaginĂŠre Sp/Ap-koalisjonen (som Sp, og bare Sp Ăžnsker) har â ikke en gang ved en eneste enkeltmĂ„ling â hatt sĂ„ stor oppslutning som Krf/FrP/H hadde da de dannet regjering hĂžsten 2017. Sp har riktignok vĂŠrt over 44-tallet, men bare en gang, og det er snart et halvt Ă„r siden. Akkurat som det ikke er noen grunn til Ă„ tildele Sp flere mandater enn de har stemmer til (dette ville vĂŠre det grunnloven kaller âusakleg eller mishĂžveleg forskjellsbehandlingâ; diskriminering av andre velgere), er det ingen grunn til Ă„ Ă„ sentralisere ekstra mye makt i en ren Ap/Sp-regjering.
Ap og Sp er begge kjent for Ă„ Ă„ ha oppnĂ„dd udemokratiske privilegier i valgloven, og det sĂ„ lenge ut som om Ap hadde trukket det lengst strĂ„et â men det er det altsĂ„ Sp som har gjort. Selv med sin for tiden dalende oppslutning ser vi mange eksempler pĂ„ at Sp fĂ„r klart flere ufortjente ekstramandater enn noe annet parti. I tillegg til denne sĂŠrposisjonen prĂžver Sp nĂ„ Ă„ presse til seg noe tilsvarende i vĂ„r neste regjering, noe som ville ta Norge i feil retning ved at vi fĂ„r mindre, og ikke mer mangfold i makteliten.
Dette er og blir feil â og burde trigge mange varsellamper i et parti som profilerer seg som en slags hovedforkjemper mot maktsentralisering.
Se ogsÄ:
Senterpartiet og valgordningen.
Sp tror pÄ hele Norge. Men ikke pÄ StÞre. (Aftenposten).
Bonuslink: Les mer om Dagbladets utmerkede illustratĂžr, 82-Ă„ringen Finn Graff her.
| Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samlet oppslutning pÄ alle nasjonale meningsmÄlinger 1. januar - 5. juni 2021 | % |
|---|---|
| 2017-valget | 37,7 |
| Snitt siste 5 mÄlinger | 41,6 |
| Snitt 20 siste mÄlinger | 41,0 |
| Gjennomsnitt hele 2021 | 41,0 |
| Norfakta, KK/Nat | 41,1 |
| Norstat NRK/Aft. | 41,5 |
| Kantar/TV2 | 42,2 |
| Ipsos MMI/Db | 42,1 |
| Norstat/VL | 41,2 |
| Norstat /DN | 40,7 |
| Sentio/Nettavisen Amedia | 39,9 |
| Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes NyhetsbyrÄ | 41,9 |
| Respons Analyse /VG | 39,8 |
| Norfakta Nat./KK | 39,2 |
| Norstat NRK/Aft. | 40,6 |
| Kantar/TV2 | 39,5 |
| Ipsos/Db | 41,0 |
| Norstat/VL | 43,4 |
| Norstat/NRK | 40,4 |
| Sentio NA/Amedia | 41,9 |
| Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes NyhetsbyrÄ | 42,1 |
| Respons Analyse BT/VG | 39,4 |
| Norfakta Nat./KK | 41,3 |
| Kantar TV2 | 39,3 |
| Norstat NRK/Aft. | 39,9 |
| Ipsos Db | 41,0 |
| Norstat VL 24 mars | 41,0 |
| Sentio NA/Amedia | 42,1 |
| Respons Analyse VG | 40,8 |
| Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes NyhetsbyrÄ | 43,4 |
| Norfakta Nat./KK | 42,0 |
| Norstat NRK/Aft. | 43,2 |
| Kantar TV2 | 37,4 |
| Ipsos Dagbladet | 38,0 |
| Norstat VL | 39,2 |
| Sentio NA/Amedia | 39,4 |
| Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes NyhetsbyrÄ | 43,7 |
| Norfakta Nat./KK | 41,0 |
| Respons Analyse VG | 41,6 |
| Norstat NRK/Aft. | 42,6 |
| Kantar TV2 | 39,9 |
| Ipsos Dagbladet | 41,8 |
| Norstat VL | 43,8 |
| Sentio NA./ Ameida | 40,9 |
| InFact NA/Amedia | 38,9 |
| Opinion Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes NyhetsbyrÄ | 39,1 |
| Kantar TV2 | 44,1 |
| Norfakta Nat./KK | 40,1 |
| Respons Analyse VG | 39,7 |
| Norstat NRK/Aft. | 41,4 |