Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN 2. JUNI 2020

Dagsavisen om valglovutvalgets rapport

“Venstre har eksempelvis vært over og under firetallet i denne perioden. Derfor synes fire prosent å være en gyllen middelvei som politikerne bør holde fast ved.”  


Mye er sagt og tenkt om valglovutvalgets mangelfulle arbeid. Det begynte med en rekke spørsmål om hvordan dette utvalget var sammensett. Hvordan foregikk denne utvelgelsesprosessen – og hvem står bak den? Dette har vi allerede skrevet en del om i disse to oppslagene:


Hvem sitter i Valglovutvalget?

Hva skjer egentlig i valglovutvalget?


Mer informasjon har kommet til etter at disse artiklene ble skrevet. F.eks vet vi nå at det har blitt plassert et Ap-medlem i utvalget  som – etter et lite overbevisende intervju den dagen utvalgets rapport ble lagt fram – ønsker å heve sperregrensen. De har også et Venstremedlem (partiet er under 3% på  målinger regelmessig) som mener at 3% er en god sperregrense.

Ap har ingen politikk om at vi bør ha en 5%-grense, for en slik grense kan koste dem mye  i fremtidige valg – dersom R/MDG eller SV havner under sperregrensen – og alle tre har vært der, mange ganger. Det kan også koste H valgseiere i mange år fremover dersom V og/eller KrF kommer under sperregrensen, og hverken V, KrF eller FrP gjør det særlig godt for tiden.


Mer om valglovutvalgets mangelfulle arbeid her


“Flertallet i utvalget vil senke denne grensen fra fire til tre prosent”, skrev Dagsavisen. Andre mener at dette ikke kommer til å skje - bl.a. fordi det er de store partiene som avgjør om de store partiene skal miste sine urettmessig tildelte privilegier.

Det har i mange år vært en debatt om vi trenger sperregrense i det hele tatt, og mange mener at vi bør lære av Danmark, som ikke bare har en sperregrense på 2%, de har også høy valgdeltakelse, en mye mer proporsjonal fordeling av mandater enn oss, og en valgordning som gjør det mye lettere for små partier å få utjevningsmandater.

I Norge går utjevningsmandatene stort sett til de store, men i Danmark kommer man med i utjevningsmandat-kabalen straks man har sikret seg et distriktsmandat. Ved det siste danske valget var det kun to feilplasserte mandater, i Norge var det 16 – så vi har mye  å lære av danskene, både når det gjelder størrelsen på sperregrensen, kriteriene for få utjevningsmandater og respekt for politiske minoriteter generelt.


Rødt har tidligere gått ut med at de helst vil fjerne hele sperregrensen, og for ikke så lenge siden mente de at den bær være på 2%, kombinert med å avskaffe styringstillegget. Har Rødt ombestemt seg? Neppe, men ikke bare har medlemmer i valglovutvalget full rett til å uttale seg som enkeltpersoner, valglovutvalget er befolket av en god del medlemmer som ser ut til å ville ha høyere sperregrense enn deres eget parti vil ha. Derfor blir man – atter en gang – nysgjerrig på å finne ut hvem som har valgt ut disse medlemmene.


Vil Ap virkelig heller ha en blå regjering med støtte fra Frp enn en rødgrønn regjering med støtte fra R og MdG?

2017-valget Rødt SV A Sp MDG KrF V H Frp
Mandater 4 10 49 18 5 7 7 42 27

Tabellen over viser hvordan 2017-valget endt dersom vi hadde erstattet sperregrensen på 4% med en naturlig sperregrense. Vi ville da fått flertall for en rødgrønn regjering, siden Rødt og MDG ville fått de mandatene de hadde stemmer nok til. De fleste sosialdemokrater vil nok ikke foretrekke en blågul regjering med større fra FrP over en rødgrønn regjering støttet av R  og MDG. Bergeningen over baserer seg på tall fra VGs 'Slik kunne Stortinget blitt'. Det er mulig å gjøre lignende beregneringer på valginfo.net.


En "mer oversiktlig" parlamentarisk situasjon

En noe høyere sperregrense kan gi “bedre styringsmuligheter gjennom en mer oversiktlig parlamentarisk situasjon”, skriver Dagsavisen. Joda, det er mer “oversiktlig” å sensurere bort en del politiske holdninger fra Stortinget enn å ikke gjøre det, men sensur er sensur selv om man kaller det noe annet. Vi vet også at sperregrensen kan slå helt tilfeldig ut, enten den er på 4% eller 3%. Selv med 2% kan vi ende med feil regjering. Jo lavere sperregrense, dess større sjanse er det for at alle stemmer faktisk teller likt, at alle har reell stemmerett, og at vi ender opp med et Storting som gjenspeiler holdningene blant velgere – inklusiv den fjerdedelen som stemmer på de etablerte småpartiene.


“Hva som er mest demokratisk finnes det ingen objektiv sannhet for,” skriver Dagsavisen. Men siden demokrati betyr folkestyre, bør folket styre ; alle sammen, med like stor grad av rett til å påvirke hvem som skal styre landet. At bare noen av de stemmeberettigede får reell stemmerett, og lik grad av stemmerett er i strid med vårt ideal om reelt demokrati for alle.


Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske

grupperinger


“Det enkleste og teoretisk mest demokratiske ville ha vært å ha hele landet som ett valgdistrikt. Men virkeligheten er en annen. Norge har 19 valgdistrikter, og nærheten til de folkevalgte fra disse er en viktig demokratisk faktor.” Vet ikke Dagsavisens at man i et nasjonalvalg kan ha et hvilket som helst antall valgdistrikt med å ha en utjevningsmetode som sørger for at antallet representanter  fra hvert parti, på landsbasis, er proporsjonalt med det antall velgere som stemte for hver av disse partiene?  Man trenger ikke en gang å se til såkalt dobbeltproporsjonal fordeling, Pukelsheim-metoden, Balinski eller land som faktisk har avskaffet sperregrensen: det er enkelt, med en kalkulator eller et enkelt regneark å utjevne på denne måten. Enten har ikke Dagsavisen satt seg inn i denne tematikken, prøver å gi et inntrykk av at vi ikke kan kombinere god distrikts-representasjon kombinert med lineær fordeling av mandater, eller så er dette kanskje bare en glipp.


Myte: “Om man ser på hele landet som et valgdistrikt, mister man distriktsmandatene”


"Har fungert rimelig godt"

“Fire prosent og 19 utjevningsmandater har fungert rimelig godt siden denne ordningen trådte i kraft i 2005”, fortsetter avisen. I 2005 fikk sosialdemokratene 5 mandater mer enn de hadde stemmer til, og de har fått flere titalls ekstramandater av vår valgordning siden jeg begynte å stemme. Man kan jo forstå at en sosialdemokratisk avis  – basert på ren egeninteresse – syns en slik ordning fungerer ‘rimelig godt’. Men flertallet av velgerne stemmer ikke på Ap, og i et demokrati bør flertallet ha litt mer makt enn mindretallet. Velgere som stemmer på etablerte småpartier vil nok heller vil at deres egne partier får ytringsfrihet og stemmerett på Stortinget enn å se at deres stemmesedler forsvinner i det store intet. At deres tapte mandater i realiteten ender opp som mandater for helt andre partier stemmer svært dårlig med grunnlovens klare beskjed om at alle er like for loven; ingen skal forskjellsbehandles.  Jeg antar at alle ønsker reell og lik medbestemmelsesrett i sitt eget land, og derfor bør argumentene for å fortsette å diskriminere hundretusenvis av velgere vurderes med et nytt blikk – uten egeninteresse og forutinntatthet.


Et ikke-argument

“Venstre har eksempelvis vært over og under firetallet i denne perioden. Derfor synes fire prosent å være en gyllen middelvei som politikerne bør holde fast ved.”  

Hvordan kan det at Venstre har vært både over og under sperregrensen på 4% ansees som et argument for å fortsette med denne sperregrensen? Venstre har jo tidligere opplevd å få nesten 4% av velgerne uten å få et eneste mandat på Stortinget, og kan lett komme til å bli totalt underrepresentert - eller ikke representert i det hele tatt - om den valgordningen vi har ikke går gjennom en storrengjøring. Venstre har ofte blitt brukt for å illustrere hvor dårlig valgloven og 4%-grensen fungerer, men nå vil Dagsavisen bruke Venstres situasjon som et argument for en løsning lik den vi har.


Europarådet: maksimum 3% sperregrense!


4% er ingen ‘middelvei’. Norge ligger allerede dårligere an enn de fleste land som regner seg som å ha samme type valgordning som oss – når det gjelder å ende opp med en proporsjonal fordeling av mandatene. Dette skyldes en altfor høy sperregrense, et styringstillegg som ikke burde vært der i det hele tatt, om altfor strenge kriterier for å få utjevningsmandater – og om et arealtillegg som diskriminerer mange flere velgere enn det hjelper. Dessuten handler det om en utjevningsmandat-ordning og distriktsmandat-løsning som også diskriminerer hver velgerne. På toppen av det hele vil krefter i valglovutvalget innføre en ekstra, lokal sperregrense i Viken, for å redusere småpartiene der sine muligheter til å få inn mandater på Stortinget. Valgordningen vår diskriminerer også flertallet, indirekte, siden det å diskriminere småpartiene som kjent er årsaken til at vi omtrent aldri har hatt en regjering basert på partier som har støtte i mer enn 50% av befolkningen – og til at vi ofte ender med feil regjering.


SIST OPPDATERT: 20. JUNI 2020



Se også: Tidligere valg


Mer om 2005-valget, med sine 10 feilplaqseringer


Mer om 2017-valget, med sine 16 feilplasseringer