Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Slik kunne Stortinget blitt

Kvartal 1/21

Dette er kanskje en av våre viktigste tabeller hittil. Mandat-beregningen er basert på alle de nasjonale meningsmålingene i de tre første månedene i 2021 – i alt 26 meningsmålinger

#kjerneartikkel

14. april 2021

1) Kolonnen med sort bakgrunn viser hvordan en rettferdig mandatfordeling ville basert på disse tallene

2) Nederste kolonne viser hvor mange mandater hvert av partiene kommer ut av valgordningen.  Senterpartiet får høyest antall ekstramandater uten at det er dekning for denne økingen i valgresultatet, mens KrF taper flest, og diskrimineres mest.

3) De røde tallene for MDG og Rødt illustrer en av svakhetene ved vår valglov, dette er nemlig et uavrundet mandattall basert på snittet av mandattallene for hver av månedene. Et slikt snitt gir ikke mening, fordi om R har fått henholdsvis 8, 2 og 7 mandater ville de ikke endt opp med 6 (5,7) mandater med dagens valglov, de ville havnet enten under eller over sperregrensen og enten fått et mye lavere eller ett litt høyere tall, og det samme gjelder MDG. Begge disse partiene havnet både under og over sperregrensen i dette kvartalet. (Mandattallet i denne kolonnen er ikke avrundet.) KrF var under hele tiden på disse måneds-gjennomsnittene, og SV var over. Mandattallet i denne kolonnen er ikke avrundet.

4) Legg merke til de små endringene fra måned til måned i kolonnen som viser hvordan mandatfordelingen ville blitt om alle hadde hatt reell og lik stemmerett. Det samme ville gjelde om dette hadde vært ulike valg: Jojoeffekten; den som sørger for et parti plutselig får en stor endring i mandattallet pga. små forskjeller i stemmegivningen utelukkes jo med reell og lik stemmerett. Noen få tusen stemmer (fra 1 til cirka 17 000 stemmer) fra eller til for et parti fører enten til en økning eller reduksjon på kun ett mandat.

5) Siden de største partiene heller ikke tjener opptil 5-6 mandater bare fordi de er store, blir det også færre dramatiske endringer i deres mandatfordeling.

6) Med lik/reel stemmerett for alle, vil vi ikke risikere at den fløyen som får flest stemmer vil motarbeides av ekstramandater til partier fra den fløyen som fikk færrest stemmer og dermed ikke skal 'styre landet'. Dette øker graden av stabilitet, styringsdyktighet og forutsigbarhet.

7) Valgloven vil heller ikke ikke kunne gripe inn, politisk, i en eller begge fløyene, slik den gjør i dag. Uten reell og lik stemmerett for alle, vil den ikke forskyve maktbalansen slik at høyresiden får en høyredreining fordi FrP og eller H får ekstramandater mens KrF og V taper mandater. Det samme gjelder de fem rødgrønne: mandatfordelingen i denne fløyen vil speile velgernes politiske ståsted, som kanskje Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke er så fornøyd – men som er en del av et demokratisk styresett med proporsjonal representasjon. Da er man nødt til å slippe til også de man er mest uenige med, enten man liker det eller ei.  

Det å få en jojo-effekt for et eller flere av de mindre partiene på høyre- og/eller venstresiden kan totalt avgjøre hvem som ender med stortingsflertallet, og dermed med statsminister og regjering. Jojo-effekten kan ramme begge fløyer, og ingen av partene er på lang sikt tjent med at den fløyen som får færrest stemmer ender opp med mest makt.

Hold telefonen sidelengs, om nødvendig!