Kjerneartikkel – Etter 2017-valget, om taktisk stemming: "Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen?"
28.08.2021
Tilfeldigheter og taktikk har en voldsomt viktig posisjon i norske valg. Er venstresiden fortsatt ‘dustemikler’, slik forfatteren skrev om bl.a. seg selv, i 2021? Ja, faktisk. Later vi som vi ikke har skjønt noe av det politiske spillet – eller har vi det ikke? Svaret er vel et sted mellom de to utsagnene.
I 2017, like etter valget, skrev Trygve Hegnar / Finansavisen om de selverklærte ‘dustemiklene’. Årsaken var at forfatter (m.m.) Ingebrigt Steen Jensen våknet opp etter valget og ble forbanna over at de rødgrønne ikke vant. Selv hadde han startet en kjendisaksjon til fordel for de rødgrønne, men "nå er han forbannet fordi Høyre-velgere har stemt taktisk og gitt økt oppslutning om Venstre,» skrev Hegnar.
En utmerket kommentar
"Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok», skrev Ingebrigt Steen Jensen i sin artikkel i 2017. Han hadde dessverre rett, og det er snart for sent å ikke sikre seg at samme feilgrep skjer i år.
"Det kjennes «udemokratisk» på en måte, enda det selvsagt er helt lovlig og veldig, veldig smart. Guttene vet hva de gjør», fortsatte forfatteren. Men når han hevder at ‘ideen streifet oss ikke’, har han vel både rett og tok feil, for før 2013- og 2017-valgene var det til en viss grad taktiske stemmekampanjer på de rødgrønne siden – for å stemme SV. Dette er garantert en av hovedårskane til at MDG og R tapte en del stemmer i innspurten. Begge havnet under sperregrensen. De blågule ‘vant’ på tross av å ha fått færrest stemmer.
Tilfeldigheter og taktikk har en voldsomt viktig posisjon i norske valg. Er vi fortsatt ‘dustemikler’, slik forfatteren skrev om bl.a. seg selv, i 2021? Ja, faktisk.
Jensen skrev, i følge Hegnar, at Høyre-velgere sendte «hemmelige SMS til hverandre og avtalte taktikken» og at de beordret sine barn til å stemme taktisk.
De fem rødgrønne fikk 10000 stemmer mer enn de blå, men de var «bortkastet, fordi de gikk til feil parti i feil fylke», skrev Jensen. Men taktisk stemming bør ikke være så komplisert – ikke i 2021. Han skrev videre om hvordan mange stemmer til MDG og Rødt var «kastet bort» (Jensens anførselstegn), fordi "vi ikke brukte nettverket vårt til å avtale taktikken». Heldigvis er taktikken mye enklere i 2021. Husk at begrepet ‘bortkastede stemmer’ ikke er en grunn til å ikke stemme, det er et tungtveiende argument for å stemme.
Trygve Hegnar: "Det høres nesten som Ingebrigt Steen Jensen aldri har hørt om såkalt taktisk stemmegivning, og det er enestående tåpelig å fremstille det som en konspirasjon («hemmelige SMS»)," og fortsatt: "Noen har åpenbart stemt taktisk (også det er vel med hjertet), og de ikke-sosialistiske partiene vant". Finansavisens Hegnar sluttet med å omtale forfatteren som "en sutrete taper som later som han ikke skjønner noe av det politiske spillet. Han er mannen med hjerte, uten hode. Det er bare ekkelt."
Før noen spør om taktisk stemming på venstresiden har noe for seg i år, siden de rødgrønne ligger så godt an: Les «Hva skjer hvis KrF og V havner rett over sperregrensen med taktisk hjelp, mens R/MDG havner rett under?» Kortversjonen er at mye kan skje i siste liten, de borgerlige er mer enn noensinne opptatt av å ødelegge for de fem rødgrønne, og ikke minst at Vedum kan bli vaklevoren. Det ser ikke ut til å gå slik han tenkte, og Sp har skiftet side før. FrP har veltet en Høyre-regjering, og SF har veltet en Ap-regjering. Flere overraskelser vil komme.
En eneste setning fra Sp etter valget – «vi velger nå å verken å definere oss som et rødgrønt eller borgerlig parti’ åpner en hel sluse av muligheter for et at de blå og derødgrønne blir omtrent jevnstore. De blå kan dessuten bli størst dersom Sp blir blokkuavhengige. Da blir de frittgående høns med veldig mye makt. Snart skytes det ulv på hvert gatehjørne, og konfirmantene ber om diesel i stedet for penger.
Tilfeldigheter og taktikk har en voldsomt viktig posisjon i norske valg. Er venstresiden fortsatt ‘dustemikler’, slik forfatteren skrev om bl.a. seg selv, i 2021? Ja, faktisk. Later vi som vi ikke har skjønt noe av det politiske spillet – eller har vi det ikke? Svaret er vel et sted mellom de to utsagnene.
Hegnar ble nok provosert fordi Steen Jensen hadde en utmerket kommentar, gjengitt over. Hvis man (som sofavelger, ‘blank’-stemmer eller R/MDG-vennlig velger i Ap eller SV) kan stå inne for å stemme enten R eller MDG, helst uten å holde seg for nesen og stå inne for det, kan man bidra til at dette valget ikke blir enda en flause. Det kan det bli hvis noen planlegger en ‘september surprise’, dikter opp en historie for å svekke en person eller et parti på den rødgrønne partiene, eller dersom de blå har blitt enda flinkere i sitt taktikkeri.
Er vi «med hjerte, men uten hode»?
Hegnar ser ut til å mene at rødgrønne er hodeløse om ikke også de stemmer taktisk. De gode nyhetene er at taktisk stemming i 2021 ikke trenger den småindustrien av taktikkeri, mer eller mindre nøyaktige beregninger og lojalitetsanalyse som høyresiden driver med – i alle valgkretser.
Distriktsmandat-spekulasjoner kan være kompliserte, og de blå bruker mye energi på denslags også. Men siden R og MDG gjør det så bra som de gjør det – klart bedre enn noen gang før – er taktikken ganske enkel: Dersom man vil være støttehjul for et klart rødgrønt flertall ved å stemme på MDG eller R – enten taktisk, eller fordi det gir mening ettersom man uansett vurderer å gjøre det – bør man sørge for å ikke bare regne med, men å være med på å sikre at de kommer seg over sperregrensen. En halv million har allerede forhåndsstemt, og tallet øker hele tiden – men det er fortsatt ikke for sent å ikke være dustemikkel.
Enten man ikke skjønner noe av det politiske spillet, eller later som man ikke gjør det: Taktiske, strategiske og empatiske stemmer kan faktisk avgjøre selv dette valget som nesten framstår som avgjort allerede – og i stor grad påvirke hva som kan skje etter det. Erfaringer viser at ting kan endre seg helt i innspurten, og det er nettopp derfor det er viktig å ikke bare anta at det går bra.