Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Valgloven har demonstrert sin udugelighet nok en gang, og den sittende regjeringen har toppet det hele med å utsette behandling av Valglovutvalgets rapport til etter at det nye Stortinget har overtatt makten, og dermed sikret seg fire ekstra år med en svært diskriminerende valgordning. Våre sider om meningsmålinger  tar et derfor opphold fra å publisere meningsmålinger. Vi har nok  registrerte meningsmålinger for å  vise hvordan mandatfordelingen ikke stemmer overens med valgresultatet, valget er over, og Ap/Sp er godt i gang med å forsøke å danne en regjering som verken har støtte fra et flertall av velgerne eller mandatene. Både Sp og Ap har bestemt seg for overse hvor mange prosent hvert av partiene fikk på valgdagen, og påberoper seg et 'flertall' basert på skjevheter i valgloven som i i stor grad favoriserer nettopp Ap og Ap, i dette tilfellet på bekostning av mandatantallet til MDG og KrF.

Snapshot: 5 første meningsmålinger i september 2021

Finnes det en usannsynlig – men ikke umulig – sjanse for at  blårussen får til en sjokk-revansj etter tre  år med elendige meningsmålinger?

Tabellen under viser hvordan valgresultatet ville blir basert på de første fem meningsmålingene i september.

Ingen store overraskelser her, med andre ord – for de som har fulgt med på meningsmålingene den siste tiden.

Men av og til har Norge hatt overraskelses-regjeringer (tenk Per Borten, Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik). Som en variant denne gangen viser vi derfor også hvordan utfallet ville blitt om man utvider horisonten og ser på hva som ville skjedd dersom Senterpartiet tar den fulle konsekvensen av å se seg selv mer som et sentrumsparti enn et rødgrønt parti.

#1

Rødgrønne uten Sp viser at Ap, V, MDG og SV er større (uten Senterpartiet) enn de fire borgerlige. Betryggende for venstresiden.

#2

Borgerlige + Sp som blokkuavhengige

Dersom Sp slår seg vrang rett når valgresultatet er klart (de har allerede slått seg litt vrang ved å si at de ikke lengre vil ha med SV) viser at dersom Sp offisielt erklærer at de ikke støtter noe rødgrønt alternativ fordi Ap vil ha med SV mens de ikke vil det, kan avstemningene de neste fire år på Stortinget  bli helt annerledes enn de ellers ville ha gjort. Da kan Sp stemme med hvem de vil, noe som vil styrke høyresiden sammenlignet med løsning #1.

#3 Sentrum (Ap, Sp, V og KrF) viser at en ren sentrumsregjering, som mange i både Ap og Sp kunne vært ganske komfortable med, ikke ville fått flertall. Ikke en aktuell løsning dersom man er opptatt av dette med flertall – noe verken Ap eller Sp kanskje ikke er. Dermed kan en stemme til Ap eller SV faktisk føre til en regjering med to borgerlige partier, et halvborgerlig, og arbeiderklassens utsendte medarbeider er en tidligere Høyremann som er god for 140 millioner. De som er mer røde eller grønne enn de er grønn-lilla må  stemme SV, MDG eller R for å demme opp mot muligheten for en slik regjering.

#4 Sentrum + SV

Siste konstellasjon er lik #3, men med SV på lasset. Nå vil ikke Sp ha med SV –  de vil jo SV, MDG og R skal ha minimal eller ingen innflytelse på regjeringen. De kan allikevel kanskje godta en sentrumsregjering der SV også er med, siden KrF og V jo balanserer ut SVs rolle. En slik konstellasjon ville fått et godt flertall (54,5%) og hele 96 mandater, og ville tilfredsstilt Senterpartiets og Arbeiderpartiets ønske om å kneble R og MDG rent regjerings-messig. Der har Ap/Sp mye å lære av andre land.

Men vil SV og legitimere en slik regjering med sitt nærvær? Kanskje ikke. I så fall kan en mindretallsregjering mellom Ap, Sp og to borgerlige – det grønn-lilla alternativet – i hvert fall i teorien bli utfallet av alle de stemmesedlene som det står Ap eller Sp på.

Skrekkscenario for de som vil ha noe rødgrønt

Som et siste alternativ (som ikke står i tabellen), er det faktisk mulig at alle de fire borgerlige (og spesielt deres 42 milliardær-sponsorer, som i det siste også har lagt sin taktiske elsk på Senterpartiet) heller ville gitt tilslutning til en ren Sp-regjering enn å se at de rødgrønne fikk makten. Dieselbaronen og jaktentusiasten selv (Vedum vil fjerne jegeravgiften og i stedet betale folk for å gå på jakt) ville selvsagt ikke hatt noe i mot en ren Sp-regjering, og både Støre og Vedum vil ofte stemt slik Høyre gjør. De fire borgerlige + Sp vil med slike tall få 99 mandater tilsammen.

Se også: Det er stortingsflertallet, og ikke velgerne, kongen, den vinnende fløy eller det største partiet som bestemmer hvem som blir statsminister

Selv om det er usannsynlig at det dannes en ren Sp-regjering, kan utfallet av å stemme på Ap  eller Sp under spesielle omstendigheter by på overraskelser som er langt fra det man forbinder med rødgrønn regjering: Blårussen kan få en sjokk-revansj etter tre år med elendige meningsmålinger.

Slik blir Stortinget dersom valgresultatet om 12 dager blir det samme som gjennomsnittet for august

Tabellen over viser gjennomsnittet av alle 17 målingene i august. Disse tallene er mer interessante enn de pleier å være, ettersom antall meningsmålinger denne måneden var dobbelt så høyt som det pleier å være.

Først: de fem rødgrønne får totalt 105 mandater med sine 57,6%, mens de fire borgerlige får 64 mandater med sine 38,1%, men 'Andre'-gruppen er på over 4%, så her kan minst ett av mikropartiene overraske med ett eller flere mandater.

Ap + Senterpartiet ville fått bare 71 mandater. Ap + SV + Sp ville fått 86 – men dette er fordi de får tre mandater for mye (Ap får fire for mange, SV mister ett).

MDG/SV/Rødt ville fått 34 mandater med sine 19,5%, men hadde stemmer nok til 35, og er altså på størrelse med Høyre, som ville fått 36 mandater med sine 20,1%.

Det er tre prosentkombinasjoner over 50%

Alle fem rødgrønne: 57,6% (105 mandater)

Ap, SV, Sp og MDG: 52,4% (96 mandater)

Ap, SV, Sp og R: 52,1% (95 mandater)

De tre regjeringspartiene får 27,8% (46 mandater)

Siden tre av fire partier er over sperregrensen, blir det færre feilplasserte mandater enn om flere partier hadde vært under den. Det eneste velgerne kan gjøre akkurat nå for å få en mer rettferdig mandatfordeling – dersom de er i tvil om de skal stemme på et av de  større stortingspartiene eller et av av de fire minste – er å stemme på et av de fire små. Da kan de være med på å sikre at dette partiet ikke blir under-representert, noe som fører til en generellt mer rettferdig mandatfordeling.

En trøstende kuriositet

Penger er ikke alt

24. august 2021

Denne grafen viser, for hvert av partiene, hvordan oppslutningen på meningsmålingene har sunket eller økt sammenlignet med valgresultatet 2017. Dagens verdier er basert på gjennomsnittet av august-målingene hittil. Som en kuriositet og trøstende opplysning til partiene med lavest valgkamp-budsjett: listen under viser  de ulike partienes valgkampbudsjett for 2021 (KrF har ikke svart, Venstre opplyser ikke det konkrete budsjettet).

De fire partiene som har framgang – Rødt, MDG, Sp og SV er de samme partiene som har lavest budsjett. De tre største partiene, Ap, Høyre og FrP, har også de største budsjettene – men har alle klart redusert  oppslutning. Så kan man jo spørre seg om hva som er årsak og hva som er virkning.

Arbeiderpartiet: I overkant av 30 millioner kroner totalt.

Høyre: Omtrent 28 millioner kroner.

Senterpartiet: 7,2 millioner kroner.

Fremskrittspartiet: I overkant av 20 millioner kroner.

Rødt: 6,5 millioner kroner.

Sosialistisk Venstreparti: 7,5 millioner kroner.

Miljøpartiet de grønne: 4,8 millioner kroner, utenom ansattressurser.

Kristelig Folkeparti: Opplyser ikke om det konkrete budsjettet.

Venstre har ikke svart på E24s spørsmål om valgkampbudsjett.

Kilde budsjett-tall: E24.no

  MENINGSMÅLINGER  

Både MDG og Rødt vil, slik det ser ut 6 uker før valget, komme over sperregrensen

Derfor er 2021-valget annerledes enn alle andre valg

Slik så meningsmålingene ut før 2017-valget:

2. august 2021

Både Rødt og MDG hadde gode enkeltmålinger rett før valget i 2017, men månedssnittene – og det er de som er interessante, de andre målingene er i Norge stort sett basert på alt for få respondenter – var ganske klare på at begge partier ville havne under sperregrensen. Det var dessuten knivskarpt mellom de rødgrønne og de blå i 2017 – i motsetning til i år: De rødgrønne har hatt et gjennomsnitts-overtak på 18,2 prosentpoeng i 2021. Det er dermed få eller ingen grunner til å stemme taktisk på Ap, SV eller Sp for å sikre rødgrønn seier. Alle R- og MDG-velgere kan for første gang stemme trygt på R eller MDG, akkurat som KrF- og V-velgere bør stemme på KrF eller V: de blå er nemlig svært lang fra å vinne valget selv med taktisk hjelp fra KrF/V.

Det var, i 2017, en taktisk stemmekampanje som oppfordret de som ikke sto så langt fra Sosialistisk Venstreparti til stemme taktisk på SV for å hindre en ny borgerlige seier, og ikke minst, for å redusere FrPs muligheter til å ta siste-mandatet i Oslo. Det forårsaket nok at en del R- og MDG-velgere ombestemte seg i innspurten og stemte SV. Det endte med flest stemmer til de rødgrønne, og regjering og stortingsflertall til de blå.

Men enten man ser  på en oversikt over månedssnitt for alle meningsmålinger, eller på en liste over alle årets meningsmålinger, oppdager man en helt ny situasjonen i år. Basert på mai-, juni- og juli-gjennomsnitt på meningsmålingene, ligger nemlig R og MDG an til å få henholdsvis 15,16 eller 18 mandater til sammen – med forbehold om at det var færre målinger i juli enn vanlig. SV ligger an til å få 15/14/14 mandater.

MDG  har, med kun et unntak, vært over sperregrensen i hver eneste måned (snitt) siden april 2019. Unntaket var i mars i år, da de fikk 3,8%. Rødt har vært under 4% bare to ganger (månedssnitt) siden mars 2018, som også er oppsiktsvekkende

Disse partiene har en del områder de er klart uenig om, men stemmer som regel ganske likt på Stortinget. Med rundt 30 mandater på Stortinget kan de tre partiene utrette svært mye for de sakene de er enige om.

Før vi går videre til dette med MDG og R over sperregrensen

Det kan se ut som et nytt parti kan dukke opp på Stortinget etter valget, ettersom Andre-gruppen generelt har vært økende en god stund. Om vi ser på faktiske valg har ikke 'Andre' vært så nær fire-tallet mer enn en gang siden 1973, og det var i 2001. Dersom man ser på enkeltmålinger, ville noen anta at det er en mulighet for at et nytt parti vil dukke opp på Stortinget snart, både fordi 'Andre' i julisnittet er såpass høyt som 3.9%, og fordi Demokratene tidligere i år fikk over 3% på en måling. Om mange i FrP-nabolaget skulle stemme taktisk på Demokratene, tyder en – og kun en – av målingene på at Demokratene kan komme til å hoppe over sperregrensen også. Det er egentlig svært usannsynlig, og nevnes bare fordi det jo kan skje dramatiske eller uventede endringer de neste seks ukene.

Det er altså dette med at et av Andre-partiene plutselig havner over sperregrensen som er usannsynlig. At R og MDG begge havner over sperregrensen er faktisk svært sannsynlig, med mindre en god del av velgerne deres nærmest blir skremt til å stemme annerledes i løpet av få uker.

MDG og R

Rødt har, som eneste parti, mer enn fordoblet sin oppslutning siden 2017-valget. De er ikke bare over sperregrensen, de er over sperregrensen med mer enn 1.5pp, som noen mener at R og MDG bør være for å kunne stole på at de havner over 4% også 13. september..  

Sistnevnte er nok en sannhet med modifikasjoner, ettersom det jo finnes flere konkrete  grunner til at R og MDG i 2017 gjorde det bedre på målinger rett før valget enn på valgdagen. Den ene er at begge partier var såpass langt unna sperregrensen på måneds-gjennomsnittene at en del velgere stemte på et annet parti for å sikre seg en viss uttelling for sine stemmesedler. Dette toppet seg med  en siste-liten-kampanje rett før valgdagen for å få R/MDG-velgere til å stemme taktisk på SV partier for å forhindre at FrP får mandat/for å unngå at de borgerlige vinner selv om de rødgrønne er størst.

Sammenlignet med 2017 kan årets valg bli helt omvendt, slik at endel velgere på venstre/miljøsiden i SV (og endel Ap-tvilere)kan komme til å stemme taktisk på R eller MDG  for å sikre dem over sperregrensen

Situasjonen er svært annerledes nå enn den har vært i tidligere år. Ikke bare er det mer enn 95% sjanse for at den rødgrønne fløyen vinner uansett, det er omtrent helt sikkert at SV havner godt over sperregrensen. Dessuten har MDG , med kun et unntak, vært over sperregrensen i hver eneste måned (snitt) siden april 2019. Unntaket var i mars i år, da de fikk 3,8%. Rødt har vært under 4% bare to ganger (månedssnitt) siden mars 2018, som også er oppsiktsvekkende, og oppslutningen er ut til å være økende.  Sammenlignet med 2017 kan årets valg faktisk bli helt omvendt, slik at en del velgere på venstre/miljøsiden i SV (og endel Ap-tvilere) Ap kan komme til å stemme taktisk på R eller MDG  for å sikre dem over sperregrensen.

Ulikt hva enkelte ser ut til å anta, er det jo ingen trolldomsformler som gjør at R/MDG 'alltid gjør det bedre på målinger enn i valg'. Dette er jo første gangen begge partier over lang tid har ligget over sperregrensen på de fleste meningsmålinger – og første gang det knapt finnes grunner til å stemme taktisk på Ap eller SV for å redde rødgrønn seier.  

Det at MDG mister 4 av sine 5 mandater samtidig som at Ap/Sp får 5 tilleggsmandater endrer den rødgrønne plattformen

Meningsmåling: Norstat for Vårt Land 23. juni 2021

Tabellen over viser at det ikke er nok å sette ned sperregrensen til 3%, alt over danske 2% vil føre til fatal mandat-feilberegning. For tiden er det KrF og Venstre som lider mest under sperregrense-problematikken, men det kan like gjerne slå motsatt vei. Før trenden snudde sommeren 2014 hadde de blågule hatt overtak på meningsmålinger (måneds-snitt) sammenhengende så langt vår oversikt går tilbake (årsskiftet 2007/2008), med bare et eneste unntak, hvor de rødgrønne ledet med 0.8% (månedssnitt august 2011).

Som regel – og spesielt i før-valg-tider som disse – lider de fleste partier av en slags adrenalin-lignende virusinfeksjon som best kan beskrives som overdreven optimisme. Høyre har sagt at de er optimistiske mht. hva de kan få til denne høsten. Sp vil ha Vedum som statsminister, selv om Sp i realiteten har vært større enn Ap (om man jevner ut for ujevnheter forårsaket av enkeltmålinger, og ser på meningsmålingener med 'glidende snitt) i bare cirka en måneds tid de siste ti årene. Den vigtigste bieffekten av dette viruset, spesielt for de som syns det er helt greit å bare være omtrentlig når det gjelder etikk og menneskerettigheter, er en holdning hvor man tenker enten at 'forskjellsbehandling av velgere har kanskje verken bra eller lovlig, men trenden snur sikkert og da blir det oss som tjener på den' eller 'forskjellsbehandling av velgere har kanskje verken bra eller lovlig, men det er jo vi som tjener på den nå, og målet helliger middelet'.

"Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nå blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nå – vi velger å overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'" Fra Senterparti eller Sentraliseringsparti?

Det hjelper forøvrig ikke å bare fjerne eller fordanske sperregrensen ned til 2%. Styringstillegget er også en sperregrense, arealfaktoren fungerer også sperrende, utjevningsmandat-ordningen utjevner ikke, og måten vi håndterer geografiske grenser (mellom valgkretser/fylker) på fungerer også som sperregrenser. Fylkesgrenser ER sperregrenser.

Alt dette må ryddes opp i, og verden trenger et foregangsland, et som tar konsekvenser av at det beste 'tross alt' er om alle stemmer teller like mye. For å oppnå det, må all forskjellsbehandling i valgloven elimineres. Det holder ikke å bare bli like bra som eksempelvis Danmark, Sverige, Nederland eller Sør-Afrika.

Det er mye annet ved denne meningsmålingen som er betenkelig også so for eksempel at Senterpartiet som er det minste av de store partiene får hele fire mandater for mye – det kommer vi tilbake til.

Mandatfordelingen (den nåværende) er basert på Norfaktas beregning. Pollofpolls foreslår to ekstramandater til Høyre, på bekostning av et av Arbeiderpartiets og et av Senterpartiets mandater.

Faksimilen over er fra Nationen.

Faksimilen over er hentet fra TV2 sine sider. Grafikken er litt misvisende, ettersom det rent visuelt ikke vises at totalt antall svar er nesten 100%.

Kantar for TV2 1. juni 2021:

De rødgrønne har denne gang et rekordstort overtak på hele 26,2 prosentpoeng, men – som alltid: man kan ikke stole på enkeltmålinger

Siste meningsmåling i mai: Dagbladet / Ipsos 28 mai 2021

Hadde dette vært et valg, ville de rødgrønne fått et maktovertak på 37 mandater med en rettferdig valglov. Takket være skjevhetene i valgordningen ender de opp med et massivt  maktovertak på hele 49 mandater

Meningsmåling:

Valgloven har samme effekt på mandatfordelingen som om det hadde blitt jukset med over 350 000 stemmesedler

Norstat for Vårt Land 27.mai 2021

Høyre og Arbeiderpartiet angrer nok på at de fikk gjennomslag for en valglov som denne gang gjør at Senterpartiet får tre mandater for mye mens Ap og H tilsammen får bare ett mandat for mye

4.mai 2021

Ikke bare er Rødt, MDG og SV med sine 17.2% mye større en FrP (11.3%), de 'jævla' sosialistene, som FrP kaller dem, er også større enn FrP (13.2% vs 11.3%)

• Arbeiderpartiet og Senterpartiet er langt fra å få flertall alene, slik Vedum ønsker seg.

• Ap, SV og Sp har heller ikke flertall alene, med sine 49.4%. Disse tre partiene får 53.4% av stemmene om de får støtte fra MDG, og 53,8% om de får støtte fra Rødt. De fem rødgrønne får i alt 57.8% om de får støtte fra både MDG og Rødt.

• Regjeringspartiene får totalt 28,4 % av stemmene. Om FrP vil støtte dem, får de total 39,7%. Om de i stedet for å samarbeide med FrP kunne fått til et samarbeide med Sp, ville de fått 45,9%.

• Flertallet av velgerne i landbruks-distriktene stemmer heller ikke på Senterpartiet, så de er nok heller ikke glade for en arealfaktor som mange mener diskriminerer alle andre partier enn Sp.

• KrF får 0,9 prosentpoeng mer enn Venstre, og disse få velgerne sørger for at Venstre ikke får ett, men tre mandater mindre enn KrF.

Gå til Siste Meningsmåling

Nesten et av fem mandater er feilplassert: ikke et eneste parti får det antall mandater oppslutningen tilsier

Meningsmåling: Vårt Land 28. april 2021

Her er det mye som ikke stemmer:

– Småpartiene –  som ofte beskyldes for å få for mye makt –  taper i alt 16 mandater. Dette har samme politiske effekt som om man ville ha tatt 284 000 minoritetsstemmer ut av valgurnene og brent dem opp.

– FrP og H skal ikke styre landet, men får 6 mandater for mye.

– Senterpartiet, som får nesten 8 prosentpoeng lavere oppslutning enn Arbeiderpartiet, får 4 mandater for mye mens Ap får 5 mandater for mye.

– Den borgerlige fløyen skyves mot høyre, ettersom KrF og V taper 7 mandater mens H og FrP får 6 for mange.

– Den rødgrønne fløyen styres også mot høyre ved at Rødt og MDG taper 9 mandater samtidig som Ap/Sp får 9 for mange.

– En kjent glipp i valgordningen fører til at SV med sine 7,4% får ett mandat for mye.

Sp og Ap er langt unna å få flertall alene. De har kun stemmer nok til å få 76 mandater, men får 85 av dagens valgordning, og har dermed mandat-flertall alene – selv om de bare har 43,4% av stemmene i ryggen. Så enkelt er det å oppnå et Storting som ikke er i takt med folkeviljen, og som tillater at 43,4% av velgerne kan overkjøre de resterende 56,6% av velgerne i hver eneste sak på Stortinget i fire år.

Gå til SISTE MENINGSMÅLING

Slik ville mandatfordelingen blitt basert på de fire første meningsmålingene i april 2021

18. april 2021

Legg merke til at Senterpartiet, med 17.1%, får tre mandater for mye, mens Ap, med 23.6%, får 2 mandater for mye. Det er også interessant at MDG, med 4.8% får ett mandat for mye, mens SV og FrP, som begge har større oppslutning, ikke får for mange mandater.

Meningsmåling: Opinion for Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 14. april 2021

De fem rødgrønne får hele 53 mandater mandater fler enn de blå

Dette er atter en strålende meningsmåling for venstresiden. Samtidig taper de blå åtte mandater takket være valgoven, og de rødgrønne vinner åtte. På tross av et allerede massivt overtak får de rødgrønne tildelt 16 ikke-folkevalgte mandater av valgloven 

Gå til De fem rødgrønne får hele 53 mandater mandater fler enn de blå

Ap og Sp får tre 'gratismandater' av valgordningen, men det er ikke nok til å få stortingsflertall uten støtte fra MDG eller Rødt. MDG får ett mandat for mye.

Gå til Meningsmåling: Norstat for Aftenposten / NRK 31. mars 2021

Hva finner vi ut ved å sammenligne to meningsmålinger?

Det er et klart mønster i diskrimineringen

23. mars 2021

Vi begynner å nærme oss slutten av måneden, og da kommer vi med en oppsummering av meningsmålingene for mars 2021. Inntil da: her er en mikrooversikt over utfallet av meningsmålingene for januar og februar i år. Denne tabellen viser at det et klart mønster i hvordan valgordningen slår ut overfor de enkelte partiene.

Hadde disse meningsmålingene vært valg, ville de fire minste partiene fått tilsammen 166 mandater for lite, mens de fire største partiene ville fått 157 mandater for mye. Som forventet er Senterpartiet og Høyre de største vinnerne, mens KrF og Venstre er de største taperne.

Sentio for Nettavisen / Amedia 16. mars 2021

Valgordningen går aktivt inn i politikken som vanlig, og endrer demokratiets vilkår på både venstre- og høyresiden

• Hvorfor skal det eneste stortingspartiet vi har ytterst på høyresiden få ekstramandat når de rødgrønne vinner valget?

• Hvorfor skal borgerlige partier bli underrepresentert mens Rødt, som er det mest ikke-borgerlige partiet vi har, få et mandat for mye?

• Hvorfor skal Høyre ende opp som valg-lotteriets største vinner denne gang, og som eneste parti få 3 mandater for mye – når man er opptatt av å ikke lage skjær i sjøen for styringsdyktigheten til den fløyen som skal styre landet?

• Hvorfor skal den borgerlige siden, gjennom diskrimineringen av V og KrF, tape to mandater når de allerede har gjort et svært dårlig valg?

• Hvis alle partiene er så opptatt av miljø som de mener å være (spesielt etter at MDG kom inn på Stortinget), hva er grunnen til /etikken bak det faktum at de må miste to tredjedeler av sine mandater? Her bør MDG lære av Sveits – det grønne partiet der var nemlig involvert i rettssaken mot sveitsiske myndigheter som endte med at myndighetene ble  dømt til å endre sin valgordning i en av deres kantoner  en ordning om siden har spredt seg til stadig flere av de andre kantonene.  

Gå til Meningsmåling: Sentio for Nettavisen / Amedia 16. mars 2021

Meningsmåling:

VG: Ingen 'Sylvi-effekt' for FrP?

Respons Analyse for VG 11. mars 2021

Se også:

Grunnloven må endres enten vi opprettholder all forskjellsbehandlingen i valgloven eller fjerner den

Meningsmåling:

Mandatfordelingen blir denne gang pinligere enn den pleier å være

De fire minste stortingspartiene ble fratatt effekten av omtrent 58 000 stemmesedler hver – mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre fikk en endring i sitt mandatantall som man ellers ville behøvd over 185 000 velgere for å oppnå. Med et estimert stemmeantall på 3 millioner gyldige stemmer, tilsvarer mandatfordelingen denne gang samme effekt som man ville fått av å jukse med over en halv million stemmesedler (hver sjette stemmeseddel).

Gå til Norstats meningsmåling for NRK/Aftenposten 2. mars 2021

Første meningsmåling i mars:

13 mandater til Frp og 12 til Rødt?

Senterpartiet får 4 mandater for mye med 19,2% av stemmene, mens H får ett mandat for mye med 25,6% av stemmene. Med en demokratisk valglov vil ingen partier vinne eller tape mandater.

Gå til Kantars meningsmåling for TV2 mars 2021

Slik kunne Stortinget blitt (2)

Slik kunne Stortinget blitt dersom meningsmålinger hadde vært til å stole på, og dersom det hadde vært valg i februar 2021

Dette er en oversikt, med bl.a. fem tabeller, over meningsmålingene i februar 2021. Valg-målinger i Norge er som regel basert på et så lavt antall respondenter at de ikke er til å stole på enkeltvis, men en oversikt basert på flere meningsmålinger i samme periode – i dette tilfellet åtte – vil gi et mer realistisk bilde av folkeviljen.  

Gå til Slik kunne Stortinget blitt 2

Siste meningsmåling:

Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere styringsdyktigheten til den styrende fløy*

Ipsos/Dagbladet 25.februar

Hadde dette vært et valg, ville de fem rødgrønne partiene vunnet valget med klar margin. Ap har støtte fra Sp, R, SV og MDG, og denne fløyen ville fått 25 mandater fler enn den blå fløyen med dagens valgordning, og 24 av de 169 mandatene ville vært feilplasserte – i den forstand at en del av dem ikke var folkevalgte: de ble 'valgt av valgloven', kombinert med at en del av de som faktisk var valgt av folket ikke ville ha kommet inn. Over 214 000 stemmer ville vært bortkastede, som jo betyr at 214 000 velgere har en 'stemmerett' som ikke gjør utslag på valgresultatet: de har dermed ikke bare 'redusert' stemmerett, de har ikke reell stemmerett i det hele tatt. I tillegg ble det 'delt ut' 214 000 virtuelle stemmesedler som primært gikk til Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Vår sørgmodige valglov er forsøkt forsvart med at styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen, inndelingen i valgkretser og arealfaktoren isolert sett er  gode og gjennomtenkte komponenter, og derfor blir sluttresultatet bra, men nei - sluttresultatet blir ikke bra. Det blir feil hver gang.

Som forventet dokumenterer også denne meningsmålingen elementer i valglovens som er meningsløse, som eksempelvis disse:

Tombolaeffekt: Venstre, som er like over sperregrensen, får ett mandat for mye, mens KrF får fire mandater for lite.

Omvendt 'styringstillegg**': Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere den styrendes fløy sin styringsdyktighet.

Kamp mot minoriteter: Rødt, som tilhører den vinnende fløy, får 4 mandater for lite, noe som skaper en høyredreining av venstresiden, selv om SV får ett mandat for mye.

Senterparti-fella: Senterpartiet, som er mindre enn Ap, får tre ekstramandater mens Ap får 2.

Småparti-glippen: To av de minste partiene får ett mandat for mye.

Høyredreining: Ap og Sp får fem mandater for mye, mens Rødt får 4 mandater for lite. Dette fører til en høyredreining av de rødgrønnes politikk.

** Så var det dette med styringstillegget da, som liksom skal gi ekstramandater til den styrende fløy, ikke helt ulikt det Mussolini fikk, som første politiker, fikk vedtatt i Italia for omtrent 100 år siden. Dette valget ville ført til et rødgrønt Stortingsflertall med minst 3 rødgrønne partier i regjering. Rent retorisk – siden vi mener å fokusere på å oppnå et styringsdyktig flertall, hvorfor får da Venstre, Høyre og FrP ekstramandater? Årsaken er nemlig ikke kun det feilslåtte og grunnlovs-stridige styringstillegget.

Over 214 000 stemmer ville vært bortkastede, som jo betyr at 214 000 velgere har en 'stemmerett' som ikke gjør utslag på valgresultatet: de har ikke bare 'redusert' stemmerett, de har ikke reell stemmerett i det hele tatt.

Før vi går videre: en liten avstikker. Forestill deg at du bestiller et spesialbygd TV. Du får vite at 5 av komponentene i dette apparatet er av spesielt god kvalitet, og regner med bra lyd og bilde, men sånn blir det ikke. Det både ser og høres feil ut. Burde ikke dette apparatet vært veldig bra, siden det var fem spesielt gode komponenter i det? Nei, de eneste relevante målestokkene du kan bruke har å gjøre med sluttresultatet. Det bør se og høres bra ut, og det må være stabilt /forutsigbart.

Vår sørgmodige valglov er forsøkt forklart med at styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen, inndelingen i valgkretser og arealfaktoren isolert sett er gode og gjennomtenkte komponenter, og derfor blir sluttresultatet bra, men nei - sluttresultatet blir ikke bra. Det blir feil hver gang. Vi har ikke proporsjonal representasjon, vi har ikke vedtatt flertallsstyre, arealfaktoren diskriminerer de fleste arealer og de fleste velgere, og utjevningsmandat-ordningen utjevner ikke. Alle disse komponentene kan forårsake at feil fløy vinner valget. Det elendige TV'et du kjøpte er mer vellykket enn den norske valgloven, for her er ikke en gang enkelt-komponentene vellykket. Og ikke bare det; intensjonen bak dem var aldri gode – det er nemlig enkelt å innføre lik stemmeret for alle, at alle stemmer er like mye verdt uansett hvor man bor, at alle har reell og lik stemmerett og at ingen politiske eller andre minoriteter blir diskriminert. Oppskriften på en god valgordning kan man få inn på et A4-ark. Intensjonene i valgoven er definert av de store partiene, og de vil ha... ekstramandater til de store partiene (eller evt. til den vinnende fløy – men de har ikke fått til det heller).  

Det er spesielt én ting særtegner småpartier, bortsett fra at de er små, og det er at de ikke er 'mainstream'. Det er derfor de er få. De kommer med innspill fra sidelinjen, og representerer andre måter å se ting på. Noen av av dem er 'opposisjonelle'; de som vi er kjent for å mene ikke bør holdes nede i andre land.

Flere av dem er på sitt beste noe man i næringslivet ville beskrevet som innovative. Tenker man annerledes og konstruktivt på andre felt, blir man som regel belønnet. Hele Apple-konsernet er/var basert på på Steve Jobs' 'Think Different'. Nyskapere kan få innovasjonspriser, de kan tjene milliarder om de lager en bil eller telefon som stikker seg ut fra de andre, og innen arkitektur, kunst, litteratur, film og musikk er egenart det kanskje viktigste kriteriet for suksess. Nobelprisen gis også gjerne til de som har 'stukket seg ut' og som tenker og gjør 'noe helt annet'. I det norske politikken straffer det seg å være annerledestenkende.  

Flere land har reservert egne parlaments-seter til minoritetsgrupper. Er vår valglov i praksis rasistisk?

Før du tenker at i Norge er det 'bare' politiske minoriteter som blir undertrykket (som om det skulle være greit): nei, valgloven rammer alle minoriteter. Samene kan neppe få inn et mandat for et sameparti, fordi samer bor i 4-5 forskjellige fylker. Fylkesgrense er nemlig, slik vi bruker dem, sperregrenser. Om innvandrere fra Sør-Amerika, Thailand, India og Egypt ville starte et parti med spesiell fokus på innvandrernes vilkår i Norge, ville de fått problemer med å komme inn på 'partimarkedet'. De ville til å begynne med mest sannsynlig få stemmer fra mange forskjellige fylker – men ikke nok stemmer fra et fylke til å sikre et  distriktsmandat på kanskje de første 10 eller 20 årene.

Valgloven er sentrert rundt et hovedprinsipp, og det er å svekke minoriteter kombinert med å gi ekstramakt til de som allerede har mye.

* Til slutt, en kommentar til "Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere styringsdyktigheten til den styrende fløy":

Noen vil forsøke å forsvare dette misforholdet med et annet misforhold, nemlig det at de rødgrønne får 5 mandater mer enn de skal ha, mens de borgerlige for 5 for lite.

Men en feil legitimerer aldri en annen. Det eneste som gir mening er å fjerne begge/alle feilene, og måten å gjøre det på er å innføre det vi mener at vi allerede har – proporsjonal mandatfordeling – som forutsetter at alle stemmer er nøyaktig like mye verdt uansett hvor man bor eller hvilket parti man stemmer på.

Meningsmålinger er nyttige når vi skal dokumentere valglovens svakheter, men de er basert på svært lave tall, og feilmarginene er store. Man bør derfor aldri legge vekt på frittstående meningsmålinger.

Meningsmåling:

Norstat for Vårt Land 24. februar 2021

Trump-faktor: valglovens manipulering av valgresultatet tilsvarer om det hadde blitt tuklet med ('funnet' eller gjemt bort) mer enn 15 millioner stemmer ved siste USA-valg.

Hadde dette vært et valg, ville totalt cirka 126 000 velgere vært uten reell stemmerett (pga. bortkastede stemmer), mens det hadde blitt gitt mandater tilsvarende det samme antallet virtuelle stemmer til andre partier. Senterpartiet tjener mest på denne løsningen, de får over 64000 'virtuelle stemmesedler, mens KrF og V taper effekten av mer enn 111 000 reelle stemmer, som fører til at den borgerlige siden mister 5 mandater*. Dette ville ikke påvirket hvilken fløy som kom best ut av valget, fordi de rødgrønne har så massivt overtak, men mandatfordeling handler jo om mye, mye mer enn hvilken fløy som vinner.

• MDG, Rødt og RV alle vært over sperregrensen og deres samlede  mandattall ville økt fra i alt 13 mandater i 2017-valget til totalt 28.

• KrF burde fått 6 mandater, men får 3.

• Venstre får bare ett (burde hatt 4).

• Høyre er det største partiet, med omtrent 28%, og får to ekstramandater, mens det er Senterpartiet som igjen er det partiet som kommer best ut av Høyre og Aps valglov, og dermed får 3 ekstramandater mer enn de har stemmer til (med rundt 19% oppslutning).

• Ap har ligget stabilt på et måneds-gjennomsnitt mellom 20,4% og 21,5% siden oktober, og gjør det fortsatt.

• FrP hadde et gjennomsnitt på 9,5% i januar, og snittet for februar-målingene hittil er 7,9%. Resultatene har ligget mellom 6,4% og 8,7% i februar). Denne målingen er gjort i tidsrommet 15/2-21/2, og Siv Jensen trakk seg i midten av denne perioden.  

• De borgerlige taper i alt 5 mandater sammenlignet med hva en lineær mandatfordeling ville gitt dem.

• Småpartiene taper denne gangen 'bare' 6 mandater totalt fordi KrF/V er under sperregrensen mens R/SV/MDG er over.

• De borgerlige får totalt 41,8% av stemmene (beregnet på 'gamlemåten'), som er en klar nedgang fra 2017.

Det er ingen grunn for de rødgrønne til å glede seg over den skjeve mandatfordelingen som primært rammer de blå, for dette kan slå begge veier. En ny valglov varer gjerne minst 4 valg, og det er dumt planlegge alt rundt kun det neste valget. Vi vet med omtrent 100% sikkerhet at det vil bli store endringer i partienes oppslutning de neste 15-20 åra, fordi det alltid har vært sånn. De rødgrønne ville fått 25 mandater fler enn de blågule med en demokratisk valgordning, så seieren ville vært sikret uansett. Venstresiden trenger ikke det ekstra forspranget på 10 mandater de får ved at de rødgrønne får 5 mandater for mye mens blårussen får 5 for lite.

*Stemmeseddel-estimeringen er som vanlig basert på en antagelse om det blir 3  millioner gyldige stemmer ved høstens valg.

Partigrupperinger

Det koker på høyresiden

Meningsmålinger og ytre høyre>>>

Sentio for Nettavisen / Amedia februar 2021

SV (8.6%) og FrP (7.5%), som nå begge er i nærheten av å regnes som småpartier, får ett bonusmandat hver denne gang, takket være valgordningens "SV-glipp".

Senterpartiet (18.4%) får 4 ekstramandater.

Ap (21%) og Høyre (26,9%), som begge er større enn Sp, får 2 ekstramandater hver.

KrF (3,3%), Venstre (2.7%) og Rødt (3,8%) taper i alt 11 mandater, og som så ofte ellers fører valgordningen til en høyredreining av begge fløyer. Tilsammen blir det i alt 22 feilplasserte mandater basert på disse tallene. I tillegg har tall for Demokartenes oppslutning blitt offentliggjort denne gang. De er ikke tatt med i ovenstående mini-tabell, men du kan se full tabell og kommentarer til Demokratenes oppslutning på 2.5% her.

Meningsmåling:

Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 10. februar 2021

Meningsmåling:

FrP 2009: 22,1%. 2013: 16,3%. 2017: 15,2%.

2021: 6,4%?

Norfakta for Klassekampen og Nationen 6. februar 2021

Meningsmåling:

Valgordningen endrer mandatfordelingen så dramatisk at det ville tilsvare manipulering av  22 millioner stemmesedler i USA*  

3. februar 2021

Skal vi tro på disse tallene, er SV og FrP like store nå. Rødt havner under 4%-grensa med den nåværende måten å bergene sperregrense-prosent nå (men over den om man ikke henter inn partier som ikke blir representert på Stortinget for å i realiteten øke sperregrensa) – og mister dermed 5 mandater. Venstres oppslutning fortsetter å vise at vi må minst ned til Danmarks 2%-sperregrense om vi skal få en forutsigbar mandatfordeling. Senterpartiet får, som eneste parti, 4 ekstramandater. Høyre er større enn Sp, men får ett ekstramandat. Vi rødgrønne får et overtak på hele 45 mandater: 107-62. MDG får, med 4.8%, to mandater for mye, mens Høyre som største parti får ett ekstramandat. Både SV og FrP ligger i det sjiktet der man hverken får ekstramandater eller taper noen.

De borgerlige taper i alt 4 mandater, mens småpartiene totalt mister 8. Valgloven fører til en høyredreining på venstresiden, ettersom Ap og Sp får 7 ekstramandater tilsammen, mens Rødt taper 5. Trakasseringen av småpartiene fører til at KrF, V og R mister 10 mandater, mens Ap, Sp og H får utdelt 8 for mange.

Trump-faktor

Denne mandatfordelingen er et utslag av at valgloven oppfører seg på samme måte som om man skulle 'finne' ekstra stemmesedler til enkelte partier, og 'ikke finne' en del av stemmesedler til noen av de andre.  Cirka 180 000 stemmesedler til KrF, R og V har blitt 'rotet bort', mens det samme antall stemmesedler har blitt 'funnet' og gitt til andre partier, og da spesielt Sp (65438), Ap (49451) og Høyre (37488). Tallene er basert på 3 millioner estimerte/gyldige stemmer. Siden valgordningen ikke en gang fungerer på sine egne premisser, får MDG også 'tildelt' noen virtuelle stemmer, 10695 tilsammen. Oversatt til amerikanske forhold, er utfallet av valglovens manipuleringer så dramatiske at det ville tilsvare at man manipulerte omtrent 22 millioner stemmesedler.  (* Da er ikke valgoppslutnings-prosenten i hver av disse nasjonene tatt i betraktning.)

Slik kunne Stortinget blitt

...dersom meningsmålingene i januar 2021 hadde vært valg – og dersom meningsmålinger hadde vært til å stole på

Meningsmåling 2. februar 2021:

Rødt, som såvidt er over 4%, får ett mandat for mye. Senterpartiet får tre ekstramandater med  18,8%, mens Høyre får 2 ekstramandater med 26,2%.

KrF, V og MDG taper 9 mandater

Med 19 feilplasserte mandater, og Venstre med under halvparten av oppslutningen de fikk dagen i forveien (se under), viser også denne meningsmålingen at verken meningsmålinger eller valgloven er til å stole på.

Senterpartiet fortsetter som den nye kongen av valgordningen, og tar ut flere ekstramandater enn noe annet parti – takket være arealfaktoren.

Venstre har neppe mer enn halvert sin oppslutning fra den egen dagen til den andre (fra 4,2% ned til 1,9%). Med cirka tusen spurte og ofte rundt 30% som ikke svarer gir disse parti-barometrene oss lite pålitelig informasjon om de som rammes hardest av minimale endringer i oppslutningen: småpartiene på Stortinget. Men siden det i hver eneste av de siste målingene er minst ett parti som havner under valglovutvalgets forslag til ny sperregrense (3%) er en ting sikkert: selv med en beskjeden sperregrense-reduksjon vil vi fortsette å la tilfeldigheter i svært høy grad avgjøre hvem som får flertallet i kommende stortingsvalg. Vi må minst ned på Danmarks 2%-grense, men også denne målingen viser at Venstre vil miste viktige mandater med en slik sperregrense.  

Vi bør tenke svensk, og lære oss at utjevningsmandat-ordningen både bør justere for for mange tildelte mandater og for få mandater. Vi bør også tenke dansk, og forstå at kriteriene for å bli med i beregningen av utjevningsmandater ikke må være så strenge som de norske er i dag. Sist, men ikke minst, burde vi lære av bl.a. Nederland, som har avskaffet alt annet enn den naturlige  sperregrensen for lenge siden.

I tvil? Se på 'Mandater med lik stemmerett for alle'-raden i tabellen over. Så enkelt kan det nemlig gjøres: hvis 1.9% av velgerne vil ha inn Venstre-mandater på Stortinget, da blir 1.9% av mandatene Venstre-politikere.

Første meningsmåling i februar:

Kun Ap og Sp tjener på dette

Kantars meningsmåling  for TV2 1. februar 2021

Denne meningsmålingen omtales av Pollofpolls under tittelen "TV2: Hårfint flertall Ap+Sp+SV". Ordtaket 'Don't polish a turd' dukker opp i bevisstheten her, for vi snakker tross alt om fløypolitikk: de fem rødgrønne har hatt et massivt overtak over de blågule i langt tid. Høyre og FrP taper denne gang ett mandat hver, takket være en valgordning og en sperregrense som i hvert fall FrP ofte snakker varmt om.

Med lik stemmerett for alle ville de borgerlige kun fått 71 mandater. Takket være vår sørgerlige valgordning ville de fått kun 66, mot de rødgrønnes 103. Kjære venner på den andre siden: når vi rødgrønne har et 'naturlig overtak' på 98-71, trenger vi ikke fem ekstramandater. Vi trenger heller ikke å ta fra dere fem mandater, som jo dobler den diskriminerende effekten. Vi har ingen rett til det heller, for loven skal jo (i følge grunnloven) som kjent være lik for alle. Vi kan derfor ikke diskriminere velgere.

Styringstillegget, som jo er en sperregrense, ble innført mens det fortsatt var viktig, i midten av forrige århundre, å holde sovjetkommunistene nede. Vi hadde ingen andre sperregrenser da. Men denne målingen viser at dagens venstreside (som forøvrig tar klar avstand fra autoritær sosialisme/kommunisme) denne gang er helt uberørt av valgloven. Verken SV eller R taper/vinner mandater. Ser man på snittet av januarmålingene, ser vi at dersom disse 9 meningsmålingene hadde vært et stortingsvalg, ville R og SV faktsik fått ett ekstramandat hver, på tross av sin beskjdene ooppslutning. KrF og V ville miste 6 mandater takket være 'anti-kommunist-paragrafene'.

I tillegg vet vi allerede at arealfaktoren diskriminerer flesteparten av velgerne i de distriktene de skal favorisere (siden de fleste av disse velgerne ikke stemmer på Senterpartiet), og at utjevningsmandat-ordningen lett kan ende opp med å gi ekstramandater til partier som ender opp med å få for mange mandater (sjekk 2017-resultatene!). Det er omtrent ingenting i valgordningen som fungere slik man skulle tro at de fungerer, og de gjør det heller ikke på sine egne premisser.

Det er utelukkende Ap og Sp som tjener på valgordningen denne gang, og takket være vårt søvnige valglovutvalg kan alle disse skjevhetene komme til å bli opprettholdt i så mange år at ingen av dagens politikere fra cirka 50-års-alderen og oppover kommer til å oppleve det mange tror vi allerede har: en proporsjonal mandatfordeling.

En ny valgordning vil tidligst kunne gjelde fra 2025. Blir det det utsettelser, og det kan de bli – for de store partiene vil tjener på slike uthalinger og vil kanskje spekulere i å ikke oppnå enighet – vil en ny valgordning kanskje ikke være virksom før i 2029.  Så tar det kanske 3-4 stortingsperioder før man nedsetter et nytt  valglovutvalg, og kanskje 4 – eller i verste fall 8 – år før en ny valglov trer i kraft.

Det eneste som kan forhindre alt dette er at man enten forkaster valglovutvalgets utdaterte rapport og innfører gode/reelle endringer som fører til at alle stemmer teller like mye, eller et søksmål mot myndighetene slik vi har sett i bl.a. Sveits og Tyskland – med gode resultater.

Meningsmålinger januar 2021

Tilfeldighetenes makt:

Ett eneste feilberegnet mandat er nok til å gi oss feil regjering og feil stortingsflertall – denne gangen ender vi opp med 19 feilplasserte stortingsrepresentanter

Noen nøkkeltall fra Dagbladets meningsmåling i januar:

• Venstre mister  tre mandater, og viser hvorfor  en sperregrense på 3% er for høyt.

• KrF havner også under valglovutvalgets foreslåtte 3%-sperregrense, og får dermed kun ett mandat i stedet for 5.

• MDG havner under 2%-grensen denne gang, og får null mandater i stedet for tre. Akkurat som med Venstres og KrFs resultater denne gangen, kan slike forhold totalt ende maktbalansen i en stortingsperiode, slikt at fløyen med færrest stemmer får mest makt.

• Høyre (25.4%) er større en Senterpartiet (21,4%), men Sp får flest ekstramandater.

• SV (7,7%) og Rødt (5.3%) får like mange ekstramandater som Ap (20,4%)

• Senterpartiet surfer fortsatt på ettervirkningen av at H og Ap ville få til en valglov de tjente mest på, og får dermed, som eneste parti, tre ekstramandater.

Som en kuriositet kan nevnes at 'styringstillegget' på 1.4, som er en sperregrensen, ble innført etter 2. verdenskrig, og et av hovedmotivene var å holde venstresosialister og kommunister nede, mens i dag ser vi at vår valgordning er så falleferdig (og har vært det lenge) at både SV og R  – våre to venstresosialistiske partier –  får et mandat mer enn de har stemmer nok til.

Når man over lang tid har sett på en rekke norske valg og meningsmålinger med hovedfokus på om hvorvidt norske velgere har både reell og lik grad av stemmerett, er det fire mønstre som går igjen:

– Graden av stemmerett er svært avhengig av hvor man bor. Folk i områder med lite folk har forrang, folk i tettbygde strøk er taperne. De fleste av oss er derfor 'valgtapere'.

– Graden av stemmerett er avhengig av hvilke(t) parti(er) man stemmer på. De samme partiene blir diskriminert i tiår etter tiår, og det er også de samme partiene pleier å få for mange mandater

– Valgloven er så veik og uintelligent  at den ikke en gang klarer konsekvent å få til det den prøver på, som eksempelvis noe så uetisk som å  holde opposisjonelle – våre politiske minoriteter – nede. Det er jo bra – siden vi mener at alle skal være like for loven, så denne diskrimineringen må selvsagt avskaffes. Den fungerer i grove trekk, men som denne og flere andre målinger viser: Vi kan få mange valg fremover, også selv om valglovutvalgets forslag faller i god jord – hvor de eksempelvis de borgerlige får flest stemmer, men taper valget, fordi Rødt, SV eller MDG får flere mandater enn de har stemmer til. På samme måte kan Ap/Sp-fløyen få helt klart flest stemmer, men tape valget fordi noen få hundre manglende stemmer til de samme tre partiene mangler.

– Valglovens viktigste svakhet er at den gir ekstremt stort spillerom til tilfeldigheter. Det virker som de fleste – uten å legge merket til det – tror at 'sånn er det bare'. Vi kan redusere  tilfeldighetenes makt massivt ved å forbedre valgloven - problemet er at de største partiene tjener grovt på at de største partiene blir tildelt mye mer makt enn de har stemmer til, og det er også de største partiene som i utgangspunktet/i første omgang avgjør hva slags valglov vi skal ha.  

Se også:

Slik ble sveitsiske myndigheter dømt til å endre en valgordning fordi en velger gikk til søksmål. Hennes stemme gjorde nemlig ikke utslag på valgresultatet

EU-valg: Tysk høyesterett vedtok i 2014 at Tyskland måtte fjerne sin 3% sperregrense

– Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge

Kaos-elementene i den norske valgordningen må fjernes

Meningsmåling:

30 feilplasserte mandater:

De fire etablerte småpartiene havner under sperregrensen, og mister 15 mandater

...og denslags kan, etter 2021, sterkt bidra til at feil fløy vinner valget

#kjerneartikkel

Hvor mange er 'nok'?

'Fuglene flyver i flok, når de er mange nok', sang Benny Andersen. For Senterpartiet er 15646 velgere nok til å få inn et mandat denne gang, og 16178 velgere er nok til å få inn et Høyre-medlem på Stortinget. Er man Venstresympatisør får man ikke inn noen i det hele tatt selv om man er 48534, og KrF-velgere får inn en flokk på kun en representant selv om de hadde 81901 velgere. Bak hvert av Rødt og MDG sine mandater står det 57634 velgere*. Disse tallene er basert på 3 millioner gyldige, estimerte stemmesedler.

• Et slikt valg ville ført til hele 30 feilplasserte mandater med dagens valgordning.

• De fem rødgrønne ville ha vunnet valget, men Høyre og FrP ville fått fem mandater for mye.

• 'SV-glippen' er intakt, så SV får et mandat for mye.

• 'Sp-fella' er også i normal drift, så Sp får flere ekstramandater enn noen av de andre partiene: 5. Her har Ap og H for en stund siden gravd sin egen grøft, og blitt enige om en valgordning som Sp nå – illustrert av en rekke meningsmålinger – klart tjener mest på.

• Rødt og MDG taper 8 mandater – fire hver.

• Venstres resultat illustrerer klart at ikke bare er en 3% sperregrense for høy – en sperregrense på 2% er for høy også. Venstre får nemlig kun 1,6% (1,62%) av stemmene denne gangen, og vårt eldste parti mister dermed de tre mandatene de hadde stemmer nok til å få. Dette er resonnementet er basert på det enkle prinsipp om at hvis 1.6% av velgerne vil ha mandater fra Venstre (eller et annet parti) på Stortinget, da bør 1.6% av mandatene komme fra dette partiet – begrenset kun av den naturlige sperregrensen.

• Med lik og reell stemmerett til alle, ville den rødgrønne fløyen fått et naturlig overtak på 29 mandater. Allikevel tar valgloven ytterligere 2 mandater fra dem. I valget om fire år kan det være omvendt.

• Valgordningen fører til en høyredreining av høyresiden, siden FrP/H får 5 mandater som ikke er folkevalgte (de er 'valgt' av valgordningen), mens V/KrF taper 7 mandater.

• Valgordningen fører også til en høyredreining av venstresiden, ettersom Sp og Ap får tildelt 9 ikke-folkevalgte mandater siden, mens våre politiske minoritetspartier på venstresiden blir fratatt 8 mandater.

Trump/Georgia-faktoren

Til slutt – hvordan ser Trump/Georgia-faktoren ut denne gang? Trump ville som kjent gjerne finne (eller "finne") 11780 stemmer i bl.a. Georgia, og fikk med rette mange negative kommentarer. Ved denne meningsmålingen ender vi opp med 30 feilplasserte mandater, og et estimat på 464661 'forfalskede stemmesedler', fordi dette er summen av stemmer som ikke har hatt noen innvirkning på mandatfordelingen kombinert med det antall stemmer som i snitt må til for å få inn alle disse ekstramandatene som jo faktisk ikke er folkevalgte. Oversatt til amerikanske forhold tilsvarer det i overkant av 28 millioner stemmesedler som har blitt tuklet med, altså enten 'funnet' eller 'mistet'.

* Tallet er tilfeldigvis identisk for disse to partiene, ettersom resultat av meningsmålingen er rundet av med kun et desimaltall, og begge fikk 3.8% oppslutning i følge Vårt Lands meningsmåling.

Meningsmålinger: gjennomsnitt for januar

Valgfusk på høyt nivå?

Sist oppdatert: 27. januar 2021

Tabellen over viser at MDG er det eneste partiet som ville kommet ut av et valg med det samme antall mandater som de har stemmer til. Se nøye på tallene til Rødt: om man ser på summen av stemmer som faktisk har effekt på valgresultatet, er Rødt over sperregrensen med sine 4,02% av alle relevante stemmer. Men fordi mandatberegnings -metoden tar med  stemmer som ikke kvalifiserer til mandat når de skal bergene hvem som kommer over sperregrensen, havner R med 3,9% av stemmene (avrundet), og havner dermed under sperregrensen og mister 5 mandater. Dette kunne like gjerne skjedd med V, KrF eller MDG, eller med flere av dem/alle på en gang.

Tabellen under viser hvordan et slikt valg ville slått ut for velgerne. Effekten av skjevhetene i valgloven har samme effekt som om noen ville 'funnet' 59616 stemmesedler til Høyre, funnet 52761 stemmesedler til Senterpartiet eller 41975 til Ap. Disse tallene er basert på en antakelse om 3 millioner stemmer. Tabellen viser også at 54882 KrF-velgere, 44827 Venstre-velgere og 84991 R-velgere i praksis ikke har reell stemmerett: deres stemmesedler har absolutt ingen effekt på mandatfordelingen.

Se også: Slik kunne Stortinget blitt dersom meningsmålingene i januar 2021 hadde vært valg – og dersom meningsmålingene hadde vært til å stole på >>>

Meningsmåling: Sentio for Nettavisen / Amedia 19. januar 2021

Meningsmåling: InFact for Nettavisen / Amedia 14. januar 2021

Borgerlige: 40,76%. Rødgrønne: 59,24%

Senterpartiet får, som eneste parti, 3 ekstramandater. H og Ap får ett hver>>>

Ap: 19%. SV/MDG/R: 15.8%

Meningsmåling: Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 13. januar 2021 >>>

Atter et brak-'valg' for venstresiden

Meningsmåling: Kantar-TV2 januar 2021 >>>

Oppdatert 12/1-21

Meningsmåling:

Totalt 22 feilplasserte stortingsmandater

Norfakta for Nationen og Klasseskampen 9. januar 2021

Selv om mange fokuserer på lave tall for Ap, og har gjort det lenge, ville dette vært et brakvalg for venstresiden. Her er de ti viktigste konsekvensene av et slikt valgresultat:

KrF får flere stemmer enn V, men halve mandatantallet: ett, mot Venstres to. I land med (tilnærmelsesvis) lik stemmerett for alle, ville de fått henholdsvis 6 og 5 representanter • Senterpartiet får flere ekstramandater (5) enn Høyre (2) og Arbeiderpartiet (2) tilsammen, og slik kan det komme til å fortsette i mange år dersom den svært diskriminerende arealfaktor-ordningen ikke erstattes med en bedre løsning • Uansett hvordan man mener at de ulike 'faktorer', 'tillegg' og andre grenser i valgloven bør fungere, gir det ikke mening at  Senterpartiet (22.6%) får 5 tilleggsmandater, mens Høyre (24.3%) får 2. Ingen burde frarøves eller tillegges mandater • Med 104723 estimerte stemmer får KrF kun ett mandat, mens Senterpartiet får nærmere 7 mandater for samme antall stemmesedler • De borgerlige mister totalt fem mandater, de rødgrønne får fem ekstra. Politisk resultat: 10 feilplasserte mandater bare her. Det er ingen grunn til at en fløy med stort naturlig overtak skal tildeles flere privilegier enn de de allerede har i egenskap av å være flest • Småpartiene mister i 11 mandater • Effekten av alt dette tilsvarer effekten av nesten 400 000 forfalskede stemmesedler (som tilsvarer omtrent 24 millioner forfalskede stemmer om dette hadde vært USA) • Med lik stemmerett for alle, ville det i snitt vært 17752 mandater bak hver representant, med største avvik denne gang  på 2464 velgere (mellom R og V) • Med dagens valgordning ville  det tilsvarende avviket vært på 88 090 (mellom KrF og Sp).

Gå ti Meningsmåling: Norfakta for Nationen og Klasseskampen 9. januar 2021 >>>

I likhet med Pollofpolls har VG en tendens til å beskrive en situasjon som ikke er ønsket for de borgerlige med ord som bærer preg av triumf

De fleste vil ha rødgrønn statsminister  

...og de fleste som vil ha rødgrønn statsminister vil, i følge samme VG-måling, ha Støre.

Hvorfor skal Solberg juble?

10. januar 2021

Det er ikke så overraskende at 41% vil ha Solberg som statsminister i dagens VG-meningsmåling, siden 42.6% for tiden vil stemme borgerlig – også i følge en fersk VG-måling. Med andre ord vil nesten alle som stemmer borgerlig ha Erna Solberg som statsminister, som vel ikke er en overraskelse for noen. Men det er overraskende at bare 42% vil ha enten Støre (24%) eller Vedum (18%) – de rødgrønne fikk jo støtte fra 54,6% av de spurte i nevnte meningsmåling om stortingsvalg.

41% +42% = 83%. Hvem vil de resterende 17% ha? I følge tabellen svarer  10% at de er usikre, mens 7% svarer at de ikke vil ha noen av dem. Ikke detso mindre er oppslutingen til Vedum + Støre større enn oppslutningen til Solberg – i denne tabellen.

Solberg "knuser Støre og Vedum', skriver VG, men det ser slik ut kun fordi det for tiden er to aktuelle/potensielle statsministerkandidater på venstresiden og kun en på høyresiden. 58% har ikke sagt at de vil ha Solberg, og VGs utsagn om at "Erna kan juble" er vel i beste/verste fall prematurt.

↓ Mer om VG/Respons Analyse og NRK/Aftenspostens/Norstat sine nyeste målinger her ↓

Vi trenger en valglov som er forutsigbar

#kjerneartikkel

Om årets to første meningsmålinger, FrP og en valglov som ikke henger på en greip. Den henger i en tynn tråd.

9. januar 2021

• Det at Høyre og FrP får 7 ekstramandater i en ny meningsmåling for VG er svært betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – tilleggsmandater til opposisjonen gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig.

• FrP får ingen ekstramandater i Norstat-målingen (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater i samme måling med 8,9%, takket være en av mange uplanlagte svakheter i valgloven: i noen målinger ganger får småpartier ekstramandater av valgoven, og SV gjør det ganske ofte.

• I begge målingene mister de fire minste stortingspartiene 15 mandater, som tilsvarer om man plutselig, på trumpsk vis, skulle klare å 'miste' en kvart million stemmesedler (Trump prøvde riktignok å få noen til å 'finne' noe stemmesedler, men effekten er den samme, bare... omvendt. Overført på amerikanske forhold ville det tilsvare at Trump fikk noen til å rote bort 16 millioner stemmesedler, bortsett fra at effekten av å ha 'bortroting av stemmesedler' bakt inn i valgloven slik Norge har, dobles ved at de tapte stemmesedlene gir et tilsvarende antall til de tapende partienes meningsmotstandere.

• I Norstat-målingen får Høyre hele 6 ekstramandater, mens Ap får ett – selv om det med en slike tall er Ap, og ikke Høyre som ville endt i regjering. Mer styringsudyktighet.

• Venstre er under 3% på en av målingene, som de ganske ofte er – noe som betyr at det kan rakne for en borgerlig seier i 2025 (lite tyder på at de borgerlige vil vinne valget i 2021).

LES MER >>>

↓ Mer om hvordan Trump ville 'finne' stemmesedler her ↓

Se også:

MENINGSMÅLINGER – STORTINGSVALG

(2018 og 2019)

Se også:

MENINGSMÅLINGER 2020