Hva er den egentlige grunnen til at Venstre får kun ett mandat i stedet for de tre de har stemmer nok til å få?
TV2 for Kantar 8. april*
| Kantar for TV2 8. april 2021 | KrF | V | H | FrP | Ap | Sp | Rødt | SV | MDG | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | 4,1 | 2,3 | 24,2 | 10,2 | 20,6 | 18,7 | 4,4 | 8,4 | 4,3 | 97,2 |
| Oppjustert % | 4,22 | 2,37 | 24,90 | 10,49 | 21,19 | 19,24 | 4,53 | 8,64 | 4,42 | 100,0 |
| Mandater (basert på lik stemmerett for alle) | 7 | 4 | 42 | 18 | 36 | 32 | 8 | 15 | 7 | 169,00 |
| Mandater (basert på utdatert løsning) | 7 | 1 | 41 | 17 | 39 | 35 | 8 | 14 | 7 | 169 |
| Valgloven tar/gir mandater: 12 feil | 0 | -3 | -1 | -1 | 3 | 3 | 0 | -1 | 0 | 0 |
Sist oppdatert: 9. april kl. 20.59
Det største partiet, som er Høyre denne gang, taper ett mandat. Venstre taper tre mandater, mens FrP taper ett. Ap og Sp får tre mandater for mye. SV, som ved en feil pleier å ende opp med å få ett mandat for mye, får ett for lite denne gang. Den største taperen – og vi snakker kun om tap eller gevinst forårsaket av selve valgordningen her – er Venstre.
| 12 feilplasserte mandater | 4 Borgerlige | 5 rødgrønne | Sum |
|---|---|---|---|
| % | 40,8 % | 56,4 % | 97,2 % |
| Oppjustert % | 41,98 % | 58,0 % | 100 % |
| Mandater (basert på lik stemmerett for alle) | 71 | 98 | 169 |
| Mandater (basert på gammel løsning) | 66 | 103 | 169 |
| Valgloven tar/gir mandater | -5 | 5 |
Tabellen over viser ar de borgerlige taper totalt fem mandater denne gang, mens de rødgrønne får fem manater for mye.
Som tabellen under viser, er Ap, Sv og Sp fortsatt avhenging av støtte fra MDG eller Rødt for få flertall bak en regjering – på tross av at Ap og Sp til sammen har fått 6 mandater mer enn de har stemmer nok til.
Ap og Sp har bare 39,3% til sammen, så Vedums drømmer et rent Ap/Sp-flertall er nok fortsatt bare drømmerier, og ingenting tyder på at det kommer å endre seg betraktelig innen 13. september, valgdagen.
De tre regjeringspartiene har en samlet oppslutning på bare 30,6%, mens de fire borgerlige partiene totalt har en oppslutning på 40,8%. De fire borgerlige har totalt 40,8%, som er 15,6 prosentpoeng under de fem rødgrønnes 56,4%.
Både Rødt og MDG er over sperregrensen, men med små marginer. Om noen av disse velgerne får sperregrense-angst og stemmer taktisk på SV i september, vil det samme kunne skje som skjedde i 2017: Den rødgrønne siden vil få mye et lavere totalantall. R ligger på 4,4% og MDG på 4,3%. De har med andre ord tilsammen 0,7 pp mer enn det som behøves for å komme over sperregrensen og dermed kvalifiseres til utjevningsmandater.
0,7% tilsvarer omtrent 21000 velgere. Et slikt antall stemmer bør normalt føre til enten et eller to mandater, så det er derfor mer å hente på å hjelp et annet parti over sperregrensen enn å stemme taktisk på et 'reserveparti'. SV er trygt over sperregrensen denne gang, med 8,4%, men det får allikevel et mandat for lite, som kan skje siden valgordningen er alt annet enn perfekt, og SV'ere bør ta høyde for at en taktisk stemme til R eller MDG kan føre til at SV taper ett mandat. Kommer MDG/R under sperregrensen, kan de risikere å tape nesten alle sine mandater. Dessuten er de fem rødgrønne så trygge på å vinne valget med slike tall, at motivasjonen for å stemme taktisk på MDG eller R er antakeligvis relativt lav for andre velgere på venstresiden, bortsett fra de som er små nær et av (eller begge disse) partiene at de heller vil stemme for en stor andel grønne og røde politikere enn å stemme på SV.
KrF er kun såvidt over sperregrensen, med sine 4,1%. Taper de rundt 3000 stemmer, vil de kunne tape 6 mandater.
| Kantar for TV2 8. april 2021 | % | Mandater (med lik stemmerett for alle) | Mandater (med utdatert valgordning) |
|---|---|---|---|
| Fem rødgrønne | 56,4 | 98 | 103 |
| Fire borgerlige | 40,8 | 71 | 66 |
| Ap + Sp | 39,3 | 68 | 74 |
| Ap + Sp + SV | 47,7 | 83 | 88 |
| Ap + SV + Sp + R | 52,1 | 91 | 96 |
| Ap + SV + R | 33,4 | 59 | 61 |
| Ap + SV + R + MDG | 37,7 | 66 | 68 |
| Regjeringspartiene H + V + KRF | 30,6 | 53 | 49 |
| Fire borgerlige + MDG | 45,1 | 78 | 73 |
| H + V + KrF + Sp | 49,3 | 85 | 84 |
| H + V + KrF + Sp + MDG | 53,6 | 92 | 91 |
Venstre
I Venstre snakkes det fortsatt om 10% oppslutning som et mål. Venstres gjennomsnitts-valgresultat, basert på alle valg siden 1973, er 4,025%. De har ikke vært i nærheten av 10% på lang tid – de har kun vært over 10% ved et eneste valg siden 1953 (10,0%), og det var i 1965 (10,4%).
Så – med all repsekt for Venstre som et parti med gode intensjoner – her er det vel bedre å realitets-orientere seg enn å sikte mot 10%. De har vært over 20-tallet (og 30-tallet og 40-tallet) flere ganger, men det er nesten 100 år siden siste gang det skjedde. Den sikreste investeringen Venstre kan gjøre for å sikre seg å få et visst mandatantall de nærmeste årene er å bidra til å redusere sperregrensen til 2% som et absolutt maksimum, slik de gjorde i Danmark for lenge siden. Mest sannsynlig vil de også kunne sanke stemmer på å bidra til gjennomslag for at alle velgere skal få reell og lik stemmerett i Norge. Med en god valgordning ville de selv med dagens resultater fått fire mandater, og med fire profilerte Venstrepolitikere på Stortinget vil sjansen til å øke stemmetallet ved 2025-valget øke betraktelig.
Taktiske velgere på høyresiden ville nok ha stemt taktisk KrF i stedet for Venstre når KrF er så nær sperregrensen mens Venstre er ganske langt unna. Men mange av de som stemte taktisk på Venstre sist vil kanskje ikke stemme taktisk i det hele tatt til høsten, ettersom de med slike tall uansett er langt fra en reell sjanse til å oppnå Stortingsflertall og regjeringsmakt.
Her er TV2s oppslag om saken: Hun kan bli eneste Venstre-politiker på Stortinget
Poll of Polls' beregninger: Kantar for TV2 – 8. april 2021
Gå til Meningsmålinger