Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

VALGORDNINGEN.NO

Meningsmålinger og ytre høyre

Etter fire år med mye støy fra Trump koker det plutselig på den norske ytre-høyre-siden.

Anders Lange ble sett på som ytterliggående selv i Fedrelandslaget: “Sekretær Anders Lange var en helt ny type. Springende, med voldsomme kast, fra det ene ytterliggående standpunkt til det annet. […] Han talte voldsomt mot jødeinvasjonen og de farvede raser.”  

(Faksimile fra Tidens Tegn, som etterhvert sto Fedrelandslaget nær)

Mer bildetekst>>>

Februar 2021

Anders Langes Parti/FrP ble grunnlagt av en høyreautoritær, etnisk nasjonalist og rasist – en som forsvarte apartheid-regimet i Sør-Afrika og var kjent for uttalelser som 'Ingen u-hjelp til de sorte', 'Stopp blandede ekteskap' og 'Ingen stemmerett til negre'.

Anders Langes synspunkter ble selv i Fedrelandslaget – der Vidkun Quisling en tid var i ledelsen og Anders Lange var sekretær – omtalt som ‘ytterliggående'.

Et hvilket som annet norsk parti, om det hadde en slik historikk og grunnlegger, ville nok markert partiets jubileum med noe annet enn å snakke om at de nå har slåss i 40 år for den samme politikken, og at denne politikken gjør seg like bra nå som da partiet ble stiftet, men ikke så med FrP. Rett før FrP kom i regjeringsposisjon i 2013 hyllet de Anders Lange og  snakket om hans sterke personlighet. I stedet for å for ordens skyld markere avstand til eksempelvis grunnleggerens apartheid-støtte, snakket Siv Jensen i stedet om hvordan hun hadde brukt mye tid på å høre på lange kassett-opptak med Anders Lange, snakket om hans karisma – og sa at hun gjerne skulle ha opplevd mannen.  

Vi er ikke ute etter å 'hitle' FrP.  FrP er ikke nazistisk, og selv om Anders Lange jevnlig ble anklaget for å være fascist, er ikke FrP et fascist-parti. Men for å vite hvilken retning et parti kan ta, bør man ha oversikt over hvor det kommer fra – fordi et partis bakgrunn gjør noe med hva slags medlemmer det trekker til seg, noe som påvirker dets utvikling over tid.

Gå direkte til tabell lengre ned på siden ↓

Les mer om FrPs historikk ↓↓

Det har vært en begivenhetsrik uke for den ytre høyresiden i Norge. Først ble det offentlig at Demokratene oppnådde hele 2,5% på siste meningsmåling, oppfulgt av en artikkel om at FrP 'trues fra flere kanter' i den høyreorienterte Nettavisen. Deretter kommenteres dette på det høyrevennlige Pollofpolls: "Hadde Siv Jensens partifeller vært mer tålmodige i januar 2020, ville hun stadig vært finansminister – med ansvar for å bringe landet gjennom den økonomiske krisen som skyldes viruset. I stedet for posisjonen hun hadde som nr. 2 i landets utøvende makt, ser partiet hennes tall som kan tyde på at Demokratene, ved leder Vidar Kleppe, er en plagsom konkurrent."

(Kuriositet: Kleppe er en av flere ekskluderte FrP'ere i Demokratene, og kjent bl.a. for å få helt øl i håret to ganger med få dagers mellomrom – først av redaktør for Norsk Journalistlags fagblad Journalisten, deretter av visesangeren Lillebjørn Nilsen.)

Å gi stafettpinnen til Listhaug er å gi partiet et dytt – til høyre

Så kom nyheten om at Siv Jensen kommer Støre i forkjøpet og selv begår en 'Morna, Jensen' – og at hun ønsker seg Sylvi Listhaug som partileder. Før vi vet ordet av det skrives det artikler med titler som 'Slik blir Listhaugs FrP', selv om det ikke har blitt diskutert og vedtatt et linjeskifte i FrP.

Listhaug selv, kjent for bl. a. uttalelser som "Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet", er ikke snauere enn at hun omtrent i samme åndedrag som hun forteller at hun er veldig ydmyk, slår fast hva FrPs linje heretter skulle bli. "Framover skal vi rendyrke Fremskrittspartiet" ble nevnt.

Sylvi Listhaug mente også at 'FrP skal stå opp for ytringsfrihet og likestilling', som jo høres fint ut, men som er en... interessant uttalelse fra det partiet som er mest aktivt når det gjelder å redusere eller fjerne graden av reell og lik stemmerett for sine meningsmotstandere.

Faksimile fra Dagsavisen

Litt om FrP og ‘afrikanske verdier’: Mye tyder på at FrP/Anders Langes Parti ikke hadde fått gjennomslag i Norge i 1973 uten pengestøtte fra apartheid-regimet i Sør-Afrika. Siden den gang har verdiene i Sør-Afrika endret seg, og nasjonen har en mye mer rettferdig valgordning enn vi har i Norge. Mer om den sørafrikanske valgordningen her og her. Klikk på bildet for mer info om pengestøtte til FrP fra apartheidregimet i Sør-Afrika.

I følge Dagbladet advarte Listhaug også mot 'verdier fra Afrika', som jo ville kledd FrPs grunnlegger godt. Men her snakker visstnok Listhaug om verdier fra Afrika 'som er i strid med våre verdier', som om vi skulle ha ett sett med verdier i Norge – noe Listhaug selv har dokumentert flere ganger at vi ikke har.

Dagbladet om Listhaug: Norges mest polariserende politiker

Grande: Ute av stand til å diskutere konstruktivt

Det er nok mange som kunne tenke seg en utspekulert løsning som kun holdt nede småpartiene på den fløyen man ikke selv tilhører. På høyresiden vil nok mange ønske at KrF og V kunne gått fri fra sperregrensen, fordi det vil øke høyresidens mulighet for å komme i regjeringsposisjon, og mange rødgrønne syns kanskje det ville vært greit om MDG og R ville bli representert med et rettferdig antall mandater, mens KrF, Venstre og kanskje spesielt Demokratene ikke skulle bli lineært representert.

Vil vi ha partier som fremmer diskriminering, knebling av politiske eller andre minoriteter, fjerning av ytringsfrihet eller religionsfrihet, rasisme, undertrykking eller lignende på Stortinget? Derom strides kanskje – og bare kanskje – de lærde. Men kunne et nazist- eller fascistparti etablert seg i Norge i dag? Spørsmålet er viktig, fordi en av hovedgrunnene til at valgloven diskriminerer småpartier er en etterlevning etter et ønske fra bl.a. Arbeiderpartiet fra etterkrigstiden om å kjempe mot sovjetkommunismen med alle midler. Dette, kombinert med at særlig de største partiene trives med en valglov som gjør det vanskelige for nye partier å komme på banen, er hovedgrunnen til at vi har sperregrensen, bonusmandater  til de største partiene (enten de skal styre eller ei) via styringstillegget – og de andre anti-demokratiske elementene i vår valglov. Vi ville i utgangspunktet beskytte oss mot ekstremister, men i dag er det primært KrF, V, MDG og R som rammes av vårt grunnlovsstridige valg-lovverk.

Krefter i Demokratene (og deres søsterparti Sverigedemokraterna) var en tid opptatt av å invitere Trump til Norge/Sverige. Partiet lider av et sammensurium av selvmotsigelser. De vil gi full frihet for enkeltskoler når det gjelder 'pedagogisk innhold og satsingsområder', men mener at  kristendomsfaget bør gjeninnføres i norsk grunnskole, kombinert med at Koranskoler skal forbys. Skal kristne privatskoler også forbys? Neppe. Demokratene vil at ordningen med bønnerom for muslimer ved norske utdanningsinstitusjoner bør avskaffes, men vil sikkert opprettholde tilsvarende løsninger for kristne. De er også opptatt av Norge vil få et flertall av muslimske innbyggere innen overskuelig fremtid dersom vi ikke stopper den muslimske innvandringen.

Nå er jo kristendommen faktisk også en innvandrer-religion; en som vi regner som 'vår' av to hovedgrunner: den ene er at kristendommen kom hit før hinduismen, buddhismen og islam. Hadde vi bodd i nærheten av der Buddhismen oppsto, hadde vi antakelig vært buddhister, og hadde Norge vært nærmere Mekka enn Betlehem ville vi nok vært muslimer for lengst. Om Jesus og disiplene hadde 'oppstått' i dag og prøvd å flykte til Norge ville de bli stoppet på grensen, særlig om Demokratene får vedtatt et strengere reglement rundt slike forhold.  

Nå er det kanskje ikke sånn at troll faktisk sprekker når de kommer i sola, men det må uansett være bedre å motarbeide holdninger man er uenig med – ved at de blir belyst og diskutert – enn at de blitt tiet i hjel.

Dersom Demokratene skulle få gjennom noen av sine diskriminerende forslag, vil de risikere å etterhvert oppleve det de selv vil se på som skrekkscenario. La oss si at Demokratene får gjennomslag for mer systematisk diskriminering av andre religioner enn den norske statsreligionen, og også anta at de har rett i at Norge vil få et muslimsk flertall i overskuelig framtid. Da ville vi ikke bare fått et flertall av muslimer i Norge, og etterhvert fått en ny statsreligion, men vi ville også ha en lov/grunnlov som mente at andre religioner enn vår egen statsreligion skal holdes nede med autoritære grep. Islam ville vært sentralt i vår religionsundervisning, og kristne ville blitt omtalt som annerledes-tenkende, sammen med hindustier, taoister og buddhister.

Barns rettigheter er de viktigste av alle menneskerettigheter, og alle barn og unge bør ha frihet til å vurdere religioner på et så nøytralt grunnlag som mulig. De bør beskyttes av en lov som forbyr politisk eller religiøs indoktrinering, men Demokratene ønsker seg i praksis det motsatte: en favorisering av én religion retning over en annen religion – i større grad enn vi har i dag. For et barn er denslags påvirkning i tidlig alder helt avgjørende. Det er derfor barn i hinduistiske områder stort sett blir hinduster, og det samme gjelder selvsagt de som vokser opp i kristne/muslimske land og områder også.  

"Alle mennesker bør ha visse universelle friheter og rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor" skriver Demokratene i sitt program, men dette gjelder tydeligvis ikke reell religionsfrihet. Videre: "Staten er ikke ufeilbarlig. Statens makt kan føre til overgrep mot innbyggerne. Noe vi har sett mange eksempler på. I myndighetsutøvelsen må statens oppgave ikke begrense eller regulere rettighetene til enkeltpersoner, men verne og beskytte rettighetene." Her er reell religionsfrihet for barn/elever/studenter tydeligvis også et unntak, for her skal det kristnes, kristningen skal startes tidlig, og den skal gjøres grundig.

Tabellen under viser hva som ville skjedd dersom Demokratene fikk lineær uttelling for sin oppslutning på siste måling. Tallene for Pensjonistpartiet,  Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger og Demokratene er tilgjengelige i den siste offentliggjorte meningsmålingen: Pp fikk 0,3%, FNB fikk 0,3%, og Demokratene fikk 2,5%. Med en demokratisk valglov, ville de ha fått 4 mandater, med mindre en slik valglov ble kombinert med en sperregrense for nye partier (partier som ikke har vært på Stortinget enda). Men tanken om at Demokratene kan slippe til med 4 mandater vil nok automatisk trigge en impuls hos en del velgere om at dette er  et strålende argument for at vi tross alt må ha en sperregrense på 3%, i stedet for en dansk løsning på 2% eller kun naturlig sperregrense. Men ikke bare har vi vedtatt at vi ikke skal diskriminere noen unødig, vi hevder også at vårt ideal er proporsjonal representasjon, og at vi må få til en mer proporsjonal representasjon enn vi har i dag – så snart som mulig.

↑TIL TOPPEN↑

De største 'problemet' med å holde Demokratene nede med eksempelvis sperregrensen er at nesten alle egentlig ønsker å ha reell og lik grad av stemmerett, som innebærer at alle skal være med på å bestemme hvem som skal styre landet. I tillegg vil vi ha flertallsstyre og at ikke 'feil fløy vinner valget'. Den eneste måten å oppnå dette på er nettopp å sørge for at alle stemmer er like mye verdt, inklusiv stemmer fra våre politiske ytterkanter. Dette kan selvsagt kombinereres med klare kriterier for hvem som kan stille til valg. Slik kan man beskytte seg mot høyreekstremister, nazi-partier, rasisme-fremmende partier, eventuelle 'gammelkommunistiske' partier som syns Moskvaprosess-metoder er helt greit. Man kan også beskytte seg mot partier med 'verdier som ikke passer med våre verdier', får å – litt motvillig – sitere Listhaug. Det vil også beskytte oss mot partier som ønsker å fjerne våre grunnleggende menneskerettigheter. Men begrep som 'våre verdier' er både diffuse og potensielt svært, så her må håndfaste og svært konkrete kriterier gjelde. Menneskerettighets-erklæringen kunne vært brukt som mal.

På den annen side: dersom vi virkelig vil vedta sunne verdier –  og det er vi allerede godt i gang med gjennom våre lover som har med diskriminering og menneskerettigheter å gjøre – bør vi kanskje holde oss til nettopp det: å fokusere på etikken, på hva vi virkelig vil at Norge skal stå for. Og da handler det ikke om å sloss for profeter fra et sted i midtøsten og sloss mot profeter fra andre steder i deres nabolag, eller om å si ja til alt som er 'norsk' og nei til andre nasjoner.

En god verdi vi bør sloss for er at vi også i praksis må få et system der ingen diskrimineres. Med slike verdier kan vi heller godta at våre egne maktorganer benyttes til å fremme diskriminering, og dermed ligger Demokratene dårlig an. Vi trenger heller ikke å vedta kristendom som vårt ideal, vi kan heller vedta idealene – de som handler om respekt for sin neste – på en inkluderende og ikke-diskriminerende måte.

Fra et venstreorientert synspunkt er det kanskje ikke så dumt med to ytre-høyre-partier i stedet for ett. De går sikkert i samme felle som de amerikanske Democrats delvis gikk i sist sommer: de brukte en del ressurser på å snakke hverandre ned, i håp om å vinne presidentvalget.

Nå er det kanskje ikke sånn at troll faktisk sprekker når de kommer i sola, men det må uansett være bedre å motarbeide holdninger man er uenig med, ved at de blir belyst og diskutert, enn at de blitt tiet i hjel.

Ved å gjennomføre det vi allerede har vedtatt (at alle er like for loven, inklusiv valgloven), og ved å holde våre løfter om å respektere menneskerettigheter unngår vi  mange problemer. Vi unngår også at vi ender opp med noe så hyklersk som demokrati uten menneskerettighet – som kan utvikle seg til et ganske forferdelig politisk system.

Vi ville aldri godtatt ekstreme brudd på menneskerettighets-erklæringen, eksempelvis ved å vedta at det er greit med barnemishandling, vold mot politiske minoriteter, rasisme eller kvinneundertrykking. Vi har vedtatt, både i grunnloven, diskrimineringsloven og i våre forpliktelser over menneskerettighetene at vi er motstandere av diskriminering. Det er derfor det er helt sturent å  slippe partier som SV og R inn med et lineært antall mandarter, fordi begge partier tar klar avstand fra historiske overgrep som har skjedd 'i sosialismens navn'.  

Men om et pro-sosialistisk, pro-kapitalistisk eller annet parti skulle komme på banen og fremme diskriminering, fjerning av ytringsfrihet/religionsfrihet eller andre overgrep mot grunnleggende menneskerettigheter, bør de aktivt motarbeides.

* Appendix:

Faksimile fra Fri Fagbevegelse 2013

Så sent som da FrP feiret partiets 40-års jubileum (i 2013, 40 år etter at Anders Langes parti ble grunnlagt) snakket FrP'ere varmt om riksrasisten Anders Lange. For ordens skyld: Forfatteren av 'Da fascismen kom til Norge', Terje Emberland, presiserer at Anders Lange ikke var nazist: "Til tross for at han, som så mange andre i Fedrelandslaget på denne tiden (1930-tallet), hyllet Hitler-Tyskland, var Anders Lange selv ingen nazist. Jeg vil karakterisere ham på denne tiden som en høyreautoritær, etnisk nasjonalist og rasist".

Siv Jensen har tidligere fortalt om hvordan hun lærte  om hva Anders Lange sto for ved å høre på gamle kassetter med lange Lange-taler, forteller videre (til Fri Fagbevegelse):

"... ikke minst har jeg hørt på Carls ganske fargerike historier fra den tiden, forteller Siv Jensen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Personligheter

Hun omtaler partiets stifter som veldig karismatisk, med en sterk personlighet.

– Det er ingen tvil om at han var det. Han lanserte partiet på en tid som åpenbart var helt riktig. Folk var lei og hadde behov for noe nytt. Også kom han med alle sine karakteristiske trekk og klinka til. Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd ham, sier dagens Frp-leder."

[...]

"Vi har slåss i 40 år for den samme politikken, som gjør seg like bra i dag som da Anders Lange stiftet partiet. Det er klart det vil bety mye for oss å få gjennomslagskraft i norsk politikk, sier Siv Jensen.

– Det er helt klart, tilføyer Carl I. Hagen."

Kilde: Fri Fagbevegelse

Anders Lange snakket 'voldsomt' mot 'jødeinvasjonen' og de 'farvede raser' (i følge et referat fra Fedrelandslaget), og forsvarte apartheid-regimet helt til sin død i 1974, altså etter at hans parti ble etablert på Stortinget og slått sammen med Carl I. Hagens parti. Fedrelandslaget hadde som kjent  Vidkun Quisling som leder en periode, og deres ukeavis foreslo å gi Hitler og Mussolini Nobels fredspris.

I følge bl.a. ovennevnte Emberland var imidlertid ikke Fedrelandslaget som sådan fascistisk, men hadde 'fascistiske og nazistiske elementer i rekkene'. Han karakteriserte dem som en autoritær og høyre-aktivistisk organisasjon. De kjempet blant annet for å forby Arbeiderpartiet. Men de ble nedlagt kort tid etter nazistene okkuperte Norge. Lange gikk da imot okkupasjonen.

↑TIL TOPPEN↑

Mer bildetekst:

Som faksimilen fra 1934 (øverst på siden) viser, ble Anders Langes synspunkter selv i møtereferat fra Fedrelandslaget omtalt som ‘ytterliggående'. Dette bør få  varsellamper til å lyse hos de som vurderer å slutte seg til eller stemme på et parti som bygger på arven etter Anders Lange, siden Fedrelandslaget allerede var såpass ytterliggående at de omtales som ‘en autoritær og høyre-aktivistisk organisasjon' som ikke bare ville forby Arbeiderpartiet, men som hadde 'fascistiske og nazistiske elementer i rekkene' og hvis ukeavis ABC foreslo Nobels fredspris til Hitler og Mussolini.

"Til tross for at han, som så mange andre i Fedrelandslaget på denne tiden (1930-tallet), hyllet Hitler-Tyskland, var Anders Lange selv ingen nazist. Jeg vil karakterisere ham på denne tiden som en høyreautoritær, etnisk nasjonalist og rasist” (Kilde: Terje Emberland, forfatter av 'Da fascismen kom til Norge’). Fedrelandslaget ble nedlagt etter at nazistene okkuperte Norge i 1945. Lange gikk da imot okkupasjonen.

Få måneder før FrP kom i regjeringsposisjon i 2013 understreket Siv Jensen og Carl I. Hagen, i forbindelse med markeringen av opprettelsen av Anders Langes Parti i 1973, at “vi har slåss i 40 år for den samme politikken, som gjør seg like bra som da Anders Lange stiftet partiet’. Anders Langes avis forfektet på 60-tallet en positiv holdning til apartheid-regimet i Sør-Afrika, stemplet motstandere av regimet som ‘forrædere av den hvite rase’, og partiet fortsatte å forsvare apartheid-regimet etter at de kom på Stortinget.

Det er like irrelevant å 'hitle' FrP i dag som det er å kritisere Senterpartiet for at at Quisling var forsvarsminister i to Bondeparti-regeringer (han var ikke medlem av partiet). Men det er all grunn til å følge med på hva som skjer på høyresiden dersom Demokratene fortsetter å gjøre det godt på meningsmålinger og FrP samtidig går enda lengre til Høyre.

↑TIL TOPPEN↑