Rettferdig valgordning? Fortsatt ikke i nærheten
Hver gang man ser på en meningsmåling og sammenligner utfallet av valgordnings beregninger med hvordan resultatet hadde blitt om alle hadde hatt lik stemmerett, bør man stille seg et spørsmål. Er den automatisk beregnede mandatfordelingen lik eller tett opptil hvordan en utvalg med oppegående, nøytrale og velmenende eksperter ville fordelt mandatene?
Meningsmåling: Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. august 2021
| Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. august 2021 | KrF | V | H | FrP | Ap | Sp | Rødt | SV | MDG | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | 2,8 | 4,5 | 20,8 | 10,9 | 23,7 | 15,8 | 5,3 | 8,6 | 4,5 | 96,9 |
| Oppjustert % | 2,89 | 4,64 | 21,47 | 11,25 | 24,46 | 16,31 | 5,47 | 8,88 | 4,64 | 100,00 |
| Mandater (basert på lik stemmerett for alle) | 5 | 8 | 36 | 19 | 41 | 28 | 9 | 15 | 8 | 169 |
| Mandater (basert på nåværende, utdaterte løsning) | 1 | 8 | 35 | 19 | 42 | 32 | 9 | 15 | 8 | 169 |
| 10 feilplasserte mandater | -4 | 0 | -1 | 0 | 1 | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 |
"Hvorfor i huleste skal KrF få 4 mandater for lite og Diesel-Vedum få fire for mange denne gangen?" Jeg spør for en venn.
Da valgloven ble endret på 1950-tallet, var årsaken at velgere politikere over lang tid hadde vørt misfornøyd med metoden vi brukte før, D'Hondts metode. Den ble brukt mellom 1921 og 1949 – og var hovedårsaken til at Arbeiderpartiet ble kraftig overrepresentert ved mange av disse valgene, ettersom den favoriserte store partier på bekostning av små. Loven ble vedtatt på et tidspunkt vi hadde tre store partier Ap, Høyre og Venstre. De tre store vedtok en lov som diskriminerte alle de andre – og slik har det fortsatt. Både D'Hondts metode og Sainte-Lagües metode, som overtak, var matematiske formler – allerede for over 100 år siden ga vi slipp på manuell kontroll av selve utfallet av beregningene. Prosessen var nærmest robotstyrt – lenge før vi fikk roboter. 'Skjønn' eller kvalitetskontroll var helt ute av bildet.
På grunn av de mange klagene på D'Hondts metode ble Sainte Lagües metode innført, fordi den verken favoriserte store eller små partier. Den ble vedtatt i 1952, og fordi de to største partiene hadde 108 av 150 mandater, fikk de lett flertall for en modifiserting av Sainte–Lagüe-metoden, slik at den diskriminerte de mindre partiene og favoriserte de større. Rettferdighetssans, etikk og respekt for politiske minoriteter var et tema de ikke var særlig opptatt av. En av de største endringene vi fikk senere var arealfaktoren, som også var et feilslag. Den diskriminerer de aller fleste velgere, inkludert de fleste velgere i 'arealfaktor-fylkene'.
| Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. august 2021 | 4 Borgerlige | 5 rødgrønne |
|---|---|---|
| % | 39 % | 57,9 % |
| Oppjustert % | 40,25 % | 59,75 % |
| Mandater (basert på lik stemmerett for alle) | 68 | 101 |
| Mandater (basert på gammel løsning) | 63 | 106 |
| Valgloven tar/gir mandater | -5 | 5 |
| 10 feilplasseringer | 5 | 5 |
Den store feilen
Om man ser på dagens måling, ser vi at Senterpartiet får fire mandater for mye, mens KrF får fire for få. Ville ovennevnte velmenende ekspertutvalg foreslå noe lignende? Aldri i verden. Ved forrige måling endte Venstre opp med fire mandater for lite. Noen ganger får FrP og Høyre ekstramandater selv om det ødelegger styringsdyktigheten til den vinnende fløy. Noen ganger får småpartier som R, V, KrF, MDG og SV et mandat for mye, og hvilket av disse partiene som får et vinnerlodd er helt tilfeldig. Småpartiene taper ofte 4-5 mandater.
Den store diskusjonen
Alle vet at ett eneste mandat ekstra til et av partiene i mange tilfeller kan forårsake at fløyen med flest stemmer taper valget, så det viktigste temaet man overhodet kan diskutere i valglov-sammenheng er om politikerne/velgerne virkelig vil ha en valgordning der tilfeldigheter har så stor makt. Den diskusjonen vil verken Ap, H, Sp eller FrP ta, kanskje fordi de alle er så optimistiske at de alle tror at snart blir så store at de vil dra enda mer nytte av alle skjevheten i valgloven. Men som vi vet: alle blir ikke større, om man vet sjelden hvilken vei høna sparker.
| Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. august 2021 | % | 👍 Mandater (med lik stemmerett for alle) | 👎 Mandater (med utdatert valgordning) |
|---|---|---|---|
| Fem rødgrønne | 57,9 | 101 | 106 |
| Fire borgerlige | 39,0 | 68 | 63 |
| Ap + Sp | 39,5 | 69 | 74 |
| Ap + Sp + SV | 48,1 | 84 | 89 |
| Ap + SV + Sp + R | 53,4 | 93 | 98 |
| Ap + SV + R | 37,6 | 65 | 66 |
| Ap + SV + R + MDG | 42,1 | 73 | 74 |
| Ap + SV + Sp + MDG | 52,6 | 92 | 97 |
| Regjeringspartiene H + V + KRF | 28,1 | 49 | 44 |
| Fire borgerlige + MDG | 43,5 | 76 | 71 |
| H + V + KrF + Sp | 43,9 | 77 | 76 |
| H + V + KrF + Sp + MDG | 48,4 | 85 | 84 |
| SV + Rødt + MDG | 18,4 | 32 | 32 |
| De fem rødgrønnes maktovertak | 33 | 43 | |
| De to minste taper | -5 | ||
| De to største vinner | 5 | ||
| Unødvendig fløy-ubalanse | 10 | ||
| Andel feil-plasserte mandater | 5,9 % | ||
| *Bortkastede stemmer | -88755 | ||
| *Antall ikke-folkevalgte | 5 | ||
| *Antall stemmesedler som er alterert av valgloven | 177510 | ||
Verken Ap eller H forutså at Sp ville bli valgordningens store vinner. Ingen snakker om metoder får å redusere tilfeldighetens makt (eller de taktiske velgernes makt) så mye som mulig. Har man analysert samsvaret mellom folkeviljen og mandatfordeling i Norges stortingsvalg de siste år og et par hundre meningmålinger, vet man at ingen av våre valgordninger noensinne har vært i nærheten av verken rettferdighet eller av å fungere på sine egne premisser.
Har man i tillegg sett detaljert på de 10-15 land som har fått til langt mer rettferdig mandatfordeling enn Norge noen gang har vært i nærheten av, vet man også at det er mye lettere å lage en rettferdig valgordning enn en som skjev-fordeler.
Det blir nok nye forsøk fra de store på å innføre så små endringer i valgloven at mandatfordelingen – som er den sentrale problematikken her – fortsatt favoriserer dem selv. Da får man gjøre slik man har gjort i flere andre land – gå rettens vei for å fjerne diskrimineringen.
Se også
Slik ble Sveits dømt til å ende valgordningen
EU-valg: Tysk høyesterett vedtok i 2014 at Tyskland måtte fjerne sin 3% sperregrense