(Denne artikkelen har tidligere vært å finne på en av våre andre sider)

Demokrati betyr i praksis - for å bruke et konkret dagligdags eksempel - at om 9 personer skal bestille takeaway-mat fra enten et sted med meksikansk eller et med indisk mat, vinner meksikansk om de har en avstemming og resultatet blir 5-4. Ved norske stortingsvalg er det som regel omvendt, men det er kommentert flere andre steder på denne nettsiden.  Den fløyen som får færrest stemmer vinner som regel flertallet på Stortinget. I tillegg blir store partier favoisert av valgloven - stikk i strid med alle prisnipper mot diskriminering og vetatte lover som sier at ingen skal diskrimneres unødig/urimelig og at alle skal være like for loven. 

Men hva vil skje når de store partiene skal stemme over hvorvidt de mindre partiene skal få full uttelling for sine stemmer? De store partiene vil sannsynligvis stemme for en løsning de store partiene tjener på. Ap og H er de to partiene som tjener mest på den nåværende valgordningen. De fikk 29% og 26.6% av stemmene ved valget i 2017. Med totalt 56.6% av stemmene kan de selvsagt stemme ned alle forslag om at mindre partier skal få full uttelling for sine stemmer, med henvisning til  partiene som vaker rundt sperregrensa bør holdes nede for det skal bli lettere å styre landet, og at om de trenger ekstra stemmer kan de få det fra de andre partiene som entten nyter godt av valgloven eller i hvert fall ikke taper på den - som Sp og FrP. 

Her reiser det seg to dilemmaer:

1) Bør en fløy som har flertall i parlamentet uten å ha flertallet av stemmene bak seg regnes som habile i avstemminger om hvorvidt de fortsatt skal ha det fortrinnet? Eller vil en folkeavstemming være mer rettferdig løsning? 

2) Bør f eks Ap, H og FrP regnes som habile i en avstemming om hvorvidt vi skal fortsette med en valgordning som gir de samme partiene veldig viktige ekstramandater, mens den andre parten i konflikten, ‘vakepartiene’, mister mandater de egentlig har stemmer nok til å få? 

Vi har som sagt grunnlovfestet at alle skal være like for loven i Norge, og at vil skal handle i henhold til menneskerettighetserklæringen - som jo er klar på at alle ikke bare skal ha stemmerett, men lik stemmerett. Derfor er ikke et flertall fra f eks Ap og H uten videre gyldig, så lenge vi har andre lover som utvider de mest grunnleggende prinsippene i grunnloven, og slår fast dette med at alle skal være like for loven og ha lik stemmerett. Vi har også vedtatt at vi er mot diskriminering, og det å ikke la alle få delta i et valg på en måte som gir mening; den meningen at stemmen har innflytelse og ikke bare går rett i den store papiravfalldunken - det er diskriminering. Å frata noen reell stemmerett er en ganske alvorlig grad av diskriminering.

De store partiene er selvsagt pålagt å ta hensyn til at man ikke har lov til å diskriminere noen i Norge, hverken på grunnlag av at de er politiske minoriteter eller på bakgrunn av hvilket fylke de bor i, de er forpliktet av menneskerettigheter, og at vi alle ifølge grunnloven er like for loven. Valgloven er en lov.

 "Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.” Å legge en lapp i en kasse innebærer ikke nødvendigvis rett til å delta i demokratiet - ikke her i landet, og det er legge et papirlapp i en kasse i seg selv er ikke noe som betyr at man tar del i sitt lands styre - det er et utmerket eksempel på det motsatte. 

Loven sier også at "Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett”.

Det er altså differensiert mellom stemmerett og lik stemmerett. I Norge er vi langt unna målet om lik stemmerett, og mye tyder på at valglovutvalget ikke kommer å bidra til at alle skal få lik/reell stemmerett i Norge. Om dette stemmer, bidrar altså valglovutvalget aktivt til å undergrave menneskerettighetserklæringen.