Om valgordningen i Norge – og om valglovutvalgets tafatte forsøk på å innføre en mer proporsjonal fordeling av stortingsmandatene. Om sperregrense, styringstillegg og utjevningsmandater.

10 viktige endringer: Dette vil skje med en valgordning der alle stemmer teller like mye, og hvor alle velgere derfor har lik og reell stemmerett

KrFs fortsatt omtrentlige forhold til demokrati

Om mistillit – og om positiv/negativ parlamentarisme

Valgomater og vulgær-journalistikk

Om valgomatenes innflytelse

De aller fleste velgere som bor i landbruks-distriktene blir overkjørt – av arealfaktoren

Om Gerhardsens viktige og nødvendige oppgjør med Sovjet-kommunismen:

Hvorfor er det så få land som har styringstillegg?

Altererer valgloven stemmesedler?

Om feilplasserte mandater og den altererte effekten av våre stemmesedler

Valgloven og cocktail-effekten

Med vår valglov vet vi aldri helt hvordan forholdet mellom valgresultatet og mandatfordelingen kommer til å ende opp. Denne uforutsigbarheten kan føre til store overraskelser – fordi en veldig liten gruppe velgere kan føre Norge i en helt annen politisk retning enn det folkeflertallet vil. Mye av uforutsigbarheten skyldes den såkalte cocktail-effekten. >>>

Den viktige forskjellen mellom 'mandatbasert' og 'partibasert'

Vi må fjerne etterlevninger fra den gang vi ikke hadde partier

Gå til Den viktigste endringen

Valgloven fører til ustabilitet og uforutsigbarhet

Slik skaper valgloven ustabilitet

NORGES VALGORDNING FØRER TIL HØY GRAD AV UFORUTSIGBARHET >>>

Nei, FrP, vi har ikke for mange partier

Verstinglandet Norge

Meningsmålinger og endringer i valgloven viser at antallet feilplasserte mandater lett kan bli høyere i kommende valg enn de har pleid å være. Men vi ønsker ikke – og har ikke hjemmel i grunnloven – til å opprettholde forskjellsbehandlingen av velgere (basert på hvor de bor og hvilket parti de stemmer på), men å fjerne den, slik at alle velgere får reell og lik stemmerett.

Gå til Verstinglandet Norge

Dette er kanskje en av våre viktigste tabeller, fordi den er basert på i alt 26 nasjonale meningsmålinger:

Slik kunne Stortinget blitt

[kvartal 1/21]

MENINGSMÅLINGER STORTINGSVALG

MENINGSMÅLINGER

MÅNEDLIGE GJENNOMSNITT

MENINGSMÅLINGER GRAFIKK

Europarådets innspill om at en sperregrense på over 3% vil være skadelig for demokratiet er misvisende

Meningsmålinger:

KrF og MDG taper mest på valgloven i første kvartal, Høyre og Senterpartiet tjener mest

Hadde meningsmålingene i første kvartal 2021 vært valg, ville de fire minste partiene fått til sammen 190 mandater for lite, mens de fire største partiene ville fått 237 mandater for mye. Dette er ikke folkevalgte mandater; det er mandater partiene blir tildelt – eller fratatt – av vår bedrøvelige valglov.

KrF og MDG taper mest på dette i mars, Høyre og Sp tjener mest.

Gå til Alle meningsmålinger i mars 2021

Viktigheten av å fjerne det såkalte styringstillegget helt

MDG OG VALGORDNINGEN

De borgerlige bidrar til at det blir vanskelig for høyresiden å oppnå regjeringsposisjon igjen

Valgloven må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger

Professor R. A. Dahl er sett på som en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike samfunnsforskere i slutten av det 20. århundre. Han var lei av alt snakket om hva demokrati burde være.

Den prisbelønte, norskættede USA-forfatteren bestemte seg derfor for å komme opp med en nøyaktig definisjon av det han mente burde være de fem viktigste kravene til å kunne regne en nasjon som demokratisk. Et av dem var at valgordninger aldri må diskriminere velgere eller politiske grupperinger. Dahl ble utnevnt til æresdoktor ved Universitet i Oslo, men Norge har fortsatt en valglov som er basert på fem ulike former for forskjellsbehandling av velgerne. Vår valglov er med andre ord basert på helt andre/motsatte prinsipper enn Dahl mente de burde være, men det er det en god del norske politikere og mange medlemmer av Valglovutvalget som tydelig viser at de blåser en lang marsj i.

Velger-diskriminering>>>

De fire 'sperregrensene'

Styringstillegget, grensene mellom fylker/valgdistrikt, arealfaktoren og selve utjevningsmandat-ordningen fungerer alle som sperregrenser

Årsaken til mange av problemene med valgloven er enkel å forklare. Loven ‘antar' at velgere, dersom vi ikke får inn den representanten vi stemte på i vårt område, heller vil ha en annen person fra samme område – selv om hun/han kommer fra et annet parti – enn et mandat fra det partiet vi stemmer på som bor et annet sted.

• De store partiene har rett og slett vedtatt diskriminering av andre, mindre partier • Når 14 av 19 utjevningsmandater i 2017 gikk til partier som endte opp med flere mandater enn stemmetallet tilsier at de skulle få, er dette det motsatte av utjevning • Det største hinderet for et godt valgresultat er selve valgloven, som jo har vakt internasjonal oppmerksomhet flere ganger på grunn av mangel på proporsjonalitet og det faktum at alle stemmer ikke er like mye verdt (bl.a. basert på hvilket parti man stemmer på og hvor i landet man bor) • Ingen fylker med få mandater bør bli representert av et parti som var blant de som fikk færrest stemmer i sitt distrikt

Gå til De fire sperregrensene

36 feilplasserte mandater:

Massakrering av småpartiene

6.mars 2021

Når Rødt og MDG i følge dagens meningsmåling taper i alt 9 mandater, mens Ap og Sp får 9 mandater for mye, blir det politiske landskapet helt annerledes i den styrende fløy enn om også MDG- og Rødt-velgere flest hadde hatt reell stemmerett. På høyresiden vil også 7 mandater ekstra til FrP og Høyre føre til en annerledes politikk enn om alle KrF- og Venstre-velgere hadde stemmerett på lik linje med de som stemmer på Høyre og FrP.

Det at de fire minste stortingspartiene får 7 mandater i stedet for 25 er et overgrep mot demokratiet, og det at de andre partier får 18 mandater for mye dobler diskrimineringseffekten.

Det er godt å vite at det i de to mest kjente rettssakene om valgordninger i Europa var velgerne som vant, mens myndighetene tapte. Disse rettssakene handlet også om diskriminering av småpartier.

Gå til 36 feilplasserte mandater: Massakrering av de etablerte småpartiene

Arbeiderpartiet, SV og MDG: Hvordan vil det lønne seg å stemme – dersom man skal stemme taktisk?

Myten om at småparti-velgerne får mer makt enn de fortjener

En av Einar Gerhardsens foreslåtte ‘Sovjet-metoder’ mot Sovjet-vennlige kommunister i Norge brukes fortsatt – av Ap, Høyre, Senterpartiet og FrP.

Metoden rammer primært KrF, Venstre, MDG og Rødt

'Gallaghers indeks' er en rettferdighets-skala for valgordninger

Norges mest demokratiske valg noensinne havner på 224. plass

Allikevel vil Valglovutvalget innføre enda en sperregrense

	Norge		Danmark		Sverige		Nederland		Sør-Afrika
2005	2,67	2007	0,72	2006	3,02	2006	1,03	2004	0,26
2009	3,01	2011	0,73	2010	1,25	2010	0,81	2009	0,3
2013	2,56	2015	0,79	2014	2,64	2012	0,99	2014	0,37
2017	3,01	2019	2,39	2018	0,63	2017	0,96	2019	0,47
Snitt	2,81		1,16		1,89		0,95		0,35

Les mer om Gallaghers indeks og hvordan Ap, H, FrP og Sp boikotter menneskerettighets-erklæringens vilkår i vårt eget land >>>

Når vi her i landet deler ut 266 620 virtuelle stemmesedler til enkelte partier, er effekten like stor som om man ville 'finne' (lage, forfalske) mer enn 16 millioner stemmesedler i USA.

Når vi i tillegg tar et tilsvarende antall stemmer fra andre partier, blir effekten dobbelt så stor.

Vi trenger en valglov som er forutsigbar

Om årets to første meningsmålinger, FrP og en valglov som ikke henger på en greip. Den henger i en tynn tråd.

9. januar 2021

• Det at Høyre og FrP får 7 ekstramandater i VG-målingen er spesielt betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – tilleggsmandater til opposisjonen gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig.

• FrP får ingen ekstramandater i Norstat-målingen (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater i samme måling med 8,9%, takket være en av mange uplanlagte svakheter i valgloven: i noen målinger ganger får småpartier ekstramandater av valgoven, og SV gjør det ganske ofte.

• I begge målingene mister de fire minste stortingspartiene 15 mandater, som tilsvarer om man plutselig, på trumpsk vis, skulle klare å 'miste' en kvart million stemmesedler (Trump prøvde riktignok å få noen til å 'finne' noe stemmesedler, men effekten er den samme, bare... omvendt. Overført på amerikanske forhold ville det tilsvare at Trump fikk noen til å rote bort 16 millioner stemmesedler, bortsett fra at effekten av å ha 'bortroting av stemmesedler' bakt inn i valgloven slik Norge har, dobles ved at de tapte stemmesedlene gir et tilsvarende antall til de tapende partienes meningsmotstandere.

• I Norstat-målingen får Høyre hele 6 ekstramandater, mens Ap får ett – selv om det med en slike tall er Ap, og ikke Høyre som ville endt i regjering. Mer styringsudyktighet.

• Venstre er under 3% på en av målingene, som de ganske ofte er – noe som betyr at det kan rakne for en borgerlig seier i 2025 (lite tyder på at de borgerlige vil vinne valget i 2021).

LES MER >>>

#kjerneartikkel

“Nordmenn vil ikke gi småpartiene mer makt”

Hva skjer i hjernen til en som bestemmer seg for at en del av ens egne naboer, kolleger, slektninger og venner bør ha redusert stemmerett?

Ap vil at "alle skal med", men dette gjelder foreløpig ikke ved stortingsvalg

Trump ville stoppe opptellingen av stemmer

I Norge vil vi helst telle opp stemmene før vi ignorerer mange av de stemmene som truer maktposisjonen til de største partiene – men for velgerne er effekten den samme som å la være å telle opp alle stemmene

Dette vil skje med en valgordning der alle stemmer teller like mye, og hvor alle velgere derfor har reell og lik grad av stemmerett

SENTERPARTI-FELLA:

Senterpartiet og valgordningen: På to av de ferskeste meningsmålingene ender Sp opp med 4 mandater mer enn de har stemmer til. Ingen av de andre partiene får mer enn ett ekstramandat.

Distriktsfordelingen av mandater blir nok endret. Her er noen flere visjoner.

Samleside:

Ap og valgordningen

Taktisk stemming i 2021

Vi har allerede skrevet en del om taktisk stemming på høyresiden. Denne artikkelen handler mest om taktisk stemming på venstresiden. >>>

2017: Hva må vi endre i valgloven for at vi ikke skal ende med feil vinner igjen?

Analysen valglovutvalget burde ha foretatt - og tatt konsekvensen av

Som faksimilen fra VG viser, var ikke meningsmålingene så oppmuntrende for Ap før valget i 2017. Allikevel fikk Ap – takket være gode resultater for MDG og venstresiden – nok stemmer til å vinne valget. Valget endte allikevel – som norske valg er kjent for å ofte gjøre – med at fløyen som fikk færrest stemmer fikk stortingsflertall, regjering og statsminister. Synderen er selvsagt vår ubrukelige valgordning, men valglovutvalget har ikke kommet med utspill som vil sørge for at feil fløy ikke vinner valget i årene som kommer. Ap burde fått statsministeren i 2017, men fikk det ikke pga. elementer i valgloven Ap selv stemte for den gangen de tjente enda mer på valglovens forskjellsbehandling enn de gjør i dag.

Denne artikkelen inneholder en oversikt over seks mulige alternative scenarioer, inklusiv en løsning hvor...

• Utjevningsmandat-ordningen slik den fungerer i dag avvikles, siden utjevningen foretas på en ny og bedre måte • Ingen partier vil risikere at de kommer mye dårligere ut av det stemmeantallet de har fått enn andre partier • Metodener mye enklere åforstå enn utjevningsmandat-ordningen, sperregrensen,styringstillegget og arealfaktoren • Dagens problem med at tynt befolkede områder må sende fra seg representanter til Stortinget som har veldig liten støtte i sitt lokalmiljø forsvinner • Løsningen er kompatibel med Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen • Hverken Ap eller Høyre risikerer åmåtte oppleve at deres fløy får flest stemmer, men at de allikevel hverken får statsminister eller kommer i regjering

LES MER >>>

Meningsmåling Opinion-Dagsavisen oktober 2020

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN

Denne meningsmålingen reiser tre spørsmål

GÅ TIL MENINGSMÅLINGER / STORTINGSVALG >>>

PARTIBAROMETER:

Meningsmålinger stortingsvalg: månedlig gjennomsnitt av alle meningsmålinger siden 2008

Valglovutvalgets mangel på etikk:

Folk har trodd på valglovutvalgenes utspill før også – og tatt feil

Om opphavet til arealfaktoren, hvordan utjevningsmandat-ordningen har feilet, og valglovutvalgenes syltynne argumenter for å forskjellsbehandle velgerne >>>

Offentlig selvkritikk av valgordningen siden 1952

Det at det er altfor stor forskjell i det antall velgere som står bak hver representant – og at mandatfordelingen på Stortinget avviker sterkt fra den det antall mandater partiene burde oppnå på grunnlag av stemmetallet for hele landet ble kritisert allerede i 1952.

Les mer >>>

Norges valglov og galskapens historie

Grunnloven må endres enten vi opprettholder forskjellsbehandlingen i valgloven eller fjerner den. Over 200 år etter 1814 ender vi ofte opp med at mindretallet bestemmer over flertallet. Man er bekymret for at en enkelt politiker kan komme i vippeposisjon på Stortinget (selv om hun/han kanskje representerer fem ganger så mange velgere som de fleste andre stortingsmandatene), men syns visst det er greit at en enkelt velger kan vippe 7 mandater ut/inn av Stortinget. >>>

Med et naturlig overtak på 43 mandater, gir valgloven allikevel mange ekstramandater til den vinnende fløyen

Når valgloven er så udugelig at vi som stemmer på den fløyen som tjener grovt på valglovens skjevheter gremmes over hele prosessen, er det på tide med noen markante endringer.

GÅ TIL KOMMENTARER TIL VALGMÅLINGER

Vi må ha en valglov som så langt det er mulig fjerner behovet for utjevningsmandater

Jekyll, Hyde og utjevningsmandat-ordningen

Vi må ha ‘utjevning' – mer og bedre utjevning enn den vi har i dag, slik at vi får den proprosjonale fordeling både av partier og distrikter som vi ønsker. Men det finnes en bedre løsning enn å ha en utjevningsmandat-ordning som til tider oppfører seg som dr. Jekyll og mr. Hyde. Mest av alt trenger vi en valgordning som i så stor grad som mulig fjerner selve behovet for å utjevne. >>>

Misvisende om arealfaktor

BALANSE MELLOM DISTRIKTENE KAN KUN OPPNÅS VED Å IKKE DISKRIMINERE NOEN AV DEM

Alle bør ha reell og lik grad av stemmerett

Har alle lik og reell stemmerett?

Retten til å putte et stemmeseddel – et stykke papir som i mange tilfeller ikke har noen som helst innvirkning på landets politikk – i en urne er noe annet enn faktisk, reell stemmerett. Den tilfredsstiller hverken kravet om at "enhver har rett til å ta del i sitt lands styre" eller grunnlovens §98 som sier at ingen skal forskjellsbehandles og at "Alle er like for loven". >>>

Se også:

Meningsmålinger/stortingsvalg: Hvordan ville valgloven slått ut om meningsmålingene hadde vært Stortingsvalg? Hva slags effekt har valgloven egentlig på graden av demokrati og medbestemmelse i Norge?

Styringstillegget (delingstallet) skaper misforhold mellom valgresultatet og mandatfordelingen

Norge benytter en mandatfordelingsmetode som oppsto for å sikre at alle velgere får samme grad av stemmerett – men har modifisert den slik at den i stedet fungerer slik sperregrensen gjør: den tar mandater fra småpartiene og gir til de store

Sainte-Lagüe utviklet en ny måte å fordele mandater på i 1911 fordi de andre ordningene favoriserte store (eller små) partier. Norge bruker denne metoden med en modifisering som gjør at den oppfører seg helt motsatt av hva den er ble designet for å gjøre: den skaper et misforhold mellom antall stemmer som har gått til hvert parti og hvor mange mandater de får på Stortinget. Vår variant favoriserer partier som allerede har mye makt, men kan også styrke fløyen som ikke skal styre landet og redusere styringsdyktigheten >>>

Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden >>>

Styringstillegg og mindretallsregjering er en usedvanlig dårlig kombinasjon – ettersom den, sammen med andre brister i valgloven, ofte bidrar til å gi mer makt til den fløyen som fikk færrest stemmer, men som på tross av å ha tapt valget vinner regjering, statsminister og stortingsflertall. 27. mai ble valglovutvalgets arbeid presentert, selv om de etter lang tids arbeide ikke hadde løftet en finger for å foreslå de enkle endringene som må innføres for å løse dette problemet.

Gå til Styringstillegget: Norge og Irak vs. resten av verden