Forskerne Holmen/Wangsness med interessant innspill til valglovutvalget

Utjevningsmandatordningen jevner som kjent ikke ut for de alle svakhetene ved valgloven, og kan faktisk bidra til at partier som ellers ville kommet inn på Stortinget ikke kommer inn – og direkte bidra til at feil fløy vinner valget. Den hjelper visse partier, men motarbeider andre. Hele utjevningskonseptet vi har – som består av både selve utjevningen pluss styringstillegget og sperregrensen – kan føre til at stemmene til opptil cirka 20% av velgerne enten blitt helt oversett eller til en viss grad ha innvirkning på valgresultat, men med svært redusert effekt. Det kan også føre til at feil fløy vinner valget. 

På dette grunnlag har forskerne Rasmus Bøgh Holmen og Paal Brevik Wangsness kommet med et innspill til valglovutvalget - som handler om to ulike alternativer:

1. “Sperregrensen på fire prosent opprettholdes, men partiene som havner under sperregrensen velger selv hvilket eller hvilke partier deres utjevningsmandater skal gå til. Alle partier må på et gitt tidspunkt før valgkampen knyttet til Stortingsvalget oppgi hvilket eller hvilke partier hvert av deres eventuelle utjevningsmandater skal gå til, dersom de kommer under sperregrensen. I praksis vil alle partier annonsere lister over hvilke partier deres første, andre og n-te utjevningsmandater vil gå til, om de havner under sperregrensen.”
   
   Kommentar: dette er på mange måter en bedre løsning enn en valglov uten en slik løsning, men det bli vanskelig for partiene å erklære ett ‘favoritt-reserveparti” - og det kommer i hvert fall til å kreve mye ressurser å  komme til enighet i mange av partiene. Man kunne eventuelt tilby partiene en tilleggsmulighet: se på hvor likt de ulike partiene har stemt i siste Stortingsperiode  (det finnes det til enhver tid statistikk om, bl.a. på holderdeord.no), og overført stemmene til det partiet som var nærmest. Men det hjelper jo ikke de nye småpartiene - de som aldri har stemt på Stortinget. Noen i MdG har kanskje SV som andrevalg, andre har Rødt, eller kanskje Høyre. Noen i SV har kanskje Rødt som andrevalg, mens andre har MdG eller Ap - og så videre.  
   
   
2. “Alle stemmeberettigede får anledning til å oppgi både sin primær-preferanse og sin sekundær-preferanse i valget. Mer konkret legges det til et enkelt avkrysnings-spørsmål nederst på stemmeseddelen, som det er frivillig å svare på: «Dersom partiet du stemmer på skulle havne under sperregrensen, hvilket parti vil du eventuelt gi din stemme til i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene?». Dersom partiet som representerer en velgers primær-preferanse kommer under sperregrensen, vil velgerens sekundær-preferanse gjelde ved utdeling av utjevningsmandater."
   
   Kommentar: Siden vi har har hatt situasjoner hvor opptil seks av partiene vaker under eller nær sperregrensen, vil jo en løsning hvor man kan oppføre partipreferanser (helst 5, men i hvert fall 3) i prioritert rekkefølge være bedre.  Alternativ 1 inneholder en åpning for å føre opp mer en ett alternativt parti, men om alternativ 2 gjør det ikke, selv om det er lettere å bli enig med seg selv enn med et helt parti.
   
   En lignende løsning, kalt ‘preferansevalg’, er beskrevet på denne måten på Wikipedia: “Preferansevalg betegner valgsystemer der velgeren prioriterer kandidater via stemmeseddelen. Det finnes forskjellige typer preferansevalg, og «instant-runoff» valg (IRV) brukes i Australia, mens enkel overførbar stemme (STV) brukes bl.a. i Irland og på Malta. Preferansevalg kan benyttes for å sikre at de mest foretrukne kandidatene velges ved at kandidatene prioriteres og at stemmer overføres nedover på prioriteringslista (STV)."
   
   En type preferansevalg hvor man prioriterer partier fra en liste vil være like lett å gjennomføre som varianten hvor man prioriterer kandidater.

Selv om mange av oss mener at det er bedre å fjerne de elementene i valgloven som skaper dis-proporsjonalitet enn å innføre enda flere justeringer, vil jo disse forslagene bidra til en mye større grad av utjevning enn utjevningsmandat-ordning uten et av disse to alternativene.

"Dersom partiet som representerer en velgers primær-preferanse kommer under sperregrensen, vil velgerens sekundær-preferanse gjelde ved utdeling av utjevningsmandater."

Bakgrunn for innspillet
En av svakhetene forsker-duoen peker på ved dagens valglov er at “styringsdyktighet” sikres med unødvendig høye “demokratiske kostnader”. De nevner også at vår valgordning “kan føre til at mange velgere opplever sin stemme som «bortkastet». Tilfeller hvor antall stemmer per mandat for partier rett under sperregrensen blir disproporsjonalt høy sammenlignet med partier som kommer rett over.” 

Videre: “Styringsdyktighet sikres på et vis som også gjør at den politiske blokken med flertall av stemmene ofte ikke får flertall av setene på Stortinget. I to av de tre siste stortingsvalgene har ikke blokken med stemme-majoriteten vunnet stortingsflertallet og endt opp med statsministeren. I 2009 fikk Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet fortsette som statsminister i Norge, til tross for at den blåblå blokken hadde vunnet i majoriteten av velgerne. Tilsvarende fikk Erna Solberg fra Høyre i 2017 lov til å fortsette som statsminister i Norge, til tross for at den blåblå blokken tapte majoriteten i velgerne til de rødgrønne”.

De skriver også at “stemmegivning burde gjenspeile velgernes sanne politiske preferanser”, men at “dagens valgordning ser ut til å bidra til tilfeller hvor taktisk stemmegiving får mye vekt slik at velgermassens sanne preferanser blir utydelige”, og at dagens valgordning  innebærer en konflikt mellom “forebygging av strategisk stemmegivning og styringsdyktighet”. 

“Forebygging av strategisk stemmegivning” er svært viktig. Her forklarer de litt om hvorfor: “valgordningen bør utformes på en måte som får velgerne til å stemme i tråd med sine preferanser og forebygger strategisk stemmegivning. I denne forbindelse vil vi trekke frem et berømt resultat fra mekanisme-design; Vickrey–Clarke–Groves-mekanismen. Mekanismen innebærer at reguleringer der det er i alle parters egeninteresse å avsløre sine preferanser, alltid vil gi høyest kollektiv beste utfallet, gitt at aktørene handler i tråd med egne overbevisninger. Ut i fra dette resonnementet vil strategisk stemmegivning være en uting, fordi det medfører at valgresultatet i mindre grad speiler befolkningens preferanser.” 

Valgsystemets uavhengighet
Holmen/Wangsness skriver videre at “Det vil være uheldig om folkevalgte i posisjon kan påvirke sannsynligheten for gjenvalg i sin favør ved å justere på valgkretser, endre vektingen mellom valgkretser, eller endre på sperregrensen. Slike justeringer vil i praksis i praksis innebære at politikere i posisjon kan tilegne seg fremtidig makt utover hva deres fremtidige oppslutning skulle tilsi.” Helt enig, men det å redusere  sperregrensen vil jo alltid føre til høyere grad av proporsjonalitet, noe paragraf 98 i grunnloven allerede har bestemt at vi må ha.

Se også:

Fordeler og ulemper med sekundærstemmer

Rangert stemming øker graden av demokrati

En ny form for preferansevalg

Hele innspillet til Holmen/Wangsness er her:

https://www.valglovutvalget.no/files/2019/01/Innspill_valglovutvalget_Holmen_Wangsness.docx.pdf

Wikipedia om Vickrey–Clarke–Groves-mekanismen