VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."


Meningsmålinger er ofte basert på svært lave tall, og feilmarginene er store. Man bør aldri legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter.

MENINGSMÅLINGER - STORTINGSVALG

Hvordan ville valgloven slått ut om meningsmålingene hadde vært Stortingsvalg? Hva slags effekt har valgloven på graden av demokrati og medbestemmelse i Norge?

Slik kunne det gått med de borgerlige (og/eller de rødgrønne) småpartiene  med en sperregrense på 3%

Hadde dagens meningsmåling vært et valg, ville vi endt opp med 22 feilplasserte politikere. Den neste valgloven kan bli stående i eksempelvis 12 eller 16 år, og dermed vil diskriminering av småpartiene kunne føre til at fløyen med færrest stemmer får mye mer makt enn fløyen med flest stemmer helt fram til til 2040.

25. november 2020

Tallene nedenunder sammenligner hvordan stemmetallene ville slått ut med to mulige valgordninger – dagens ordning vs. en ordning hvor alle har lik og reell stemmerett. Om alle hadde vært like for loven, ville alle stemmer gjort like stort utslag på mandatfordelingen, og da er proporsjonal mandatfordeling eneste forsvarlige utfall. Vi har vedtatt alle alle er like for loven i Norge, derav uttrykket 'feilplasserte' mandater: Når en politiker som i følge valgresultat har nok velgere bak seg til å komme inn på Stortinget – men ikke gjør det– blir det jo feil, og det samme gjelder selvsagt politikere som kommer inn på Stortinget men som faktisk ikke er folkevalgte – de er 'valgt inn'/manipulert inn av selve valgloven.  

Ved et valg som dette, ville Rødt vært det eneste partiet som kom ut med det antall mandater de hadde stemmer nok til å få. Akkurat denne gangen er  KrF og V under den foreslåtte sperregrensen på 3%, men vi aner ikke hvordan dette vil slå ut ved våre kommende stortingsvalg. Både KrF og V havnet under 3%, og dermed taper disse to partiene i alt 7 mandater. MDG mister også 4. Dette påvirker ikke hvilken fløy som vinner valget denne gang, men det påvirker maktbalansen mellom de borgerlige  – og ikke minst: dersom den neste valgloven blir stående i eksempelvis 12 eller 16 år, vil diskriminering av disse småpartiene kunne  føre til at fløyen med færrest stemmer får mye mer makt enn fløyen med flest stemmer. Sperregrensen rammer med andre ord også de partiene som har vedtatt den. Den rødgrønne siden vinner valget, men allikevel får H/FrP tilsammen fire mandater for mye. Styringstillegg kanskje? Nei, Norge har ikke et styringstillegg –  deletallet fungerer som en sperregrense for distriktsmandatene, og siden de rødgrønne ville vunnet, skulle uansett ikke FrP/H ha styringstillegg.

- En forskjell på 0,5 prosentpoeng (pp) mellom V og KrF fører til at KrF får null mandater mens V får 2.

- En forskjell på 1.2 pp mellom Ap og Sp fører til at Ap får to mandater mer enn Sp, selv om begge får tre ekstramandater.  Sp har i flere tidligere meningsmålinger fått 4-5 ekstramandater av valgloven, inklusiv en situasjon der Ap fikk ett ekstramandat – selv om Ap i denne målingene fikk 5,7 pp mer enn Sp.

– Ap ville endt i regjering,  H ikke ville gjort det –  men uansett ville begge fått tre ekstramandater av valgloven. For ordens skyld: med ekstramandater menes ikke utjevningsmandater – tallet viser til det antall mandater er parti får mer enn proporsjonal mandatfordeling resulterer i.

– De fem minste partiene taper i alt 11 mandater på valgordningen denne gang – noe de ikke ville ha gjort dersom Norge i det minste hadde latt seg inspirerer av Danmark/Sverige sine løsninger. Når de utjevner skjev mandatfordeling i Sverige, utjevner de ikke kun for partier som har fått for få mandater, de jevner også ut når partier har fått for mange.  I Danmark er sperregrensen på 2%, og vilkårene for å bli med i konkurransen om utjevningsmandater er mye mindre diskriminerende enn her.

Se: Gallaghers indeks – en rettferdighets-skala for valgordninger

- SV får ett mandat for mye, og det har det også hendt at MDG og R har gjort, selv om de tilhører den typen partier som stort sett  har vært diskriminert av valgordning. Se "Valgloven fungerer ikke en gang på sine egne premisser" lengre nede på denne siden.

– De fem rødgrønne ville fått et overtak på 25 mandater med en helt demokratisk valgordning, men ender opp med tre ekstramandater på toppen av disse 25 – fordi valgloven legger inn ulike former for forskjellsbehandling når mandatfordelingen skal beregnes. Dette ble opprinnelig gjort for å styrke de store partiene og svekke de små, men har utviklet seg til et system der ikke bare de små partiene taper på ordningen, men hvor begge fløyene gjør det – ettersom vi jo ofte ender opp med et annet Stortingsflertall enn det velgerne ønsker.


688 av 946 spurte svarte, mellom 17og 22. november, på spørsmålet om hvilket parti de ville stemme på dersom det var stortingsvalg i morgen.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norstat Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,2 2,23 % 4 0 KrF -4
V 2,7 2,74 % 5 2 V -3
H 25,2 25,53 % 43 46 H 3
FrP 11,6 11,75 % 20 21 FrP 1
Ap 21,2 21,48 % 36 39 Ap 3
Sp 20,2 20,47 % 34 37 Sp 3
Rødt 5 5,07 % 9 9 Rødt 0
SV 7 7,09 % 12 13 SV 1
MDG 3,6 3,65 % 6 2 MDG -4
Sum 98,7 100,00 % 169 169 0
Norstat for NRK / Aftenposten 25. november 2020. 22 feilplasserte mandater.
Norstat/NRK/Aftenposten nov-20 Mandater - med lik stemmerett for alle % med lik stemmerett for alle
Borgerlige 72 42,25 %
Fem rødgrønne inkl. MDG 97 57,75 %
Ap/SV/Sp 82 49,04 %
H/KrF/V 52 30,50 %
Ap/SV/R/MDG 63 37,28 %
SV/MDG/R 27 15,81 %
H/FrP/V 68 40,02 %
H/FrP/KrF 67 39,51 %
Borgerlige/rødgrønne m/gammel ordning 69 100

Meningsmåling Dagbladet/Ipsos 19. november 2020:

Senterparti-favoriseringen er litt redusert, men valglovens ulike elementer er fortsatt ikke på talefot med hverandre

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p. Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,53 % 6 2 KrF -4
V 4,6 4,78 % 8 8 V 0
H 20,4 21,21 % 36 37 H 1
FrP 11,9 12,37 % 21 21 FrP 0
Ap 21,5 22,35 % 38 41 Ap 3
Sp 18,6 19,33 % 33 35 Sp 2
Rødt 3,1 3,22 % 5 2 Rødt -3
SV 7,4 7,69 % 13 13 SV 0
MdG 5,3 5,51 % 9 10 MdG 1
Sum 96,2 100,00 % 169 169 0
Ipsos/Dagbladets partibarometer
19 november 2020
1000 spurte, 702 svarte

Oppdatert 21/11-20

Vi ser ofte at meningsmålinger som er gjort i så og si identisk tidsrom som  meningsmålinger fra andre institutter får resultater som avviker ganske mye fra hverandre – som er en av grunnene til at vi ikke trekker noen konklusjoner basert på enkeltstående meningsmålinger. De kan allikevel belyse svakheter i valgloven.

Tabellen over viser utfallet av Ipsos/Dagbladets ferskeste meningsmåling, publisert 19/11-2020. Dagbladet har foreløpig ikke publisert alle tallene som viser mandatfordelingen Ipsos har beregnet, så i nedenstående tabell viser vi mandatfordelingen fra pollofpolls.no – som avviker fra Ipsos sine tall for minst to av partiene.

• Først, en gjenganger: Den vinnende fløy får ekstramandater selv om den ville endt opp med et 27 mandater for mye med proporsjonal mandatfordeling

• Forskjellsbehandlingen i valgloven begrunnes ofte med at man må unngå 'fragmentering'. KrF taper 4 mandater pga. valgloven denne gang, men kan ikke regnes som et 'nyfragmentert' parti. Partiet ble etablert for nesten 90 år siden.

• For en gans skyld blir ikke Venstre diskriminert, fordi de i denne målingen får mer enn 4% oppslutning. Dette partiet er definitivt ikke resultat av fragmentering – Venstre er Norges eldste parti.

• Som vanlig fungerer valgordningen heller ikke på sine egne premisser, så MDG får 10 mandater i stedet for de 9 de har stemmer nok til.  

• – Faktisk samler Senterpartiet i denne målingen like mange mandater som Høyre - 36 i tallet, skriver Dagbladet. Ipsos gir H 20,1%, og Sp 18.6% – differansen på 1.8 burde være nok til at det største partiet fikk cirka 3 mandater mer enn det minste.


• R og KrF er de store taperne denne gang, og de mister i alt 7 mandater. At Ap får 3 ekstramandater mens R taper 3, fører selvsagt til en høyredreining av stortingets politikk.


• Ved flere av de siste målingen har "Andre'-gruppen vært større en den pleier– på 3.7% eller 3.8%. Dette kan være et tegn på at partiet Sentrum gjør det bra på disse målingene – det er synd at tallene ikke blir publisert. Siden tallene ikke er offentlige, beregner vi kun mandater med utgangspunkt i tallene avisene/instituttene velger å dele med leserne.


• Valgloven – som stort sett er styrt av innspill fra Sp, Ap og H, gir Sp, Ap og H i alt 6 ekstramandater.


• Sist, men ikke minst: om man ser på hva slags effekt valgloven har på mandatfordelingen ved å sammenligne meningsmålinger (og/eller valgresultater), ser man fort at det overhodet ikke finnes en annen rød tråd i den totaljusteringen valordningen foretar – annet enn å kneble småpartier (inklusiv småpartier som regnes for 'gode nok' til å sitte i regjering) og gi ekstramandater til Ap, H, og Sp – pluss noen ufrivillige ekstramandater til partier som MDG og SV - som gis simpelthen fordi de ulike elemente i valgloven ikke 'snakker med hverandre'. De er løse kanoner på dekk, som totalt kan – og ofte vil – føre til at fløyen med færrest stemmer får regjering og statsminister.


EDIT 21/11-20

Tabellen under viser bl. a. forskjellen mellom Ipsos' og Pollofpolls' sin mandatberegning. Takk til Mats Rønning/Dagbladet for disse bakgrunnstallene. Summerer man alle prosenttallene fra Dagbladets materiale, ender man opp med 100.1%, men dette har nok kun med avrunding å gjøre. 'Andre' har fått hele 3.9% denne gangen, mens denne kategorien pleier å få cirka 1.8% i snitt. Kan dette være en indikasjon på at det nye partiet Sentrum har fått med seg både tidligere  Ap- og KrF-velgere og allede samlet over 2% av velgermassen?  I dag trengs 5000 underskrifter for å kunne stille til valg, men valglovutvalget får det som de vil, må man mest sannsynlig ha 30-40000 underskrifter etter neste endring av valgloven, noe som i praksis kommer til å gjøre det nærmest umulig for nye partier å etablere seg på Stortinget heretter. Mer om det senere.

Dagbladet - Ipsos % Prosent jfr. Ipsos # Mandater jfr. Ipsos # Mandater jfr. Pollofpolls Differanse Ipsos -Pollofpolls Valg 2017 Endring siden valget Utjevnings-mandater
R 3,1 2 2 1 1
SV 7,4 13 13 11 2 6
Ap 21,5 41 41 49 -8
Sp 18,6 36 35 1 19 17
KrF 3,4 2 2 8 -6
V 4,6 8 8 8 0 4
H 20,4 36 37 -1 45 -9 1
FrP 11,9 21 21 27 -6 2
MDG 5,3 10 10 1 9 6
Andre 3,9 0
169 169 169 19
Bakgrunnstall fra Dagbladet om Ipsos' meningsmåling publisert 19/11-20

Senterparti-paragrafen(e) slår til igjen: På to av de nye meningsmålingene ender Sp opp med 4 mandater mer enn de har stemmer til. Ingen av de andre partiene får mer enn ett ekstramandat.

Tenk norsk, stem dansk – og fjern tilfeldighetenes innvirkning på norske valg så langt som overhodet mulig

Alle våre valglovutvalg har satt mye av det som minner om sunn fornuft, rettferdighets-sans, kamp mot diskriminering, respekt for minoriteter, grunnloven og menneskerettighets-problematikk til side, og i stedet standhaftig insistert på at valgloven bør inneholde en rekke tilfeldighets-elementer (i tillegg til en generell høy grad av forskjellsbehandling av velgerne. Dette kan Ap og H (og småpartiene, selvsagt) komme til å tape stort på.

Alle meningsmålinger – og valg – setter lys på valglovens mange svakheter. Se nøye på meningsmålingen/tabellene under – de illustrerer nemlig mange av disse skavankene.

Takket være den tidligere nevnte 'Senterparti-fella' ville Sp fått 4 mandater mer enn de hadde hatt stemmer til dersom dette hadde vært et valg. Den 'offisielle' intensjonen bak arealfaktoren er a) å ikke skulle diskriminere tynt befolkede distrikter –  kombinert med b) å diskriminere tettbygde strøk (og partier som er populære der) ved å gi ekstramandater til tynt befolkede områder. Eller – det har vært den 'offisielle' forklaringen. Men om det hadde vært hovedfokuset, kunne man jo gitt ekstramandater til visse fylker, og så utjevnet den økte ubalansen i mandatfordelingen det fører til med en god utjevningsmandat-ordning, som ville opprettholde partifordelingen ved valget på nasjonal basis selv om visse distrikter ville fått ekstramandater.

• Det er cirka en av fire velgere som stemmer Sp i landbruks-distriktene, men arealfaktoren, slik den fungerer i dag, fører til et økt antall Senterparti-mandater på Stortinget - nettopp fordi vi ikke har en nasjonal utjevningsordning som justerer for sideeffekten av å gi ekstramandater til Senterparti-dominerte distrikter. Det er vel ingen hemmelighet at Sp gjerne vil ha en løsning som ikke bare gir ekstramandater til de nevnte distrikter, men også at dette fører til en over-representering av Sp på Stortinget. Sett fra et rent Sp-synspunkt føles nok dette riktig, men det finnes jo folk i Ap, SV, V, KrF og andre partier som også mener at deres distriktspolitikk er optimal.

Målet med Sps ønske om overrepresentasjon av landbruks-distriktene er nok stort sett basert på et ønske om mer Sp-innflytelse - i alle saker som skal behandles på Stortinget. Tanken om at man kan unngå å diskriminere visse distrikter uten å diskriminere andre distrikter har nok generelt virket fremmed for de fleste i i norske valglovutvalg. Ingen andre partier ville tjent så mye på valgloven som Sp med et slikt valgresultat som denne målingen refererer til: 4 ekstramandater til Sp, mens ingen av de andre partiene får mer enn ett ekstramandat hver.

Selv for oss om aldri ville stemt borgerlig er diskrimineringen av KrF og V unødvendig og og meningsløs, men først og fremst er den pinlig. Det er overhodet ingen grunn til å gi dem kun tre mandater når de har stemmer nok til 10. I tillegg til at valgloven på flere måter skaper ustabilitet og uforutsigbarhet, fører den også til at de store partiene – om ikke valgloven støtter full proporsjonal mandatfordeling – ofte vil komme til å styre landet i perioder hvor velgerne ville at partiene fra den andre fløyen skulle gjøre det. Ordningen er så uintelligent og udemokratisk at det rett og slett er vanskelig å beskrive denne dumskapen med ord.

• Sp er for maktkonsentrasjon/sentralisering av makt – dersom denne maktkonsentrasjonen havner i deres egne korridorer.  Kjære Vedum/andre Senterpartister som leser dette: om målet for arealfaktoren kun er at landbruks-distrikter skal få privileger de som bor i tettbygde strøk ikke skal ha, og at dette skal skje i form av generelt flere mandater til land-distriktene, vennligst frem et forslag om at den over-representasjonen av Sp dette fører til bør utjevnes for, på landsbasis. Dere er jo mot maktsentralisering, men dere ser ikke ut til å være motstandere av at urimelig mye makt skal sentraliseres til Sp's kontorer. Om dette hadde vært et valg, ville dere fått 4 mandater mer enn dere har stemmer til, og den slags maktkonsentrasjon i ett av 9 relevante partikorridorer strider jo mot en deres ellers sunne skepsis til maktsentralisering.

• Men nå skal vel arealfaktoren fjernes, og erstattes med en mer rettferdig løsning? Tja - vi får håpe vi ender med en løsning som ikke diskriminerer noen distrikter/velgere/partier i det hele tatt. De fleste taper på arealfaktor-løsningen. Men det finnes også krefter som vil innføre enda en sperregrense for distriktsmandatene, i tillegg til den sperregrensen som allerede finnes for disse mandatene: Styringstillegget. Og igjen, de store partiene kan stemme ned en endring av valgloven som reduserer deres privileger. Ap, Sp og H er alle opptatt av demokrati, men velger å overse at vi ikke bare har 'demokrati' i Norge. Vi har - gjennom grunnloven, våre forpliktelser overfor menneskerettighets-erklæringen og diskrimineringsloven forpliktet oss til noe som er mye bedre enn bare demokrati. Vi har vedtatt at vi skal ha demokrati kombinert med respekt for menneskerettigheter, og for at alle skal være like for loven: demokrati UTEN diskriminering.  

• Demokrati uten repsekt for menneskerettigheter/likhet for loven er nemlig en ganske motbydelig affære. Demokrati betyr folkestyre, og ordet inneholder ingen klausul om at medbestemmelsesrett ikke skal gjelde alle med stemmerett  – i like stor grad. I et diskriminernede demokrati kan nemlig to personer totalt overkjøre en tredje person. Om tre personer deler en leilighet basert på samme slags 'demokratiske' prinsipper som valgloven er basert på, kunne to av dem vedtatt at den tredje skal ta seg av all matlaging, oppvask og renhold, under dekke av att 'flertallet bestemmer'.

Litt forenklet inneholder den norske valgloven – takket være Ap, Sp og H – vedtak som i praksis fører til at velgere som stemmer på et av deres partier, skal få ett mandat for cirka 17000 stemmer, mens det for de andre partiene gjelder helt andre regler. Her har de store partiene oppnådd noe mye smartere enn et lovverk som helt klart diskriminerer et stort antall velgere: de har innført en rekke ordningener som helt klart favoriserer disse partiene og diskriminerer andre partiere.

Se også: SENTERPARTIET OG VALGORDNINGEN

I et liksom-demokrati kan to personer diskriminere den tredje – selv når problemt kan løses uten noen form for diskriminering. Eller tre personer kan undertrykke den tredje, selv når det er klart at undertrykkingen diskrimineringen hverken er nødvendig eller 'rimelig'. Cirka hver fjerde velger stemmer på småpartier, og mange av dem kan ende opp med å ikke få uttelling for sine stemmer i det hele tatt, ikke en gang i form av å oppføre et andrevalg dersom ens stemme ikke fører til et mandat for det partiet man har som førsteprioritet. Eller: man kan få uttelling, men man må være kanskje 80 000 for å inn ett mandat, mens 80 000 stemmer til et annet parti ville ført til eksempelvis 5 mandater.

• Det er ikke bare er arealfaktoren som virker diskriminerende på velgere i tettbygde strøk. Styringstillegget, sperregrensen, fylkesgrensene mm. virker alle diskriminerende på cirka halvparten av de norske partiene, og tilsvarende favoriserende for de største partiene. Det somer spesielt med 'Senterparti-fella' er at den vår valgordning har aldri blitt prøvd ut i en slik situasjon som vi har hatt i flere meningsmålinger det siste året: Det hadde forsåvidt ikke hatt så stor betydningen dersom valgloven var bygd på et ønske om at alle skal ha like stor rett til å påvirke hvem som skal styre landet, men slik er det jo ikke. Mange av ingrediensene i valgordningen eksisterer kun som et resultat av ulike 'særinteresser' fra de største partiene – det er jo de som bestemmer hvordan valgordningen skal forholde seg til behandlingen av små og store partier. Her har det spesielt vært Høyre, Ap og Bondepartiet/Senterpartiet som har sloss for sine sine særinteresser.

• Legg merke til at Sp ikke er det største partiet denne gang: Det offisielle prosenttallet til Sp er 17.7% i denne meningsmålingen fra Norfakta. Ap får kun ett ekstramandat, selv om de både tilhører den vinnende fløy og er det største partiet på denne fløyen. Det samme gjør Høyre og FrP, selv om de ikke ville gjort seg fortjent til et 'styringstillegg' med et slikt valgresultat – de ville jo verken ende med statsminister, stortingsflertall eller i regjering.

• Danmark har en sperregrense på 2%, kombinert med noe enda viktigere: de gjør det relativt lett for småpartier å få utjevningsmandater, bl.a. ved å inkludere alle partier som sikrer seg et distriktsmandat å bli med utjevningsmandat-beregningen. Hadde Norge hatt en tilsvarende ordning, ville vi endt opp med en mye mer rettferdig mandatfordeling.

• Tabellen viser at MDG og R er rett på eller over sperregrensen, og de sikres dermed utjevningsmandater, men det kunne like gjerne vært omvendt. Da ville MDG/R tapt en rekke mandater, mens KRF selvsagt ikke ville det, dersom de havnet over sperregrensen. Her har nemlig alle norske valglov-utvalg og -kommisjoner satt mye av det som minner om sunn fornuft, rettferdighets-sans, kamp mot diskriminering av minoriteter, grunnloven og menneskerettighets-problematikk til side, og standhaftig insistert på at valgloven bør inneholde en rekke tilfeldighets-elementer. Det er nemlig, i stor grad, tilfeldigheter som avgjør om våre etablerte småpartier havner like under  – eller like over – sperregrensen. Noen få nyheter rett før valget kan føre til en hvilken som helst kombinasjon av mandat-tap og/eller-gevinst  – ikke bare i den forstand at KrF/V/R/MDG kan tape stort på valgordningen, men tilfeldigheter kan også føre til at vi får overraskelser når det gjelder hvilke partier som får flest ekstramandater av valgloven.

• Med en dansk ordning ville ikke bare de fire minste partiene  være med i beregningen av utjevningsmandater, men de ville også havnet over sperregrensen. En sperregrense på 3% i stedet for 4% ville ha hjulpet KrF, men ikke V. Om vi antar at vår neste valglov vil gjelde for våre neste 3-4 stortingsvalg (f.o.m. 2024), vil en diskriminering av de etablerte småpartiene med stor sannsynlighet føre til at Ap/FrP mister en valgseier fordi V og/eller KrF diskrimineres av valgloven, eller at Ap mister en valgseier fordi småpartiene som støtter en sosialdemokratisk regjering faller under sperregrensen eller diskrimineres på annen måte (av styringstillegget, arealfaktoren, en svan utjevningsmandat-ordning,  el.l).

• Det handlet aldri, for de fleste, om å diskriminere V/KrF. Da Ap var på sitt rødeste, og ville avskaffe kapitalismen,  handlet mye av dette om en kamp for at arbeiderbevegelsen skulle bryte med fortrinnene de partiene som støttet – og ble støttet av – næringslivet hadde innvilget seg selv. I begynnelsen hadde jo ikke menn uten eiendom en gang stemmerett. Den dag i dag kan enkeltpersoner eller bedrifter bevilge store summer til partier som taler deres sak. Litt senere kom Aps oppgjør med sovjetkommunismen, og det ble en enighet i Ap om man man måtte holde Sovjet-vennlige NKP unna maktapparatet med nær sagt  alle midler. Da kom ordninger som diskriminerte småpartier hending inn: D'Hondts metode, 'styringstillegget' (som jo favoriserer store partier og diskriminerer små), bruk av fylkesgrenser uten å kompensere, nasjonalt, slik at alle partier ble proporsjonalt representert, sperregrensen på 4% og så videre. Sainte-Lagües metode, som var bedre enn D'Hondts metode ettersom den ikke favoriserte store partier og diskriminerte små, ble etterhvert tatt i bruk – etter å ha endret den, slik at den i likhet med D'Hondt's metode diskriminerte små partier og favoriserte store, stikk i strid med hva hensikten var med denne måten å bedrive mandatfordeling på..

Siden den gang har NKP blitt redusert til at parti som får rundt 300 stemmer. Diskrimineringen i dag rammer primært to av våre eldste partier: KrF og Venstre, samtidig som den kan komme til å ramme Rødt ved neste valg, spesielt om Rødt-velgere stemmer taktisk på SV. MDG kan også rammes – alle disse 4 partiene vaker nemlig rundt sperregrensen.

SV, som i likhet med R alltid har fordømt Sovjet-kommunismen, har også sloss med sperregrensen. Det som kjennetegner 4 av de fem etablerte småpartiene er at det er sterke krefter i disse partiene som vil ha en valglov som gjør at flere får reell stemmerett. Det å holde småpartier med via valgloven minner faktisk mye mer om det så godt som alle ikke vil ha noe av; noe som minner om knebling av opposisjonen/av politiske minoriteter enn det minner om 'respekt for menneskerettigheter' eller om 'individets frihet'. Valgloven rammer jo dessuten ikke bare småpartiene, den er viden kjent for å samme de store partiene – ved å ta fra dem makten etter et vellykket valg - ved å diskriminere småpartiene de ser ut til å bli stadig mer avhengige av.

I tillegg til 14 feilplasserte mandater, preges denne meningsmålingen av en meningsløs favorisering av Senterpartiet, og en helt unødvendig diskriminering av to av de fire etablerte småpartiene.

Hvordan burde et slikt valgt endt?  Svaret ser du i kolonnene kalt "Mandater med lik stemmerett for alle". Slik vil nemlig mandatfordelingen bli om vi fjerner all den diskrimineringen valgloven i dag påfører store velgergrupper; en forskjellsbehandling som fra og med 14. mai 2014 er i klar og sterk konflikt med grunnlovens §98,  diskriminerings-loven – og menneskerettighets-erklæringen.

MENINGSMÅLING NATIONEN/KLASSEKAMPEN NOVEMBER 2020

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p. Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,48 % 6 2 KrF -4
V 2,5 2,56 % 4 1 V -3
H 24,7 25,28 % 43 44 H 1
FrP 11,2 11,46 % 19 20 FrP 1
Ap 23,4 23,95 % 40 41 Ap 1
Sp 17,7 18,12 % 31 35 Sp 4
Rødt 4,1 4,20 % 7 7 Rødt 0
SV 6,7 6,86 % 12 12 SV 0
MdG 4,0 4,09 % 7 7 MdG 0
Sum 97,7 100,00 % 169 169 0
Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. november 2020
Meningsmåling Klassekampen/Nationen Mandater - med lik stemmerett for alle % med like stemmerett for alle
Borgerlige 72 42,78 %
Rødgrønne inkl. MDG 97 57,22 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 90 53,12 %
Ap/SV/Sp 83 48,93 %
H/KrF/V 0 31,32 %
Ap/SV/R/MDG 66 39,10 %
SV/MDG/R 26 15,15 %
H/FrP/V 66 39,30 %
H/FrP/KrF 68 40,23 %
Borgerlige/rødgrønne m/gammel ordning 67 102

EDIT 19/11-2020:

Tabellen under, som viser Vårt Lands partibarometer for november 2020 (publisert 19. november 2020) viser samme tendens som målingen fra Norfakta for Nationen/KK, selv om tallene er litt annerledes. Sp får 4 mandater for mye, KrF/V taper i alt 7, Denne gangen får ikke Høyre et ekstramandat, men MDG gjør det (når vi sammenligner en mandatberegning gjort på tradisjonelt vis men en ordning der alle har lik og reell stemmerett). Basert på målingen for Vårt Land vil de borgerlige miste i alt 6 mandater, mens Ap, MDG og Sp vinner i alt 6. Med 27 mandater mer enn de borgerlige (basert på proporsjonal mandatfordeling) ville de fem rødgrønne selvsagt klart seg utmerket uten at valgloven da dem 6 mandater for mye.

I Norge ender vi ofte opp med at feil fløy (den med færrest stemmer) vinner valget, med alle de ulempene det fører med seg. Om du har tid, gå grunding gjennom valgene for de siste tiårene og se hvorfor feil fløy finner: årsaken er svært ofte den samme som i inneværende stortingsperiode, der de blå vant valget fordi småpartiene som ville støttet en rødgrønn regjering ble diskriminert av selve valgloven. De fem rødgrønne har hatt massivt overtak over de blågule helt siden (og på) valgdagen i 2017, og mye kan tyde på at de ikke kommer til å vinne valget i 2021. Men dersom de gjør det, er sjansen stor for at årsaken er at MDG og/eller R havner under sperregrensen, kombinert med at V/KRF kommer til å havne over (kombinert med en høyredreining i velgermassen).

Selv for oss om aldri ville stemt borgerlig er diskrimineringen av KrF og V unødvendig og meningsløs, men først og fremst den pinlig. Det er overhodet ingen grunn til å gi dem kun tre mandater når de har stemmer nok til 10. I tillegg til at valgloven på flere måter skaper ustabilitet og uforutsigbarhet, fører den også til at de store partiene – om ikke valgloven støtter full proporsjonal mandatfordeling – ofte vil komme til å styre landet i perioder hvor velgerne ville at partiene fra den andre fløyen skulle gjøre det. Ordningen er så uintelligent og udemokratisk at det rett og slett er vanskelig å beskrive denen dumskapen med ord.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Vårt Land Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,9 3,01 % 5 1 KrF -4
V 3,0 3,12 % 5 2 V -3
H 21,9 22,77 % 39 39 H 0
FrP 12,6 13,10 % 22 23 FrP 1
Ap 20,9 21,73 % 37 38 Ap 1
Sp 19,3 20,06 % 34 38 Sp 4
Rødt 4,0 4,16 % 7 7 Rødt 0
SV 7,4 7,69 % 13 13 SV 0
MdG 4,2 4,37 % 7 8 MdG 1
Sum 96,2 100,00 % 169 169 0
Vårt Lands partibarometer november 2020

Meningsmåling Opinion 11. november  2020

Valgloven tar mandater fra V og MDG – og gir dem til Ap og Senterpartiet

Dersom denne meningsmålingen hadde vært et valg, ville de 5 rødgrønne fått 21 mandater mer enn de fire blå, og ville ikke vært i nærheten av å skulle kunne argumentere for å få ekstramandater av valgsystemet for å få til et 'styringsdyktig flertall'. Valgloven er laget slik at den veldig ofte – slik fordelingen mellom partiene har vært ganske lenge nå – gir ekstramandater til den fløyen som allerede har et massivt overtak. Summen av valglovens mangel på logikk og rettferdighet fører derfor til en klar diskriminering av den fløyen som allerede har så stemmer.

Om man bruker nær sagt hvilken som helst meningsmålinge eller hvilket som helst valgresultat, vil man se at de fordreinignene av mandatfordelingen ikke er basert på forutsigbare regler. Mange av endringen vi har sett i valgloven gjennom årene har oppstatt etter utspill fra partier som vil skape eller opprettholde fordeler for seg selv. Diskrimineringen av småpartiene kan brutalt endre valgresultatet, og føre til en høyre- eller venstredreining av mandatfordelingen, slik at feil fløy (den med færrest stemmer) vinner valget, statsministeren og regjeringen. Denne gangen kommer småpartiene på venstre/miljøsiden relativt godt ut av mandatkampen, bortsett fra at MDG får et mandat for lite. Venstre kommer omtrent en halv prosent under sperregrensen noe som kunne ha ført til at høyresiden ville tapt valget selv om de hadde hatt flest stemmer – på samme måten som da venstresiden tapte valget i 2017 fordi MDG da var i samme situasjon som Venstre er nå.

Her er det viktig å ikke gjøre samme feil som Donald Trump – som ofte forveksler politikk og realityshow. Vi forutsigbare – ja, nesten 'kjedelige' utfall av valgloven. Vil man ha en spennende kveld foran TV'en eller iPaden må man finne på noe annet enn å godte seg med et valg-show der noen 'skal ut'.

Får et parti 3% av stemmene i stedet for 4%, må det få 3% av mandatene i stedet for 4% – ellers kan enten venstre- eller høyrefløyen ende opp  med makten selv om velgerne klart vil ha motsatte fløy til å styre landet.

Nå er det lite som tyder på at Trump ville kunne fortsette som president i USA, men dersom tallene hadde vært bare litt annerledes, ville han kunne vunnet valget – fordi den amerikanske valgordningen er så svak som den er. Deler av venstresiden kan kanskje nyte den diskrimineringen av høyresiden som vi ofte ser i meningsmålingene for tiden, akkurat som da Carl I. Hagen sa i 2017 at han frydet seg over at Rødt kom under sperregrensen. Men neste gang kan det være helt omvendt.

Det er enklere for begge fløyer å ende opp med statsminister og regjeringsmakt i de periodene de har større velgerstøtte enn motfløyen. Det er ingen grunn til opprettholde alt det som minner og lotteri, tilfeldigheter eller realityshow fra vårt valgsystem. Vi trenger stabilitet og kjedsomhet i valgordningen – da får vi økt forutsigbarhet, slik at media og politikere kan fokusere mer på problemløsning  og politikk i stedet for å spekulere på hvem som havner over sperregrensen eller hvem som 'må ut'.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning i følge P.o.p. Valgloven tar/gir mandater
KrF 4,2 4,26 % 7 7 0
V 3,4 3,45 % 6 2 -4
H 24,6 24,95 % 42 42 0
FrP 10,9 11,05 % 19 19 0
Ap 20,4 20,69 % 35 39 4
Sp 17,8 18,05 % 30 31 1
Rødt 4,2 4,26 % 7 7 0
SV 8,1 8,22 % 14 14 0
MdG 5,0 5,07 % 9 8 -1
Sum 98,6 100,00% 169 169
Opinion for Dagsavisen - Fri Fagbevegelse – Avisens Nyhetsbyrå 11.11.2020
Mandater med lik stemmerett for alle
Borgerlige 74 43,71 %
Rødgrønne inkl. MDG 95 56,29 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 86 51,22 %
Ap/SV/Sp 79 46,96 %
H/KrF/V 55 32,66 %
Ap/SV/R/MDG 65 38,24 %
SV/MDG/R 30 17,55 %
H/FrP/V 67 39,45 %
H/FrP/KrF 68 40,26 %
Borgerlige/Rødgrønne m/gammel ordning 70 99
Alle skal med, men ikke i valgprosessen

“Alle skal med” – men ikke når vi skal avgjøre hvem som skal styre landet

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet med flertall på ny måling, skriver Dagsavisen

De får tilsammen 46,3% i følge Norstat

Norstat for NRK / Aftenposten 27. oktober 2020
Parti % Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norstat Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,3 6 2 -4
V 3,3 6 2 -4
H 25,2 43 47 4
FrP 12,3 21 23 2
Ap 23,5 40 43 3
Sp 14,9 26 27 1
Rødt 3,3 6 2 -4
SV 7,9 14 15 1
MDG 4,3 7 8 1
Sum 98,0 169 169 0

"The Norwegian electoral system is based on the principles of direct election and proportional representation", skriver regjeringen på sine sider. Dikt og forbannet løgn, sier vi. Ingen av partiene hadde blitt proporsjonalt fordelt om dette hadde vært et valg.

Tallene over tar utgangspunkt i Norstats meningsmåling for NRK/Aftenposten, publisert 27. oktober 2020. Grunnen til at disse tre partiene klarer å danne 'flertall' med såpass lav prosent er at Ap, Sp og SV alle får ekstramandater av valgloven: Ap får 3, mens Sp og SV får ett hver.

De rødgrønne får flertall uansett, men valglovens 'totaljustering' (summen av alle fordreingingene av valgresultatet) gir Høyre og FrP 6 ekstramandater. Nå vil de som  forsvarer forskjellsbehandlingen i valgloven kanskje skyte inn at dette er irrelevant, fordi det ikke er det såkalte 'styringstillegget' som er årsaken til dette – men det eneste som betyr noe, er jo summen av sperregrensen, arealfaktoren, 'styringstillegget' osv. Disse ordningene kunne gjerne vært der i den elendige forfatningen de er i – om vi hadde hatt en god utjevningsordning, men det har vi ikke – langt i fra. Det ville også vært meningsløst å ha en valglov som forandrer på alle tallene slik at mange eller alle partiene får et annet mandatantall en de har stemmer til, og så ha en annen ordning som endrer på alle disse justeringene. Løsningen er selvsagt  å ha en god valglov det alle stemmer har like mye verdi, for da da mandatfordelingen nødvendigvis stemme med stemmefordelingen.

• Både SV og MDG får et ekstramandat hver, selv om de ligger på 7,9% og 4.1%.

• KrF, V og R taper i alt 12 mandater.  

• Ap/Sp ønsker seg kanskje et stortingsflertall som dette, der de får mye større spillerom en de det 38,4% av stemmene tilsier. Men vi har bestemt at ingen skal diskrimineres unødig – og at alle er like for loven, og da blir det helt feil å diskriminere tre av partiene på denne måten. Det gir heller ikke mening la seks av partiene godte seg med tyvegodset fra Rødt, Venstre og KrF; disse ekstramandatene eksisterer jo kun fordi man gir for få mandater til andre.

• Det er heller ikke system i galskapen. Det er i stor grad tilfeldigheter som avgjør om f.eks. MDG ender opp med 5 mandater for lite (som de fikk i 2017) eller 3 for mange (som de nylig ble tildelt av en annen meningsmåling). Langt over en halv million velgere kan havne i utenforskap ved neste valg – uten å få uttelling for sine stemmesedler.

• Mange av oss syns det ville vært ille om Trump igjen vil vinne valget selv om han taper valget med et underskudd på millioner velgere –  et antall velgere som tilsvarer omtrent 1% av befolkningen i USA. Men mye verre ting skjer i Norge. 1 % av vårt folketall tilsvarer omtrent 54 000 velgere. Det sto i snitt 17 319 velgere bak hvert mandat ved stortingsvalget 2017. Hvis eksempelvis 540 000 velgere ikke får reell uttelling for sine stemmer ved et norsk valg (på linje med andre velgere), kan det ikke bare føre til at feil fløy vinner valget, men det betyr også at et velgergruppe tilsvarende 10% av befolkningen ufrivillig  fører til at Norge må la seg styre av en regjering og et stortingsflertall som har gjort det helt klart at er uenige med flertallet av velgerne.

Parti Mandater - med lik stemmerett for alle
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 86
Ap/SV/Sp 80
H/KrF/V 55
Ap/SV/R/MDG 67
SV/MDG/R 27
H/FrP/V 70
H/FrP/KrF 70
Rødgrønne/borgerlige m/gammel ordning 95 - 74
Rødgrønne/borgerlige m/lik stemmerett 93 - 76
Borgerlig tap pga dagens valglov -2
De fire minste partiene burde fått 25
De fire minste partiene får 14
De fire minste taper 11
Mandatforskjell mellom fløyene 17

Meningsmåling Vårt Land 22. oktober 2020:

Valgloven fungerer ikke en gang på sine egne premisser

Dette er atter en måling som bekrefter at valgloven ikke en gang fungerer på den diskriminerende måten den er ment å fungere.

Som vanlig sammenligner vi valglovens alltid skjeve mandatfordeling  med en  ordning der mandatene er proporsjonalt fordelt i henhold til valgresultatet.  Her ser vi at to av de tre regjeringspartiene – V og KrF –  mister i alt 7 mandater (disse partiene anses som 'gode nok' til å sitte i regjering, men ikke gode nok til å få det antall mandater valgresultatet tilsier. Selv om Rødt bare såvidt er over sperregrensen får partiet et mandat for mye. MDG, som ikke er langt under sperregrensen, taper 3 mandater.

Senterparti-fella Høyre får med sine cirka 24 % to ekstramandater, mens Sp med under 17% får tre ekstramandater, takket være valglovens spesielle Senterparti-vri: Straks Sp nærmer seg såpass gode resultater som dette tjener de mer på valgordningen enn noe annet parti. Her ser det ut som om både Ap og H kan komme til å gå i sin egen felle i mange valg framover – de er jo enige om en velgerdiskriminerings-modell som gir de største partiene ekstramandater, takket være den sperregrensen vi kaller 'styringstillegget', den vanlige sperregrensen, og den nye som valglovutvalget vil innføre i tillegg til disse to.

Arealfaktoren – den nye bondeparagrafen – favoriserer jo relativt folketomme områder – en ordning de fleste velgere (som tross alt ikke stemmer Sp, selv i landbruksfylker) taper på. Mer enn fire av fem velgere taper på arealfaktoren. Ingen så for seg, den gangen  dette ble vedtatt, at Senterpartiet ville komme til å både få ekstramandater på grunn arealtillegget og fordi de ville kunne bli større enn Ap.

Denne meningsmålingen illustrerer ikke bare Senterparti-fella, men også en annen, gammel kjenning: selv om den ene fløyen, med proporsjonal representasjon, vil få 17 mandater mer enn motfløyen, får vinnerfløyen også tildelt ekstramandater, forklart med det velkjente tøvet om at dette trengs 'for å lettere kunne styre landet'.  Les gjerne om valgloven og cocktail-effekten om du ikke har gjort det allerede.

Parti % %, oppjustert Mandater før avrunding Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Vårt Land Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,48 % 5,875 6 2 KrF -4
V 3,0 3,07 % 5,184 5 2 V -3
H 24,3 24,85 % 41,991 42 44 H 2
FrP 13,2 13,50 % 22,810 23 24 FrP 1
Ap 23,5 24,03 % 40,608 41 43 Ap 2
Sp 16,6 16,97 % 28,685 29 32 Sp 3
Rødt 4,1 4,19 % 7,085 7 8 Rødt 1
SV 6,0 6,13 % 10,368 10 11 SV 1
MDG 3,7 3,78 % 6,394 6 3 MDG -3
Sum 97,8 100,00 % 169,000 169 169 0

Neste tabell viser (med unntak av de to nederste radene) hvordan mandatfordelingen vil se ut med proporsjonal mandatfordeling.

Vårt Land 22.oktober 2020 # %
Borgerlige 76 44,89 %
Rødgrønne inkl. MdG 93 55,11 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 87 51,33 %
Ap/SV/Sp 80 47,14 %
Regjeringspartiene H/KrF/V 53 31,39 %
Ap/SV/R/MDG 64 38,14 %
SV/MDG/R 23 14,11 %
H/FrP/V 70 41,41 %
H/FrP/KrF 71 41,82 %
Mandatfordeling m/gammel ordning Blå Rødgrønne
Mandater: 72 97

Sentio/Nettavisen/Amedia,14. oktober 2020

Alle meningsmålinger dokumenterer valglovens svakheter, og dagens måling er intet unntak:

Ingen av partiene ville fått det antall mandater stemmeprosenten tilsier.  

meningsmåling 2020

FAKSIMILE FRA NETTAVISEN


Partier Blå % Blå %, oppjustert Rødgrønne % Rødgrønn %, oppjustert Blå #, lik stemmerett Rødgrønne #, lik stemmerett Blå #, gml. løsning, Nettavisen Rødgrønne #, gml. løsning, Nettavisen
KrF -4 3,5 3,58 % 6 2
V -4 3,3 3,38 % 6 2
H +3 23,6 24,16 % 41 44
FrP +2 13,5 13,82 % 23 25
Ap +2 20,8 21,29 % 36 38
Sp +2 19,8 20,27 % 34 36
R -4 3,3 3,38 % 6 2
SV +1 6,6 6,76 % 11 12
MDG +2 3,3 3,38 % 6 8
24 FEIL 43,9 44,93 % 53,8 55,07 % 76 93 73 96

Tallene i første kolonne ("Partier) viser hvor mange mandater hvert av partiene fikk for mye/lite sammenlignet med en ordning med lik og reell stemmerett til alle. "24 FEIL" viser til at det er  totalt 24 feilplasserte mandater denne gangen, om man benytter dagens valgordning: Til sammen 12 mandater for lite til KrF, R og MDG regnes eksempelvis som 12 feil, og det samme gjelder 9 mandater for mye til Høyre, FrP, Ap og Sp. I alt 3 ekstramandater til SV/MDG er også feil – 'dobbelt feil', faktisk, fordi de som har vedtatt denne valgloven hadde aldri noen intensjoner om at partier med 3.3% av stemmene skulle få 2 ekstramandater. Den nåværende valgordningen fungerer ikke en gang på sine egne premisser*.

# i tabellen = mandat-antall.


PUBLISERT 14. OKTOBER 2020, OPPDATERT 19. OKTOBER 2020

Meningsmålingen som ble presentert i dag foreslår atter et tap for den borgerlige fløyen. I tillegg foreslår den at MDG, med kun 3.3% av stemmene, skal få to mandater mer enn de har stemmer til. SV får ett ekstramandat av valgloven. Dette er selvsagt ikke planlagt, men vår skrøpelige valglov gir av og til (ved en feiltakelse), ekstramandater til småpartier. De ulike valglovutvalgene har sett seg blinde på så mange detaljer i valgloven opp gjennom årene at de har 'glemt' å se hvordan alle disse ingrediensene fungerer sammen.

*Se også: Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: TOTALJUSTERING

I tillegg viser målingen at ingen av partiene – ikke et eneste ett – får det antall mandater de har stemmer til. Selv om den rødgrønne siden vinner valget, får H og FrP 5 ekstramandater. Med unntak av MDG, taper småpartiene som vanlig: Rødt, Venstre og KrF taper i alt 12 mandater.

Her kunne vi i stedet hatt en ryddig mandatfordeling. De etablerte småpartiene kunne blitt representert i samsvar med stemmeprosenten de fikk: KrF, MDG, R og V kunne fått 6 mandater hver. Ap og Sp burde ikke fått 2 ekstra-mandater. Høyre og FrP, opposisjonens to største partier, ville ikke fått styringstillegg eller andre tillegg – med en god valgordning ville den rødgrønne blokken ha vunnet valget uansett (selv uten MDG), og det er uansett ingen grunn til å gi H/FrP fem ekstramandater.  

Blå Rødgrønne inkl. MDG Rødgrønne inkl. R, uten MDG Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp, MDG Ap, SV, R, MDG SV, MDG, R Blått tap, rødgrønn gevinst De fire minste partiene burde fått De fire minste partiene får (jfr. Nettavisen) De fire minste taper
# 76 93 87 81 87 59 23 -3/+3 24 14 10
% 44,93 % 55,07 % 51,69 % 48,31 % 51,69 % 34,80 % 13,51 %
Meningsmåling Opinion-Dagsavisen oktober 2020


Denne meningsmålingen reiser tre spørsmål

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN



Forestill deg at vi ikke hadde automatiske beregnings-metoder, men at vi faktisk hadde en komite som etter beste skjønn fordelte mandatene på en meningsfull måte. Innbill deg at denne komiteen hadde medlemmer fra land, var vant til helt ulike valgordninger, og skulle derfor skulle komme fram til en rimelig mandat-fordeling kun basert på sunn fornuft.

De ville antageligvis ikke kommet til denne konklusjonen:

• KrF og Venstre ligger begge rundt 3-4% av stemmene, så vi tar fire mandater fra KrF og gir et av dem til Venstre. Hadde noen få velgere stemt litt annerledes, ville vi gjort det omvendte.

• Vi gir også en ekstramandat til FrP, og to til Høyre.  

• I tillegg gir vi feil mandatantall til Ap, slik at de får 40 i stedet for 38 mandater.

• Til slutt runder vi av ved å ta 4 mandater fra MDG, og gir ett til Sp. Kloden har riktignok miljøproblemer, men vi vil ikke at MDG-velgere skal ha samme innflytelse som andre velgere denne gang. Neste uke gjør vi noe helt annet, selvom tallene ikke er særlige forskjellige enn de er i dag.


Det ser slik valgloven slår ut denne gang, basert på Pollofpolls sine mandattall.


Ifølge Opinions ferskeste meningsmåling (publisert 6. oktober 2020) for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå, vil den borgerlige fløyen få 81 mandater, mens den rødgrønne totalt vil få 88. Valgordningen tar fire mandater fra KrF, fordi de fikk 2.9% av stemmene, og dermed ville falle under både den nåværende sperregrensen og valglovutvalgets foreslåtte foreslåtte sperregrense (3%). Denne meningsmålingen viser at vi i det minste bør følge Danmarks eksempel, og sette sperregrensen til 2% (selv om det selvsagt er mye bedre å følge bl.a. Nederland eksempel). Uansett –  3 prosent er for høyt, og vil lett kunne bidra til at vi får feil regjering.  Dette var tombola-effekt nr. 1.


Nr.2:

Venstre (4,2%) er over sperregrensen. Det kan i stor grad påvirke hvilken retning landet skal ta i viktige spørsmål. Det at Venstre nå er rett over sperregrensen er jo fint for Venstre-velgerne, men det er flere partier enn Venstre som har vært på 2-tallet på meningsmålinger de siste årene. Mister Venstre 0,21 prosentpoeng , er de på tre-tallet, og som både Høyre of FrP godt vet: det kan koste  høyresiden en valgseier, akkurat som Ap kan tape på at sine støttespillere faller i sperregrense-brønnen.


Tombola-situasjon nr.3 og 4: Rødt (4.6%) er over sperregrensen, mens MdG (3.1%) er under. Dette kan selvsagt også utgjøre viktige forskjeller i neste Stortingsperiode, men –  hvorfor i all verden skal vi sperre et parti med rundt 3% av velgerne ute av våre maktorganer? Husk at det er velgerne som blir diskriminert her, av et system som pga. alle sine hindre innebærer økt ustabilitet og uforutsigbarhet. Disse fire partiene fungerer i praksis som ‘wild cards’, og graden av oppslutning for hver enkelt av dem kan totalt avgjøre hvem som skal styre landet. De store partienes kamp mot de små kan ramme de store partiene mye mer enn det kan ramme de små.


Avisene snakker allerede om at Ap har hentet seg inn siden forrige måling, men de har ikke hentet inn noe som helst. Instituttene har rett og slett ikke ringt de samme velgerne – og derfor får de forskjellige svar.  Mange av dem utelater å nevnte at i tillegg til at instituttene kun har ringt omtrent 1000 personer, er det ofte omtrent 30% av dem som ikke svarer.


Hovedproblemet er selvsagt at at endringene i mandatfordelingen svært ofte ikke representerer endringer i folkeviljen. Den gjenspeiler en uutgrunnelig dumskap som handler om at mange tror at vi i Norge trenger løsninger som hundrevis av millioner velgere i andre land klarer seg fint uten.  Nesten ingen land har ‘styringstillegg’, og de som bor i land uten annet enn naturlig sperregrense ser ikke ut til å savne det vi nordkvinner og - menn tror vi må ha.

Folkestyre betyr ikke at ‘deler av befolkningen kan styre’, men det betyr at alle stemmeberettigede, i like stor grad, skal være med på å bestemme hvem som skal sitte i vårt parlament. En ordning som ivaretar en så grunnleggende verdi som lik/reell stemmerett for alle ville være utrolig enkelt å innføre med noen små endringer i valgloven.


Media, og kanskje en del TV-tittere syns kanskje det er spennende med ‘valgthrillere’, men vil man ‘thrilles’ bør man spenning andre steder enn i mandatfordelingen. Prøv Netflix.

Velgere vil bli representert, alle som en. Vi har vedtatt, flere ganger, at ingen skal diskrimineres, men allikevel fortsetter vi å diskriminere hundretusenvis av velgere. Saken er egentlig allerede avgjort i Grunnloven, men de store partiene – og KrF (!) – kjemper aktivt i mot lik/reell stemmerett i Norge, godt hjulpet av et inkompetent valglovutvalg. 




Vil de norske partiene – og velgerne – virkelig at små endringer i velgermassen skal føre til så store endringer på Stortinget?

Dette er en enormt viktig problemstilling som svært få er villig til å ta stilling til. Den viktigste avgjørelsen som bør tas er om hvorvidt vi i det  hele tatt er interessert i å la velgernes innflytelse reduseres slik den lenge har blitt overkjørt av tilfeldigheter. Når det gjelder kampen mellom Velgere og Tilfeldigheter, burde Velgere vinne 1-0 hver gang. Gjør de ikke det, er graden av demokrati kraftig redusert. Men avisene elsker valgdrama, og bidrar til at det hele ser ut som et slags reality show der noen ‘skal ut’. Slike oppslag trekker til seg lesere, og i media omtales omtales valgene ofte som ‘thrillere’. Vi kan – når som helst – bestemme oss for at vi ikke vil ha et system som gjør at noen få stemmer fra eller til et av partiene totalt kan avgjøre hvem som får flertallet – helt uavhenging av hvilken fløy velgerne har gitt flest stemmer. Dette, kombinert med at vi er verdenskjent for mindretallsregjeringer og at feil fløy så ofte vinner, gjør at vi nå må forholde oss til denne problematikken, og løse problemene en gang for alle.


Når det gjelder kampen mellom Velgerne og Tilfeldigheter, burde Velgerne vinne 1-0 hver gang. Gjør de ikke det, er graden av demokrati kraftig redusert.


Skal massemedia virkelig fortsette å legge så mye vekt på enkeltmålinger? Denne meningsmålingen kom umiddelbart etter TVs ferske meningsmåling (se under). Om man sammenligner tallene i de to meningsmålingene, ser man f.eks. at MdG fikk 3.1% i den ene meningsmålingen, og 4.7% i den andre. Ap fikk 18,4%på den ene, og 22%. Oppslutningen til Ap/MDG har selvsagt ikke endret seg så mye på så kort tid. Allikevel fortsetter massemedia å tolke disse tallene som de var valg. Det har blitt agurktid hele året.


Avisene snakker allerede om at Ap har hentet seg inn siden forrige måling, men de har ikke hentet inn noe som helst. Instituttene har rett og slett ikke ringt de samme velgerne – og derfor får de forskjellige svar.  Mange av dem utelater å nevnte at i tillegg til at instituttene kun har ringt omtrent 1000 personer, er det ofte omtrent 30% av dem som ikke svarer.


“Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden”, skriver Dagsavisen, på samme måte som Pollofpolls ofte trekker markante konklusjoner basert på relativt løse tall, som f. eks. “Siv Jensen vant september” eller “Frp finner formen”, som om Jensen/FrP har nådd et stabilt endret nivå. Ser man litt større på det, er vi mye nærmere ‘Morna, Jensen!” enn at FrP finner formen.  


At det konservative pollofpolls snakker opp høyresiden og prøver å skape optimisme for sin egen fløy er ikke så overraskende som at Dagsavisen, som tidligere har hett ‘Social-Demokraten’, ‘Arbeiderbladet’ og ‘Vort Arbeide’ snakker ned hele den rødgrønne siden slik de av og til gjør. “Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden” peker like mye fremover som “FrP finner formen". Det er forståelig at de ikke vil koble arbeiderbevegelsen kategorisk eller utelukkende mot Ap, men slike uttalelser ville stått bedre uten innslag av spåkoneri.


Tolkingen av disse målingene baserer seg ofte på mandat-tall, og mandat-tallene baserer seg på en beregningsmodell som er styrt rundt valgordningens konsekvente forakt for at alle velgere skal ha like mye å si. De kan tolke det at et parti såvidt har havnet under eller over sperregrensen som en veldig dramatisk endring i velgermassen, uten at det har vært noe særlig særlig endring i velgermassen i det hele tatt.


Denne artikkelen er en kommentar til:

Rødt redder Støre. Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden. (Dagsavisen).

Kommer ledelsen i Ap og H til å erkjenne at de – for å sikre sine egne interesser ved kommende 4-5 stortingsvalg  – begge kan være helt avhengige  å slippe til  de etablerte småpartiene til?  Vi vet med sikkerhet at disse partiene ikke bryr seg mye om likhet for loven når det gjelder stemmerett og mandatfordeling. Alle de viktigste elementene i valgordning er basert på ett eneste grunnprinsipp: forskjellsbehandling.

Ap/H kunne innført  lik stemmerett til alle velgere for lengst, om de ville villet. Stikkord: egeninteresse. Men egeninteresse-situasjonen har endret seg  siden den gang all forskjellsbehandlingen ble lagt inn i valgloven – rundt midten av forrige århundre.


Hvorfor er de ikke i det minste interessert i å a) få til en løsning som  gjør at fløyene ‘kommer til makten’ i de valgene de får flest stemmer, og/eller b) sørger for at de ikke taper valget på grunn av dette miserable lotteriet som har sneket seg inn i valgloven?


Hva slags valgordning-endringer Ap/H kommer til å stemme for, er usikkert. Det som er sikkert, er at dersom diskrimineringen av partier, distrikter og velgere kommer til å fortsette slik den allerede har  holdt på altfor lenge, vil det hele ende med et søksmål – slik vi har sett i flere andre land.


Det gikk bra i de andre landene.

TV2/Kantar 5 oktober 2020

Denne meningsmålingen skiller seg ut på flere måter

1) Dette er den første sammenligningen vi har gjort – mellom a) en valglov der alle har lik stemmerett  og b) dagens valgordning–  hvor antallet mandater til hver fløy blir det samme med begge beregningsmetoder: 90 til de rødgrønne og 79 til de blå.

2) Totalprosenten med TV2/Kantars prosentverdier blir 101.0% når man tar med 'Andre'.

3) Meningsmålingen foreslår at KrF vil gå opp etter at en del KrF'ere har gått ut og startet et nytt parti med Geir Lippestad.

I tillegg foreslår meningsmålingen at  Ap kun vil få 18.4% av stemmene (MDG/SV/R er oppe i totalt 19%). Dette er unormalt og kan delvis skyldes at meningsmålingen er basert på svært lave tall, og delvis skyldes at Geir Lippestad og Jan Bøhler nettopp har meldt seg ut av Ap.

KOMMENTARER: Her vinner de rødgrønne inklusiv MDG  (53.7%) en klar seier over den blå fløyen (46.3%) på tross av Ap's lave tall, og får 11 mandater mer enn de blå. På tross av at den rødgrønne fløyen vinner valget, får Høyre et ekstramandat av valgloven. KrF taper ett mandat. På venstresiden tar valgordningen 3 mandater fra MDG, og gir disse til Ap og Senterpartiet.  

Flertallet i det inkompetente Valglovutvalget (VLU) sier de vil ha en større grad av proporsjonalitet i vår neste valglov, men en viktig forskjell mellom nåværende valglov og den flertallet i VLU vil ha en ekstra sperregrense i tillegg til de to nåværende (styringstillegget fungerer akkurat som en sperregrense – og har ikke noe med styring å gjøre). De foreslår å ha sperregrense på distriktsmandatene også – som i dag ikke har en formell sperregrense, men som allikevel har det gjennom styringstillegget.

Hvordan ville disse tallene slått ut om vi hadde hatt tre sperregrenser i stedet for to? Mer om det senere!

  # i tabellen = mandater  

Parti Blå % Blå, justert Rødgrønne % Rødgrønne, justert Borgerlige #, lik stemmerett Rødgrønne + MdG#, lik stemmerett Borgerlige # (Kantar) Rødgrønne + MdG # (Kantar) Parti Tap/gevinst pga valglov
KrF 5,1 5,11 % 9 8 KrF -1
V 4,3 4,31 % 7 7 V 0
H 24,0 24,05 % 41 42 H 1
FrP 12,8 12,83 % 22 22 FrP 0
Ap 18,4 18,44 % 31 33 Ap 2
Sp 16,2 16,23 % 27 28 Sp 1
Rødt 6,1 6,11 % 10 10 Rødt 0
SV 7,2 7,21 % 12 12 SV 0
MdG 5,7 5,71 % 10 7 MdG -3
SUM 46,29% 53,71% 79 90 79 90

Se 11 ulike interaktive grafer  om meningsmålinger:

Gjennomsnitt av meningsmålinger (Stortingsvalg, 3 siste år, kontinuerlig oppdatert)

meningsmaling stortingsvalg 2020

SLIK KAN VENSTRESIDEN GÅ I BARET I 2021:

VALGORDNING vs. VALGVIRKELIGHET

24. SEPTEMBER 2020

Grafen over er basert på gårsdagens meningsmåling i Vårt Land. Den belyser et interessant tema: bør velgerne forholde seg utelukkende til valgordningen – eller bør vi se på hele ‘valgrealiteten’? Med 'valgrealiteten'/'valgvirkeligheten' menes alle de faktorene som påvirker valgresultatet. Et av de viktigste elementene i den norske valg-virkeligheten er bruk  av taktisk eller strategisk stemming.  

En god del velgere på høyresiden forholder seg til valgrealiteten på en noe betenkelig måte: de snakker varmt (spesielt i FrP) om høye sperregrenser, samtidig som man organiserer taktisk stemming for å omgå de sperregrensen man selv mener vi bør ha. Dette skjer rett før valget, og kommuniseres via høyresidens kjente kanaler. Noe lignende skjer også av til også blant oss på venstresiden – ikke kombinert med å snakke varmt om høy sperregrense, men taktisk stemming har forekommet på venstresiden også.

(Et annet, ofte diskutert element i vår valg-virkelighet er dette med hvordan man hvordan man  kommenterer spørreundersøkelsene.  Eksempelvis har NRK blitt beskyldt for å være venstreorientert – her har tankesmien Manifest nylig ytret at høyresidens politikere får delta i sendingene 50 prosent oftere enn de rødgrønne, noe tankesmien Civita allerede har kommentert.)

Den taktiske stemmingen på SV i 2017 kan ha ført til at venstre/miljøsiden tapte mange mandater, siden den kan ha sørget for at MDG falt under sperregrensen.

Det er viktig å se på fenomenet ’taktisk stemming’ som en del av den norske valg-virkeligheten fordi vi vet med sikkerhet at Høyre- og FrP-velgere gjentatte ganger har stemt på Venstre for å sikre borgerlig stortingsflertall. Venstresiden bør vie oppmerksomhet til den situasjonen som Vårt Lands ferske meningsmåling illustrerer. SV har i følge denne galluppen  nesten dobbelt så mange stemmer som det som er nødvendig for å komme over sperregrensen, mens MDG og R begge er i nærheten av den. De to sistenevnte partiene aldri har vært over sperregrensen, men begge partiene kan med stor sannsynlighet havne over den i 2021.

Det er lite som foreløpig tyder på at høyresiden kommer til å vinne valget i 2021. Høyresiden har ligget under venstresiden på spørreundersøkelser i flere år.  Men hvis balansen mellom de to fløyene endrer seg de neste 12 månedene, er det viktig å være forberedt på å bruke samme strategi en del velgere på høyresiden gjør når de ‘holder seg for nesen og stemmer Venstre’.

Selv om man generelt er motstander av taktisk stemming, vil det være naivt å ikke forholde seg til hele ‘valg-virkeligheten’. Det å forfekte en høy sperregrense (alt over Danmarks 2% er altfor høyt), kombinert med å planlegge hvordan ens egen fløy skal håndtere det faktum at en fløy kan tape valget på grunn av småpartier som havner rett under sperregrensen, er egentlig en ganske luguber affære.

Det å ønske å avskaffe eller kraftig redusere sperregrensen kombinert med å boikotte den med strategisk stemming handler om noe helt annet.

Hadde venstresiden ‘kjent sin besøkelsestid’ i 2017 på dette området, ville den ha vunnet valget, fordi venstre/miljøsiden (inklusiv) MDG fikk flest stemmer. Hadde bare noen få Ap-velgere stemt taktisk på MDG, ville de fått 6 mandater i stedet for ett, akkurat som Høyre og FrP-velgere vikk Venstre over sperregrensen ved å stemme taktisk.

Snittet av målingene i september 2019 viste 3.3% oppslutning for R, og 3.9% oppslutning for MDG. Velorganisert taktisk stemming kunne som sagt fått dem begge over sperregrensen, men man kan ikke forvente at et parti som er under sperregrensen skal stemme taktisk for å få et annet parti over sperregrensen – de fleste vil ikke gå til nærmest selvutslettende skritt for å hjelp et annet parti opp. Skal R og MDG komme seg over sperregrensen, må deres velgere ikke stemme taktisk på SV – med mindre det politiske landskapet endrer seg slik at MDG/R er klar over grensen mens SV ikke er det.

Det en del av oss som tenker at det ikke nødvendigvis er så viktig å stemme på det partiet man er mest enig med – man bør i stedet stemme på det partiet/den kandidaten man tror kan utrette mest (for de sakene verdiene man er mest opptatt av) i neste stortingsperiode – siden slutt-utfallet av vår stemmeseddel er det viktigste. Dette kan sees på som et klart argument for strategisk stemming, men ikke for taktisk stemming, så sant man benytter uttrykket 'taktisk stemming' om å sloss for høy sperregrense men bruke taktikk for at sin egen fløy skal lunne omgås sperregrensen – mens 'strategisk stemming' benyttes om velgere som er uenig i at vi skal ha sperregrensene så høye som de er i dag, og – siden de fortatt er det – velger en strategi føre oss nærmere et valg hvor alle har lik og reell stemmerett.

Rådet til velgere på venstresiden er derfor at dersom MdG eller R står i fare for å miste  mandater på grunn av valgordningen, bør man forholde seg til valg-virkeligheten og stemme strategisk. MDGere bør nok ikke stemme  på R, og R-velgere bør nok ikke stemme taktisk på MDG, men SV-velgere (de som er mest opptatt av miljø og sosial rettferdighet) bør vurdere å stemme på R eller MDG hvis SV klart vil komme over sperregrensen mens et eller to av de to nevnte småpartiene ser ut til å kunne miste mange mandater på grunn av valgordningens mange hindre. Årsaken er selvsagt at SV, MDG og R faktisk stemmer ganske likt på Stortinget.

Motivet er selvsagt å sikre et stortingsflertall for sin egen fløy – og at høyresiden jo i mange år har gjort det som må gjøres for å redde sin egen fløy. Velgere som generelt er motstandere av taktisk stemming vet jo at det er  mye mer å hente på å stemme  et småparti like i nærheten av sperregrensen over denne grensen enn det er å hente på å stemme på sitt favorittparti – hvis dette partiet uansett er sikret å komme over sperregrensen.

Alt dette skyldes at norske stemmer jo ikke er like mye verdt. Noen få stemmer til et lite parti kan gi dem 6-7 ekstramandater, mens samme antall til et større parti kun vil gi dem ett eller noen få mandater. R, MdG og V har blitt diskriminert av valgloven i mange år, og KrF er også i faresonen. SV har også ofte vært i nærheten av sperregrensen.

Dersom man bestemmer seg for å forholde seg til hele valg-virkeligheten i 2021, handler det ikke bare om å holde seg for nesen, men også om å holde tunga rett i munnen og vite hva man gjør. Det kan være risikabelt for SV-velgere å stemme på et annet parti for å sikre venstre/miljøsidens sidens representasjon på Stortinget, og egentlig er det jo Ap-velgere som – i likhet med Høyre-velgere – som bør stemme taktisk på småpartiene på venstresiden. Men vil de det, etter en lang periode med stadig lavere oppslutning på meningsmålinger?

Mange av dem vil nok være engstelige for at Ap mister mandater på denne måten. Realiteten er at de nok ikke vil miste mandater dersom noen Ap-velgere stemmer taktisk på småpartiene som støtter en Ap-basert regjering, (sammenlignet med det antall mandater de burde fått) - men de kan nærme seg å havne på det antall mandater de har stemmer nok til: de kan kanskje tape 2-3 mandater og i stedet sikre 5-7 ekstramandater til sin egen fløy. De vil med andre ord, i 'verste' fall, risikere å kun få så mange mandater som de faktisk har stemmer til. Med presisjons-taktikk/strategi, kan Ap i beste fall kunne sikre 14 mandater ekstra til sin egen fløy, uten å miste mer enn et eller to mandater selv; mandater de egentlig har stjålet fra småpartiene uansett. Ap får jo alltid flere mandater enn de har stemmer til, og småpartiene får alltid for få mandater. 'Sovjetkommunistiske' grep/ulike metoder for å holde partier – partier man er klart uenige med – nede har dessverre ikke bli fjernet helt fra de fire største partiene.

For ordens skyld# 1: ovenstående problematikk er selvsagt like aktuelt for høyresiden.  Høyre-velgere kan vinne viktige seire for sin fløy ved å sikre at KrF og V  havner over sperregrensen. Grunnen til våre to ferske artikler om taktisk stemming på venstresiden er ikke kun skrevet  pga. valgordningen.no sin  tilhørighet til venstre halvdel av den norske partifloraen – de er skrevet primært fordi taktisk stemming har blitt ansett som ganske sturent og kjent fenomen på høyresiden i lang tid.

For ordens skyld #2: Valgordningen.no handler ikke om politikk, men om grunnleggende menneskerettigheter i vårt eget land. Retten til å kunne, på lik linje med andre velgere, påvirke hvem som skal ende på Stortinget er definitivt blant våre viktigste - og også mest overkjørte rettigheter.  Siden FrP er det partiet som oftes har tatt til orde for å heve sperregrensen, kan det se ut som dette nettstedet er spesielt kritisk til FrP, og det kan stemme – men dette har altså kun med menneskeretts-problematikk og respekt for individets frihet til å velge å gjøre.


Se også:

TAKTISK STEMMING – OG VENSTRESIDEN – I 2021

SELVE METODEN FOR Å FINNE UT HVILKE PARTIER SOM ER OVER/UNDER SPERREGRENSEN KAN AVGJØRE VALGET


Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illsutrere valglovens mange svakheter.

Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter. Se også: Gjennomsnitt/meningsmålinger stortingsvalg

STORTINGSVALG-MENINGSMÅLING 9. SEPTEMBER 2020:

Ap får 19.9% og 37 mandater.

MDG/R/SV får 18.8% og 33 mandater.

Kilde til meningsmåling/faksimile: Fri Fagbevegelse/Dagsavisen/Avisenes Nyhetsbyrå

Siden 1.1% av stemmene fører til 4 ekstra mandater, kan man kanskje si at det står kun 0.275% velgere bak hvert av ekstramandatene til Ap – men det er ikke så enkelt.

19,9% av stemmene burde resultert 19.9% av mandatene - 34 mandater. 18.8% burde ført til 33 mandater.

Fortsetter Arbeiderpartiets nedgang*, vil antakelig flere Ap-velgere vurdere å stemme lengre til venstre – det kan ble nødvendig for å sikre at Ap kommer i regjering. I denne spørreundersøkelsen havner både V og KrF under sperregrensen, men det er det jo ikke sikkert de gjør i 2021 - og dermed kan høyresiden styrkes. Høyre er sterkere enn Ap – men Sp er større enn FrP – her kan mye skje på et år, og svært mye kan skje i løpet av et par valg. Det er viktig å rette opp svakhetene i valgloven, slik at valget blir kun et valg og ikke et realityshow der det er helt uvisst hvem taperne og vinnerne blir. Går de fem rødgrønne partiene ned tilsammen 4-5%, og KrF/V kommer over sperregrensen, kan nemlig høyresiden vinne valget. Hvor mange valgseire må Ap, H, Sp og FrP gå glipp av (som et resultat av støttepartier som havner rett under sperregrensen) før de innser at  det beste for alle parter er at vi får fullt samsvar mellom valgresultatet og antall mandater hvert parti får?  

Tabellen under viser en oversikt over hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning der alle har like stor grad av medbestemmelsesrett. Dersom alle stemmer teller like mye, vil   endringen av mandat-antall mellom de ulike stortingsperiodene bli mye mindre dramatisk: tilfeldigheter vil spille minimal rolle, og antallet mandater på Stortinget vil rett og slett gjenspeile antall stemmer hvert av partiene får ved valget.

*Dette er en undersøkelse basert på under 1000 spurte, og ikke alle har svart. Selv om man generelt ikke bør legge vekt på frittstående meningsmålinger som dette, er de svært nyttige som illustrasjoner på hvor svak den norske valgloven er.

Parti Borgerlige % Borgerlige, oppjustert Rødgrønne % Rødgrønne, oppjustert Blå mandater m/lik stemmerett Fem rødgrønne m/ lik stemmerett Parti Blå mandater i følge Pollofpolls Fem rødgrønne i følge P.o.p Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,9 % 3,96 % 7 KrF 3 -4
V 2,5 & 2,54 % 4 V 2 -2
H 27 % 27,44 % 46 H 48 2
FrP 10,3 % 10,47 % 18 FrP 18 0
Ap 19,9 % 20,22 % 34 Ap 37 3
Sp 16 % 16,26 % 27 Sp 28 1
Rødt 4,4 % 4,47 % 8 Rødt 8 0
SV 6,9 % 7,01 % 12 SV 12 0
MdG 7,5 % 7,62 % 13 MdG 13 0
Sum 44,41 % 55,59 % 75 94 71 98 0

Slik taper/tjener partiene på valgordningen:

KrF taper stort. De burde fått 7 mandater, men får tre.

Venstre taper to mandater.

Høyre, som ikke skal i regjering eller 'styre landet', og som ingen av fløyene vel mener bår ha ekstramandater får to mandater ekstra.

Ap vinner tre mandater, selv om de kun får rundt 20% av stemmene.  Dette er betenkelig av flere grunner.

Senterpartiet vinner ett mandat.

Med lik/reell stemmerett for alle ville de borgerlige fått 75 mandater, de fem rødgrønne ville fått 94.

Neste tabell viser litt flere detaljer, bl.a. at forskjellen i mandatantall vært mye lavere dersom alle hadde hatt lik stemmerett. Med dagens beregningsmåter, slik Pollofpolls har foretatt beregningen, ville de fem rødgrønne fått 27 mandater flere en den tapende fløy, mens forskellen kun hadde vært 19 mandater om alle stemmer hadde telt like mye. Tabellen viser også at småpartiene denne gang tapte kun 6 mandater (fordi både MDG og R havnet over sperregrensen).

Oversikt, basert på lik stemmerett for alle/proporsjonal representasjon Mandater Prosent
Borgerlige 75 44,41 %
Rødgrønne inkl. MdG 94 55,59 %
Rødgrønne inkl. R, uten MdG 81 47,97 %
Ap/SV/Sp 73 43,50 %
Ap/SV/Sp/MDG 86 51,12 %
Ap/SV/R/MdG 67 39,33 %
SV/MdG/R 33 19,11 %
Fem rødgrønne: gevinst pga dagens valgov 4
Borgerlig tap pga dagens valglov -4
Rødgrønn vs blå: differanse med proporsjonal fordeling 19
Rødgrønn vs. blå: Differanse med dagens valgordning 27
Småpartene får (Kilde: P.o.p.) 26
Småpartiene burde fått 32
Småpartiene taper -6

Ny meningsmåling viser at det er viktig for Ap at småpartiene kommer over sperregrensen

Valgloven hindrer styringsdyktighet ved å gi ekstramandater til opposisjonen


Norfakta for Nationen/Klassekampen 5. september 2020:

Parti Prosent Mandater Burde hatt mandater Tap/gevinst
Ap 24,7 % 45 42 3
Høyre 25,6 % 47 44 3
FrP 12,8 % 24 22 2
SV 8,1 % 15 14 1
Sp 13,4 % 25 23 2
KrF 4,1 % 7 7 0
Venstre 2,9 % 2 5 -3
MDG 3,5 % 2 6 -4
Rødt 3,3 % 2 6 -4
Andre 1,6 %
100 % 169 169 0
Antall feil 22

Vi vet faktisk ikke hvilke partier som havner under/over sperregrensen ved 2021-valget. Dersom denne meningsmålingen hadde vært et valg, ville Ap vært nærmere å miste stortingsflertallet enn de har vært på lenge, selv om de fem rødgrønne partiene fikk flest stemmer. Totaljusteringen valgloven foretar – dvs. summen av sperregrensen, 'styringstillegget', arealfaktoren osv – gir ved et valg som dette totalt ekstramandater til den blå fløyen, og tar 2 mandater fra den fløyen som fikk flest stemmer. Ap får statsminister og regjeringsposisjon, men samtidig får FrP og Høyre fem ekstramandater. Tilfeldigvis er det sånn at Venstre også taper 3 mandater denne gangen, men med en valglov som kunne vært brukt i en ordliste for å illustrere hva uforutsigbarhet betyr, kan kombinasjonen av de ulike sperrene, hindrene, grensene og tilleggene i valgordningen føre til et nær sagt hvilket som helst utfall. De ulike elementene i valgloven er nemlig ikke på talefot.

Meningsløsheten i valgloven skaper ustabilitet

Hva slags etikk ligger det bak ideen om at Venstre skal få kun 2 mandater når de har stemmer nok til 5, eller til at FrP og H skal få ekstra-mandater av en valglov som feilaktig påberoper seg å inneholde et styringstillegg; et som gir ekstramandater til de som skal styre landet?

Basert på tallene over, ville MDG/R fått 8-10 mandater ekstra med cirka en prosent mer av stemmene, mens KrF ville tapt nesten alle sine mandater om de hadde kun fått 0,1% lavere oppslutning.

Et av mange eksempler på uforutsigbarheter i valgloven er at vi har delt opp sperregrensen i to elementer – den normale sperregrensen på 4%, samt 'styringstillegget', som også fungerer slik sperregrensen gjør: det tar mandater fra småpartiene, og gir til de største. Men de største partiene er ikke nødvendigvis de som skal styre landet, selvsagt.  

Løsning på alt dette er selvsagt å innføre det Norge offisielt mener at vi allerede har: at alle skal være like for loven – inklusiv valgloven. Alle stemmer må være like mye verdt. Ikke bare bør alle ha samme grad av stemmerett, men alle må selvsagt garanteres reell stemmerett; retten til å påvirke hvem som skal styre landet.

Det er inten mindre tragisk at man fortsatt må argumentere for reell og lik stemmerett for alle i 2020.


Vil utmeldinger fra Ap grunnet Giske-saken kunne føre til at de borgerlige vinner stortingsvalget i 2021?

FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN

27. AUGUST 2020

Over 100 Ap-politikere har hittil bedt Trøndelag Ap velge en annen fylkesleder enn Trond Giske. Summen av inn- og utmeldinger er for øyeblikket også på omtrent 100 medlemmer. Ap har ligget på mellom 48000 og 56 000 medlemmer ganske stabilt siden 2001.  Hvilket parti vil de som mener at Ap ikke burde ta Giske inn i varmen igjen stemme på, dersom de forlater Ap i protest? Vanskelig å si, men om man ser på snittet av alle meningsmålingene det siste halvåret, har de fem rødgrønne partiene – med utgangspunkt i dagens valgordning – endt opp med 26 mandater mer enn den borgerlige fløyen. Denne tendensen har vært ganske tydlig gjennom størstedelen av stortingsperiodene fra 2013 og 2017. Alt kan endre seg, men det er vel ingen grunn til å anta at de som melder seg ut av Ap nå absolutt velge FrP, H, V eller KrF ved neste valg.

Parallelt med at Ap har mistet oppslutning over flere år, har Senterpartiet, Rødt, SV, MDG – og Høyre – vunnet oppslutning. Det er vel ikke så mye som tyder på at Ap igjen vil kunne oppnå det overlegne overtaket de hadde i sine beste år.  Men sannsynligheten for at de som forlater Ap vil gå mot høyre i stedet for venstre er vel relativt liten, ettersom SV, MDG og R har vært tydeligere på kvinnesaks-problematikk enn KrF, FrP og Høyre har vært.

Ap H FrP SV Sp KrF V MDG R Fire borgerlige Fem rødgrønne Differanse
Aug 2020 44 45 20 13 25 3 2 9 8 70 99 29
Juli 2020 45 47 18 13 23 3 2 9 9 70 99 29
Juni 2020 43 45 21 13 25 3 2 9 8 71 98 27
Mai 2020 48 49 18 12 26 3 2 9 2 72 97 25
April 2020 46 48 21 13 26 3 2 8 2 74 95 21
Gjennomsnitt 45 47 20 13 25 3 2 9 6 71 98 26


Dagbladet/Ipsos 20. august 2020:

De fem rødgrønne har et overtak på 23 mandater selv uten hjelp fra valgordningen

Borgerlige % Borgerlige, oppjustert Fem rødgrønne % Fem rødgrønne, oppjustert Borgerlige mandater, proporsjonal representasjon Rødgrønne mandater + MdG, proporsjonal representasjon Parti Mandater: Borgerlige (i følge Pollofpolls) Mandater: Rødgrønne + MgG (i følge Pollofpolls) Borgerlige tjener/taper på valgordningen (P.o.p. vs lik stemmerett) Rødgrønne tjener/taper på valgordningen (P.o.p. vs. lik stemmerett) Oversikt, basert på lik stemmerett for alle Mandater
KrF 3,5 3,55 % 6 KrF 3 -3 Borgerlige 73
V 3,1 3,14 % 5 V 2 -3 Rødgrønne inkl. MdG 96
H 24,3 24,65 % 42 H 43 1 Rødgrønne inkl. R, uten MdG 86
FrP 11,7 11,87 % 20 FrP 21 1 Ap/SV/Sp 78
Ap 24,8 25,15 % 42 Ap 44 2 Ap/SV/Sp/MDG 88
Sp 13,9 14,10 % 24 Sp 25 1 Ap/SV/R/MdG 72
Rødt 4,4 4,46 % 8 Rødt 8 0 SV/MdG/R 30
SV 7,1 7,20 % 12 SV 13 1 Fem rødgrønne: gevinst pga dagens valgov 4
MdG 5,8 5,88 % 10 MdG 10 0 Borgerlig tap pga dagens valglov -4
Sum 43,20 % 56,80 % 73 96 69 100 -4 4 Rødgrønn vs blå: differanse med proporsjonal fordeling 23
Rødgrønn vs. blå: Differanse med dagens valgordning 31


FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN

Norstats måling for Aftenposten og NRK 12. august 2020:

Når meningsmålinger blir litt meningsløse

Tabellen under viser utfallet av Norstats meningsmåling for Aftenposten og NRK 12/8-20. Målingen skiller seg ikke særlig ut fra andre målinger, den brukes kun som et eksempel.

Tallet øverst i kolonne A viser hvor mange som  responderte: 690 personer totalt. Ofte blir cirka 1000 mennesker oppringt, og det er ikke uvanlig at cirka 70% svarer. I kolonne B ser du hvor mange av de som ble spurt som ville stemt  på de ulike partiene om det var stortingsvalg i dag.  Kolonne D viser at hvor mange mandater hver av partiene tapte eller tjente på valglovens skjevheter. Glem sperregrense og styringstillegg, glemhvem som får statsministeren og hvem som sitter i regjeringen: det er fordelingen av mandater til partiene som er det viktigste elementet i et hvert valg. Og her ser vi, som forventet og atter en gang, at totaljusteringen virker meningsløs. Med klart overtak viser tallene at velgerne mener at den rødgrønne siden skal styre landet: de fem rødgrønne ville fått klart  flest mandater både i kolonnene (G og H) som viser hvor mange mandater hvert av partiene ville fått om dette hadde vært et valg – og i kolonnene (I og J) som viser hva resultatet ville blitt med proporsjonal mandatfordeling,

Hadde dette vært et valg, ville KrF kommet over sperregrensen, mens Rødt ville kommet under den.  KrF ville fått 7, og Rødt ville fått 2. Det er her kolonne E blir viktig: her viser vi hva resultatet ville ha blitt om bare en av de spurte svarte Venstre i stedet for KrF. Dette viser i praksis hva som vil kunne skje om bare noen få velgere stemmer litt annerledes  enn de de hadde tenkt. Resultat blir da at KrF havner under sperregrensen, med det dramatiske resultat at de ville miste mange mandater.

Tilsvarende viser vi hva som hadde skjedd dersom to av de som svart Ap ville gått for Rødt i stedet. Da ville Rødt ha kommet over sperregrensen, og vunnet mange mandater. Med andre ord: det er lite som skal til for å forårsake store endringer i mandatfordelingen – vel å merke, med det valgsystemet vi bruker i dag. De røde tallene i tabellen viser hvordan KrF og R ville kommet ut av de to ulike scenarioene: de ville bytte plass rent sperregrense-messig.

Tabellen viser også at det er ganske tilfeldig hvordan mandatfordelingen blir i undersøkelser med så få deltakere. En enkelt undersøkelse, basert på så små tall, gir rett og slett ikke grunnlag for å konkludere med noe som helst

Tabellen viser også at om man ser på hvor mange mandater hvert av partiene burde ha fått – og ville ha fått, om alle hadde hatt lik og reell stemmerett – ville det ikke skje stort med mandatfordelingen til KrF og R.

I målingene vio har sett i lang tid nå, har de fem rødgrønne partiene stort overtak over de blå, men det er ikke sikkert situasjonen er den samme ved neste/kommende valg. Om fløyen står omtrent like sterkt, kan noen svårt få variasjoner i stemme fordelingen føre til massive endringer i politikken - dette er en av største svakhetene med den norske valgloven. Det som skjer eksempelet i kolonne E, den som viser at svært lite skal til for å vippe KrF under sperregrense og vippe R over sperregrensen, er nok til å velte en regjering.

     Tabellene viser at...

• KrF ville havnet under sperregrensen dersom en av deltagerne i spørreundersøkelsen ville svart  V i stedet for KrF. Oversatt til faktiske valg: det samme kan skje selv om kun svært få velgere om betsemmer seg i siste liten, med stor endring av mandatfordelingen som resultat.

• Rødt hadde havnet over sperregrensen selv om are 2 av de spurte hadde svart at de ville stemme Rødt i stedet for Ap. Det samme vil kunne skje i faktiske valg dersom bare noen få velgere endrer parti-preferanse

• Vinnerfløyen fikk ett mandat for lite. Dette ville ikke skjedd om alle hadde hatt lik stemmerett.

• Taperfløyen fikk ett mandat for mye – ditto.

• Ap og Sp fikk totalt 3 mandater for mye sammenlignet med en situasjon hvor alle har lik/reell stemmerett

• MdG og R, som støttet den vinnende fløy, tapte 7 mandater, mens H og FrP, som ikke ville endt i regjering eller med stortingsflertall,  fikk totalt 4 ekstramandater av valgloven/totaljusteringen.

• Siden både KrF og R var rett i nærheten av sperregrensa, kunne et lignende neste-valg med bare noen få stemmer mindre/mer til disse to partiene, ført til en helt annen stortings-sammensetning. Om det ikke hadde vært for det store forspranget til de fem rødgrønne partiene, kunne svært få stemmer ikke bare ført til feil regjering, men en feil regjering med stort mandatovertak over den fløyen som fikk flest stemmer (slik vi har hatt det siden 2017).

• At Ap, Sp og KrF får 7 mandater for mye, mens MDG/R før 7 mandater for lite, har ikke noe med styringsdyktighet eller fragmentering å gjøre, men om en diskriminering av politiske minoriteter som fører til en høyredreining. Med en lineær valgordning ville ikke dette ha skjedd. Med en lineær valgordning vil heller aldri feil fløy kunne vinne valget.

A B C D E F G H I J
690 Stemmer % Mandater: Tap/gevinst Om to hadde svart R i stedet for Ap og en hadde valgt V i stedet for KrF: Forrige, som % Fire blå partier 'fikk' Fem rødgrønne 'fikk' Fire blå partier burde fått Fem røgdrønne partier burde fått
H 171 24,783 % 2 169 24,49 % 45 43
Ap 167 24,203 % 2 167 24,20 % 44 42
Sp 95 13,768 % 1 95 13,77 % 25 24
FrP 90 13,043 % 2 90 13,04 % 24 22
SV 47 6,812 % 0 47 6,81 % 12 12
MDG 32 4,638 % 0 32 4,64 % 8 8
KrF 28 4,058 % 0 27 3,91 % 7 7
R 26 3,768 % -4 28 4,06 % 2 6
V 19 2,754 % -3 20 2,90 % 2 5
Andre 15 2,174 % 15
Sum 0 78 91 77 92

Neste tabell trenger en liten forklaring. Dette med real-prosent kan egentlig ignoreres; begrepet viser til en prosent-beregningen som kun tar utgangspunkt i de partiene som faktisk får inn mandater.  Dette er noe vi skal komme tilbake til, men kort fortalt: om man beregner mandatfordelingen og tar med alle stemmene til de som ikke får mandater, vil hvert av partiene få en lavere prosentsats enn om man kun tar med de relevante  partiene. Om man ikke benytter det som her kalles 'realprosent', vil et parti kunne havne under sperregrensen selv om det har fått mer en 4% av alle relevante stemmer. Dette har skjedd med Venstre.

Ordet 'variant'  i denne tabellen viser til den kolonnen i forrige tabell som viste hva som ville skje om noen få velgere stemte litt annerledes. Med dagens valgordning ville noen få stemmer føre til at mange mandater røk inn eller ut av Stortinget, siden valgloven tross alt er en drama queen.

Med en god valgordning, en som fokuserer på stabilitet og forutsigbarhet, vil noen få stemmer aldri føre til dramatiske endringer. Det vil alltid være sånn at en enkelt stemme kan føre til at ett mandat ryker inn (og dermed ryker et annet mandat ut), men det bør ikke bli mer dramatisk enn det – og vil det heller ikke, om alle får lik stemmerett.

Dette vises i kolonnene 4, 5, 6 og 7. Enten vi tar utgangspunkt i dagens spørre-undersøkelse, eller de imaginære varianten hvor noen få stemte bare litt annerledes, ville fordelingen mellom fløyene bli den samme: 92/77. Det vil allikevel blir noen små endringer. Merk at tabell nr. 2 ikke viser hvordan dagens ordning kommer ut mot en bedre ordning – den viser hva som vil skje, med en god valgordning, dersom det blir noen små endringer i stemmegivningen. Siden begge løsningene er proporsjonale, vil utfallet bli slik at men det er ikke fordi ordningen er urettferdig – det er fordi de reflekter de nye prosenttallene vi får som et resultat av litt annerledes stemming.  Ap ville ikke tapt mandater selv om noe få lot være å stemme Ap, siden de var godt over det stemmetallet de måtte ha for å få 42 mandater. Rødt ville ha vunnet ett mandat om noen få ekstrastemmer, fordi de allerede var ganske nå å vinne et mandat til. H ville ha tapt et mandat mens Frp hadde vunnet et i denne situasjonen, fordi en liten endring var det som skulle til for ar de skulle vinne/miste et mandat.  KrF fikk en del ekstrastemmer i vår imaginære variant, men ikke nok til å skaffe dem et mandat til.  Med andre ord: små endringer fører til resultater som fortsatt er i samsvar med folkeviljen; med det antall stemmer hvert av partiene fikk.

1 2 3 4 5 7 6
Real-% Real-% 'variant' Rødgrønne burde fått, realposent Blå burde fått, realprosent Rødgrønne burde fått, real-%, 'variant' Blå burde fått, real-% 'variant'
H 25,33 % 25,04 % 43 42
Ap 24,74 % 24,74 % 42 42
Sp 14,07 % 14,07 % 24 24
FrP 13,33 % 13,33 % 22 23
SV 6,96 % 6,96 % 12 12
MDG 4,74 % 4,74 % 8 8
KrF 4,15 % 4,00 % 7 7
R 3,85 % 4,15 % 6 7
V 2,81 % 2,96 % 5 5
100,00 % 100,00 % 92 77 92 77

Gjennomsnitt av gjennomsnittet av målinger siden høsten 2019

31. JULI 2020

Basert på snittet av alle meningsmålinger siden i fjor høst, er det enkelt å beregne en mandatfordeling slik den ville blitt med en proporsjonal mandatfordeling. Resultatet ser du i tabellen under. For de som er mer interessant i mandattall enn prosenttall kan en tabell som denne være nyttig, nettopp fordi den benytter seg av proporsjonal fordeling. Med mandatfordelingen som oppgis i forbindelse med vanlige meningsmålinger er det ekstra stor feilmargin når det gjelder mandatfordelingen, ettersom mandatfordelingen kan endres dramatisk selv pga. kun små endringer forårsaket av all støyen i valgloven (sperregrensen, styringstillegget osv).

Ipsos MMI Kantar Norfakta Norstat Opinion Perduco Respons Analyse Sentio Snitt av alle snitt Relevant % Burde få mandater
Ap 24,2 23,5 24,1 24,3 24,3 24,9 24,3 24,2 24,723 % 42
Høyre 22,1 22,6 22,9 22,3 22,3 22,1 21,4 22,2 22,697 % 38
Frp 11,5 11,2 11,0 11,8 11,2 12,3 12,0 11,6 11,808 % 20
SV 7,8 7,4 7,4 7,1 7,2 6,7 7,2 7,3 7,405 % 13
Sp 15,9 15,8 16,1 16,2 17,2 15,3 15,7 16,0 16,356 % 27
KrF 3,3 3,7 3,8 3,5 3,3 3,8 3,5 3,6 3,630 % 6
Venstre 3,1 3,0 3,4 3,0 3,1 3,0 3,4 3,1 3,207 % 5
MdG 5,3 5,5 5,3 5,5 5,5 5,5 6,0 5,5 5,627 % 10
Rødt 4,5 5,0 4,2 4,4 4,4 4,5 4,2 4,5 4,548 % 8
Andre 2,4 2,3 1,8 2,1 1,5 1,9 2,3 2,0
98,0 100,0 % 169

Ved å sammenligne resultatene fra hvert institutt med snittet av alle resultatene, vil du kunne se hvilke av instituttene som er nærmest snittet av resultatene fra alle instituttene. Resultatene bør selvsagt ikke være mer korrekte selv om mange har kommet fram til samme tall – og i tillegg må man ta være klar over at meningsmålingene – selv de som er gjort rett før et valg, ofte avviker fra det endelige valgresultatet.

Som pollofpolls.no påpeker, endte Ap og H med flere stemmer en meningsmålingene gjorde (+0,7 og +0,9), FrP fikk 0.4 prosentpoeng (pp) mer enn snittet av de siste målingene, mens SV, V, KrF og Sp fikk litt færre stemmere enn meningsmålingene antok at de ville få. MDG fikk hele 1.4 pp lavere resultat enn snittet av de siste målingene antok at de ville få, mens R fikk 1pp mindre. Pollofpolls skriver:

"Rikspolitisk er det MDGs minus fra landsmålingene i 2017 som har hatt størst betydning. Snittet av siste landsmåling fra hver kilde var 4,6 pst for MDG i 2017. Valgresultatet ble 3,2. Skulle MDGs minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må MDG ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.

4) Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.

"Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen."

Med andre ord: R og MdG bør ikke føle seg helt trygge på å komme over sperregrensen selv om meningsmålingene ser bra ut. De bør helst være over 5.5 på meningsmålingene for å kunne føle seg ganske trygge på at de kommer over sperregrensen ved selve valget.

Det at det er avvik mellom selv de ferskeste meningsmålingene før valget og  det endelige valgresultatet er ikke noe nytt, men det at det foregikk en kampanje rett før valget som oppfordret sosialister og miljøentusiaster til å stemme SV i stedet for Rødt eller MdG for å være sikre på at ikke FrP får sistemandatet i Oslo kan muligens kan være en del av årsaken til noe av det store avviket i 2017 for disse to partiene. Resultatet var at SV, R og MDG var veldig nær å få 12% tilsammen i 2017, og med litt flere stemmer kunneR/MDG/SV fått minst 20 mandater i stedet for de 13 de tilsammen fikk.

Basert på snittet av årets julimålinger ville disse tre partiene fått tilsammen 17.6% av stemmene, som ideelt ville gitt dem 30 mandater totalt.

Resultatet av taktisk  stemming  blant MDG/R/SV-velgere i 2017 kan ha ført til at disse partiene tapte inntil 7 mandater, og dermed ble det langt færre stemmer for de sakene disse partiene er enige om (og det er ganske mange) enn det ville blitt uten taktisk stemming.


Kantar for TV2, 2. juni 2020

Vil Venstre virkelig at vi skal beskyttes mot deres nærvær på Stortinget?

Stortingsvalg meningsmåling

FAKSIMILE FRA TV2.NO 2. JUNI 2020

 PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater + MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater med utdatert  løsning i følge TV2Rødgrønne + MdG mandater med utdatert løsning i følge TV2PartiValgloven tar/gir mandaterRødgrønne + MgG  i følge TV2Borgerlige i følge TV2Borgerlige tjener/taper på valgordningenRødgrønne tjener/taper på valgordningen
KrF3,56 %62KrF-42-4
V1,63 %30V-30-3
H27,74 %4749H2492
FrP12,09 %2021FrP1211
Ap23,88 %4042Ap2422
Sp14,02 %2425Sp1251
Rødt4,78 %88Rødt080
SV7,42 %1313SV0130
MdG4,88 %89MdG191
Sum 45,02 %54,98 %7693729709772-44

Tabellen over viser hvordan valgloven ville påvirket valgresultatet – vekk fra proporsjonal representasjon som vanlig – basert på Kantars meningsmåling for TV2, publisert 2. juni 2020.

Valgloven gjentar de samme feilene igjen og igjen. Noen ganger gir den styringstillegg til de som ikke skal styre landet. Ofte bidrar den til at fløyen med færrest stemmer får flest mandater på Stortinget. Denne gangen fører den – som den ofte gjør – til at den fløyen som har fått klart flest stemmer og allerede har et stort mandatoverskudd sammenlignet med motfløyen  uansett blir tildelt ekstra mandater. Vi kunne bryte dette opp i en nøyaktig analyse av hvor stort misforhold hver av de fem hovedsynderne i valgloven, men har skrevet mye om dette før. Derfor nøyer vi oss med å observere at selv om de rødgrønne sammen med MdG ville fått 17 flere mandater enn den blågule fløyen – som skulle være mer en nok til å gjøre dem styringsdyktige – gir vår valglov dem fire mandater ekstra.

KrF og V taper i alt 7 mandater på valgordningen. Frp og H vinner 3.

Hva i all verden er det som gjør at Venstres representant mener Norge bør ha en valglov som bidrar til å fjerne deres eget parti fra kartet? Hva er det vi skal beskyttes mot?

Ap og Sp vinner 3 mandater på valgordningen, MdG går fra å tape mandatmuligheter over mange år til å nå få et ekstramandat av dem. Som en som stemmer rødgrønt føles dette omtrent som når man, den gangen man brukte kontanter. fikk utlevert for mye vekslepenger. Det føles godt med litt mye penger i hånda i et lite sekund, men man leverer dem tilbake. Men sånn er det ikke med valgloven, og heller ikke med det tragiske akterutseilte utspillet Valglovutvalget nylig har kommet med. De vet godt at i mange land det er naturlig å sammenligne oss med, som har gode løsninger so, sørger de for at sluttfordelingen av mandater ikke blir helt ille, vil de opprettholde de gamle erkesvakhetene i valgloven. For eksempel vil de ikke sette med sperregrensen i det minste ned til et dansk nivå (2%), og slett ikke innføre fullt demokrati ved å kun ha naturlig sperregrense som i Nederland. De vil også opprettholde, i følge den noe desorienterte rapporten de nettopp har avlevert, det at partier som av viser seg å ha fått utlevert flere mandater enn de har stemme til skal få beholde dem; de skal ignoreres når det vi kaller mandatutjevning skal beregnes. Slik er det ikke i Sverige. Danmark ender også opp med en mer jevn mandatfordeling enn oss, ikke bare fordi de har en mer fornuftig sperregrense enn oss (2%), men også fordi det å ha fått inn et distriktsmandat i seg selv kvalifiserer til å bli med i dansen om utjevningsmandatene.

Om – midt opp i det hele – gikk Venstres representant i valglovutvalget få dager før denne meningsmålingen ble publisert og sa at hun mente 3% var en god sperregrense. Hva i all verden er det som gjør at Venstres representant mener Norge bør ha en valglov som bidrar til å fjerne deres eget parti fra kartet? Hva er de vi skal beskyttes mot?

Om du lurer på hva 'oppjustert' valgresultatet i tabellen over handler om, ta en titt på innslaget du finner rett under dette.

Noe annet som er alarmerende med Valglovutvalgets innspill er at flertallet vil innføre sperregrense også i Viken, for at ikke småpartiene der skal få så mange mandater som de har stemmer til. Mer om deres håpløse rapport i månedene som kommer.

Mer om denne målingen i vår valglov-blogg (flere tall/kommentarer):

Venstre vil at valgloven skal beskytte oss mot Venstre – men hvorfor?


Her er tilsvarende tall fra NRK/Aftenpostens meningsmåling, også fra 2. juni 2020

Parti Borgerlige, oppjustert Rødgrønne, oppjustert Borgerlige mandater, lik stemmerett Rødgrønne mandater- MDG, lik stemmerett Borgerlige mandater med gml. løsning, PoP Rødgrønne-MDG, PoP Parti Valgloven tar/gir mandater Rødgrønne-MdG, PoP Borgerlige, PoP Borgerlige tjener/taper på valgordningen Rødgrønne-MDG tjener/taper på valgordningen
KrF 3,44 % 6 3 KrF -3 3 -3
V 2,43 % 4 1 V -3 1 -3
H 26,09 % 44 46 H 2 46 2
FrP 12,13 % 20 21 FrP 1 21 1
Ap 23,66 % 40 41 Ap 1 41 1
Sp 14,76 % 25 27 Sp 2 27 2
Rødt 4,85 % 8 8 Rødt 0 8 0
SV 6,98 % 12 12 SV 0 12 0
MdG 5,66 % 10 10 MdG 0 10 0
Sum 44,08 % 55,92 % 74 95 71 98 0 98 71 -3 3

Mandatberegningen over er gjort av pollofpolls, basert på eksisterende valgordning, men såvidt vi vet med de nye fylkesgrensene som utgangspunkt. Kort fortalt ser vi mye av den samme tematikken her, men her taper de borgerlige totalt tre mandater, mens de rødgrønne/MDG vinner tre. Siden Ap/Sp/SV/R/MDG stort sett har et klart stemmeovertak ved så og si alle målingene vi har sett den siste tiden, vil ikke disse eksemplene kunne illustrer hvor lett det er at noen få velgere fører til at feil fløy vinner - de borgerlige har vært for svake over for mange målinger til at en sånn situasjon har kunnet oppstå. Vi ser allikevel at den fløyen som helt klart er sterkest og ikke trenger noe drahjelp fra valgordningen allikevel får det, at de store rødgrønne partiene får ekstramandater mens de små ikke gjør det, og at H/Frp stjeler 6 mandater fra sine egen fløy; atter en operasjon hvor de største tar fra de minste, etter et slags omvendt Robin Hood-prinsipp.

Det generelle tillegget går, som så ofte ellers, til de som allerede har fått mange stemmer, mens småpartiene taper 6 mandater. De rødgrønne/MDG, som allerede har maktovertak på 21 mandater (fordi de fikk mange flere stemmer), får allikevel et tillegg på tre ekstramandater som de vel kan sies å ta fra motfløyens småpartier, litt tilsvarende slik MDG/R ofte har mistet mandater som går til de borgerlige. Alt dette skjer fordi det er de største partiene som i praksis avgjør hva slags valgordning vi skal ha, og de vil ha en valgordning som favoriserer de største partiene. Med andre ord: demokrati som overkjører menneskeretter.

NRK tolket i går den ovennevnte situasjon ved å skrive at det "ikke bare er Venstre som får dårlige nyheter i denne omgangen", og at "De rødgrønne mister flertallet".

meningsmåling stortingsvalg

FAKSIMILE FRA TV2.NO 2. MAI 2020

Kantar for TV2, 2. mai 2020*

PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater inkl. MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater
gml. løsning
Rødgrønne & MdG, gml.
løsning
Forskjells-behandling
KrF3,04 %
5
2
-3
V3,45 %
6
2
-4
H28,40 %
48
51
3
FrP8,11 %
14
15
1
Ap
27,18 %
45
494
Sp
14,81 %
25
261
Rødt
5,38 %
9
101
SV
5,68 %
10
100
MdG
3,96 %
7
4-3
Sum 43,00 %57,00 %73967099

*Først:  vi har oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir totalt 100%, siden vi ikke har tallene for "Andre". Ikke bare har vi ikke tallene for'Andre', men mest sannsynlig ville ingen av de andre partiene kommet inn, selv med en naturlig sperregrense (cirka 0.6%). En 'naturlig sperregrense' beregnes ved å se hvor stor prosentandel hver av politkerne utgjør. Med 169 mandater på Stortinget, utgjør hvert mandat omtrent 0,59% av totale antall stortingsrepresentanter. Med en naturlig sperregrense ved et valg til en nasjonalforsamling, vil dermed partier som ikke oppnår 0.59% av stemmene på landsbasis ikke kvalifisere til en plass i nasjonalforsamlingen. Norge bør - av respekt for Grunnloven, Menneskerettserklæringen og sunn fornuft erstatte den nåværende sperregrensen med en 'naturlig sperregrense.


SIST OPPDATERT 3.mai 2020


Hvis man ser på hvordan valgloven i praksis fungerer, er det to hovedfunksjoner som peker seg ut. Den ene bidrar til at feil fløy vinner, og fører dermed til at samsvaret mellom velgernes holdninger og de som ender opp regjering og Storting ikke samsvarer – med andre ord: en alvorlig brist på kjære og enkle demokratiske prinsipper om at alle skal være like for loven.


Den andre handler om at stemmene som mange velgere har gitt til mer eller mindre opposisjonelle partier (som SV, R, MdG og R) i stedet blir brukt til å gi enda flere mandater til de som allerede har fått mange - nemlig deres viktigste opponenter. Norstat-eksempelet  fra 29 april (Se under) illustrer sistnevnte, mens denne TV2/Kantar-undersøkelsen viser hvordan ikke bare maktbalansen mellom partiene internt blir forstyrret, men også at makt flyttes fra den ene fløyen til den andre takket være vår akterutseilte  valglov. Denne gangen taper de borgerlige 3 mandater, og de rødgrønne + MdG vinner 3 mandater, men det kunne like gjerne vært omvendt.

En maktforskyvning som hadde handlet om at ett enkelt mandat gikk tapt hos et parti/den ene fløyen og i stedet ble gitt til konkurrerende parti/fløy ville i seg selv vært svært alvorlig, fordi den tilsynelatende lille forskyvningen jo totalt kunne avgjøre hvem som ble sittende i regjering de neste fire årene. I dette tilfellet er det hele 6 mandater som utgjør feilen.


Dette er på ingen måte et ekstreme eksempler. Nesten uansett hvilke valg eller meningsmålinger du sammenligner utfallet av, vil du se at våre politikere har godtatt et en massiv tombola-effekt har avgjørende for valgresultatet. Du kan se flere eksempler her om du er interessert. Blant de tingene som gjør at en slik valgordning er  riv, ruskende gal, er…


#1 Selv med et minimalt overtak kan Storting/regjering styre landet i en helt annen retning enn folkeflertallet vil ha.


#2 Dette overtaket får en av fløyene ofte selv om den andre fløyen fikk flest stemmer


#3 Det finnes en rekke enkle grep som kunne eliminert all ‘støyen’ i valgloven og garantert at riktig fløyen som fikk flest stemmer havnet i regjering, men de grepene er fortsatt ikke innført.


#4 Mange ser fortsatt ut til å feilaktig å anta at det er komplisert å få til en valgordning som sikrer at #, #2 og #3 ikke skjer, og gjør derfor ingenting for å bidra til en mer demokratisk valgordning. Dette gjelder spesielt ledende politikere i de partiene som tjener mest på skjevhetene i valgloven.

stortingsvalg meningsmåling

FAKSIMILE FRA VÅRT LAND 29. APRIL 2020

Norstat for Vårt Land, 29. april 2020

PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater inkl. MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater
gml. løsning
Rødgrønne & MdG, gml.
løsning
Forskjells-behandling
KrF3,04 %
5
2
-3
V3,45 %
6
2
-4
H28,40 %
48
51
3
FrP8,11 %
14
15
1
Ap
27,18 %
45
494
Sp
14,81 %
25
261
Rødt
5,38 %
9
101
SV
5,68 %
10
100
MdG
3,96 %
7
4-3
Sum 43,00 %57,00 %73967099

I følge meningsmålingen Norstat gjorde for Vårt land, publisert 29/4-2020, taper KrF 3 mandater, V taper 3 mandater, og Rødt og MdG taper 4 mandater hver - dersom man sammenligner mandatfordelingen med en mandatfordeling basert en valgordning hvor alel velgere hadde lik grad av stemmerett.

Hvis vi antar at MdG vil samarbeide med venstresiden, taper altså Rødt + MdG 8 mandater, mens SV vinner ett mandat. ‘Vinne’ og ‘miste’ her referer altså til hvor mange mandater disse partiene ville fått om alle velgerne hadde hatt lik store muligheter til å påvirke valgresultatet.


I samme meningsmåling vinner Høyre 5 mandater, Ap vinner 4, FrP vinner 2 og Sp vinner 3. For ordens skyld – dette er ikke en sammenligning med forrige valg eller gallup, men med hvor mange mandater disse partiene ville fått om alle hadde vært like for valgloven.


Kort oppsummert: om dette hadde vært et valg, ville valgloven primært hatt som funksjon å gi mer makt til de som allerede har mye makt, samtidig som den aktivt ville motarbeide småpartiene, se som er Norges svar på politiske minoriteter i andre land – de som vi så gjerne vil skal representeres på en rettferdig måte; de som og til blir sett på som urokråker, men også som er helt avgjørende for at de som stemmer på de store partiene skal komme til makten når deres fløy faktisk har flere stemmer på landsbasis enn den andre fløyen.

Norfakta for Nationen og Klassekampen 8. februar 2020*

PartiBorgerlige, oppjustert %Rødgrønne, oppjustert %Borgerlige mandater, proporsjonal representasjonRødgrønne mandater, proporsjonal representasjonBorgerlige mandater, utdatert
løsning
Rødgrønne 
mandater, 
utdatert 
løsning
Forskjells-behandling
KrF4,58 %87-1
V4,48 %87-1
H19,74 %3332-1
FrP15,16 %26260
Ap22,58 %38424
Sp16,17 %27292
Rødt4,27 %76-1
SV7,73 %1312-1
MdG5,29 %98-1
Sum43,95 %56,05 %75947297

Hadde dette vært et valg med reell, proporsjonal representasjon ville de rødgrønne fått 94 mandater, mens de blågule ville fått 75.


Skjevhetene i valgloven ville slått ut slik denne gangen: Ap og Sp ville fått 6 mandater for mye, mens de andre ville fått 6 mandater for lite. Differensen mellom fløyene ville vært 25 mandater med dagens valgordning, mens den ville vært 19 med proporsjonal representasjon.


Den nåværende valgloven bidrar ofte til dramatiske endringer i mandatfordelingen mellom stortingsperiodene – selvsagt fordi den fordreier valgresultatene på ulike måter, og fordi noen få stemmer lett kan forårsake veldig store endringer i mandatfordelingen med bår nåværende valglov. En god valglov; en som kun tillater at noen få ekstra stemmer til et parti kun kan føre til utskiftning av ett mandat vil aldri kunne føre til unødvendig dramatiske endringer i mandatfordelingen, og dermed økt stabilitet og forutsigbarhet.


KrF, V, H, R, SV og MdG ville mistet et mandat hver pga. valgordningen denne gangen. De to største pådriverene for denne valgordningen er de samme to partiene som tjente mest på den denne gangen: Ap og Sp (Høyre pleier også å få ekstramandater av valgordningen).


Dagens tall viser at selv om alle disse partiene denne gang er over sperregrensen, virker valgloven fortsatt diskriminerende  på de fleste andre partier enn Ap og Sp.


* Vi har oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir 100%, siden vi ikke har tallene for "Andre". Vi har ikke tallene for 'Andre', men mest sannsynlig ville ingen av de andre partiene kommet inn, selv kun med en naturlig sperregrense (cirka 0.6%).


Selv etter Frexit har den rødgrønne siden et gedigent forsprang

meningsmålinger stortingsvalg gallup FrP

FAKSIMILE FRA VG 4. FEBRUAR 2020

4. FEBRUAR 2020

Den pr. dags dato nyeste av meningsmålingene som er gjort etter at FrP gikk ut av regjeringen ble nettopp publisert i Aftenposten. Tabellen under viser hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning  basert på faktisk proporsjonal fordeling av mandatene. Prosent-tallene i Aftenposten tar med "Andre", men tallene for andre partier er ikke med. I vår tabell har vi oppdatert tallene for de partiene som ville kommet inn på Stortinget om dette hadde vært et valg. Det er rimelig å anta at vi selv med sann, proporsjonal fordeling kommer til å operere med en naturlig sperregrense; et prosent-tall vi vi finner ved å dele tallet 100 på antall mandater på tinget (169). Fordi det er et stort gap mellom de partiene som i dag er inne på Stortinget og de mange mikropartiene som ikke kommer over den naturlige sperregrensen (som er på cirka  0,6%); har vi oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir 100%. Dette gir mening av flere grunner - mer om det senere.

Aftenpostens tall er basert på kun noen hundre respondenter, og må selvsagt saltes deretter – slik er det jo med meningsmålinger.

I følge denne meningsmålingen får de borgerlige partiene 42,9% av de effektive stemmene (les: de stemmene som faktisk er med på å påvirke valgresultatet), mens de rødgrønne (inklusiv De Grønne) får 57,1% av stemmene. De rødgrønne har dermed et forsprang; en ledelse over de blågule på 14.2%, noe som tilsvarer 23 mandater. I dag har de blågrønne 7 mandater fler enn de rødgrønne, men det er som kjent grunnet vår feilslåtte valglov - egentlig skulle de rødgrønne hatt et mandat mer enn de blå. Om vi faktisk hadde vært et land med reell, proporsjonal mandatfordeling, ville forskjellen mellom dagens meningsmåling og 2017-valget være en mandatøkning på 22 mandater.

På tross av et naturlig overtak på 23 mandater, gir valgloven oss rødgrønne allikevel en del mandater ekstra. Ap får 3 gratismandater, og Sp får ett. Men i tillegg taper KrF og Venstre til sammen 5 mandater. Selv om H også får et ekstramandat, deler loven altså ut tilsammen 4 ekstramandater til den fløyen som allerede har 23 mandater mer enn den andre, og tar samtidig 4 mandater vekk fra den tapende fløyen. For ikke så mange uker siden fikk Senterpartiet 6 ekstramandater av valgloven (basert på tall frå målinger fra slutten av 2019). Ikke noe av dette gir mening: samme hvilket valg, eller hvilken valgmåling man bruker som utgangspunktet for en altfor forsinket betatest av hordan valgloven egentlig fungerer, får man dokumentert hvor verdiløs og avlegs valgloven er. Det finnes ikke snev av logikk i at Sp skal få seks ekstramandater basert på novembermålinger, og få et ekstramandat basert på januartall. De burde - i likhet med alle andre partier - ikke fått et eneste mandat mer enn de har stemmer til, siden vi har vedtatt likhet for loven – og fordi vi som nasjon påstår at vi har 'proporsjonal representasjon'.  

Sp får kanskje et ekstramandat pga. arealfaktoren, men formålet med arealfaktoren var at ikke landbruks-distriktene skulle diskrimineres av byfolk - ikke at byfolk skulle diskrimineres av landbruksområdene. Dessuten er det stor forskjell å ha et element i valgloven som gir ekstramandater til Sp, så lenge 4 av fire velgere i landbruks-områdene stemmer på andre partier enn Sp. Sistnevnte har med mangel på dobbelt-proporsjonal fordeling å gjøre.

PartiBorgerlige, oppjustert %Rødgrønne, oppjustert %Borgerlige mandater, proporsjonal fordelingRødgrønne mandater, proporsjonal fordelingBorgerlige mandater, utdatert  
løsning
Rødgrønne mandater, utdatert løsningForskjells-behandling
KrF4,49 %87-1
V3,37 %62-4
H18,69 %31321
FrP16,34 %28280
Ap23,70 %40433
Sp17,67 %30311
Rødt5,11 %990
SV6,23 %10100
MdG4,39 %770
Sum42,90 %57,10 %739669100

Neste tabell, også basert på tall fra den samme meningsmålingen, viser litt mer informasjon om hvordan disse tallene ville slått ut dersom dette var et faktisk valgresultat. Legg merke til at nå som høyresiden ligger så dårlig an som den gjør, selv etter Frexit, er kanskje den tross alt mest realistiske muligheten de har til å vinne neste valg (med tilsvarende tall) å overtale Senterpartiet til en koalisjon med FrP og H.  Noen/mange vil nok si at et slikt samarbeide mest sannsynlig kommer til å ende med et brak, ikke helt ulikt hvordan den borgerlige regjeringen har fungert i inneværende stortingsperiode. Men, når det er sagt: kanskje det er et slikt brak Norge trenger for å bevege seg vekk fra blokkpolitikken med alle de negative bivirkningene den medfører?

OversiktMandater%
Partier nær sperregrensen4023,60 %
Borgerlige7342,90 %
Rødgrønne med MdG9657,10 %
Rødgrønne uten MdG8952,71 %
Ap/SV/R5935,04 %
Ap/SV/R/MdG6639,43 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP7946,27 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP/H11064,96 %
Sp/KrF/V/FrP/H10360,57 %
Sp/V/FrP/H9556,08 %
Sp/FrP/H9052,71 %
SV/MdG/R2615,73 %
MdG74,39 %
Rødgrønn gevinst pga dagens valgov42,37 %
Borgerlig tap pga dagens valglov-4-2,37 %
Rødgrønt forsprang uten hjelp av valgloven2314,20 %
Borgerlig underskudd-23-14,20 %