Meningsmåling 7. juni:

Bare 20.6 % av de spurte ønsker seg Vedum som statsminister til høsten, og 20.2% tror han blir det. Kan dette tolkes som at nesten alle Senterparti-velgere antar at Vedum blir vår neste statsminister?

7.juni 2021

Senterpartiet 'glemmer' nok at makt-sentralisering ikke bare handler om geografi (det at urimelig makt konsentreres i visse geografise området), men også om politikk (at urimelig  mye makt delegeres til visse partikontor).

20-tallet er også sentralt i grafen under, som viser styreforholdet mellom Ap og Sp på alle meningsmålinger de siste 12 årene. 20% er et imponerende høyt tall som i utgangspunktet nærmest startet som en interesseorganisasjon for norske bønder for litt over 100 år siden. Bondepartiet, som de het den gang, fikk 4.7% oppslutning ved sitt første valg, 5.5% i 2013 og 10.3% i 2017. Sp har, basert på snittet av de 5 siste målingene, 16.9% oppslutning for tiden, som er 0.2% høyere enn deres rekordvalg i 1993.

R/MDG/SV har hatt større oppslutning enn Sp på 7 av de siste 10 målingen,. men dette kan selvsagt være en forbigående trend – dessuten ser det ut som Sp dessverre ikke er så opptatt av hva velgerne ønsker.  

De snakker om at det er realistisk og ønskelig med Vedum som statsminister basert på hvor mange mandater  Ap og Sp får i september. Dette tallet samsvarer jo ikke med velgeroppslutningen – siden det stort sett er Sp og Ap som får utdelt langt flere mandater enn de har stemmer nok til. I den siste målingen fikk Ap/Sp til sammen 7 mandater for mye, og det er denne bristen i vårt demokrati som Senterpartiets optimisme ser ut til å være bygd på. De 'glemmer' nok at makt-sentralisering ikke bare handler og geografi (det at urimelig makt konsentreres i visse geografise området), men også om politikk (at urimelig  mye makt delegeres til visse partikontor).

Basert på nesten 1500 målinger, og utjevnet med et glidende snitt over fem uker, har Sp ligget over Ap i en svært kort periode siden 2008. Det hindrer ikke Senterpartister å tro at Vedum blir statsminister til høsten.

Siste meningsmåling 5. juni 2021

Unødvendig fløy-ubalanse: 14 mandater

Sperregrensen må fjernes, eller ned til maksimum 2%


Basert på Norfaktas mandatberegning taper de borgerlige 7 av sine mandater denne gang, mens Ap/Sp får 7 mandater for mye. Denne kombinasjonen fører til at en avstemming på Stortinget vil preges av at de fem rødgrønne 'ved en feil' har fått 14 stemmer for mye.

Det begynner å haste for de borgerlige. Valgloven skal endres, og i et politisk klima som vi har hatt lenge nå, fortsetter den ene fløyen å få for mange mandater selv om den allerede har et massivt overtak, kombinert med at den andre taper mandater. 14 feilplasserte mandater er et alvorlig overgrep mot demokratiet, men tallet kan bli enda høyere til høsten. Tallene fra en tidligere meningsmåling i år førte til hele 36 feilplasserte mandater: mer en ett av fem mandater på Stortinget ville vært feilplassert med et slikt valgresultat. Mye av dette har med sperregrensen å gjøre: På den målingen som endte med 36 feilplasserte mandater hadde fire partier havnet under sperregrensen, denne gangen var det 'bare' to – som er to for mye.

De fleste norske partier nekter (kanskje uten å være klar over det) å ta stilling dette med den høyst avskaff-bare lotterieffekten som er ikke bare er bakt inn i valgloven, den er selve kakeformen. Alle partier bør, snarest mulig, ta stilling til om de vil at tilfeldigheter og mer eller mindre midlertidige trender skal forårsake stor forskjellsbehandling av velgerne, med utfall som ofte vil ende med at den fløyen som fikk flest stemmer taper valget. Det vil ikke skje denne gang, fordi det rødgrønne overtaket har vært stort og stabilt, lenge – men i 2025 kan alt være annerledes.

Norfakta for Nationen og Klassekampen 5. juni 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 2,9 2,9 22,3 10,9 23,5 17,6 5,6 8,1 4,0 97,8
Oppjustert % 2,97 2,97 22,80 11,15 24,03 18,00 5,73 8,28 4,09 100,00
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 5 5 38 19 41 30 10 14 7 169
Mandater (basert på nåværende, utdaterte løsning) 1 2 38 19 44 34 10 14 7 169
14 feilplasserte mandater −4 −3 0 0 3 4 0 0 0 0

Tabellen over viser at det ikke er nok å sette ned sperregrensen til 3%, alt over danske 2% vil føre til fatal mandat-feilberegning. For tiden er det KrF og Venstre som lider mest under sperregrense-problematikken, men det kan like gjerne slå motsatt vei. Før trenden snudde sommeren 2014 hadde de blågule hatt overtak på meningsmålinger (måneds-snitt) sammenhengende så langt vår oversikt går tilbake (årsskiftet 2007/2008), med bare et eneste unntak, hvor de rødgrønne ledet med 0.8% (månedssnitt august 2011).

Som regel – og spesielt i før-valg-tider som disse – lider de fleste partier av en slags adrenalin-lignende virusinfeksjon som best kan beskrives som overdreven optimisme. Høyre har sagt at de er optimistiske mht. hva de kan få til denne høsten. Sp vil ha Vedum som statsminister, selv om Sp i realiteten har vært større enn Ap (om man jevner ut for ujevnheter forårsaket av enkeltmålinger, og ser på meningsmålingener med 'glidende snitt) i bare cirka en måneds tid de siste ti årene. Den vigtigste bieffekten av dette viruset, spesielt for de som syns det er helt greit å bare være omtrentlig når det gjelder etikk og menneskerettigheter, er en holdning hvor man tenker enten at 'forskjellsbehandling av velgere har kanskje verken bra eller lovlig, men trenden snur sikkert og da blir det oss som tjener på den' eller 'forskjellsbehandling av velgere har kanskje verken bra eller lovlig, men det er jo vi som tjener på den nå, og målet helliger middelet'.


"Man ser liksom ikke for seg Vedum si at 'nå blir det ren Ap/Sp-regjering selv om det ikke er flertall blant velgerne for det. Dette med grasrotpolitikk gir vi blaffen i akkurat nå – vi velger å overstyre velgerflertallet fordi vi vil ha mer makt'" Fra Senterparti eller Sentraliseringsparti?


Det hjelper forøvrig ikke å bare fjerne eller fordanske sperregrensen ned til 2%. Styringstillegget er også en sperregrense, arealfaktoren fungerer også sperrende, utjevningsmandat-ordningen utjevner ikke, og måten vi håndterer geografiske grenser (mellom valgkretser/fylker) på fungerer også som sperregrenser. Fylkesgrenser ER sperregrenser.


Alt dette må ryddes opp i, og verden trenger et foregangsland, et som tar konsekvenser av at det beste 'tross alt' er om alle stemmer teller like mye. For å oppnå det, må all forskjellsbehandling i valgloven elimineres. Det holder ikke å bare bli like bra som eksempelvis Danmark, Sverige, Nederland eller Sør-Afrika.


Det er mye annet ved denne meningsmålingen som er betenkelig også so for eksempel at Senterpartiet som er det minste av de store partiene får hele fire mandater for mye – det kommer vi tilbake til.


Mandatfordelingen (den nåværende) er basert på Norfaktas beregning. Pollofpolls foreslår to ekstramandater til Høyre, på bekostning av et av Arbeiderpartiets og et av Senterpartiets mandater.


Faksimilen over er fra Nationen.

Faksimilen over er hentet fra TV2 sine sider. Grafikken er litt misvisende, ettersom det rent visuelt ikke vises at totalt antall svar er nesten 100%.

Slik kunne Stortinget blitt /5

Flere av begrensningene i valgloven fungerte slik at den holdt norsk venstreside nede. Men  er ikke hva den var, bl.a. fordi Norges Kommunistparti omtrent er borte. Venstresiden i Ap ble på et tidspunkt ekskludert, som førte til dannelsen av Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk Ungdomsforbund. SF fikk 2.4% oppslutning ved sitt første valg, men i dag får SV og Rødt til sammen 12.3% (mai-gjennomsnitt), som ville gitt dem 14+7 mandater basert dersom alle hadde hatt lik stemmerett.

Med dagens mandatfordelings-metode får både Rødt og SV et mandat for mye, slik at de ender opp med hele 23 mandater.

Gå til Slik kunne Stortinget blitt 5 / Gjennomsnitt av alle mai-meningsmålinger

Meningsmåling: Senterpartiet får med fire snikpassasjerer

Meningsmåling mai 2021: SV er denne gang større enn FrP

Senterpartiet får med fire snik-passasjerer, Ap får med en

13. mai 2021

De rødgrønne har et naturlig (stemmebasert) maktovertak på 37 mandater, men får allikevel tildelt et kunstig overtak på ti mandater til. Allikevel er det stor sjanse for at de borgerlige vil stemme for å opprettholde disse skjevhetene i valgloven når den skal behandles på Stortinget

Gå til Opinions siste meningsmåling

Høyre meningsmåling mai 2021

Respons Analyse for VG 11. mai 2021

De rødgrønne har et 'naturlig' (stemmebasert) maktovertak på 37 mandater, men får tildelt et kunstig overtak på ti mandater til. Allikevel er det stor sjanse for at de borgerlige vil stemme for å opprettholde disse skjevhetene i valgloven når den skal behandles på Stortinget

Gå til Meningsmåling: Respons analyse for VG 11. mai 2021

Meningsmåling:  Norfakta for Klassekampen/Nationen 7. mai 2021


KrF og Venstre mister i alt 9 mandater på grunn av måten sperregrensen beregnes på



Gå til Meningsmåling: Norfakta for Klassekampen/Nationen 7. mai 2021


Høyre og Arbeiderpartiet angrer nok på at de fikk gjennomslag for en valglov som denne gang gjør at Senterpartiet får tre mandater for mye mens Ap og H tilsammen får bare ett mandat for mye

4.mai 2021


Ikke bare er Rødt, MDG og SV med sine 17.2% mye større en FrP (11.3%), de 'jævla' sosialistene, som FrP kaller dem, er også større enn FrP (13.2% vs 11.3%)


• Arbeiderpartiet og Senterpartiet er langt fra å få flertall alene, slik Vedum ønsker seg.

• Ap, SV og Sp har heller ikke flertall alene, med sine 49.4%. Disse tre partiene får 53.4% av stemmene om de får støtte fra MDG, og 53,8% om de får støtte fra Rødt. De fem rødgrønne får i alt 57.8% om de får støtte fra både MDG og Rødt.

• Regjeringspartiene får totalt 28,4 % av stemmene. Om FrP vil støtte dem, får de total 39,7%. Om de i stedet for å samarbeide med FrP kunne fått til et samarbeide med Sp, ville de fått 45,9%.

• Flertallet av velgerne i landbruks-distriktene stemmer heller ikke på Senterpartiet, så de er nok heller ikke glade for en arealfaktor som mange mener diskriminerer alle andre partier enn Sp.

• KrF får 0,9 prosentpoeng mer enn Venstre, og disse få velgerne sørger for at Venstre ikke får ett, men tre mandater mindre enn KrF.

Gå til Siste Meningsmåling

Første meningsmåling i mai: TV2 for Kantar 3. mai 2021

Selv med to borgerlige småpartier over sperregrensen og MDG under den, får de rødgrønne et overtak på 29 mandater

Med en rettferdig valgordning ville de fem rødgrønne hatt et overtak på 'bare' 23 mandater

Gå til Første meningsmåling i mai


NRKs 'supermåling':

Nok en meningsmåling som viser hvor utdatert valgordningen er

Kombinasjonen av at MDG/Rødt – som begge støtter den vinnende fløy –  blir fratatt 7 mandater,  mens FrP/Høyre – som begge tilhører den tapende fløy – får 6 mandater for mye endrer norsk politikk vekk fra et slikt Norge velgerne vil ha.

Gå til NRKs såkalte supermåling

Sist oppdatert: 2. mai 2021

Aprils siste meningsmåling er publisert:

Regjeringspartiene har støtte blant bare 28.1%  av velgerne

Gå til Siste meningsmåling

Gjennomsnitt meningsmålinger april 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,4 2,9 23,5 9,9 23,6 17,5 4,2 8,0 4,3 97,3
Oppjustert % 3,49 2,98 24,15 10,17 24,25 17,99 4,32 8,22 4,42 100,0
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 6 5 41 17 41 30 7 14 8 169
Mandater (basert på nåværende, utdaterte løsning) 2 2 42 18 43 33 7 14 8 169
14 feilplasserte mandater -4 -3 1 1 2 3

Flere ferske meningsmålinger


Nesten et av fem mandater er feilplassert: ikke et eneste parti får det antall mandater oppslutningen tilsier

Meningsmåling: Vårt Land 28. april 2021


Her er det mye som ikke stemmer:

– Småpartiene –  som ofte beskyldes for å få for mye makt –  taper i alt 16 mandater. Dette har samme politiske effekt som om man ville ha tatt 284 000 minoritetsstemmer ut av valgurnene og brent dem opp.

– FrP og H skal ikke styre landet, men får 6 mandater for mye.

– Senterpartiet, som får nesten 8 prosentpoeng lavere oppslutning enn Arbeiderpartiet, får 4 mandater for mye mens Ap får 5 mandater for mye.

– Den borgerlige fløyen skyves mot høyre, ettersom KrF og V taper 7 mandater mens H og FrP får 6 for mange.

– Den rødgrønne fløyen styres også mot høyre ved at Rødt og MDG taper 9 mandater samtidig som Ap/Sp får 9 for mange.

– En kjent glipp i valgordningen fører til at SV med sine 7,4% får ett mandat for mye.


Sp og Ap er langt unna å få flertall alene. De har kun stemmer nok til å få 76 mandater, men får 85 av dagens valgordning, og har dermed mandat-flertall alene – selv om de bare har 43,4% av stemmene i ryggen. Så enkelt er det å oppnå et Storting som ikke er i takt med folkeviljen, og som tillater at 43,4% av velgerne kan overkjøre de resterende 56,6% av velgerne i hver eneste sak på Stortinget i fire år.

Gå til SISTE MENINGSMÅLING



Gnisningene som valgordningen genererer handler mer om de store partiene mot de små enn om venstresiden mot høyresiden

Begge fløyer har småpartier som fullstendig kan avgjøre kommende valg – ikke fordi de har for mye makt, men fordi de har for lite makt

Om et parti ikke får det antall mandater de har stemmer nok til, kan det svekke både partiet, fløyen partiet tilhører  og demokratiet enormt.


Sentio for Nettavisen / Amedia 20. april 2021

Gå til Småpartiene kan avgjøre valg fordi de har for lite makt

Slik ville mandatfordelingen blitt basert på de fire første meningsmålingene i april 2021

18. april 2021

Legg merke til at Senterpartiet, med 17.1%, får tre mandater for mye, mens Ap, med 23.6%, får 2 mandater for mye. Det er også interessant at MDG, med 4.8% får ett mandat for mye, mens SV og FrP, som begge har større oppslutning, ikke får for mange mandater.

Fire første meningsmålinger i april 2021 4 Borgerlige 5 rødgrønne KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
% 40,1 % 57,7 % 3 3,1 24,4 9,6 23,6 17,1 4,2 8 4,8
Oppjustert % 41,00 % 59,0 % 3,07 3,17 24,95 9,82 24,13 17,48 4,29 8,18 4,91
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 69 100 5 5 42 17 41 30 7 14 8
Mandater (basert på utdatert løsning) 63 106 1 2 43 17 43 33 7 14 9
14 feilplasserte mandater: -6 6 -4 -3 1 0 2 3 0 0 1

Meningsmåling: Opinion for Dagsavisen / FriFagbevegelse / Avisenes Nyhetsbyrå 14. april 2021

De fem rødgrønne får hele 53 mandater mandater fler enn de blå

Dette er atter en strålende meningsmåling for venstresiden. Samtidig taper de blå åtte mandater takket være valgoven, og de rødgrønne vinner åtte. På tross av et allerede massivt overtak får de rødgrønne tildelt 16 ikke-folkevalgte mandater av valgloven 


Gå til De fem rødgrønne får hele 53 mandater mandater fler enn de blå

Valgloven roter det til igjen

Valgloven endrer norsk politikk, som vanlig. Det å ta fra MDG tre representanter samtidig som man gir Senterpartiet to for mange vil kunne føre landet i en annen retning enn velgerne vil, fordi det vil ha dramatisk effekt på avstemninger på Stortinget.

Det å fjerne tre fjerdedeler av Venstre-mandatene er også et overgrep mor demokratiet, og kan også i høy grad endre avstemninger på Stortinget, særlig fordi Høyre samtidig får to mandater for mye. Dette handler om Norstats meningmåling for Vårt Land 24. mars 2021.


Gå til

Norstat-meningsmåling for Vårt Land 24. mars 2021

Det er et klart mønster i diskrimineringen

23. mars 2021

Vi begynner å nærme oss slutten av måneden, og da kommer vi med en oppsummering av meningsmålingene for mars 2021. Inntil da: her er en mikrooversikt over utfallet av meningsmålingene for januar og februar i år. Denne tabellen viser at det et klart mønster i hvordan valgordningen slår ut overfor de enkelte partiene.

Hadde disse meningsmålingene vært valg, ville de fire minste partiene fått tilsammen 166 mandater for lite, mens de fire største partiene ville fått 157 mandater for mye. Som forventet er Senterpartiet og Høyre de største vinnerne, mens KrF og Venstre er de største taperne.

KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Sum tap/gevinst februar -27 -13 15 3 20 27 -20 3 -4
Sum tap/gevinst januar -33 -27 29 7 22 34 -18 10 -24
Sum tap/gevinst januar/februar -60 -40 44 10 42 61 -38 13 -28

Sentio for Nettavisen / Amedia 16. mars 2021

Valgordningen går aktivt inn i politikken som vanlig, og endrer demokratiets vilkår på både venstre- og høyresiden

Sentio for Nettavisen / Amedia 16. mars 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG =
% 2,4 2,9 22,7 12,0 23,5 18,6 4,1 7,8 3,3 97,3 %
Oppjustert % 2,47 2,98 23,33 12,33 24,15 19,12 4,21 8,02 3,39 100,0 %
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 4 5 39 21 41 32 7 14 6 169
Mandater (basert på gammel løsning) 1 2 42 22 43 35 8 14 2 169
Valgloven tar/gir mandater -3 -3 3 1 2 3 1 0 -4 20 feil

• Hvorfor skal det eneste stortingspartiet vi har ytterst på høyresiden få ekstramandat når de rødgrønne vinner valget?

• Hvorfor skal borgerlige partier bli underrepresentert mens Rødt, som er det mest ikke-borgerlige partiet vi har, få et mandat for mye?

• Hvorfor skal Høyre ende opp som valg-lotteriets største vinner denne gang, og som eneste parti få 3 mandater for mye – når man er opptatt av å ikke lage skjær i sjøen for styringsdyktigheten til den fløyen som skal styre landet?

• Hvorfor skal den borgerlige siden, gjennom diskrimineringen av V og KrF, tape to mandater når de allerede har gjort et svært dårlig valg?

• Hvis alle partiene er så opptatt av miljø som de mener å være (spesielt etter at MDG kom inn på Stortinget), hva er grunnen til /etikken bak det faktum at de må miste to tredjedeler av sine mandater? Her bør MDG lære av Sveits – det grønne partiet der var nemlig involvert i rettssaken mot sveitsiske myndigheter som endte med at myndighetene ble  dømt til å endre sin valgordning i en av deres kantoner  en ordning om siden har spredt seg til stadig flere av de andre kantonene.  

Gå til Meningsmåling: Sentio for Nettavisen / Amedia 16. mars 2021

36 feilplasserte mandater:

Massakrering av småpartiene

6. mars 2021

Om dette hadde vært et valg, og ikke en meningsmåling, ville det være korrekt å omtalt det som en politisk massakre. Mer enn én av fem stortingsmandater ville havnet på tinget ved en feiltakelse. Enten skulle de ikke vært der, fordi de ikke er folkevalgte – eller så havner de på Stortinget i stedet for mandater fra andre partier  som fikk stemmer nok til å komme inn med flere mandater. De største partiene får innvilget 18 mandater for mye. Høyre og FrP får 7 mandater for mye selv om de ikke får stortingsflertall eller skal i regjering. De fire minste stortingspartiene har stemmer nok til å få 25 mandater, men blir avspist med 7.

Dette handler om dagens Norfakta-meningsmåling for Nationen og Klassekampen. Når de fire minste (av de etablerte) partiene mister et så stort antall mandater, tilsvarer det effekten av å rote bort over 300 000 av småparti-stemmene. Med 3 millioner estimerte stemmer bør 17751 stemmesedler resultere i ett mandat, og når småpartiene taper 18 mandater betyr det i praksis at nesten 320 000 velgere i realiteten ikke har stemmerett. Stemmesedlene deres går rett i papirkurven etter at de har blitt talt opp. På toppen av det hele får de store partiene samme antall stemmer for mye, som dobler diskriminerings-effekten.


Det at de fire minste stortingspartiene får kun 7 mandater når velgerne vil at de skal ha 25 er et overgrep mot demokratiet.

Politikk handler selvsagt ikke bare om hvordan den ene fløyen kommer ut av valget vs. den andre, men om hva slags politiske avgjørelser som vil dominere landet de neste fire årene. Når Rødt og MDG taper i alt 9 mandater på venstresiden, mens Ap og Sp får 9 mandater for mye, blir jo det politiske landskapet helt annerledes i den styrende fløy enn om også MDG- og Rødt-velgere flest hadde hatt reell stemmerett. På høyresiden vil også 7 mandater ekstra til FrP og Høyre føre til en annerledes politikk enn om alle KrF- og Venstrevelgere hadde stemmerett på lik linje med andre velgere. Det at de fire minste stortingspartiene får kun 7 mandater når velgerne vil at de skal ha 25 er et overgrep mot demokratiet.

"Trump-indeks": Trump var oppgitt over at noen ikke kunne 'finne' 11 780 stemmer til han i Georgia, men når man tukler med mandatfordelingen på en måte som tilsvarer å jukse med 640 000 stemmesedler i Norge, ville dette tilsvare – overført til amerikanske forhold – at noen hadde manipulert nesten 39 millioner stemmesedler i USA.

Det er godt å vite at det i de to mest kjente rettssakene om valgordninger i Europa (i Tyskland og Sveits) vant velgerene, mens myndighetene tapte. Disse rettssakene handlet også om diskriminering av etablerte småpartier. Tyskland ble dømt til å fjerne sin 3%-sperregrense under EU-valg, og i en av kantonene i Sveits ble myndighetene dømt til  å endre valgordningen – noe som endte med såkalt dobbeltproporsjonal mandatfordeling; en ordning som siden har spredd seg til stadig flere andre kantoner.

Norfakta for Nationen / Klassekampen 6. Mars 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 2,7 3,9 23,9 10 24,3 17,7 3,8 7,5 3,5 97,3
%, oppjustert 2,77 4,01 24,56 10,28 24,97 18,19 3,91 7,71 3,60 100,0
Mandater (basert på lik stemmerett for alle) 5 7 41 17 42 31 7 13 6 169
Mandater jfr. Norfakta (med gammel løsning) 1 2 46 19 47 35 2 15 2 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -4 -5 5 2 5 4 -5 2 -4 0

Meningsmåling:

Mandatfordelingen blir denne gang pinligere enn den pleier å være

De fire minste stortingspartiene ble fratatt effekten av omtrent 58 000 stemmesedler hver – mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre fikk en endring i sitt mandatantall som man ellers ville behøvd over 185 000 velgere for å oppnå. Med et estimert stemmeantall på 3 millioner gyldige stemmer, tilsvarer mandatfordelingen denne gang samme effekt som man ville fått av å jukse med over en halv million stemmesedler (hver sjette stemmeseddel).

Gå til Norstats meningsmåling for NRK/Aftenposten 2. mars 2021

Første meningsmåling i mars:

13 mandater til Frp og 12 til Rødt?

Senterpartiet får 4 mandater for mye med 19,2% av stemmene, mens H får ett mandat for mye med 25,6% av stemmene. Med en demokratisk valglov vil ingen partier vinne eller tape mandater.


Gå til Kantars meningsmåling for TV2 mars 2021

Slik kunne Stortinget blitt (2)

Slik kunne Stortinget blitt dersom meningsmålinger hadde vært til å stole på, og dersom det hadde vært valg i februar 2021

Dette er en oversikt, med bl.a. fem tabeller, over meningsmålingene i februar 2021. Valg-målinger i Norge er som regel basert på et så lavt antall respondenter at de ikke er til å stole på enkeltvis, men en oversikt basert på flere meningsmålinger i samme periode – i dette tilfellet åtte – vil gi et mer realistisk bilde av folkeviljen.  

Gå til Slik kunne Stortinget blitt 2

Siste meningsmåling:

Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere styringsdyktigheten til den styrende fløy*

Ipsos/Dagbladet 25.februar

Ipsos 25/2-2021: 24 feilplasserte mandater KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,3 4,6 23,1 12,9 20,3 17,7 2,7 7,8 3,7 96,1
%, oppjustert 3,43 4,79 24,04 13,42 21,12 18,42 2,81 8,12 3,85 100,0
Mandater med lik stemmerett for alle 6 8 40 23 36 31 5 14 6 169
Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p 2 9 44 24 38 34 1 15 2 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -4 1 4 1 2 3 -4 1 -4 0

Hadde dette vært et valg, ville de fem rødgrønne partiene vunnet valget med klar margin. Ap har støtte fra Sp, R, SV og MDG, og denne fløyen ville fått 25 mandater fler enn den blå fløyen med dagens valgordning, og 24 av de 169 mandatene ville vært feilplasserte – i den forstand at en del av dem ikke var folkevalgte: de ble 'valgt av valgloven', kombinert med at en del av de som faktisk var valgt av folket ikke ville ha kommet inn. Over 214 000 stemmer ville vært bortkastede, som jo betyr at 214 000 velgere har en 'stemmerett' som ikke gjør utslag på valgresultatet: de har dermed ikke bare 'redusert' stemmerett, de har ikke reell stemmerett i det hele tatt. I tillegg ble det 'delt ut' 214 000 virtuelle stemmesedler som primært gikk til Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Vår sørgmodige valglov er forsøkt forsvart med at styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen, inndelingen i valgkretser og arealfaktoren isolert sett er  gode og gjennomtenkte komponenter, og derfor blir sluttresultatet bra, men nei - sluttresultatet blir ikke bra. Det blir feil hver gang.

Som forventet dokumenterer også denne meningsmålingen elementer i valglovens som er meningsløse, som eksempelvis disse:

Tombolaeffekt: Venstre, som er like over sperregrensen, får ett mandat for mye, mens KrF får fire mandater for lite.

Omvendt 'styringstillegg**': Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere den styrendes fløy sin styringsdyktighet.

Kamp mot minoriteter: Rødt, som tilhører den vinnende fløy, får 4 mandater for lite, noe som skaper en høyredreining av venstresiden, selv om SV får ett mandat for mye.

Senterparti-fella: Senterpartiet, som er mindre enn Ap, får tre ekstramandater mens Ap får 2.

Småparti-glippen: To av de minste partiene får ett mandat for mye.

Høyredreining: Ap og Sp får fem mandater for mye, mens Rødt får 4 mandater for lite. Dette fører til en høyredreining av de rødgrønnes politikk.

** Så var det dette med styringstillegget da, som liksom skal gi ekstramandater til den styrende fløy, ikke helt ulikt det Mussolini fikk, som første politiker, fikk vedtatt i Italia for omtrent 100 år siden. Dette valget ville ført til et rødgrønt Stortingsflertall med minst 3 rødgrønne partier i regjering. Rent retorisk – siden vi mener å fokusere på å oppnå et styringsdyktig flertall, hvorfor får da Venstre, Høyre og FrP ekstramandater? Årsaken er nemlig ikke kun det feilslåtte og grunnlovs-stridige styringstillegget.

Over 214 000 stemmer ville vært bortkastede, som jo betyr at 214 000 velgere har en 'stemmerett' som ikke gjør utslag på valgresultatet: de har ikke bare 'redusert' stemmerett, de har ikke reell stemmerett i det hele tatt.

Før vi går videre: en liten avstikker. Forestill deg at du bestiller et spesialbygd TV. Du får vite at 5 av komponentene i dette apparatet er av spesielt god kvalitet, og regner med bra lyd og bilde, men sånn blir det ikke. Det både ser og høres feil ut. Burde ikke dette apparatet vært veldig bra, siden det var fem spesielt gode komponenter i det? Nei, de eneste relevante målestokkene du kan bruke har å gjøre med sluttresultatet. Det bør se og høres bra ut, og det må være stabilt /forutsigbart.

Vår sørgmodige valglov er forsøkt forklart med at styringstillegget, sperregrensen, utjevningsmandat-ordningen, inndelingen i valgkretser og arealfaktoren isolert sett er gode og gjennomtenkte komponenter, og derfor blir sluttresultatet bra, men nei - sluttresultatet blir ikke bra. Det blir feil hver gang. Vi har ikke proporsjonal representasjon, vi har ikke vedtatt flertallsstyre, arealfaktoren diskriminerer de fleste arealer og de fleste velgere, og utjevningsmandat-ordningen utjevner ikke. Alle disse komponentene kan forårsake at feil fløy vinner valget. Det elendige TV'et du kjøpte er mer vellykket enn den norske valgloven, for her er ikke en gang enkelt-komponentene vellykket. Og ikke bare det; intensjonen bak dem var aldri gode – det er nemlig enkelt å innføre lik stemmeret for alle, at alle stemmer er like mye verdt uansett hvor man bor, at alle har reell og lik stemmerett og at ingen politiske eller andre minoriteter blir diskriminert. Oppskriften på en god valgordning kan man få inn på et A4-ark. Intensjonene i valgoven er definert av de store partiene, og de vil ha... ekstramandater til de store partiene (eller evt. til den vinnende fløy – men de har ikke fått til det heller).  

Det er spesielt én ting særtegner småpartier, bortsett fra at de er små, og det er at de ikke er 'mainstream'. Det er derfor de er få. De kommer med innspill fra sidelinjen, og representerer andre måter å se ting på. Noen av av dem er 'opposisjonelle'; de som vi er kjent for å mene ikke bør holdes nede i andre land.

Flere av dem er på sitt beste noe man i næringslivet ville beskrevet som innovative. Tenker man annerledes og konstruktivt på andre felt, blir man som regel belønnet. Hele Apple-konsernet er/var basert på på Steve Jobs' 'Think Different'. Nyskapere kan få innovasjonspriser, de kan tjene milliarder om de lager en bil eller telefon som stikker seg ut fra de andre, og innen arkitektur, kunst, litteratur, film og musikk er egenart det kanskje viktigste kriteriet for suksess. Nobelprisen gis også gjerne til de som har 'stukket seg ut' og som tenker og gjør 'noe helt annet'. I det norske politikken straffer det seg å være annerledestenkende.  

Flere land har reservert egne parlaments-seter til minoritetsgrupper. Er vår valglov i praksis rasistisk?

Før du tenker at i Norge er det 'bare' politiske minoriteter som blir undertrykket (som om det skulle være greit): nei, valgloven rammer alle minoriteter. Samene kan neppe få inn et mandat for et sameparti, fordi samer bor i 4-5 forskjellige fylker. Fylkesgrense er nemlig, slik vi bruker dem, sperregrenser. Om innvandrere fra Sør-Amerika, Thailand, India og Egypt ville starte et parti med spesiell fokus på innvandrernes vilkår i Norge, ville de fått problemer med å komme inn på 'partimarkedet'. De ville til å begynne med mest sannsynlig få stemmer fra mange forskjellige fylker – men ikke nok stemmer fra et fylke til å sikre et  distriktsmandat på kanskje de første 10 eller 20 årene.

Valgloven er sentrert rundt et hovedprinsipp, og det er å svekke minoriteter kombinert med å gi ekstramakt til de som allerede har mye.

* Til slutt, en kommentar til "Venstre, Høyre og FrP, som hverken får statsminster, regjeringsplass eller stortingsflertall, får 6 mandater for mye. Dette vil redusere styringsdyktigheten til den styrende fløy":

Noen vil forsøke å forsvare dette misforholdet med et annet misforhold, nemlig det at de rødgrønne får 5 mandater mer enn de skal ha, mens de borgerlige for 5 for lite.

Men en feil legitimerer aldri en annen. Det eneste som gir mening er å fjerne begge/alle feilene, og måten å gjøre det på er å innføre det vi mener at vi allerede har – proporsjonal mandatfordeling – som forutsetter at alle stemmer er nøyaktig like mye verdt uansett hvor man bor eller hvilket parti man stemmer på.



Meningsmålinger er nyttige når vi skal dokumentere valglovens svakheter, men de er basert på svært lave tall, og feilmarginene er store. Man bør derfor aldri legge vekt på frittstående meningsmålinger.



Meningsmåling:

Norstat for Vårt Land 24. februar 2021

Trump-faktor: valglovens manipulering av valgresultatet tilsvarer om det hadde blitt tuklet med ('funnet' eller gjemt bort) mer enn 15 millioner stemmer ved siste USA-valg.

Norstat for Vårt Land 24. februar 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,6 2,3 27,6 8,3 20,6 18,6 4,8 6,1 5,2 97,1
%, oppjustert 3,71 % 2,37 % 28,42 % 8,55 % 21,22 % 19,16 % 4,94 % 6,28 % 5,36 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 6 4 48 14 36 33 8 11 9 169
Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p. 3 1 49 14 38 36 8 11 9 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -3 -3 1 0 2 3 0 0 0 12 feil

Hadde dette vært et valg, ville totalt cirka 126 000 velgere vært uten reell stemmerett (pga. bortkastede stemmer), mens det hadde blitt gitt mandater tilsvarende det samme antallet virtuelle stemmer til andre partier. Senterpartiet tjener mest på denne løsningen, de får over 64000 'virtuelle stemmesedler, mens KrF og V taper effekten av mer enn 111 000 reelle stemmer, som fører til at den borgerlige siden mister 5 mandater*. Dette ville ikke påvirket hvilken fløy som kom best ut av valget, fordi de rødgrønne har så massivt overtak, men mandatfordeling handler jo om mye, mye mer enn hvilken fløy som vinner.

• MDG, Rødt og RV alle vært over sperregrensen og deres samlede  mandattall ville økt fra i alt 13 mandater i 2017-valget til totalt 28.

• KrF burde fått 6 mandater, men får 3.

• Venstre får bare ett (burde hatt 4).

• Høyre er det største partiet, med omtrent 28%, og får to ekstramandater, mens det er Senterpartiet som igjen er det partiet som kommer best ut av Høyre og Aps valglov, og dermed får 3 ekstramandater mer enn de har stemmer til (med rundt 19% oppslutning).

• Ap har ligget stabilt på et måneds-gjennomsnitt mellom 20,4% og 21,5% siden oktober, og gjør det fortsatt.

• FrP hadde et gjennomsnitt på 9,5% i januar, og snittet for februar-målingene hittil er 7,9%. Resultatene har ligget mellom 6,4% og 8,7% i februar). Denne målingen er gjort i tidsrommet 15/2-21/2, og Siv Jensen trakk seg i midten av denne perioden.  

• De borgerlige taper i alt 5 mandater sammenlignet med hva en lineær mandatfordeling ville gitt dem.

• Småpartiene taper denne gangen 'bare' 6 mandater totalt fordi KrF/V er under sperregrensen mens R/SV/MDG er over.

• De borgerlige får totalt 41,8% av stemmene (beregnet på 'gamlemåten'), som er en klar nedgang fra 2017.

Det er ingen grunn for de rødgrønne til å glede seg over den skjeve mandatfordelingen som primært rammer de blå, for dette kan slå begge veier. En ny valglov varer gjerne minst 4 valg, og det er dumt planlegge alt rundt kun det neste valget. Vi vet med omtrent 100% sikkerhet at det vil bli store endringer i partienes oppslutning de neste 15-20 åra, fordi det alltid har vært sånn. De rødgrønne ville fått 25 mandater fler enn de blågule med en demokratisk valgordning, så seieren ville vært sikret uansett. Venstresiden trenger ikke det ekstra forspranget på 10 mandater de får ved at de rødgrønne får 5 mandater for mye mens blårussen får 5 for lite.

*Stemmeseddel-estimeringen er som vanlig basert på en antagelse om det blir 3  millioner gyldige stemmer ved høstens valg.


Partigrupperinger

Mandater 4 Blå 5 Rødgr. Rødgr. uten MDG Ap/SV/Sp H/KrF/V Ap/SV/R/MDG SV/MDG/R H/FrP/V H/FrP/KrF
Med lik stemmerett for alle 72 97 88 80 58 64 28 66 68
Med utdatert løsning jfr. Norstat 67 102 93 85 53 66 28 64 66
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Mandater med lik stemmerett for alle 6 5 47 13 36 32 7 15 8
Mandater med utdatert løsning jfr. Sentio 3 2 49 14 38 36 2 16 9
Valgloven tar/gir mandater -3 -3 2 1 2 4 -5 1 1

Sentio for Nettavisen / Amedia februar 2021


SV (8.6%) og FrP (7.5%), som nå begge er i nærheten av å regnes som småpartier, får ett bonusmandat hver denne gang, takket være valgordningens "SV-glipp".

Senterpartiet (18.4%) får 4 ekstramandater.

Ap (21%) og Høyre (26,9%), som begge er større enn Sp, får 2 ekstramandater hver.

KrF (3,3%), Venstre (2.7%) og Rødt (3,8%) taper i alt 11 mandater, og som så ofte ellers fører valgordningen til en høyredreining av begge fløyer. Tilsammen blir det i alt 22 feilplasserte mandater basert på disse tallene. I tillegg har tall for Demokartenes oppslutning blitt offentliggjort denne gang. De er ikke tatt med i ovenstående mini-tabell, men du kan se full tabell og kommentarer til Demokratenes oppslutning på 2.5% her.


Meningsmåling:

Opinion for Dagsavisen, FriFagbevegelse og Avisenes Nyhetsbyrå 10. februar 2021

KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,2 3,2 25,1 8,1 24,6 19,1 2,9 7,4 4,0 97,6
%, oppjustert 3,28 % 3,28 % 25,72 % 8,30 % 25,20 % 19,57 % 2,97 % 7,58 % 4,10 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 6 6 43 14 42 33 5 13 7 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Opinion 3 2 46 15 45 35 2 14 7 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -3 -4 3 1 3 2 -3 1 0 20 feil
Borgerlige Rødgrønne inkl. MDG Rødgrønne inkl. R, uten MDG Ap/SV/Sp H/KrF/V Ap/SV/R/MDG SV/MDG/R H/FrP/V H/FrP/KrF
Mandater - med lik stemmerett for alle 69 100 93 88 55 67 25 63 63
Mandater med utdatert løsning jfr. Opinion 66 103 96 94 51 68 23 63 64

Meningsmåling:

Valgordningen endrer mandatfordelingen så dramatisk at det ville tilsvare manipulering av  22 millioner stemmesedler i USA*  

Norstat / NRK / Aftenposten 3/2-2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,5 2,4 22,8 8,3 20,7 21,9 3,9 8,3 4,8 96,6
%, oppjustert 3,62 % 2,48 % 23,60 % 8,59 % 21,43 % 22,67 % 4,04 % 8,59 % 4,97 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 6 4 41 15 36 38 7 15 7 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Aftenposten 2 3 42 15 39 42 2 15 9 169
Valgloven tar/gir mandater -4 -1 1 0 3 4 -5 0 2 20 feil

3. februar 2021

Skal vi tro på disse tallene, er SV og FrP like store nå. Rødt havner under 4%-grensa med den nåværende måten å bergene sperregrense-prosent nå (men over den om man ikke henter inn partier som ikke blir representert på Stortinget for å i realiteten øke sperregrensa) – og mister dermed 5 mandater. Venstres oppslutning fortsetter å vise at vi må minst ned til Danmarks 2%-sperregrense om vi skal få en forutsigbar mandatfordeling. Senterpartiet får, som eneste parti, 4 ekstramandater. Høyre er større enn Sp, men får ett ekstramandat. Vi rødgrønne får et overtak på hele 45 mandater: 107-62. MDG får, med 4.8%, to mandater for mye, mens Høyre som største parti får ett ekstramandat. Både SV og FrP ligger i det sjiktet der man hverken får ekstramandater eller taper noen.

De borgerlige taper i alt 4 mandater, mens småpartiene totalt mister 8. Valgloven fører til en høyredreining på venstresiden, ettersom Ap og Sp får 7 ekstramandater tilsammen, mens Rødt taper 5. Trakasseringen av småpartiene fører til at KrF, V og R mister 10 mandater, mens Ap, Sp og H får utdelt 8 for mange.

Trump-faktor

Denne mandatfordelingen er et utslag av at valgloven oppfører seg på samme måte som om man skulle 'finne' ekstra stemmesedler til enkelte partier, og 'ikke finne' en del av stemmesedler til noen av de andre.  Cirka 180 000 stemmesedler til KrF, R og V har blitt 'rotet bort', mens det samme antall stemmesedler har blitt 'funnet' og gitt til andre partier, og da spesielt Sp (65438), Ap (49451) og Høyre (37488). Tallene er basert på 3 millioner estimerte/gyldige stemmer. Siden valgordningen ikke en gang fungerer på sine egne premisser, får MDG også 'tildelt' noen virtuelle stemmer, 10695 tilsammen. Oversatt til amerikanske forhold, er utfallet av valglovens manipuleringer så dramatiske at det ville tilsvare at man manipulerte omtrent 22 millioner stemmesedler.  (* Da er ikke valgoppslutnings-prosenten i hver av disse nasjonene tatt i betraktning.)


Meningsmåling 2. februar 2021:

Rødt, som såvidt er over 4%, får ett mandat for mye. Senterpartiet får tre ekstramandater med  18,8%, mens Høyre får 2 ekstramandater med 26,2%.

KrF, V og MDG taper 9 mandater


Med 19 feilplasserte mandater, og Venstre med under halvparten av oppslutningen de fikk dagen i forveien (se under), viser også denne meningsmålingen at verken meningsmålinger eller valgloven er til å stole på.

Senterpartiet fortsetter som den nye kongen av valgordningen, og tar ut flere ekstramandater enn noe annet parti – takket være arealfaktoren.

Venstre har neppe mer enn halvert sin oppslutning fra den egen dagen til den andre (fra 4,2% ned til 1,9%). Med cirka tusen spurte og ofte rundt 30% som ikke svarer gir disse parti-barometrene oss lite pålitelig informasjon om de som rammes hardest av minimale endringer i oppslutningen: småpartiene på Stortinget. Men siden det i hver eneste av de siste målingene er minst ett parti som havner under valglovutvalgets forslag til ny sperregrense (3%) er en ting sikkert: selv med en beskjeden sperregrense-reduksjon vil vi fortsette å la tilfeldigheter i svært høy grad avgjøre hvem som får flertallet i kommende stortingsvalg. Vi må minst ned på Danmarks 2%-grense, men også denne målingen viser at Venstre vil miste viktige mandater med en slik sperregrense.  

Respons Analyse for VG 2. februar 2021 KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
% 3,4 1,9 26,3 8,7 22,8 18,8 4,2 7,3 3,8
%, oppjustert 3,50 % 1,95 % 27,06 % 8,95 % 23,46 % 19,34 % 4,32 % 7,51 % 3,91 %
Mandater med lik stemmerett for alle 6 3 45 15 40 33 7 13 7
Mandater med utdatert løsning jfr. VG 3 1 47 16 42 36 8 13 3
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -3 -2 2 1 2 3 1 0 -4

Vi bør tenke svensk, og lære oss at utjevningsmandat-ordningen både bør justere for for mange tildelte mandater og for få mandater. Vi bør også tenke dansk, og forstå at kriteriene for å bli med i beregningen av utjevningsmandater ikke må være så strenge som de norske er i dag. Sist, men ikke minst, burde vi lære av bl.a. Nederland, som har avskaffet alt annet enn den naturlige  sperregrensen for lenge siden.

I tvil? Se på 'Mandater med lik stemmerett for alle'-raden i tabellen over. Så enkelt kan det nemlig gjøres: hvis 1.9% av velgerne vil ha inn Venstre-mandater på Stortinget, da blir 1.9% av mandatene Venstre-politikere.


Første meningsmåling i februar:

Kun Ap og Sp tjener på dette

Kantars meningsmåling  for TV2 1. februar 2021

Denne meningsmålingen omtales av Pollofpolls under tittelen "TV2: Hårfint flertall Ap+Sp+SV". Ordtaket 'Don't polish a turd' dukker opp i bevisstheten her, for vi snakker tross alt om fløypolitikk: de fem rødgrønne har hatt et massivt overtak over de blågule i langt tid. Høyre og FrP taper denne gang ett mandat hver, takket være en valgordning og en sperregrense som i hvert fall FrP ofte snakker varmt om.

Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 2,8 4,2 25,3 7,7 20,0 19,9 5,2 5,9 5,0 96,0
%, oppjustert 2,92 % 4,38 % 26,35 % 8,02 % 20,83 % 20,73 % 5,42 % 6,15 % 5,21 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 5 7 45 14 35 35 9 10 9 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Pollofpolls 2 7 44 13 38 38 9 10 8 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -3 0 -1 -1 3 3 0 0 -1 0
Kantar for TV2 1. februar 2021

Med lik stemmerett for alle ville de borgerlige kun fått 71 mandater. Takket være vår sørgerlige valgordning ville de fått kun 66, mot de rødgrønnes 103. Kjære venner på den andre siden: når vi rødgrønne har et 'naturlig overtak' på 98-71, trenger vi ikke fem ekstramandater. Vi trenger heller ikke å ta fra dere fem mandater, som jo dobler den diskriminerende effekten. Vi har ingen rett til det heller, for loven skal jo (i følge grunnloven) som kjent være lik for alle. Vi kan derfor ikke diskriminere velgere.

Styringstillegget, som jo er en sperregrense, ble innført mens det fortsatt var viktig, i midten av forrige århundre, å holde sovjetkommunistene nede. Vi hadde ingen andre sperregrenser da. Men denne målingen viser at dagens venstreside (som forøvrig tar klar avstand fra autoritær sosialisme/kommunisme) denne gang er helt uberørt av valgloven. Verken SV eller R taper/vinner mandater. Ser man på snittet av januarmålingene, ser vi at dersom disse 9 meningsmålingene hadde vært et stortingsvalg, ville R og SV faktsik fått ett ekstramandat hver, på tross av sin beskjdene ooppslutning. KrF og V ville miste 6 mandater takket være 'anti-kommunist-paragrafene'.

I tillegg vet vi allerede at arealfaktoren diskriminerer flesteparten av velgerne i de distriktene de skal favorisere (siden de fleste av disse velgerne ikke stemmer på Senterpartiet), og at utjevningsmandat-ordningen lett kan ende opp med å gi ekstramandater til partier som ender opp med å få for mange mandater (sjekk 2017-resultatene!). Det er omtrent ingenting i valgordningen som fungere slik man skulle tro at de fungerer, og de gjør det heller ikke på sine egne premisser.

Det er utelukkende Ap og Sp som tjener på valgordningen denne gang, og takket være vårt søvnige valglovutvalg kan alle disse skjevhetene komme til å bli opprettholdt i så mange år at ingen av dagens politikere fra cirka 50-års-alderen og oppover kommer til å oppleve det mange tror vi allerede har: en proporsjonal mandatfordeling.

En ny valgordning vil tidligst kunne gjelde fra 2025. Blir det det utsettelser, og det kan de bli – for de store partiene vil tjener på slike uthalinger og vil kanskje spekulere i å ikke oppnå enighet – vil en ny valgordning kanskje ikke være virksom før i 2029.  Så tar det kanske 3-4 stortingsperioder før man nedsetter et nytt  valglovutvalg, og kanskje 4 – eller i verste fall 8 – år før en ny valglov trer i kraft.

Det eneste som kan forhindre alt dette er at man enten forkaster valglovutvalgets utdaterte rapport og innfører gode/reelle endringer som fører til at alle stemmer teller like mye, eller et søksmål mot myndighetene slik vi har sett i bl.a. Sveits og Tyskland – med gode resultater.

Meningsmålinger januar 2021

Tilfeldighetenes makt:

Ett eneste feilberegnet mandat er nok til å gi oss feil regjering og feil stortingsflertall – denne gangen ender vi opp med 19 feilplasserte stortingsrepresentanter

Noen nøkkeltall fra Dagbladets meningsmåling i januar:

• Venstre mister  tre mandater, og viser hvorfor  en sperregrense på 3% er for høyt.

• KrF havner også under valglovutvalgets foreslåtte 3%-sperregrense, og får dermed kun ett mandat i stedet for 5.

• MDG havner under 2%-grensen denne gang, og får null mandater i stedet for tre. Akkurat som med Venstres og KrFs resultater denne gangen, kan slike forhold totalt ende maktbalansen i en stortingsperiode, slikt at fløyen med færrest stemmer får mest makt.

• Høyre (25.4%) er større en Senterpartiet (21,4%), men Sp får flest ekstramandater.

• SV (7,7%) og Rødt (5.3%) får like mange ekstramandater som Ap (20,4%)

• Senterpartiet surfer fortsatt på ettervirkningen av at H og Ap ville få til en valglov de tjente mest på, og får dermed, som eneste parti, tre ekstramandater.

Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 2,9 2,5 25,4 9,5 20,4 21,4 5,3 7,7 1,8 96,9
%, oppjustert 2,99 % 2,58 % 26,21 % 9,80 % 21,05 % 22,08 % 5,47 % 7,95 % 1,86 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 5 4 45 17 36 37 9 13 3 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Pollofpolls 1 2 47 17 38 40 10 14 0 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -4 -2 2 0 2 3 1 1 -3 19 feil
Ipsos for Dagbladet 28. januar 2021: 19 feilplasserte mandater

Som en kuriositet kan nevnes at 'styringstillegget' på 1.4, som er en sperregrensen, ble innført etter 2. verdenskrig, og et av hovedmotivene var å holde venstresosialister og kommunister nede, mens i dag ser vi at vår valgordning er så falleferdig (og har vært det lenge) at både SV og R  – våre to venstresosialistiske partier –  får et mandat mer enn de har stemmer nok til.

Når man over lang tid har sett på en rekke norske valg og meningsmålinger med hovedfokus på om hvorvidt norske velgere har både reell og lik grad av stemmerett, er det fire mønstre som går igjen:

– Graden av stemmerett er svært avhengig av hvor man bor. Folk i områder med lite folk har forrang, folk i tettbygde strøk er taperne. De fleste av oss er derfor 'valgtapere'.

– Graden av stemmerett er avhengig av hvilke(t) parti(er) man stemmer på. De samme partiene blir diskriminert i tiår etter tiår, og det er også de samme partiene pleier å få for mange mandater

– Valgloven er så veik og uintelligent  at den ikke en gang klarer konsekvent å få til det den prøver på, som eksempelvis noe så uetisk som å  holde opposisjonelle – våre politiske minoriteter – nede. Det er jo bra – siden vi mener at alle skal være like for loven, så denne diskrimineringen må selvsagt avskaffes. Den fungerer i grove trekk, men som denne og flere andre målinger viser: Vi kan få mange valg fremover, også selv om valglovutvalgets forslag faller i god jord – hvor de eksempelvis de borgerlige får flest stemmer, men taper valget, fordi Rødt, SV eller MDG får flere mandater enn de har stemmer til. På samme måte kan Ap/Sp-fløyen få helt klart flest stemmer, men tape valget fordi noen få hundre manglende stemmer til de samme tre partiene mangler.

– Valglovens viktigste svakhet er at den gir ekstremt stort spillerom til tilfeldigheter. Det virker som de fleste – uten å legge merket til det – tror at 'sånn er det bare'. Vi kan redusere  tilfeldighetenes makt massivt ved å forbedre valgloven - problemet er at de største partiene tjener grovt på at de største partiene blir tildelt mye mer makt enn de har stemmer til, og det er også de største partiene som i utgangspunktet/i første omgang avgjør hva slags valglov vi skal ha.  

Se også:

Slik ble sveitsiske myndigheter dømt til å endre en valgordning fordi en velger gikk til søksmål. Hennes stemme gjorde nemlig ikke utslag på valgresultatet


EU-valg: Tysk høyesterett vedtok i 2014 at Tyskland måtte fjerne sin 3% sperregrense


– Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge



Kaos-elementene i den norske valgordningen må fjernes


Meningsmåling:

30 feilplasserte mandater:

De fire etablerte småpartiene havner under sperregrensen, og mister 15 mandater

...og denslags kan, etter 2021, sterkt bidra til at feil fløy vinner valget

#kjerneartikkel

Hvor mange er 'nok'?

'Fuglene flyver i flok, når de er mange nok', sang Benny Andersen. For Senterpartiet er 15646 velgere nok til å få inn et mandat denne gang, og 16178 velgere er nok til å få inn et Høyre-medlem på Stortinget. Er man Venstresympatisør får man ikke inn noen i det hele tatt selv om man er 48534, og KrF-velgere får inn en flokk på kun en representant selv om de hadde 81901 velgere. Bak hvert av Rødt og MDG sine mandater står det 57634 velgere*. Disse tallene er basert på 3 millioner gyldige, estimerte stemmesedler.

Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
Prosent 2,7 1,6 25,6 10,0 24,2 19,6 3,8 7,6 3,8 98,9
Prosent, oppjustert 2,73 % 1,62 % 25,88 % 10,11 % 24,47 % 19,82 % 3,84 % 7,68 % 3,84 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 5 3 45 17 41 33 6 13 6 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Pollofpolls 1 0 48 19 45 38 2 14 2 169
Valgloven tar/gir mandater -4 -3 3 2 4 5 -4 1 -4 30 feil
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Norstat for Vårt Land 28. januar 2021

• Et slikt valg ville ført til hele 30 feilplasserte mandater med dagens valgordning.

• De fem rødgrønne ville ha vunnet valget, men Høyre og FrP ville fått fem mandater for mye.

• 'SV-glippen' er intakt, så SV får et mandat for mye.

• 'Sp-fella' er også i normal drift, så Sp får flere ekstramandater enn noen av de andre partiene: 5. Her har Ap og H for en stund siden gravd sin egen grøft, og blitt enige om en valgordning som Sp nå – illustrert av en rekke meningsmålinger – klart tjener mest på.

• Rødt og MDG taper 8 mandater – fire hver.

• Venstres resultat illustrerer klart at ikke bare er en 3% sperregrense for høy – en sperregrense på 2% er for høy også. Venstre får nemlig kun 1,6% (1,62%) av stemmene denne gangen, og vårt eldste parti mister dermed de tre mandatene de hadde stemmer nok til å få. Dette er resonnementet er basert på det enkle prinsipp om at hvis 1.6% av velgerne vil ha mandater fra Venstre (eller et annet parti) på Stortinget, da bør 1.6% av mandatene komme fra dette partiet – begrenset kun av den naturlige sperregrensen.

• Med lik og reell stemmerett til alle, ville den rødgrønne fløyen fått et naturlig overtak på 29 mandater. Allikevel tar valgloven ytterligere 2 mandater fra dem. I valget om fire år kan det være omvendt.

• Valgordningen fører til en høyredreining av høyresiden, siden FrP/H får 5 mandater som ikke er folkevalgte (de er 'valgt' av valgordningen), mens V/KrF taper 7 mandater.

• Valgordningen fører også til en høyredreining av venstresiden, ettersom Sp og Ap får tildelt 9 ikke-folkevalgte mandater siden, mens våre politiske minoritetspartier på venstresiden blir fratatt 8 mandater.

Trump/Georgia-faktoren

Til slutt – hvordan ser Trump/Georgia-faktoren ut denne gang? Trump ville som kjent gjerne finne (eller "finne") 11780 stemmer i bl.a. Georgia, og fikk med rette mange negative kommentarer. Ved denne meningsmålingen ender vi opp med 30 feilplasserte mandater, og et estimat på 464661 'forfalskede stemmesedler', fordi dette er summen av stemmer som ikke har hatt noen innvirkning på mandatfordelingen kombinert med det antall stemmer som i snitt må til for å få inn alle disse ekstramandatene som jo faktisk ikke er folkevalgte. Oversatt til amerikanske forhold tilsvarer det i overkant av 28 millioner stemmesedler som har blitt tuklet med, altså enten 'funnet' eller 'mistet'.

* Tallet er tilfeldigvis identisk for disse to partiene, ettersom resultat av meningsmålingen er rundet av med kun et desimaltall, og begge fikk 3.8% oppslutning i følge Vårt Lands meningsmåling.

Meningsmålinger: gjennomsnitt for januar

Valgfusk på høyt nivå?

Sist oppdatert: 27. januar 2021

Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG Sum
% 3,5 2,6 24,5 9,4 19,9 20,7 3,9 8,1 4,5 97,1
%, oppjustert 3,60 % 2,68 % 25,23 % 9,68 % 20,49 % 21,32 % 4,02 % 8,34 % 4,63 % 100 %
Mandater med lik stemmerett for alle 6 5 42 16 35 36 7 14 8 169
Mandater med utdatert løsning jfr. Pollofpolls 3 2 46 17 37 39 2 15 8 169
Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Valgloven tar/gir mandater -3 -3 4 1 2 3 -5 1 0 22 feil
Januar 2021, gjennomsnitt av 7 meningsmålinger

Tabellen over viser at MDG er det eneste partiet som ville kommet ut av et valg med det samme antall mandater som de har stemmer til. Se nøye på tallene til Rødt: om man ser på summen av stemmer som faktisk har effekt på valgresultatet, er Rødt over sperregrensen med sine 4,02% av alle relevante stemmer. Men fordi mandatberegnings -metoden tar med  stemmer som ikke kvalifiserer til mandat når de skal bergene hvem som kommer over sperregrensen, havner R med 3,9% av stemmene (avrundet), og havner dermed under sperregrensen og mister 5 mandater. Dette kunne like gjerne skjedd med V, KrF eller MDG, eller med flere av dem/alle på en gang.

Tabellen under viser hvordan et slikt valg ville slått ut for velgerne. Effekten av skjevhetene i valgloven har samme effekt som om noen ville 'funnet' 59616 stemmesedler til Høyre, funnet 52761 stemmesedler til Senterpartiet eller 41975 til Ap. Disse tallene er basert på en antakelse om 3 millioner stemmer. Tabellen viser også at 54882 KrF-velgere, 44827 Venstre-velgere og 84991 R-velgere i praksis ikke har reell stemmerett: deres stemmesedler har absolutt ingen effekt på mandatfordelingen.

Parti KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG
Antall stemmer bak hvert parti mandat med dagens valglov 36045 40165 16455 17084 16617 16399 60247 16684 17379
Antall stemmer bak hvert mandat med en mer demokratisk valglov 18023 16066 18023 18151 17567 17765 17213 17876 17379
Bortkastede stemmer til hver av de minste partiene -54882 -44827 -84991
Ikke-folkevalgte: Virtuelle stemmer som blir lagt til valgresultatet for de andre partiene 59616 11353 41975 52761 16015 2980
KrF V H FrP Ap Sp Rødt SV MDG

Meningsmåling: Sentio for Nettavisen / Amedia 19. januar 2021

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Nettavisen Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,9 3,04 % 5 1 KrF -4
V 2,6 2,73 % 5 2 V -3
H 23 24,11 % 40 43 H 3
FrP 8,4 8,81 % 15 16 FrP 1
Ap 21,3 22,33 % 37 40 Ap 3
Sp 19,6 20,55 % 35 38 Sp 3
Rødt 3,3 3,46 % 6 2 Rødt -4
SV 7,8 8,18 % 14 15 SV 1
MDG 6,5 6,81 % 12 12 MDG 0
Sentio for Nettavisen / Amedia 19. januar 2021
Meningsmålinger 2021

Det går vel ikke fullt så bra for Ap som Støre sikkert hadde håpet på den gangen dette ble ble tatt (link), men for en fløy Støre er på lag med!

Meningsmåling:

Totalt 22 feilplasserte stortingsmandater

Norfakta for Nationen og Klasseskampen 9. januar 2021


Selv om mange fokuserer på lave tall for Ap, og har gjort det lenge, ville dette vært et brakvalg for venstresiden. Her er de ti viktigste konsekvensene av et slikt valgresultat:

KrF får flere stemmer enn V, men halve mandatantallet: ett, mot Venstres to. I land med (tilnærmelsesvis) lik stemmerett for alle, ville de fått henholdsvis 6 og 5 representanter Senterpartiet får flere ekstramandater (5) enn Høyre (2) og Arbeiderpartiet (2) tilsammen, og slik kan det komme til å fortsette i mange år dersom den svært diskriminerende arealfaktor-ordningen ikke erstattes med en bedre løsning Uansett hvordan man mener at de ulike 'faktorer', 'tillegg' og andre grenser i valgloven bør fungere, gir det ikke mening at  Senterpartiet (22.6%) får 5 tilleggsmandater, mens Høyre (24.3%) får 2. Ingen burde frarøves eller tillegges mandater Med 104723 estimerte stemmer får KrF kun ett mandat, mens Senterpartiet får nærmere 7 mandater for samme antall stemmesedler De borgerlige mister totalt fem mandater, de rødgrønne får fem ekstra. Politisk resultat: 10 feilplasserte mandater bare her. Det er ingen grunn til at en fløy med stort naturlig overtak skal tildeles flere privilegier enn de de allerede har i egenskap av å være flest Småpartiene mister i 11 mandater Effekten av alt dette tilsvarer effekten av nesten 400 000 forfalskede stemmesedler (som tilsvarer omtrent 24 millioner forfalskede stemmer om dette hadde vært USA) Med lik stemmerett for alle, ville det i snitt vært 17752 mandater bak hver representant, med største avvik denne gang  på 2464 velgere (mellom R og V) Med dagens valgordning ville  det tilsvarende avviket vært på 88 090 (mellom KrF og Sp).

Gå ti Meningsmåling: Norfakta for Nationen og Klasseskampen 9. januar 2021 >>>

Forvirrende tall fra VG, særlig fordi de et annet sted på samme siden – hvor Vedum ikke er et svaralternativ – skriver at 55% (og ikke 41%) vil ha Erna Solberg som statsminister.

I likhet med Pollofpolls har VG en tendens til å beskrive en situasjon som ikke er ønsket for de borgerlige med ord som bærer preg av triumf

De fleste vil ha rødgrønn statsminister  

...og de fleste som vil ha rødgrønn statsminister vil, i følge samme VG-måling, ha Støre.

Hvorfor skal Solberg juble?

10. januar 2021

Det er ikke så overraskende at 41% vil ha Solberg som statsminister i dagens VG-meningsmåling, siden 42.6% for tiden vil stemme borgerlig – også i følge en fersk VG-måling. Med andre ord vil nesten alle som stemmer borgerlig ha Erna Solberg som statsminister, som vel ikke er en overraskelse for noen. Men det er overraskende at bare 42% vil ha enten Støre (24%) eller Vedum (18%) – de rødgrønne fikk jo støtte fra 54,6% av de spurte i nevnte meningsmåling om stortingsvalg.

41% +42% = 83%. Hvem vil de resterende 17% ha? I følge tabellen svarer  10% at de er usikre, mens 7% svarer at de ikke vil ha noen av dem. Ikke detso mindre er oppslutingen til Vedum + Støre større enn oppslutningen til Solberg – i denne tabellen.

Solberg "knuser Støre og Vedum', skriver VG, men det ser slik ut kun fordi det for tiden er to aktuelle/potensielle statsministerkandidater på venstresiden og kun en på høyresiden. 58% har ikke sagt at de vil ha Solberg, og VGs utsagn om at "Erna kan juble" er vel i beste/verste fall prematurt.


↓ Mer om VG/Respons Analyse og NRK/Aftenspostens/Norstat sine nyeste målinger her ↓

Vi trenger en valglov som er forutsigbar

#kjerneartikkel

Om årets to første meningsmålinger, FrP og en valglov som ikke henger på en greip. Den henger i en tynn tråd.

9. januar 2021

Det at Høyre og FrP får 7 ekstramandater i en ny meningsmåling for VG er svært betenkelig ettersom det er den motsatte fløyen som 'skal styre landet' – tilleggsmandater til opposisjonen gjør den folkevalgte ledelsen mindre styringsdyktig.

• FrP får ingen ekstramandater i Norstat-målingen (med 11,3%), mens SV får tre ekstramandater i samme måling med 8,9%, takket være en av mange uplanlagte svakheter i valgloven: i noen målinger ganger får småpartier ekstramandater av valgoven, og SV gjør det ganske ofte.

• I begge målingene mister de fire minste stortingspartiene 15 mandater, som tilsvarer om man plutselig, på trumpsk vis, skulle klare å 'miste' en kvart million stemmesedler (Trump prøvde riktignok å få noen til å 'finne' noe stemmesedler, men effekten er den samme, bare... omvendt. Overført på amerikanske forhold ville det tilsvare at Trump fikk noen til å rote bort 16 millioner stemmesedler, bortsett fra at effekten av å ha 'bortroting av stemmesedler' bakt inn i valgloven slik Norge har, dobles ved at de tapte stemmesedlene gir et tilsvarende antall til de tapende partienes meningsmotstandere.

• I Norstat-målingen får Høyre hele 6 ekstramandater, mens Ap får ett – selv om det med en slike tall er Ap, og ikke Høyre som ville endt i regjering. Mer styringsudyktighet.

• Venstre er under 3% på en av målingene, som de ganske ofte er – noe som betyr at det kan rakne for en borgerlig seier i 2025 (lite tyder på at de borgerlige vil vinne valget i 2021).

LES MER >>>



↓ Mer om hvordan Trump ville 'finne' stemmesedler her ↓

Svinderl av trumpianske dimensjoner

Når vi her i landet deler ut 266 620 virtuelle stemmesedler til enkelte partier, er effekten like stor som om man ville 'finne' (lage, forfalske) mer enn 16 millioner stemmesedler i USA.

Når vi i tillegg tar et tilsvarende antall stemmer fra andre partier, blir effekten dobbelt så stor.

Fjorårets siste meningsmålinger endte med et brak av Trumpianske dimensjoner



Meningsmålinger 2020

Enda en meningsmåling som ville resultert i 30 feilplasserte mandater

Meningsmåling: Norstat for Vårt Land 17. desember 2020


Tabellen under viser hvor galt et valg med slike tall ville endt, men her er noen nøkkeltall:

Alle de fire minste partiene havner under sperregrensen, og mister i alt 15 mandater.

De rødgrønne vinner valget med klar margin, men Høyre og FrP får 6 ekstramandater– og KrF/V taper 6 mandater, med de politiske konsekvenser det vil føre til. Rødt og MDG mister 8 mandater.

Ap og Sp får fire ekstramandater hver, mens R og MDG taper til sammen 9 mandater.

SV får ett mandat for mye.


I følge meningsmålingen fikk både KrF og MDG 3.8% av stemmene. Med tre millioner velgere betyr det at begge partiene fikk nøyaktig samme stemmetall (114000), noe som er usannsynlig, og ikke denne situasjonen ville det gjøre mandatfordelingen litt kronglete, så vi ga ett av dem 0,01% ekstra for at ikke begge skulle få enten 6 eller 7 mandater (noe som ville ført til enten 168 eller 170 mandater totalt).


SIST OPPDATERT: 5/1-21

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Pollofpolls Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,81 3,86 % 7 3 KrF -4
V 3,1 3,14 % 5 2 V -3
H 21,8 22,11 % 37 41 H 4
FrP 12,1 12,27 % 21 23 FrP 2
Ap 21,4 21,70 % 37 41 Ap 4
Sp 21,3 21,60 % 36 40 Sp 4
Rødt 3,3 3,35 % 6 2 Rødt -4
SV 8,0 8,11 % 14 15 SV 1
MDG 3,8 3,85 % 6 2 MDG -4
Sum 98,6 100 % 169 169 30 feil
Ipsos for Vårt Land 17. desember 2020
Mandater / prosent med lik stemmerett for alle # %
Borgerlige 69 41,38 %
Rødgrønne inkl. MDG 100 58,62 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 93 54,77 %
Ap/SV/Sp 87 51,42 %
H/KrF/V 48 29,11 %
Ap/SV/R/MDG 64 37,02 %
SV/MDG/R 27 15,31 %
H/FrP/V 63 37,53 %
H/FrP/KrF 64 38,24 %
Norstat for Vårt Land 17. desember 2020

____________________________

Siste meningsmåling fra Ipsos:

15 mandater som ikke burde vært på Stortinget ville kommet inn, mens 15 som skulle vært der blir holdt utenfor

17. desember 2020

Først – litt om hvordan 2020 har forløpt på meningsmålingene: "Ap er årets store taper. I januar hadde Ap en oppslutning på 25,5 prosent. I desember er den 21,2 prosent", skriver Dagsavisen. At det har gått nedover med Ap på meningsmålingene er et kjent fenomen, gjentatt til det kjedsommelige i massemedia – og mye tyder på at dette kan komme til å vare en god stund. Men en vinner defineres ofte som den fikk høyest score, og dersom man snakker om 2020 som et 'år', og ikke som 'årets siste måned', var det faktisk Ap som igjen ble vinneren, såvidt det er: Høyre fikk et resultat som var 0.1% lavere.  

Gjennomsnittet til Ap fra januar 2020 frem til i dag er 23,7% – beregnet ved å summere måneds-gjennomsnittet for alle 12 måneder. Ap-snittet for hele 2019 var 25,2%, som er 1,5 prosentpoeng høyere enn sittet i 2020 så langt. Gjennomsnittet til Sp i 2020 er 15,6%, og  Høyres er altså 23,6%. Senterpartiet havner dermed på en klinkende klar tredjeplass i 2020 – om vi ser på året under ett. Men om man ser på hvordan partiene har fått endret sin oppslutning på meningsmålinger, har selvsagt Sp mer mer å være stolt av en Ap – og noe å ikke være så stolte av. De sitter nemlig med privilegier i valgloven som ingen andre partier noensinne har hatt.

Ser man kun på årets siste kvartal, er Høyre den klare vinneren med 23,3%, Ap får sølvmedalje med 21,4%, og Sp får bronse med sine 18,6%.

"Det er Senterpartiets kraftige framgang i hele år som sikrer den rødgrønne seieren", skriver Dagsavisen videre, men seieren har vært rødgrønn (fortsatt basert på måneds-gjennomsnitt/meningsmålinger) i  hver eneste måned etter juli 2018.

Videre: "MDG har falt ett prosentpoeng i løpet av året. I januar var oppslutningen 5,1 prosent. I desember er den 4,1 prosent." Når ble Dagsavisen så omtrentlig med fakta? Man kan ikke si noe om hvor mye et parti har steget eller falt på denne måten. Skal man trekke konklusjoner om hvordan MDG har gjort det i 2020 vs hvordan de gjorde det i 2019, må man se på årsgjennomsnitt for hvert av årene. Ser man på snittet av alle måneds-gjennomsnittene fra 2020 vs. samme tall fra 2019, har MDGs popularitet sunket med 0,1% (prosentpoeng).


Her er en oversikt over alle måneds-gjennomsnitt siden 2008:


MENINGSMÅLINGER STORTINGSVALG – GJENNOMSNITT


I media har det vært en klar til tendens til å snakke Ap ned mye oftere enn at man legger vekt på at venstresiden har hatt et overtak over høyresiden  – med stor margin – på meningsmålinger i lang tid. I mange av disse måneds-gjennomsnittene har Sp ligget på 13- og 14-tallet. Senterpartiets gjennomsnitt var 11% i 2018,  15,3% i 2019 og 15,6% i 2020, så framgangen til Sp det siste året sett samlet har vært minimal, men de har hatt glere gode målinger den siste perioden enn de pleier å ha, og valget kan komme til å bli Senterpartiets beste noensinne. Ap har kanskje mange år foran seg som et parti rundt eller like over 20%, og der kan både Sp og H havne også.


Om disse tre partiene holder seg rundt 20-tallet, kan Ap og H komme til miste mange mandater,  ikke bare fordi Sp får flere mandater i samsvar med økt oppslutning, men på grunn av "Senterparti-fella", som fører til at om Sp for første gang ender opp med like mange stemmer som Ap og H i et Stortingsvalg,  vil de få omtrent dobbelt så mange "ikke-folkevalgte" ekstramandater av valgordningen. Dette kan fortsette i mange år dersom ikke en del viktige skjevheter i valgloven blir avviklet snarest mulig – mer om det på vår hovedside om meningsmålinger.


Se også: Senterpartiet og valgordningen


På begge de to sist publiserte meningsmålingene havner de fire minste partiene under sperregrensen. Her er en av dem:


Omtrent hver femte stortingspolitiker er feilplassert:

30 feilplasserte mandater

Om dette hadde vært et valg, ville V, KrF, R og MDG blitt frarøvet 15 mandater. De rødgrønne ville fått regjeringen, men H og FrP ville fått seks ekstramandater. Ap og Sp ville fått tilsammen  8 ekstramandater. Som et resultat av en kjent hiccup i valgordningen ville SV ved en feiltakelse også fått ett ekstramandat. Det er ikke rart at Norge havner så langt nede på Gallahger-indeksen: vår inadekvate valglov fører til at 15 politikere som ikke burde vært på Stortinget ville fått plass der, mens 15 som skulle vært der ville blitt holdt.


Feilmarginen for Høyre er på ±2,4 i følge Pollofpolls, men forskjellen mellom denne målingen og en måling publisert fra Norstat samme dag er på 2.9. Siden det er en feilmargin på nesten 3, og fordi selv en endring på kun 0.1 kan føre til massive mandatendringer ved norske valg, er det ingen som helst grunn til å trekke konklusjoner basert på enkeltmålinger.  

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Ipsos Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,8 3,89 % 7 3 KrF -4
V 3,5 3,59 % 6 2 V -4
H 18,9 19,36 % 33 36 H 3
FrP 12,9 13,22 % 22 25 FrP 3
Ap 21,1 21,62 % 36 40 Ap 4
Sp 22,3 22,85 % 39 43 Sp 4
Rødt 3,7 3,79 % 6 2 Rødt -4
SV 7,5 7,68 % 13 14 SV 1
MDG 3,9 4,00 % 7 4 MDG -3
Sum 97,6 100 % 169 169 0
Ipsos for Dagbladet 17. desember 2020

Meningsmåling: Opinion, for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB 9/12-20

Enda en meningsmåling som viser at 'styringstillegget' og de andre modifikasjonene av valgresultatet primært handler om to ting: å gi ekstramandater til de som allerede har mange, og å holde politiske minoriteter i sjakk.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr Pollofpolls Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,44 % 6 2 KrF -4
V 2,4 2,43 % 4 2 V -2
H 22,9 23,18 % 39 41 H 2
FrP 10,9 11,03 % 19 20 FrP 1
Ap 21,8 22,06 % 37 41 Ap 4
Sp 22,2 22,47 % 38 40 Sp 2
Rødt 3,8 3,85 % 6 2 Rødt -4
SV 6,9 6,98 % 12 13 SV 1
MDG 4,5 4,55 % 8 8 MDG 0
Sum 98,8 100,00 % 169 169 0
Opinion, for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB 9/12-20
Opinion 9/12-20 Mandater - med lik stemmerett for alle %
Borgerlige 68 40,08 %
Rødgrønne inkl. MDG 101 59,92 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 93 55,36 %
Ap/SV/Sp 87 51,52 %
H/KrF/V 49 29,05 %
Ap/SV/R/MDG 63 37,45 %
SV/MDG/R 26 15,38 %
H/FrP/V 62 36,64 %
H/FrP/KrF 64 37,65 %
Borgerlige/rødgrønne m/gammel ordning 65 104
Borgerlig tap pga dagens valglov -3
De fire minste partiene burde fått 24
De fire minste partiene får 14
De fire minste taper 10

Meningsmåling: SENTERPARTI-FELLA

Senterpartiets røvertokt fortsetter – takket være Ap og H

Det var nemlig/primært disse to partiene som avgjorde at vi fikk den valgordningen vi nå har, og som Sp nå nyter godt av i mye større grad enn noe annet parti

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norfakta Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,6 2,66 % 5 1 KrF -4
V 2,9 2,97 % 5 2 V -3
H 23,0 23,57 % 40 40 H 0
FrP 12,4 12,70 % 21 22 FrP 1
Ap 21,1 21,62 % 37 39 Ap 2
Sp 20,1 20,59 % 35 39 Sp 4
Rødt 4,1 4,20 % 7 7 Rødt 0
SV 7,1 7,27 % 12 12 SV 0
MDG 4,3 4,41 % 7 7 MDG 0
Sum 97,6 100,00 % 169 169 0
Norfakta for Nationen og Klassekampen 5. desember 2020

Oppdatert 6. desember 2020

Noen korte kommentarer:

- KrF/V havner under sperregrensen  på 4%, og taper 7 mandater. De ville også havnet under sperregrensen om den hadde vært på 3%.

- Ap og Sp får begge 39 mandater med vår utdaterte valgordning. De ville fått henholdsvis 37 og 35 mandater om alle hadde hatt lik stemmerett. Ap får litt flere stemmer enn Sp, og burde hatt to mandater  mer enn Ap.

- Frp er kraftig redusert siden sine glansdager, og ville ikke havnet i regjering eller fått stortingsflertall – men får allikevel et mandat for mye.

– Det ville vært helt uproblematisk om KrF og V hadde kommet inn med det antall mandater de fortjener: 5 manadater hver.

– Sp får 4 ekstramandater av valgordningen.

– Antallet feilplasserte mandater denne gang er 14.

ETA:

Det er også verdt å legge merke til at Høyre, som får en oppslutning på 23% denne gangen, ikke får noen ekstramandater, mens Sp, som fikk 20,1%, får fire ekstramandater. Sp får også dobbelt så mange ekstramandater som Ap, selv om Ap fikk større oppslutning. Ap og H kan stå foran noen skrekkinngytende år – men det er kanskje det som må til for å få dem til å innse at de er hovedpartiene bak en valgordning som direkte kan føre til at de ikke bare kommer til å fortsette å tape valg der deres fløy har fått flest stemmer, men hvor både det såkalte styringstillegget og arealfaktoren – og selvsagt sperregrensen – direkte fører til at de selv kan bli diskriminert på samme måte som de selv hadde intensjoner om å diskriminere småpartiene. Mye av dette skyldes at valgordningen aldri har blitt planlagt for å unngå at noen skal bli diskriminert.

• Sperregrensen diskriminerer omtrent halvparten av partiene, og det kan føre til at feil fløy vinner valget.

• 'Styringstillegget' er også en sperregrense, og kan fungere på samme måte.

• Arealfaktoren var nærmest ment som en kompensasjon til Senterpartiet – de (H og Ap) glemte bare å regne på hvordan arealfaktoren ville slå ut dersom Sp både ville nyte godt av den, av sperregrensen/fylkesgrensene, og av styringstillegget – på en gang.

Problemet er bare at Ap/H ikke har så lang tid på seg, om de skulle ønske å bidra til å rette opp de viktigste svakhetene i valgloven. Valglovutvalgets rapport har en høringstid som er over om tre uker, og mye tyder på at det er dårlig med kunnskap i H og Ap om hvordan valgoven egentlig fungerer. Man kan kanskje ikke vente mer i et land hvor til og med lederne i valglovutvalget – Ørnulf Røhnebæk og Ap's Knut Storberget (som i likhet med FrP vil heve sperregrensen) dessverre ikke virker som de har vært særlig egnet til å lede et slikt utvalg.

Både arealfaktoren og 'styringstillegget' har egne sider på valgordningen.no:

Arealfaktoren

'Styringstillegget'

Denne artikkelen er spesielt viet til misforståelsene rundt arealfaktoren:

Om Gunnvald Grønviks arealfaktor og valglovutvalgets mangel på etikk: Folk har trodd på valglovutvalgenes utspill før også – og tatt feil

Meningsmåling:

Hadde dette vært et valg, ville vi fått 28 feilplasserte mandater

SMÅPARTIENE TAPER 15 MANDATER, H/FrP/Ap/Sp INNVILGER SEG 14 EKSTRAMANDATER, OG VI FÅR EN HØYREDREINING PÅ BÅDE HØYRE-  OG VENSTRESIDEN

3. desember 2020

Høyre og FrP, som ikke skal styre landet, får 6 mandater for mye. R og MDG, som støtter den vinnende fløy, mister til sammen 9 mandater. De mangler henholdsvis 0,4 og 0,2 prosentpoeng på å komme over sperregrensen – eller: de gjør det fordi måten sperregrensen beregnes på tar med de stemmene som ikke fører til mandater når mandatfordelingen skal beregnes.

Nesten 17% av mandatene er feilplassert  I den siste meningsmålingen fra Sentio (for Amedia og Nettavisen) er det ingen partier som får det antall mandater  de har stemmer nok til. Mandatberegningen vil, takket være skjevheter i valgloven, føre til en høyredreining både på høyre- og venstresiden. De fire minste partiene har stemmer nok til 25 mandater, men får kun 10, ettersom ingen av disse partiene kom over sperregrensen. Venstre ville røket under sperregrensen også om den har blitt redusert til 3% - enhver sperregrense over 2% vil svært lett kunne føre til at maktfordelingen ikke stemmer med folkeviljen.

Den blå fløyen skal ikke i regjering og heller ikke styre landet i form av et stortingsflertall, men H og FrP får allikevel 6 mandater mer enn de har stemmer til. Rødt og MDG  støtter den vinnende fløy, men taper 9 mandater. De havner nemlig hårfint under sperregrensen, men det er kun fordi de partiene som ikke får mandater tas med i beregningen når man skal definere hvor 4%-grensen skal gå. Hadde sperregrensen vært beregnet på en annen måte, ville både MDG og R vært over denne grensen med henholdsvis 4,09% og 4,07%, og burde dermed ha fått 14 mandater i stedet for 5.

Se også: STORTINGSVALG – RESULTATER

At MDG/R mister 9 mandater mens Ap/Sp får 8 mandater for mye, fører selvsagt til en høyredreining av ventresiden politikk. Politikken til den blå fløyen vil selvsagt også  endres når V/KrF mister 6 mandater mens FrP/H får 6 ekstra.

FrP, som kun får 8.8% av stemmene denne gangen, blir tildelt to ekstramandater.

At SV, pga. en valgordning som ikke en gang fungerer på sine egne premisser får ett mandat for mye med 7% av stemmene hjelper ikke stort.

Regjeringen skryter på sin hjemmeside av at vi har proporsjonal mandatfordeling i Norge, men alle norske valg og meningsmålinger dokumenterer at dette ikke stemmer.

Det er mer enn betenkelig at vår morkne og svært diskriminerende valglov fortsatt kan undertrykke store velgergrupper så mye som den gjør, særlig fordi vi regner oss for å være et land som er svært opptatt av at alle skal være like for loven, at ingen skal diskrimineres unødig, og at politiske minoriteter ikke skal holdes nede – i andre land.

Norge ville blitt et bedre og langt mer demokratisk land dersom mandatfordelingen hadde blitt slik den er skissert i kolonnen "Mandater med lik stemmerett for alle".

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr Pollofpolls Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,49 % 6 3 KrF -3
V 2,9 2,98 % 5 2 V -3
H 26,5 27,22 % 46 50 H 4
FrP 8,8 9,04 % 15 17 FrP 2
Ap 22,4 23,01 % 39 43 Ap 4
Sp 18,4 18,90 % 32 36 Sp 4
Rødt 3,96 4,07 % 7 2 Rødt -5
SV 7,0 7,19 % 12 13 SV 1
MDG 3,98 4,09 % 7 3 MDG -4
Sum 97,3 100,00 % 169 169 0
Meningsmåling publisert 2. desember 2020 – utført av Sentio Research Norge for Nettavisen og Amedia

SENTERPARTI-FELLA

Meningsmåling: TV2/Kantar 1. desember 2020: De fem rødgrønne er nesten dobbelt så store som regjeringspartiene, og SV/MDG/R er mer enn dobbelt så store som FrP.

Senterpartiet får atter en gang 5 mandater mer enn de har stemmer nok til, og dette kan fortsette lenge – dersom valgloven ikke endres.  Ingen partier kommer så godt ut av valgordningen som Sp – straks de når omtrent samme størrelsesorden som Ap og H. Her kan det se ut som Ap og H har gravd sin egen grav.

Før du leser videre: husk at dette er bare en meningsmåling, og meningsmålinger er stort sett basert på hva 7-800 sier at de ville stemt om det var valg nå.  Feilmarginene i slike målinger er store, noe som illustreres stadig vekk – for eksempel i dag: På Kantars  meningsmåling får Rødt 6.4%, på VGs nye måling*, også publisert i dag, får Rødt 3.7%. Senterpartiet er Norges største parti på TV2s meningsmåling, men i dagens måling i VG måling får Høyre 2.4 prosentpoeng mer enn Senterpartiet.

Tilbake til TV2-målingen:  her havner Venstre og MDG henholdsvis 0,02 og 0,04 prosentpoeng  under sperregrensen - dersom man tar med alle stemmene til "Andre" når man skal foreta mandatberegningen. Alle disse stemmen til 'andre' blir jo normalt grundig ignorert: de tillegges ingen verdi i det hele tatt. Man kan ikke oppføre sekundærvalg, eller en prioritert rekke av partier, man kan ikke i det minste være med på å bestemme hvilken fløy som skal vinne valget selv om ens stemme ikke gir utslag på andre måter - og så videre. Men så er det noen som har registret at dersom man tar med 'andre' når man skal avgjøre hvem som kommer over sperregrensen, tenker de store partiene på det, mens de små ryker under grensen enda oftere enn de ellers ville ha gjort. Denne beregningsmetoden kan nesten regnes som en ekstra sperregrensen og de har vi nok av fra før. Mer om denne tematikken her: Diskriminering av minoriteter finnes også i valglovens detaljer.

Legg merke til at med oppjustert prosenttall er begge disse partiene over sperregrensen. Om man tar hensyn til de partiene som faktisk kommer inn på Stortinget, ville resultatet blitt et annet. Vi har ikke  detaljerte tall om Andre, men om vi tar utgangspunkt i at de samme 9 partiene kommer inn på Stortinget som er inne i dag, og ikke bruker irrelevante stemmer som et finurlig grep for å få hindre V og MDG å få det antall mandater de har stemmer til, ville MDG og V kommet inn med i alt 14 mandater.

De etablerte småpartiene mister i alt 11 mandater denne gangen, og selv om de rødgrønne ville fått 43 mandater mer en de blå med en proporsjonal mandatfordeling, gir valgordningen ekstramandater til den vinnende fløyen, slik at den ender opp med 53 mandater mer enn de blå. De borgerlige taper i alt 5 mandater, og Senterpartiet, alene, får 5 mandater mer enn partiet har stemmer til.

På 50-tallet ble det vedtatt en del endringer i valgloven. Høyre og Ap ble enige om et såkalt styringstillegg, som favoriserer de store partiene, og som vi vet har også Sp innbakte fortrinn i valgordningen. Alt dette ble vedtatt på et tidspunkt hvor ingen ville forestille seg at Sp skulle bli større, enn Ap, eller at SV/R tilsammen har en støtte tilsvarende 3/4 av Aps støtte. For første gang i Norgeshistorien har vi en politisk situasjon som er så annerledes enn det vi er vant til (men vi har alle grunner til å venne oss til den), at selv Ap og H forhåpentligvis vil innse at de er tilhengere av at alle stemmer skal telle likt. Utslagene av valglovens inngrep i valgresultatet er antagelig ganske overraskende for de som trpor at styringstillegget ikke er en sperregrense, eller at de store partiene ikke har noe å tjene på en lineær valgordning. Resultatene, denne gang, ser slik ut: De borgerlige småpartiene taper 8 mandater, noe som fører til at de borgerlig i alt taper fem mandater. Dette kunne kostet dem en valgseier under andre omstendigheter.

FrP, som er nede i under 9%, får et ekstramandat av valgloven. Ikke bare det, men både SV og R får et ekstramandat hver av valgordningen. MDG mister 4 mandater fordi de har litt for få stemmer til å komme over sperregrensen – et antall stemmer som normalt ikke er nok til å få inn et halvtmandat, fører til at de taper 4.

Ingen partier får det antall mandater de har stemmer nok til denne gangen, på grunn av 24 feilplasserte mandater. Det finnes nok ingen andre lover/forordninger i Norge som har så mange lag med renspikket dumskap som valgloven.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Kantar Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,3 3,39 % 6 2 KrF -4
V 3,98 4,09 % 7 3 V -4
H 20,2 20,77 % 35 37 H 2
FrP 8,8 9,05 % 15 16 FrP 1
Ap 20,4 20,98 % 36 38 Ap 2
Sp 22,1 22,73 % 38 43 Sp 5
Rødt 6,4 6,58 % 11 12 Rødt 1
SV 8,1 8,33 % 14 15 SV 1
MDG 3,96 4,07 % 7 3 MDG -4
Sum 97,2 100,00 % 169 169 0
Kantar/TV 2 med intervjuer av 984 personer 24/11 - 30/11. 81,13 % oppga preferanse. Publisert 1/12-2020.

*Her er kortversjonen av dagens meningsmåling fra VG/Respons Analyse:

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. VG/ Respons Analyse
KrF 3,8 3,85 % 6 2
V 4,1 4,15 % 7 7
H 22,9 23,18 % 39 41
FrP 10,9 11,03 % 19 19
Ap 20,3 20,55 % 35 37
Sp 20,5 20,75 % 35 39
Rødt 3,7 3,74 % 6 2
SV 8,1 8,20 % 14 14
MDG 4,5 4,55 % 8 8
Respons Analyse for VG 1. desember 2020


De fire borgerlige partiene har hatt flertall i meningsmålinger (månedlige  gjennomsnitt) kun 6 ganger de siste fire årene

PARTI Ap H FrP SV Sp KrF V MDG R A # 5 rød-grønne 4 blå Rød/blå
VALG 2017 27,4 25,0 15,2 6,0 10,3 4,2 4,4 3,2 2,4 1,8 49,3 48,8 0,5
Siste 3 mnd.:
(1/9-30/11)
21,9 24,1 12,5 7,3 16,3 3,5 3,4 4,5 4,2 2,2 54,2 43,5 10,7
Snitt nov. -20 21,5 23,2 12,1 7,2 18,6 3,3 3,4 4,3 4,1 2,3 -2 55,7 42 13,7

De fem rødgrønne partiene har hatt flertall i meningsmålinger (månedlige gjennomsnitt, selvsagt – ikke stol på enkeltmålinger!) i 42 av de siste 48 månedene. De fire blå partiene har dermed hatt flertall (månedlige gjennomsnitt) i bare 6 ganger de siste fire årene. De rødgrønne hadde også overtaket på alle månedlige gjennomsnitt i det siste året før stortingsvalget i 2017, og har hatt det sammenhengende siden august 2018.

Se hele tabellen her:

MENINGSMÅLINGER STORTINGSVALG – GJENNOMSNITT

Meningsmåling:

Slik kunne det gått med de borgerlige (og/eller de rødgrønne) småpartiene med en sperregrense på 3%

Hadde dagens meningsmåling vært et valg, ville vi endt opp med 22 feilplasserte politikere. Den neste valgloven kan bli stående i eksempelvis 12 eller 16 år, og dermed vil diskriminering av småpartiene kunne føre til at fløyen med færrest stemmer får mye mer makt enn fløyen med flest stemmer helt fram til til 2040.

25. november 2020

Tallene nedenunder sammenligner hvordan stemmetallene ville slått ut med to mulige valgordninger – dagens ordning vs. en ordning hvor alle har lik og reell stemmerett. Om alle hadde vært like for loven, ville alle stemmer gjort like stort utslag på mandatfordelingen, og da er proporsjonal mandatfordeling eneste forsvarlige utfall. Vi har vedtatt alle alle er like for loven i Norge, derav uttrykket 'feilplasserte' mandater: Når en politiker som i følge valgresultat har nok velgere bak seg til å komme inn på Stortinget – men ikke gjør det– blir det jo feil, og det samme gjelder selvsagt politikere som kommer inn på Stortinget men som faktisk ikke er folkevalgte – de er 'valgt inn'/manipulert inn av selve valgloven.  

Ved et valg som dette, ville Rødt vært det eneste partiet som kom ut med det antall mandater de hadde stemmer nok til å få. Akkurat denne gangen er  KrF og V under den foreslåtte sperregrensen på 3%, men vi aner ikke hvordan dette vil slå ut ved våre kommende stortingsvalg. Både KrF og V havnet under 3%, og dermed taper disse to partiene i alt 7 mandater. MDG mister også 4. Dette påvirker ikke hvilken fløy som vinner valget denne gang, men det påvirker maktbalansen mellom de borgerlige  – og ikke minst: dersom den neste valgloven blir stående i eksempelvis 12 eller 16 år, vil diskriminering av disse småpartiene kunne  føre til at fløyen med færrest stemmer får mye mer makt enn fløyen med flest stemmer. Sperregrensen rammer med andre ord også de partiene som har vedtatt den. Den rødgrønne siden vinner valget, men allikevel får H/FrP tilsammen fire mandater for mye. Styringstillegg kanskje? Nei, Norge har ikke et styringstillegg –  deletallet fungerer som en sperregrense for distriktsmandatene, og siden de rødgrønne ville vunnet, skulle uansett ikke FrP/H ha styringstillegg.

- En forskjell på 0,5 prosentpoeng (pp) mellom V og KrF fører til at KrF får null mandater mens V får 2.

- En forskjell på 1.2 pp mellom Ap og Sp fører til at Ap får to mandater mer enn Sp, selv om begge får tre ekstramandater.  Sp har i flere tidligere meningsmålinger fått 4-5 ekstramandater av valgloven, inklusiv en situasjon der Ap fikk ett ekstramandat – selv om Ap i denne målingene fikk 5,7 pp mer enn Sp.

– Ap ville endt i regjering,  H ikke ville gjort det –  men uansett ville begge fått tre ekstramandater av valgloven. For ordens skyld: med ekstramandater menes ikke utjevningsmandater – tallet viser til det antall mandater er parti får mer enn proporsjonal mandatfordeling resulterer i.

– De fem minste partiene taper i alt 11 mandater på valgordningen denne gang – noe de ikke ville ha gjort dersom Norge i det minste hadde latt seg inspirerer av Danmark/Sverige sine løsninger. Når de utjevner skjev mandatfordeling i Sverige, utjevner de ikke kun for partier som har fått for få mandater, de jevner også ut når partier har fått for mange.  I Danmark er sperregrensen på 2%, og vilkårene for å bli med i konkurransen om utjevningsmandater er mye mindre diskriminerende enn her.

Se: Gallaghers indeks – en rettferdighets-skala for valgordninger

- SV får ett mandat for mye, og det har det også hendt at MDG og R har gjort, selv om de tilhører den typen partier som stort sett  har vært diskriminert av valgordning. Se "Valgloven fungerer ikke en gang på sine egne premisser" lengre nede på denne siden.

– De fem rødgrønne ville fått et overtak på 25 mandater med en helt demokratisk valgordning, men ender opp med tre ekstramandater på toppen av disse 25 – fordi valgloven legger inn ulike former for forskjellsbehandling når mandatfordelingen skal beregnes. Dette ble opprinnelig gjort for å styrke de store partiene og svekke de små, men har utviklet seg til et system der ikke bare de små partiene taper på ordningen, men hvor begge fløyene gjør det – ettersom vi jo ofte ender opp med et annet Stortingsflertall enn det velgerne ønsker.


688 av 946 spurte svarte, mellom 17og 22. november, på spørsmålet om hvilket parti de ville stemme på dersom det var stortingsvalg i morgen.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norstat Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,2 2,23 % 4 0 KrF -4
V 2,7 2,74 % 5 2 V -3
H 25,2 25,53 % 43 46 H 3
FrP 11,6 11,75 % 20 21 FrP 1
Ap 21,2 21,48 % 36 39 Ap 3
Sp 20,2 20,47 % 34 37 Sp 3
Rødt 5 5,07 % 9 9 Rødt 0
SV 7 7,09 % 12 13 SV 1
MDG 3,6 3,65 % 6 2 MDG -4
Sum 98,7 100,00 % 169 169 0
Norstat for NRK / Aftenposten 25. november 2020. 22 feilplasserte mandater.
Norstat/NRK/Aftenposten nov-20 Mandater - med lik stemmerett for alle % med lik stemmerett for alle
Borgerlige 72 42,25 %
Fem rødgrønne inkl. MDG 97 57,75 %
Ap/SV/Sp 82 49,04 %
H/KrF/V 52 30,50 %
Ap/SV/R/MDG 63 37,28 %
SV/MDG/R 27 15,81 %
H/FrP/V 68 40,02 %
H/FrP/KrF 67 39,51 %
Borgerlige/rødgrønne m/gammel ordning 69 100

Meningsmåling Dagbladet/Ipsos 19. november 2020:

Senterparti-favoriseringen er litt redusert, men valglovens ulike elementer er fortsatt ikke på talefot med hverandre

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p. Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,53 % 6 2 KrF -4
V 4,6 4,78 % 8 8 V 0
H 20,4 21,21 % 36 37 H 1
FrP 11,9 12,37 % 21 21 FrP 0
Ap 21,5 22,35 % 38 41 Ap 3
Sp 18,6 19,33 % 33 35 Sp 2
Rødt 3,1 3,22 % 5 2 Rødt -3
SV 7,4 7,69 % 13 13 SV 0
MdG 5,3 5,51 % 9 10 MdG 1
Sum 96,2 100,00 % 169 169 0
Ipsos/Dagbladets partibarometer
19 november 2020
1000 spurte, 702 svarte

Oppdatert 21/11-20

Vi ser ofte at meningsmålinger som er gjort i så og si identisk tidsrom som  meningsmålinger fra andre institutter får resultater som avviker ganske mye fra hverandre – som er en av grunnene til at vi ikke trekker noen konklusjoner basert på enkeltstående meningsmålinger. De kan allikevel belyse svakheter i valgloven.

Tabellen over viser utfallet av Ipsos/Dagbladets ferskeste meningsmåling, publisert 19/11-2020. Dagbladet har foreløpig ikke publisert alle tallene som viser mandatfordelingen Ipsos har beregnet, så i nedenstående tabell viser vi mandatfordelingen fra pollofpolls.no – som avviker fra Ipsos sine tall for minst to av partiene.

• Først, en gjenganger: Den vinnende fløy får ekstramandater selv om den ville endt opp med et 27 mandater for mye med proporsjonal mandatfordeling

• Forskjellsbehandlingen i valgloven begrunnes ofte med at man må unngå 'fragmentering'. KrF taper 4 mandater pga. valgloven denne gang, men kan ikke regnes som et 'nyfragmentert' parti. Partiet ble etablert for nesten 90 år siden.

• For en gans skyld blir ikke Venstre diskriminert, fordi de i denne målingen får mer enn 4% oppslutning. Dette partiet er definitivt ikke resultat av fragmentering – Venstre er Norges eldste parti.

• Som vanlig fungerer valgordningen heller ikke på sine egne premisser, så MDG får 10 mandater i stedet for de 9 de har stemmer nok til.  

• – Faktisk samler Senterpartiet i denne målingen like mange mandater som Høyre - 36 i tallet, skriver Dagbladet. Ipsos gir H 20,1%, og Sp 18.6% – differansen på 1.8 burde være nok til at det største partiet fikk cirka 3 mandater mer enn det minste.


• R og KrF er de store taperne denne gang, og de mister i alt 7 mandater. At Ap får 3 ekstramandater mens R taper 3, fører selvsagt til en høyredreining av stortingets politikk.


• Ved flere av de siste målingen har "Andre'-gruppen vært større en den pleier– på 3.7% eller 3.8%. Dette kan være et tegn på at partiet Sentrum gjør det bra på disse målingene – det er synd at tallene ikke blir publisert. Siden tallene ikke er offentlige, beregner vi kun mandater med utgangspunkt i tallene avisene/instituttene velger å dele med leserne.


• Valgloven – som stort sett er styrt av innspill fra Sp, Ap og H, gir Sp, Ap og H i alt 6 ekstramandater.


• Sist, men ikke minst: om man ser på hva slags effekt valgloven har på mandatfordelingen ved å sammenligne meningsmålinger (og/eller valgresultater), ser man fort at det overhodet ikke finnes en annen rød tråd i den totaljusteringen valordningen foretar – annet enn å kneble småpartier (inklusiv småpartier som regnes for 'gode nok' til å sitte i regjering) og gi ekstramandater til Ap, H, og Sp – pluss noen ufrivillige ekstramandater til partier som MDG og SV - som gis simpelthen fordi de ulike elemente i valgloven ikke 'snakker med hverandre'. De er løse kanoner på dekk, som totalt kan – og ofte vil – føre til at fløyen med færrest stemmer får regjering og statsminister.


EDIT 21/11-20

Tabellen under viser bl. a. forskjellen mellom Ipsos' og Pollofpolls' sin mandatberegning. Takk til Mats Rønning/Dagbladet for disse bakgrunnstallene. Summerer man alle prosenttallene fra Dagbladets materiale, ender man opp med 100.1%, men dette har nok kun med avrunding å gjøre. 'Andre' har fått hele 3.9% denne gangen, mens denne kategorien pleier å få cirka 1.8% i snitt. Kan dette være en indikasjon på at det nye partiet Sentrum har fått med seg både tidligere  Ap- og KrF-velgere og allede samlet over 2% av velgermassen?  I dag trengs 5000 underskrifter for å kunne stille til valg, men valglovutvalget får det som de vil, må man mest sannsynlig ha 30-40000 underskrifter etter neste endring av valgloven, noe som i praksis kommer til å gjøre det nærmest umulig for nye partier å etablere seg på Stortinget heretter. Mer om det senere.

Dagbladet - Ipsos % Prosent jfr. Ipsos # Mandater jfr. Ipsos # Mandater jfr. Pollofpolls Differanse Ipsos -Pollofpolls Valg 2017 Endring siden valget Utjevnings-mandater
R 3,1 2 2 1 1
SV 7,4 13 13 11 2 6
Ap 21,5 41 41 49 -8
Sp 18,6 36 35 1 19 17
KrF 3,4 2 2 8 -6
V 4,6 8 8 8 0 4
H 20,4 36 37 -1 45 -9 1
FrP 11,9 21 21 27 -6 2
MDG 5,3 10 10 1 9 6
Andre 3,9 0
169 169 169 19
Bakgrunnstall fra Dagbladet om Ipsos' meningsmåling publisert 19/11-20

Meningsmåling: SENTERPARTI-FELLA

Senterparti-paragrafen(e) slår til igjen: På to av de nye meningsmålingene ender Sp opp med 4 mandater mer enn de har stemmer til. Ingen av de andre partiene får mer enn ett ekstramandat.

Tenk norsk, stem dansk – og fjern tilfeldighetenes innvirkning på norske valg så langt som overhodet mulig

Alle våre valglovutvalg har satt mye av det som minner om sunn fornuft, rettferdighets-sans, kamp mot diskriminering, respekt for minoriteter, grunnloven og menneskerettighets-problematikk til side, og i stedet standhaftig insistert på at valgloven bør inneholde en rekke tilfeldighets-elementer (i tillegg til en generell høy grad av forskjellsbehandling av velgerne. Dette kan Ap og H (og småpartiene, selvsagt) komme til å tape stort på.

Alle meningsmålinger – og valg – setter lys på valglovens mange svakheter. Se nøye på meningsmålingen/tabellene under – de illustrerer nemlig mange av disse skavankene.

Takket være den tidligere nevnte 'Senterparti-fella' ville Sp fått 4 mandater mer enn de hadde hatt stemmer til dersom dette hadde vært et valg. Den 'offisielle' intensjonen bak arealfaktoren er a) å ikke skulle diskriminere tynt befolkede distrikter –  kombinert med b) å diskriminere tettbygde strøk (og partier som er populære der) ved å gi ekstramandater til tynt befolkede områder. Eller – det har vært den 'offisielle' forklaringen. Men om det hadde vært hovedfokuset, kunne man jo gitt ekstramandater til visse fylker, og så utjevnet den økte ubalansen i mandatfordelingen det fører til med en god utjevningsmandat-ordning, som ville opprettholde partifordelingen ved valget på nasjonal basis selv om visse distrikter ville fått ekstramandater.

• Det er cirka en av fire velgere som stemmer Sp i landbruks-distriktene, men arealfaktoren, slik den fungerer i dag, fører til et økt antall Senterparti-mandater på Stortinget - nettopp fordi vi ikke har en nasjonal utjevningsordning som justerer for sideeffekten av å gi ekstramandater til Senterparti-dominerte distrikter. Det er vel ingen hemmelighet at Sp gjerne vil ha en løsning som ikke bare gir ekstramandater til de nevnte distrikter, men også at dette fører til en over-representering av Sp på Stortinget. Sett fra et rent Sp-synspunkt føles nok dette riktig, men det finnes jo folk i Ap, SV, V, KrF og andre partier som også mener at deres distriktspolitikk er optimal.

Målet med Sps ønske om overrepresentasjon av landbruks-distriktene er nok stort sett basert på et ønske om mer Sp-innflytelse - i alle saker som skal behandles på Stortinget. Tanken om at man kan unngå å diskriminere visse distrikter uten å diskriminere andre distrikter har nok generelt virket fremmed for de fleste i i norske valglovutvalg. Ingen andre partier ville tjent så mye på valgloven som Sp med et slikt valgresultat som denne målingen refererer til: 4 ekstramandater til Sp, mens ingen av de andre partiene får mer enn ett ekstramandat hver.

Selv for oss om aldri ville stemt borgerlig er diskrimineringen av KrF og V unødvendig og og meningsløs, men først og fremst er den pinlig. Det er overhodet ingen grunn til å gi dem kun tre mandater når de har stemmer nok til 10. I tillegg til at valgloven på flere måter skaper ustabilitet og uforutsigbarhet, fører den også til at de store partiene – om ikke valgloven støtter full proporsjonal mandatfordeling – ofte vil komme til å styre landet i perioder hvor velgerne ville at partiene fra den andre fløyen skulle gjøre det. Ordningen er så uintelligent og udemokratisk at det rett og slett er vanskelig å beskrive denne dumskapen med ord.

• Sp er for maktkonsentrasjon/sentralisering av makt – dersom denne maktkonsentrasjonen havner i deres egne korridorer.  Kjære Vedum/andre Senterpartister som leser dette: om målet for arealfaktoren kun er at landbruks-distrikter skal få privileger de som bor i tettbygde strøk ikke skal ha, og at dette skal skje i form av generelt flere mandater til land-distriktene, vennligst frem et forslag om at den over-representasjonen av Sp dette fører til bør utjevnes for, på landsbasis. Dere er jo mot maktsentralisering, men dere ser ikke ut til å være motstandere av at urimelig mye makt skal sentraliseres til Sp's kontorer. Om dette hadde vært et valg, ville dere fått 4 mandater mer enn dere har stemmer til, og den slags maktkonsentrasjon i ett av 9 relevante partikorridorer strider jo mot deres ellers sunne skepsis til maktsentralisering.

• Men nå skal vel arealfaktoren fjernes, og erstattes med en mer rettferdig løsning? Tja - vi får håpe vi ender med en løsning som ikke diskriminerer noen distrikter/velgere/partier i det hele tatt. De fleste taper på arealfaktor-løsningen. Men det finnes også krefter som vil innføre enda en sperregrense for distriktsmandatene, i tillegg til den sperregrensen som allerede finnes for disse mandatene: Styringstillegget. Og igjen, de store partiene kan stemme ned en endring av valgloven som reduserer deres privileger. Ap, Sp og H er alle opptatt av demokrati, men velger å overse at vi ikke bare har 'demokrati' i Norge. Vi har - gjennom grunnloven, våre forpliktelser overfor menneskerettighets-erklæringen og diskrimineringsloven forpliktet oss til noe som er mye bedre enn bare demokrati. Vi har vedtatt at vi skal ha demokrati kombinert med respekt for menneskerettigheter, og for at alle skal være like for loven: demokrati UTEN diskriminering.  

• Demokrati uten repsekt for menneskerettigheter/likhet for loven er nemlig en ganske motbydelig affære. Demokrati betyr folkestyre, og ordet inneholder ingen klausul om at medbestemmelsesrett ikke skal gjelde alle med stemmerett  – i like stor grad. I et diskriminernede demokrati kan nemlig to personer totalt overkjøre en tredje person. Om tre personer deler en leilighet basert på samme slags 'demokratiske' prinsipper som valgloven er basert på, kunne to av dem vedtatt at den tredje skal ta seg av all matlaging, oppvask og renhold, under dekke av att 'flertallet bestemmer'.

Litt forenklet inneholder den norske valgloven – takket være Ap, Sp og H – vedtak som i praksis fører til at velgere som stemmer på et av deres partier, skal få ett mandat for cirka 17000 stemmer, mens det for de andre partiene gjelder helt andre regler. Her har de store partiene oppnådd noe mye smartere enn et lovverk som helt klart diskriminerer et stort antall velgere: de har innført en rekke ordningener som helt klart favoriserer disse partiene og diskriminerer andre partiere.

Se også: SENTERPARTIET OG VALGORDNINGEN

I et liksom-demokrati kan to personer diskriminere den tredje – selv når problemt kan løses uten noen form for diskriminering. Eller tre personer kan undertrykke den tredje, selv når det er klart at undertrykkingen diskrimineringen hverken er nødvendig eller 'rimelig'. Cirka hver fjerde velger stemmer på småpartier, og mange av dem kan ende opp med å ikke få uttelling for sine stemmer i det hele tatt, ikke en gang i form av å oppføre et andrevalg dersom ens stemme ikke fører til et mandat for det partiet man har som førsteprioritet. Eller: man kan få uttelling, men man må være kanskje 80 000 for å inn ett mandat, mens 80 000 stemmer til et annet parti ville ført til eksempelvis 5 mandater.

• Det er ikke bare er arealfaktoren som virker diskriminerende på velgere i tettbygde strøk. Styringstillegget, sperregrensen, fylkesgrensene mm. virker alle diskriminerende på cirka halvparten av de norske partiene, og tilsvarende favoriserende for de største partiene. Det somer spesielt med 'Senterparti-fella' er at den vår valgordning har aldri blitt prøvd ut i en slik situasjon som vi har hatt i flere meningsmålinger det siste året: Det hadde forsåvidt ikke hatt så stor betydningen dersom valgloven var bygd på et ønske om at alle skal ha like stor rett til å påvirke hvem som skal styre landet, men slik er det jo ikke. Mange av ingrediensene i valgordningen eksisterer kun som et resultat av ulike 'særinteresser' fra de største partiene – det er jo de som bestemmer hvordan valgordningen skal forholde seg til behandlingen av små og store partier. Her har det spesielt vært Høyre, Ap og Bondepartiet/Senterpartiet som har sloss for sine sine særinteresser.

• Legg merke til at Sp ikke er det største partiet denne gang: Det offisielle prosenttallet til Sp er 17.7% i denne meningsmålingen fra Norfakta. Ap får kun ett ekstramandat, selv om de både tilhører den vinnende fløy og er det største partiet på denne fløyen. Det samme gjør Høyre og FrP, selv om de ikke ville gjort seg fortjent til et 'styringstillegg' med et slikt valgresultat – de ville jo verken ende med statsminister, stortingsflertall eller i regjering.

• Danmark har en sperregrense på 2%, kombinert med noe enda viktigere: de gjør det relativt lett for småpartier å få utjevningsmandater, bl.a. ved å inkludere alle partier som sikrer seg et distriktsmandat å bli med utjevningsmandat-beregningen. Hadde Norge hatt en tilsvarende ordning, ville vi endt opp med en mye mer rettferdig mandatfordeling.

• Tabellen viser at MDG og R er rett på eller over sperregrensen, og de sikres dermed utjevningsmandater, men det kunne like gjerne vært omvendt. Da ville MDG/R tapt en rekke mandater, mens KRF selvsagt ikke ville det, dersom de havnet over sperregrensen. Her har nemlig alle norske valglov-utvalg og -kommisjoner satt mye av det som minner om sunn fornuft, rettferdighets-sans, kamp mot diskriminering av minoriteter, grunnloven og menneskerettighets-problematikk til side, og standhaftig insistert på at valgloven bør inneholde en rekke tilfeldighets-elementer. Det er nemlig, i stor grad, tilfeldigheter som avgjør om våre etablerte småpartier havner like under  – eller like over – sperregrensen. Noen få nyheter rett før valget kan føre til en hvilken som helst kombinasjon av mandat-tap og/eller-gevinst  – ikke bare i den forstand at KrF/V/R/MDG kan tape stort på valgordningen, men tilfeldigheter kan også føre til at vi får overraskelser når det gjelder hvilke partier som får flest ekstramandater av valgloven.

• Med en dansk ordning ville ikke bare de fire minste partiene  være med i beregningen av utjevningsmandater, men de ville også havnet over sperregrensen. En sperregrense på 3% i stedet for 4% ville ha hjulpet KrF, men ikke V. Om vi antar at vår neste valglov vil gjelde for våre neste 3-4 stortingsvalg (f.o.m. 2025), vil en diskriminering av de etablerte småpartiene med stor sannsynlighet føre til at Ap/FrP mister en valgseier fordi V og/eller KrF diskrimineres av valgloven, eller at Ap mister en valgseier fordi småpartiene som støtter en sosialdemokratisk regjering faller under sperregrensen eller diskrimineres på annen måte (av styringstillegget, arealfaktoren, en svan utjevningsmandat-ordning,  el.l).

• Det handlet aldri, for de fleste, om å diskriminere V/KrF. Da Ap var på sitt rødeste, og ville avskaffe kapitalismen,  handlet mye av dette om en kamp for at arbeiderbevegelsen skulle bryte med fortrinnene de partiene som støttet – og ble støttet av – næringslivet hadde innvilget seg selv. I begynnelsen hadde jo ikke menn uten eiendom en gang stemmerett. Den dag i dag kan enkeltpersoner eller bedrifter bevilge store summer til partier som taler deres sak. Litt senere kom Aps oppgjør med sovjetkommunismen, og det ble en enighet i Ap om man man måtte holde Sovjet-vennlige NKP unna maktapparatet med nær sagt  alle midler. Da kom ordninger som diskriminerte småpartier hending inn: D'Hondts metode, 'styringstillegget' (som jo favoriserer store partier og diskriminerer små), bruk av fylkesgrenser uten å kompensere, nasjonalt, slik at alle partier ble proporsjonalt representert, sperregrensen på 4% og så videre. Sainte-Lagües metode, som var bedre enn D'Hondts metode ettersom den ikke favoriserte store partier og diskriminerte små, ble etterhvert tatt i bruk – etter å ha endret den, slik at den i likhet med D'Hondt's metode diskriminerte små partier og favoriserte store, stikk i strid med hva hensikten var med denne måten å bedrive mandatfordeling på..

Siden den gang har NKP blitt redusert til at parti som får rundt 300 stemmer. Diskrimineringen i dag rammer primært to av våre eldste partier: KrF og Venstre, samtidig som den kan komme til å ramme Rødt ved neste valg, spesielt om Rødt-velgere stemmer taktisk på SV. MDG kan også rammes – alle disse 4 partiene vaker nemlig rundt sperregrensen.

SV, som i likhet med R alltid har fordømt Sovjet-kommunismen, har også sloss med sperregrensen. Det som kjennetegner 4 av de fem etablerte småpartiene er at det er sterke krefter i disse partiene som vil ha en valglov som gjør at flere får reell stemmerett. Det å holde småpartier med via valgloven minner faktisk mye mer om det så godt som alle ikke vil ha noe av; noe som minner om knebling av opposisjonen/av politiske minoriteter enn det minner om 'respekt for menneskerettigheter' eller om 'individets frihet'. Valgloven rammer jo dessuten ikke bare småpartiene, den er viden kjent for å samme de store partiene – ved å ta fra dem makten etter et vellykket valg - ved å diskriminere småpartiene de ser ut til å bli stadig mer avhengige av.

I tillegg til 14 feilplasserte mandater, preges denne meningsmålingen av en meningsløs favorisering av Senterpartiet, og en helt unødvendig diskriminering av to av de fire etablerte småpartiene.

Hvordan burde et slikt valgt endt?  Svaret ser du i kolonnene kalt "Mandater med lik stemmerett for alle". Slik vil nemlig mandatfordelingen bli om vi fjerner all den diskrimineringen valgloven i dag påfører store velgergrupper; en forskjellsbehandling som fra og med 14. mai 2014 er i klar og sterk konflikt med grunnlovens §98,  diskriminerings-loven – og menneskerettighets-erklæringen.

MENINGSMÅLING NATIONEN/KLASSEKAMPEN NOVEMBER 2020

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. P.o.p. Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,48 % 6 2 KrF -4
V 2,5 2,56 % 4 1 V -3
H 24,7 25,28 % 43 44 H 1
FrP 11,2 11,46 % 19 20 FrP 1
Ap 23,4 23,95 % 40 41 Ap 1
Sp 17,7 18,12 % 31 35 Sp 4
Rødt 4,1 4,20 % 7 7 Rødt 0
SV 6,7 6,86 % 12 12 SV 0
MdG 4,0 4,09 % 7 7 MdG 0
Sum 97,7 100,00 % 169 169 0
Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. november 2020
Meningsmåling Klassekampen/Nationen Mandater - med lik stemmerett for alle % med like stemmerett for alle
Borgerlige 72 42,78 %
Rødgrønne inkl. MDG 97 57,22 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 90 53,12 %
Ap/SV/Sp 83 48,93 %
H/KrF/V 0 31,32 %
Ap/SV/R/MDG 66 39,10 %
SV/MDG/R 26 15,15 %
H/FrP/V 66 39,30 %
H/FrP/KrF 68 40,23 %
Borgerlige/rødgrønne m/gammel ordning 67 102

EDIT 19/11-2020:

Tabellen under, som viser Vårt Lands partibarometer for november 2020 (publisert 19. november 2020) viser samme tendens som målingen fra Norfakta for Nationen/KK, selv om tallene er litt annerledes. Sp får 4 mandater for mye, KrF/V taper i alt 7, Denne gangen får ikke Høyre et ekstramandat, men MDG gjør det (når vi sammenligner en mandatberegning gjort på tradisjonelt vis men en ordning der alle har lik og reell stemmerett). Basert på målingen for Vårt Land vil de borgerlige miste i alt 6 mandater, mens Ap, MDG og Sp vinner i alt 6. Med 27 mandater mer enn de borgerlige (basert på proporsjonal mandatfordeling) ville de fem rødgrønne selvsagt klart seg utmerket uten at valgloven da dem 6 mandater for mye.

I Norge ender vi ofte opp med at feil fløy (den med færrest stemmer) vinner valget, med alle de ulempene det fører med seg. Om du har tid, gå grunding gjennom valgene for de siste tiårene og se hvorfor feil fløy finner: årsaken er svært ofte den samme som i inneværende stortingsperiode, der de blå vant valget fordi småpartiene som ville støttet en rødgrønn regjering ble diskriminert av selve valgloven. De fem rødgrønne har hatt massivt overtak over de blågule helt siden (og på) valgdagen i 2017, og mye kan tyde på at de ikke kommer til å vinne valget i 2021. Men dersom de gjør det, er sjansen stor for at årsaken er at MDG og/eller R havner under sperregrensen, kombinert med at V/KRF kommer til å havne over (kombinert med en høyredreining i velgermassen).

Selv for oss om aldri ville stemt borgerlig er diskrimineringen av KrF og V unødvendig og meningsløs, men først og fremst den pinlig. Det er overhodet ingen grunn til å gi dem kun tre mandater når de har stemmer nok til 10. I tillegg til at valgloven på flere måter skaper ustabilitet og uforutsigbarhet, fører den også til at de store partiene – om ikke valgloven støtter full proporsjonal mandatfordeling – ofte vil komme til å styre landet i perioder hvor velgerne ville at partiene fra den andre fløyen skulle gjøre det. Ordningen er så uintelligent og udemokratisk at det rett og slett er vanskelig å beskrive denen dumskapen med ord.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Vårt Land Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 2,9 3,01 % 5 1 KrF -4
V 3,0 3,12 % 5 2 V -3
H 21,9 22,77 % 39 39 H 0
FrP 12,6 13,10 % 22 23 FrP 1
Ap 20,9 21,73 % 37 38 Ap 1
Sp 19,3 20,06 % 34 38 Sp 4
Rødt 4,0 4,16 % 7 7 Rødt 0
SV 7,4 7,69 % 13 13 SV 0
MdG 4,2 4,37 % 7 8 MdG 1
Sum 96,2 100,00 % 169 169 0
Vårt Lands partibarometer november 2020

Meningsmåling Opinion 11. november  2020

Valgloven tar mandater fra V og MDG – og gir dem til Ap og Senterpartiet

Dersom denne meningsmålingen hadde vært et valg, ville de 5 rødgrønne fått 21 mandater mer enn de fire blå, og ville ikke vært i nærheten av å skulle kunne argumentere for å få ekstramandater av valgsystemet for å få til et 'styringsdyktig flertall'. Valgloven er laget slik at den veldig ofte – slik fordelingen mellom partiene har vært ganske lenge nå – gir ekstramandater til den fløyen som allerede har et massivt overtak. Summen av valglovens mangel på logikk og rettferdighet fører derfor til en klar diskriminering av den fløyen som allerede har så stemmer.

Om man bruker nær sagt hvilken som helst meningsmåling eller hvilket som helst valgresultat, vil man se at de fordreiningene av mandatfordelingen ikke er basert på forutsigbare regler. Mange av endringen vi har sett i valgloven gjennom årene har oppstatt etter utspill fra partier som vil skape eller opprettholde fordeler for seg selv. Diskrimineringen av småpartiene kan brutalt endre valgresultatet, og føre til en høyre- eller venstredreining av mandatfordelingen, slik at feil fløy (den med færrest stemmer) vinner valget, statsministeren og regjeringen. Denne gangen kommer småpartiene på venstre/miljøsiden relativt godt ut av mandatkampen, bortsett fra at MDG får et mandat for lite. Venstre kommer omtrent en halv prosent under sperregrensen noe som kunne ha ført til at høyresiden ville tapt valget selv om de hadde hatt flest stemmer – på samme måten som da venstresiden tapte valget i 2017 fordi MDG da var i samme situasjon som Venstre er nå.

Her er det viktig å ikke gjøre samme feil som Donald Trump – som ofte forveksler politikk og realityshow. Vi forutsigbare – ja, nesten 'kjedelige' utfall av valgloven. Vil man ha en spennende kveld foran TV'en eller iPaden må man finne på noe annet enn å godte seg med et valg-show der noen 'skal ut'.

Får et parti 3% av stemmene i stedet for 4%, må det få 3% av mandatene i stedet for 4% – ellers kan enten venstre- eller høyrefløyen ende opp  med makten selv om velgerne klart vil ha motsatte fløy til å styre landet.

Nå er det lite som tyder på at Trump ville kunne fortsette som president i USA, men dersom tallene hadde vært bare litt annerledes, ville han kunne vunnet valget – fordi den amerikanske valgordningen er så svak som den er. Deler av venstresiden kan kanskje nyte den diskrimineringen av høyresiden som vi ofte ser i meningsmålingene for tiden, akkurat som da Carl I. Hagen sa i 2017 at han frydet seg over at Rødt kom under sperregrensen. Men neste gang kan det være helt omvendt.

Det er enklere for begge fløyer å ende opp med statsminister og regjeringsmakt i de periodene de har større velgerstøtte enn motfløyen. Det er ingen grunn til opprettholde alt det som minner og lotteri, tilfeldigheter eller realityshow fra vårt valgsystem. Vi trenger stabilitet og kjedsomhet i valgordningen – da får vi økt forutsigbarhet, slik at media og politikere kan fokusere mer på problemløsning  og politikk i stedet for å spekulere på hvem som havner over sperregrensen eller hvem som 'må ut'.

Parti % %, oppjustert Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning i følge P.o.p. Valgloven tar/gir mandater
KrF 4,2 4,26 % 7 7 0
V 3,4 3,45 % 6 2 -4
H 24,6 24,95 % 42 42 0
FrP 10,9 11,05 % 19 19 0
Ap 20,4 20,69 % 35 39 4
Sp 17,8 18,05 % 30 31 1
Rødt 4,2 4,26 % 7 7 0
SV 8,1 8,22 % 14 14 0
MdG 5,0 5,07 % 9 8 -1
Sum 98,6 100,00% 169 169
Opinion for Dagsavisen - Fri Fagbevegelse – Avisens Nyhetsbyrå 11.11.2020
Mandater med lik stemmerett for alle
Borgerlige 74 43,71 %
Rødgrønne inkl. MDG 95 56,29 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 86 51,22 %
Ap/SV/Sp 79 46,96 %
H/KrF/V 55 32,66 %
Ap/SV/R/MDG 65 38,24 %
SV/MDG/R 30 17,55 %
H/FrP/V 67 39,45 %
H/FrP/KrF 68 40,26 %
Borgerlige/Rødgrønne m/gammel ordning 70 99

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet med flertall på ny måling, skriver Dagsavisen

De får tilsammen 46,3% i følge Norstat

Norstat for NRK / Aftenposten 27. oktober 2020
Parti % Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Norstat Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,3 6 2 -4
V 3,3 6 2 -4
H 25,2 43 47 4
FrP 12,3 21 23 2
Ap 23,5 40 43 3
Sp 14,9 26 27 1
Rødt 3,3 6 2 -4
SV 7,9 14 15 1
MDG 4,3 7 8 1
Sum 98,0 169 169 0

"The Norwegian electoral system is based on the principles of direct election and proportional representation", skriver regjeringen på sine sider. Dikt og forbannet løgn, sier vi. Ingen av partiene hadde blitt proporsjonalt fordelt om dette hadde vært et valg.

Tallene over tar utgangspunkt i Norstats meningsmåling for NRK/Aftenposten, publisert 27. oktober 2020. Grunnen til at disse tre partiene klarer å danne 'flertall' med såpass lav prosent er at Ap, Sp og SV alle får ekstramandater av valgloven: Ap får 3, mens Sp og SV får ett hver.

De rødgrønne får flertall uansett, men valglovens 'totaljustering' (summen av alle fordreingingene av valgresultatet) gir Høyre og FrP 6 ekstramandater. Nå vil de som  forsvarer forskjellsbehandlingen i valgloven kanskje skyte inn at dette er irrelevant, fordi det ikke er det såkalte 'styringstillegget' som er årsaken til dette – men det eneste som betyr noe, er jo summen av sperregrensen, arealfaktoren, 'styringstillegget' osv. Disse ordningene kunne gjerne vært der i den elendige forfatningen de er i – om vi hadde hatt en god utjevningsordning, men det har vi ikke – langt i fra. Det ville også vært meningsløst å ha en valglov som forandrer på alle tallene slik at mange eller alle partiene får et annet mandatantall en de har stemmer til, og så ha en annen ordning som endrer på alle disse justeringene. Løsningen er selvsagt  å ha en god valglov det alle stemmer har like mye verdi, for da da mandatfordelingen nødvendigvis stemme med stemmefordelingen.

• Både SV og MDG får et ekstramandat hver, selv om de ligger på 7,9% og 4.1%.

• KrF, V og R taper i alt 12 mandater.  

• Ap/Sp ønsker seg kanskje et stortingsflertall som dette, der de får mye større spillerom en de det 38,4% av stemmene tilsier. Men vi har bestemt at ingen skal diskrimineres unødig – og at alle er like for loven, og da blir det helt feil å diskriminere tre av partiene på denne måten. Det gir heller ikke mening la seks av partiene godte seg med tyvegodset fra Rødt, Venstre og KrF; disse ekstramandatene eksisterer jo kun fordi man gir for få mandater til andre.

• Det er heller ikke system i galskapen. Det er i stor grad tilfeldigheter som avgjør om f.eks. MDG ender opp med 5 mandater for lite (som de fikk i 2017) eller 3 for mange (som de nylig ble tildelt av en annen meningsmåling). Langt over en halv million velgere kan havne i utenforskap ved neste valg – uten å få uttelling for sine stemmesedler.

• Mange av oss syns det ville vært ille om Trump igjen vil vinne valget selv om han taper valget med et underskudd på millioner velgere –  et antall velgere som tilsvarer omtrent 1% av befolkningen i USA. Men mye verre ting skjer i Norge. 1 % av vårt folketall tilsvarer omtrent 54 000 velgere. Det sto i snitt 17 319 velgere bak hvert mandat ved stortingsvalget 2017. Hvis eksempelvis 540 000 velgere ikke får reell uttelling for sine stemmer ved et norsk valg (på linje med andre velgere), kan det ikke bare føre til at feil fløy vinner valget, men det betyr også at et velgergruppe tilsvarende 10% av befolkningen ufrivillig  fører til at Norge må la seg styre av en regjering og et stortingsflertall som har gjort det helt klart at er uenige med flertallet av velgerne.

Parti Mandater - med lik stemmerett for alle
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 86
Ap/SV/Sp 80
H/KrF/V 55
Ap/SV/R/MDG 67
SV/MDG/R 27
H/FrP/V 70
H/FrP/KrF 70
Rødgrønne/borgerlige m/gammel ordning 95 - 74
Rødgrønne/borgerlige m/lik stemmerett 93 - 76
Borgerlig tap pga dagens valglov -2
De fire minste partiene burde fått 25
De fire minste partiene får 14
De fire minste taper 11
Mandatforskjell mellom fløyene 17

Meningsmåling Vårt Land 22. oktober 2020

'Senterparti-fella'

Valgloven fungerer ikke en gang på sine egne premisser

Dette er atter en måling som bekrefter at valgloven ikke en gang fungerer på den diskriminerende måten den er ment å fungere.

Som vanlig sammenligner vi valglovens alltid skjeve mandatfordeling  med en  ordning der mandatene er proporsjonalt fordelt i henhold til valgresultatet.  Her ser vi at to av de tre regjeringspartiene – V og KrF –  mister i alt 7 mandater (disse partiene anses som 'gode nok' til å sitte i regjering, men ikke gode nok til å få det antall mandater valgresultatet tilsier. Selv om Rødt bare såvidt er over sperregrensen får partiet et mandat for mye. MDG, som ikke er langt under sperregrensen, taper 3 mandater.

Senterparti-fella Høyre får med sine cirka 24 % to ekstramandater, mens Sp med under 17% får tre ekstramandater, takket være valglovens spesielle Senterparti-vri: Straks Sp nærmer seg såpass gode resultater som dette tjener de mer på valgordningen enn noe annet parti. Her ser det ut som om både Ap og H kan komme til å gå i sin egen felle i mange valg framover – de er jo enige om en velgerdiskriminerings-modell som gir de største partiene ekstramandater, takket være den sperregrensen vi kaller 'styringstillegget', den vanlige sperregrensen, og den nye som valglovutvalget vil innføre i tillegg til disse to.

Arealfaktoren – den nye bondeparagrafen – favoriserer jo relativt folketomme områder – en ordning de fleste velgere (som tross alt ikke stemmer Sp, selv i landbruksfylker) taper på. Mer enn fire av fem velgere taper på arealfaktoren. Ingen så for seg, den gangen  dette ble vedtatt, at Senterpartiet ville komme til å både få ekstramandater på grunn arealtillegget og fordi de ville kunne bli større enn Ap.

Denne meningsmålingen illustrerer ikke bare Senterparti-fella, men også en annen, gammel kjenning: selv om den ene fløyen, med proporsjonal representasjon, vil få 17 mandater mer enn motfløyen, får vinnerfløyen også tildelt ekstramandater, forklart med det velkjente tøvet om at dette trengs 'for å lettere kunne styre landet'.  Les gjerne om valgloven og cocktail-effekten om du ikke har gjort det allerede.

Parti % %, oppjustert Mandater før avrunding Mandater med lik stemmerett for alle Mandater med utdatert løsning jfr. Vårt Land Parti Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,4 3,48 % 5,875 6 2 KrF -4
V 3,0 3,07 % 5,184 5 2 V -3
H 24,3 24,85 % 41,991 42 44 H 2
FrP 13,2 13,50 % 22,810 23 24 FrP 1
Ap 23,5 24,03 % 40,608 41 43 Ap 2
Sp 16,6 16,97 % 28,685 29 32 Sp 3
Rødt 4,1 4,19 % 7,085 7 8 Rødt 1
SV 6,0 6,13 % 10,368 10 11 SV 1
MDG 3,7 3,78 % 6,394 6 3 MDG -3
Sum 97,8 100,00 % 169,000 169 169 0

Neste tabell viser (med unntak av de to nederste radene) hvordan mandatfordelingen vil se ut med proporsjonal mandatfordeling.

Vårt Land 22.oktober 2020 # %
Borgerlige 76 44,89 %
Rødgrønne inkl. MdG 93 55,11 %
Rødgrønne inkl. R, uten MDG 87 51,33 %
Ap/SV/Sp 80 47,14 %
Regjeringspartiene H/KrF/V 53 31,39 %
Ap/SV/R/MDG 64 38,14 %
SV/MDG/R 23 14,11 %
H/FrP/V 70 41,41 %
H/FrP/KrF 71 41,82 %
Mandatfordeling m/gammel ordning Blå Rødgrønne
Mandater: 72 97

Sentio/Nettavisen/Amedia,14. oktober 2020

Alle meningsmålinger dokumenterer valglovens svakheter, og dagens måling er intet unntak:

Ingen av partiene ville fått det antall mandater stemmeprosenten tilsier.  

meningsmåling 2020

FAKSIMILE FRA NETTAVISEN


Partier Blå % Blå %, oppjustert Rødgrønne % Rødgrønn %, oppjustert Blå #, lik stemmerett Rødgrønne #, lik stemmerett Blå #, gml. løsning, Nettavisen Rødgrønne #, gml. løsning, Nettavisen
KrF -4 3,5 3,58 % 6 2
V -4 3,3 3,38 % 6 2
H +3 23,6 24,16 % 41 44
FrP +2 13,5 13,82 % 23 25
Ap +2 20,8 21,29 % 36 38
Sp +2 19,8 20,27 % 34 36
R -4 3,3 3,38 % 6 2
SV +1 6,6 6,76 % 11 12
MDG +2 3,3 3,38 % 6 8
24 FEIL 43,9 44,93 % 53,8 55,07 % 76 93 73 96

Tallene i første kolonne ("Partier) viser hvor mange mandater hvert av partiene fikk for mye/lite sammenlignet med en ordning med lik og reell stemmerett til alle. "24 FEIL" viser til at det er  totalt 24 feilplasserte mandater denne gangen, om man benytter dagens valgordning: Til sammen 12 mandater for lite til KrF, R og MDG regnes eksempelvis som 12 feil, og det samme gjelder 9 mandater for mye til Høyre, FrP, Ap og Sp. I alt 3 ekstramandater til SV/MDG er også feil – 'dobbelt feil', faktisk, fordi de som har vedtatt denne valgloven hadde aldri noen intensjoner om at partier med 3.3% av stemmene skulle få 2 ekstramandater. Den nåværende valgordningen fungerer ikke en gang på sine egne premisser*.

# i tabellen = mandat-antall.


PUBLISERT 14. OKTOBER 2020, OPPDATERT 19. OKTOBER 2020

Meningsmålingen som ble presentert i dag foreslår atter et tap for den borgerlige fløyen. I tillegg foreslår den at MDG, med kun 3.3% av stemmene, skal få to mandater mer enn de har stemmer til. SV får ett ekstramandat av valgloven. Dette er selvsagt ikke planlagt, men vår skrøpelige valglov gir av og til (ved en feiltakelse), ekstramandater til småpartier. De ulike valglovutvalgene har sett seg blinde på så mange detaljer i valgloven opp gjennom årene at de har 'glemt' å se hvordan alle disse ingrediensene fungerer sammen.

*Se også: Viktigere enn sperregrense, utjevningsmandat og styringstillegg: TOTALJUSTERING

I tillegg viser målingen at ingen av partiene – ikke et eneste ett – får det antall mandater de har stemmer til. Selv om den rødgrønne siden vinner valget, får H og FrP 5 ekstramandater. Med unntak av MDG, taper småpartiene som vanlig: Rødt, Venstre og KrF taper i alt 12 mandater.

Her kunne vi i stedet hatt en ryddig mandatfordeling. De etablerte småpartiene kunne blitt representert i samsvar med stemmeprosenten de fikk: KrF, MDG, R og V kunne fått 6 mandater hver. Ap og Sp burde ikke fått 2 ekstra-mandater. Høyre og FrP, opposisjonens to største partier, ville ikke fått styringstillegg eller andre tillegg – med en god valgordning ville den rødgrønne blokken ha vunnet valget uansett (selv uten MDG), og det er uansett ingen grunn til å gi H/FrP fem ekstramandater.  

Blå Rødgrønne inkl. MDG Rødgrønne inkl. R, uten MDG Ap, SV, Sp Ap, SV, Sp, MDG Ap, SV, R, MDG SV, MDG, R Blått tap, rødgrønn gevinst De fire minste partiene burde fått De fire minste partiene får (jfr. Nettavisen) De fire minste taper
# 76 93 87 81 87 59 23 -3/+3 24 14 10
% 44,93 % 55,07 % 51,69 % 48,31 % 51,69 % 34,80 % 13,51 %
Meningsmåling Opinion-Dagsavisen oktober 2020


Denne meningsmålingen reiser tre spørsmål

FAKSIMILE FRA DAGSAVISEN



Forestill deg at vi ikke hadde automatiske beregnings-metoder, men at vi faktisk hadde en komite som etter beste skjønn fordelte mandatene på en meningsfull måte. Innbill deg at denne komiteen hadde medlemmer fra andre land, og var vant til helt ulike valgordninger – og skulle komme fram til en rettferdig mandat-fordeling kun basert på sunn fornuft.


De ville antageligvis ikke kommet til denne konklusjonen:


• KrF og Venstre ligger begge rundt 3-4% av stemmene, så vi tar fire mandater fra KrF og gir et av dem til Venstre. Hadde noen få velgere stemt litt annerledes, ville vi gjort det omvendte.

• Vi gir også et ekstramandat til FrP, og to til Høyre.  

• I tillegg gir vi feil mandatantall til Ap, slik at de får 40 i stedet for 38 mandater.

• Til slutt runder vi av ved å ta 4 mandater fra MDG, og gir ett til Sp. Kloden har riktignok miljøproblemer, men vi vil ikke at MDG-velgere skal ha samme innflytelse som andre velgere. Neste uke gjør vi noe helt annet, selvom tallene ikke er særlige forskjellige enn de er i dag.


Det er slik valgloven slår ut denne gang, basert på Pollofpolls sine mandattall.


Ifølge Opinions i skrivende stund ferskeste meningsmåling (publisert 6. oktober 2020), vil den borgerlige fløyen få 81 mandater, mens den rødgrønne totalt vil få 88. Valgordningen tar fire mandater fra KrF, fordi de fikk 2.9% av stemmene, og dermed ville falle under både den nåværende sperregrensen og valglovutvalgets foreslåtte foreslåtte sperregrense (3%). Denne meningsmålingen viser at vi i det minste bør følge Danmarks eksempel, og sette sperregrensen til 2% (selv om det selvsagt er mye bedre å følge bl.a. Nederland eksempel). Uansett –  3 prosent er for høyt, og vil lett kunne bidra til at vi får feil regjering.  Dette var tombola-effekt nr. 1.


Nr.2:

Venstre (4,2%) er over sperregrensen. Det kan i stor grad påvirke hvilken retning landet skal ta i viktige spørsmål. Det at Venstre nå er rett over sperregrensen er jo fint for Venstre-velgerne, men det er flere partier enn Venstre som har vært på 2-tallet på meningsmålinger de siste årene. Mister Venstre 0,21 prosentpoeng , er de på tre-tallet, og som både Høyre of FrP godt vet: det kan koste  høyresiden en valgseier, akkurat som Ap kan tape på at sine støttespillere faller i sperregrense-brønnen.


Tombola-situasjon nr.3 og 4: Rødt (4.6%) er over sperregrensen, mens MdG (3.1%) er under. Dette kan selvsagt også utgjøre viktige forskjeller i neste Stortingsperiode, men –  hvorfor i all verden skal vi sperre et parti med rundt 3% av velgerne ute av våre maktorganer? Husk at det er velgerne som blir diskriminert her, av et system som pga. alle sine hindre innebærer økt ustabilitet og uforutsigbarhet. Disse fire partiene fungerer i praksis som ‘wild cards’, og graden av oppslutning for hver enkelt av dem kan totalt avgjøre hvem som skal styre landet. De store partienes kamp mot de små kan ramme de store partiene mye mer enn det kan ramme de små.


Avisene snakker allerede om at Ap har hentet seg inn siden forrige måling, men de har ikke hentet inn noe som helst. Instituttene har rett og slett ikke ringt de samme velgerne – og derfor får de forskjellige svar.  Mange av dem utelater å nevnte at i tillegg til at instituttene kun har ringt omtrent 1000 personer, er det ofte omtrent 30% av dem som ikke svarer.


Hovedproblemet er selvsagt at at endringene i mandatfordelingen svært ofte ikke representerer endringer i folkeviljen. Den gjenspeiler en uutgrunnelig dumskap som handler om at mange tror at vi i Norge trenger løsninger som hundrevis av millioner velgere i andre land klarer seg fint uten.  Nesten ingen land har ‘styringstillegg’, og de som bor i land uten annet enn naturlig sperregrense ser ikke ut til å savne det vi nordkvinner og - menn tror vi må ha.

Folkestyre betyr ikke at ‘deler av befolkningen kan styre’, men det betyr at alle stemmeberettigede, i like stor grad, skal være med på å bestemme hvem som skal sitte i vårt parlament. En ordning som ivaretar en så grunnleggende verdi som lik/reell stemmerett for alle ville være utrolig enkelt å innføre med noen små endringer i valgloven.


Media, og kanskje en del TV-tittere syns kanskje det er spennende med ‘valgthrillere’, men vil man ‘thrilles’ bør man spenning andre steder enn i mandatfordelingen. Prøv Netflix.

Velgere vil bli representert, alle som en. Vi har vedtatt, flere ganger, at ingen skal diskrimineres, men allikevel fortsetter vi å diskriminere hundretusenvis av velgere. Saken er egentlig allerede avgjort i Grunnloven, men de store partiene – og KrF (!) – kjemper aktivt i mot lik/reell stemmerett i Norge, godt hjulpet av et inkompetent valglovutvalg. 




Vil de norske partiene – og velgerne – virkelig at små endringer i velgermassen skal føre til så store endringer på Stortinget?

Dette er en enormt viktig problemstilling som svært få er villig til å ta stilling til. Den viktigste avgjørelsen som bør tas er om hvorvidt vi i det  hele tatt er interessert i å la velgernes innflytelse reduseres slik den lenge har blitt overkjørt av tilfeldigheter. Når det gjelder kampen mellom Velgere og Tilfeldigheter, burde Velgere vinne 1-0 hver gang. Gjør de ikke det, er graden av demokrati kraftig redusert. Men avisene elsker valgdrama, og bidrar til at det hele ser ut som et slags reality show der noen ‘skal ut’. Slike oppslag trekker til seg lesere, og i media omtales omtales valgene ofte som ‘thrillere’. Vi kan – når som helst – bestemme oss for at vi ikke vil ha et system som gjør at noen få stemmer fra eller til et av partiene totalt kan avgjøre hvem som får flertallet – helt uavhenging av hvilken fløy velgerne har gitt flest stemmer. Dette, kombinert med at vi er verdenskjent for mindretallsregjeringer og at feil fløy så ofte vinner, gjør at vi nå må forholde oss til denne problematikken, og løse problemene en gang for alle.


Når det gjelder kampen mellom Velgerne og Tilfeldigheter, burde Velgerne vinne 1-0 hver gang. Gjør de ikke det, er graden av demokrati kraftig redusert.


Skal massemedia virkelig fortsette å legge så mye vekt på enkeltmålinger? Denne meningsmålingen kom umiddelbart etter TVs ferske meningsmåling (se under). Om man sammenligner tallene i de to meningsmålingene, ser man f.eks. at MdG fikk 3.1% i den ene meningsmålingen, og 4.7% i den andre. Ap fikk 18,4%på den ene, og 22%. Oppslutningen til Ap/MDG har selvsagt ikke endret seg så mye på så kort tid. Allikevel fortsetter massemedia å tolke disse tallene som de var valg. Det har blitt agurktid hele året.


Avisene snakker allerede om at Ap har hentet seg inn siden forrige måling, men de har ikke hentet inn noe som helst. Instituttene har rett og slett ikke ringt de samme velgerne – og derfor får de forskjellige svar.  Mange av dem utelater å nevnte at i tillegg til at instituttene kun har ringt omtrent 1000 personer, er det ofte omtrent 30% av dem som ikke svarer.


“Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden”, skriver Dagsavisen, på samme måte som Pollofpolls ofte trekker markante konklusjoner basert på relativt løse tall, som f. eks. “Siv Jensen vant september” eller “Frp finner formen”, som om Jensen/FrP har nådd et stabilt endret nivå. Ser man litt større på det, er vi mye nærmere ‘Morna, Jensen!” enn at FrP finner formen.  


At det konservative pollofpolls snakker opp høyresiden og prøver å skape optimisme for sin egen fløy er ikke så overraskende som at Dagsavisen, som tidligere har hett ‘Social-Demokraten’, ‘Arbeiderbladet’ og ‘Vort Arbeide’ snakker ned hele den rødgrønne siden slik de av og til gjør. “Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden” peker like mye fremover som “FrP finner formen". Det er forståelig at de ikke vil koble arbeiderbevegelsen kategorisk eller utelukkende mot Ap, men slike uttalelser ville stått bedre uten innslag av spåkoneri.


Tolkingen av disse målingene baserer seg ofte på mandat-tall, og mandat-tallene baserer seg på en beregningsmodell som er styrt rundt valgordningens konsekvente forakt for at alle velgere skal ha like mye å si. De kan tolke det at et parti såvidt har havnet under eller over sperregrensen som en veldig dramatisk endring i velgermassen, uten at det har vært noe særlig særlig endring i velgermassen i det hele tatt.


Denne artikkelen er en kommentar til:

Rødt redder Støre. Flertallet er i ferd med å ryke for den rødgrønne siden. (Dagsavisen).

Kommer ledelsen i Ap og H til å erkjenne at de – for å sikre sine egne interesser ved kommende 4-5 stortingsvalg  – begge kan være helt avhengige  å slippe til  de etablerte småpartiene til?  Vi vet med sikkerhet at disse partiene ikke bryr seg mye om likhet for loven når det gjelder stemmerett og mandatfordeling. Alle de viktigste elementene i valgordning er basert på ett eneste grunnprinsipp: forskjellsbehandling.

Ap/H kunne innført  lik stemmerett til alle velgere for lengst, om de ville villet. Stikkord: egeninteresse. Men egeninteresse-situasjonen har endret seg  siden den gang all forskjellsbehandlingen ble lagt inn i valgloven – rundt midten av forrige århundre.


Hvorfor er de ikke i det minste interessert i å a) få til en løsning som  gjør at fløyene ‘kommer til makten’ i de valgene de får flest stemmer, og/eller b) sørger for at de ikke taper valget på grunn av dette miserable lotteriet som har sneket seg inn i valgloven?


Hva slags valgordning-endringer Ap/H kommer til å stemme for, er usikkert. Det som er sikkert, er at dersom diskrimineringen av partier, distrikter og velgere kommer til å fortsette slik den allerede har  holdt på altfor lenge, vil det hele ende med et søksmål – slik vi har sett i flere andre land.


Det gikk bra i de andre landene.

TV2/Kantar 5 oktober 2020

Denne meningsmålingen skiller seg ut på flere måter

1) Dette er den første sammenligningen vi har gjort – mellom a) en valglov der alle har lik stemmerett  og b) dagens valgordning–  hvor antallet mandater til hver fløy blir det samme med begge beregningsmetoder: 90 til de rødgrønne og 79 til de blå.

2) Totalprosenten med TV2/Kantars prosentverdier blir 101.0% når man tar med 'Andre'.

3) Meningsmålingen foreslår at KrF vil gå opp etter at en del KrF'ere har gått ut og startet et nytt parti med Geir Lippestad.

I tillegg foreslår meningsmålingen at  Ap kun vil få 18.4% av stemmene (MDG/SV/R er oppe i totalt 19%). Dette er unormalt og kan delvis skyldes at meningsmålingen er basert på svært lave tall, og delvis skyldes at Geir Lippestad og Jan Bøhler nettopp har meldt seg ut av Ap.

KOMMENTARER: Her vinner de rødgrønne inklusiv MDG  (53.7%) en klar seier over den blå fløyen (46.3%) på tross av Ap's lave tall, og får 11 mandater mer enn de blå. På tross av at den rødgrønne fløyen vinner valget, får Høyre et ekstramandat av valgloven. KrF taper ett mandat. På venstresiden tar valgordningen 3 mandater fra MDG, og gir disse til Ap og Senterpartiet.  

Flertallet i det inkompetente Valglovutvalget (VLU) sier de vil ha en større grad av proporsjonalitet i vår neste valglov, men en viktig forskjell mellom nåværende valglov og den flertallet i VLU vil ha en ekstra sperregrense i tillegg til de to nåværende (styringstillegget fungerer akkurat som en sperregrense – og har ikke noe med styring å gjøre). De foreslår å ha sperregrense på distriktsmandatene også – som i dag ikke har en formell sperregrense, men som allikevel har det gjennom styringstillegget.

Hvordan ville disse tallene slått ut om vi hadde hatt tre sperregrenser i stedet for to? Mer om det senere!

  # i tabellen = mandater  

Parti Blå % Blå, justert Rødgrønne % Rødgrønne, justert Borgerlige #, lik stemmerett Rødgrønne + MdG#, lik stemmerett Borgerlige # (Kantar) Rødgrønne + MdG # (Kantar) Parti Tap/gevinst pga valglov
KrF 5,1 5,11 % 9 8 KrF -1
V 4,3 4,31 % 7 7 V 0
H 24,0 24,05 % 41 42 H 1
FrP 12,8 12,83 % 22 22 FrP 0
Ap 18,4 18,44 % 31 33 Ap 2
Sp 16,2 16,23 % 27 28 Sp 1
Rødt 6,1 6,11 % 10 10 Rødt 0
SV 7,2 7,21 % 12 12 SV 0
MdG 5,7 5,71 % 10 7 MdG -3
SUM 46,29% 53,71% 79 90 79 90
meningsmaling stortingsvalg 2020

SLIK KAN VENSTRESIDEN GÅ I BARET I 2021:

VALGORDNING vs. VALGVIRKELIGHET

24. SEPTEMBER 2020

Grafen over er basert på gårsdagens meningsmåling i Vårt Land. Den belyser et interessant tema: bør velgerne forholde seg utelukkende til valgordningen – eller bør vi se på hele ‘valgrealiteten’? Med 'valgrealiteten'/'valgvirkeligheten' menes alle de faktorene som påvirker valgresultatet. Et av de viktigste elementene i den norske valg-virkeligheten er bruk  av taktisk eller strategisk stemming.  

En god del velgere på høyresiden forholder seg til valgrealiteten på en noe betenkelig måte: de snakker varmt (spesielt i FrP) om høye sperregrenser, samtidig som man organiserer taktisk stemming for å omgå de sperregrensen man selv mener vi bør ha. Dette skjer rett før valget, og kommuniseres via høyresidens kjente kanaler. Noe lignende skjer også av til også blant oss på venstresiden – ikke kombinert med å snakke varmt om høy sperregrense, men taktisk stemming har forekommet på venstresiden også.

(Et annet, ofte diskutert element i vår valg-virkelighet er dette med hvordan man hvordan man  kommenterer spørreundersøkelsene.  Eksempelvis har NRK blitt beskyldt for å være venstreorientert – her har tankesmien Manifest nylig ytret at høyresidens politikere får delta i sendingene 50 prosent oftere enn de rødgrønne, noe tankesmien Civita allerede har kommentert.)

Den taktiske stemmingen på SV i 2017 kan ha ført til at venstre/miljøsiden tapte mange mandater, siden den kan ha sørget for at MDG falt under sperregrensen.

Det er viktig å se på fenomenet ’taktisk stemming’ som en del av den norske valg-virkeligheten fordi vi vet med sikkerhet at Høyre- og FrP-velgere gjentatte ganger har stemt på Venstre for å sikre borgerlig stortingsflertall. Venstresiden bør vie oppmerksomhet til den situasjonen som Vårt Lands ferske meningsmåling illustrerer. SV har i følge denne galluppen  nesten dobbelt så mange stemmer som det som er nødvendig for å komme over sperregrensen, mens MDG og R begge er i nærheten av den. De to sistenevnte partiene aldri har vært over sperregrensen, men begge partiene kan med stor sannsynlighet havne over den i 2021.

Det er lite som foreløpig tyder på at høyresiden kommer til å vinne valget i 2021. Høyresiden har ligget under venstresiden på spørreundersøkelser i flere år.  Men hvis balansen mellom de to fløyene endrer seg de neste 12 månedene, er det viktig å være forberedt på å bruke samme strategi en del velgere på høyresiden gjør når de ‘holder seg for nesen og stemmer Venstre’.

Selv om man generelt er motstander av taktisk stemming, vil det være naivt å ikke forholde seg til hele ‘valg-virkeligheten’. Det å forfekte en høy sperregrense (alt over Danmarks 2% er altfor høyt), kombinert med å planlegge hvordan ens egen fløy skal håndtere det faktum at en fløy kan tape valget på grunn av småpartier som havner rett under sperregrensen, er egentlig en ganske luguber affære.

Det å ønske å avskaffe eller kraftig redusere sperregrensen kombinert med å boikotte den med strategisk stemming handler om noe helt annet.

Hadde venstresiden ‘kjent sin besøkelsestid’ i 2017 på dette området, ville den ha vunnet valget, fordi venstre/miljøsiden (inklusiv) MDG fikk flest stemmer. Hadde bare noen få Ap-velgere stemt taktisk på MDG, ville de fått 6 mandater i stedet for ett, akkurat som Høyre og FrP-velgere vikk Venstre over sperregrensen ved å stemme taktisk.

Snittet av målingene i september 2019 viste 3.3% oppslutning for R, og 3.9% oppslutning for MDG. Velorganisert taktisk stemming kunne som sagt fått dem begge over sperregrensen, men man kan ikke forvente at et parti som er under sperregrensen skal stemme taktisk for å få et annet parti over sperregrensen – de fleste vil ikke gå til nærmest selvutslettende skritt for å hjelp et annet parti opp. Skal R og MDG komme seg over sperregrensen, må deres velgere ikke stemme taktisk på SV – med mindre det politiske landskapet endrer seg slik at MDG/R er klar over grensen mens SV ikke er det.

Det en del av oss som tenker at det ikke nødvendigvis er så viktig å stemme på det partiet man er mest enig med – man bør i stedet stemme på det partiet/den kandidaten man tror kan utrette mest (for de sakene verdiene man er mest opptatt av) i neste stortingsperiode – siden slutt-utfallet av vår stemmeseddel er det viktigste. Dette kan sees på som et klart argument for strategisk stemming, men ikke for taktisk stemming, så sant man benytter uttrykket 'taktisk stemming' om å sloss for høy sperregrense men bruke taktikk for at sin egen fløy skal lunne omgås sperregrensen – mens 'strategisk stemming' benyttes om velgere som er uenig i at vi skal ha sperregrensene så høye som de er i dag, og – siden de fortatt er det – velger en strategi føre oss nærmere et valg hvor alle har lik og reell stemmerett.

Rådet til velgere på venstresiden er derfor at dersom MdG eller R står i fare for å miste  mandater på grunn av valgordningen, bør man forholde seg til valg-virkeligheten og stemme strategisk. MDGere bør nok ikke stemme  på R, og R-velgere bør nok ikke stemme taktisk på MDG, men SV-velgere (de som er mest opptatt av miljø og sosial rettferdighet) bør vurdere å stemme på R eller MDG hvis SV klart vil komme over sperregrensen mens et eller to av de to nevnte småpartiene ser ut til å kunne miste mange mandater på grunn av valgordningens mange hindre. Årsaken er selvsagt at SV, MDG og R faktisk stemmer ganske likt på Stortinget.

Motivet er selvsagt å sikre et stortingsflertall for sin egen fløy – og at høyresiden jo i mange år har gjort det som må gjøres for å redde sin egen fløy. Velgere som generelt er motstandere av taktisk stemming vet jo at det er  mye mer å hente på å stemme  et småparti like i nærheten av sperregrensen over denne grensen enn det er å hente på å stemme på sitt favorittparti – hvis dette partiet uansett er sikret å komme over sperregrensen.

Alt dette skyldes at norske stemmer jo ikke er like mye verdt. Noen få stemmer til et lite parti kan gi dem 6-7 ekstramandater, mens samme antall til et større parti kun vil gi dem ett eller noen få mandater. R, MdG og V har blitt diskriminert av valgloven i mange år, og KrF er også i faresonen. SV har også ofte vært i nærheten av sperregrensen.

Dersom man bestemmer seg for å forholde seg til hele valg-virkeligheten i 2021, handler det ikke bare om å holde seg for nesen, men også om å holde tunga rett i munnen og vite hva man gjør. Det kan være risikabelt for SV-velgere å stemme på et annet parti for å sikre venstre/miljøsidens sidens representasjon på Stortinget, og egentlig er det jo Ap-velgere som – i likhet med Høyre-velgere – som bør stemme taktisk på småpartiene på venstresiden. Men vil de det, etter en lang periode med stadig lavere oppslutning på meningsmålinger?

Mange av dem vil nok være engstelige for at Ap mister mandater på denne måten. Realiteten er at de nok ikke vil miste mandater dersom noen Ap-velgere stemmer taktisk på småpartiene som støtter en Ap-basert regjering, (sammenlignet med det antall mandater de burde fått) - men de kan nærme seg å havne på det antall mandater de har stemmer nok til: de kan kanskje tape 2-3 mandater og i stedet sikre 5-7 ekstramandater til sin egen fløy. De vil med andre ord, i 'verste' fall, risikere å kun få så mange mandater som de faktisk har stemmer til. Med presisjons-taktikk/strategi, kan Ap i beste fall kunne sikre 14 mandater ekstra til sin egen fløy, uten å miste mer enn et eller to mandater selv; mandater de egentlig har stjålet fra småpartiene uansett. Ap får jo alltid flere mandater enn de har stemmer til, og småpartiene får alltid for få mandater. 'Sovjetkommunistiske' grep/ulike metoder for å holde partier – partier man er klart uenige med – nede har dessverre ikke bli fjernet helt fra de fire største partiene.

For ordens skyld# 1: ovenstående problematikk er selvsagt like aktuelt for høyresiden.  Høyre-velgere kan vinne viktige seire for sin fløy ved å sikre at KrF og V  havner over sperregrensen. Grunnen til våre to ferske artikler om taktisk stemming på venstresiden er ikke kun skrevet  pga. valgordningen.no sin  tilhørighet til venstre halvdel av den norske partifloraen – de er skrevet primært fordi taktisk stemming har blitt ansett som ganske sturent og kjent fenomen på høyresiden i lang tid.

For ordens skyld #2: Valgordningen.no handler ikke om politikk, men om grunnleggende menneskerettigheter i vårt eget land. Retten til å kunne, på lik linje med andre velgere, påvirke hvem som skal ende på Stortinget er definitivt blant våre viktigste - og også mest overkjørte rettigheter.  Siden FrP er det partiet som oftes har tatt til orde for å heve sperregrensen, kan det se ut som dette nettstedet er spesielt kritisk til FrP, og det kan stemme – men dette har altså kun med menneskeretts-problematikk og respekt for individets frihet til å velge å gjøre.


Se også:

TAKTISK STEMMING – OG VENSTRESIDEN – I 2021

SELVE METODEN FOR Å FINNE UT HVILKE PARTIER SOM ER OVER/UNDER SPERREGRENSEN KAN AVGJØRE VALGET


Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illsutrere valglovens mange svakheter.

Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter. Se også: Gjennomsnitt/meningsmålinger stortingsvalg

STORTINGSVALG-MENINGSMÅLING 9. SEPTEMBER 2020:

Ap får 19.9% og 37 mandater.

MDG/R/SV får 18.8% og 33 mandater.

Kilde til meningsmåling/faksimile: Fri Fagbevegelse/Dagsavisen/Avisenes Nyhetsbyrå

Siden 1.1% av stemmene fører til 4 ekstra mandater, kan man kanskje si at det står kun 0.275% velgere bak hvert av ekstramandatene til Ap – men det er ikke så enkelt.

19,9% av stemmene burde resultert 19.9% av mandatene - 34 mandater. 18.8% burde ført til 33 mandater.

Fortsetter Arbeiderpartiets nedgang*, vil antakelig flere Ap-velgere vurdere å stemme lengre til venstre – det kan ble nødvendig for å sikre at Ap kommer i regjering. I denne spørreundersøkelsen havner både V og KrF under sperregrensen, men det er det jo ikke sikkert de gjør i fremtidige valg - og dermed kan høyresiden styrkes. Høyre er sterkere enn Ap – men Sp er større enn FrP, så her kan mye skje på et år. Svært mye kan skje i løpet av et par valg.

Det er viktig å rette opp svakhetene i valgloven, slik at valget blir kun et valg og ikke et realityshow der det er helt uvisst hvem som 'må ut'. Går de fem rødgrønne partiene ned med tilsammen 4-5%, og KrF/V kommer over sperregrensen, kan nemlig høyresiden vinne valget. Hvor mange valgseire må Ap, H, Sp og FrP gå glipp av før de innser at  det beste for alle parter er at vi får fullt samsvar mellom valgresultatet og antall mandater hvert parti får?  

Tabellen under viser en oversikt over hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning der alle har like stor grad av medbestemmelsesrett. Dersom alle stemmer teller like mye, vil   endringen av mandat-antall mellom de ulike stortingsperiodene bli mye mindre dramatisk: tilfeldigheter vil spille minimal rolle, og antallet mandater på Stortinget vil rett og slett gjenspeile antall stemmer hvert av partiene får ved valget.

*Dette er en undersøkelse basert på under 1000 spurte, og ikke alle har svart. Selv om man generelt ikke bør legge vekt på frittstående meningsmålinger som dette, er de svært nyttige som illustrasjoner på hvor svak den norske valgloven er.

Parti Borgerlige % Borgerlige, oppjustert Rødgrønne % Rødgrønne, oppjustert Blå mandater m/lik stemmerett Fem rødgrønne m/ lik stemmerett Parti Blå mandater i følge Pollofpolls Fem rødgrønne i følge P.o.p Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,9 % 3,96 % 7 KrF 3 -4
V 2,5 & 2,54 % 4 V 2 -2
H 27 % 27,44 % 46 H 48 2
FrP 10,3 % 10,47 % 18 FrP 18 0
Ap 19,9 % 20,22 % 34 Ap 37 3
Sp 16 % 16,26 % 27 Sp 28 1
Rødt 4,4 % 4,47 % 8 Rødt 8 0
SV 6,9 % 7,01 % 12 SV 12 0
MdG 7,5 % 7,62 % 13 MdG 13 0
Sum 44,41 % 55,59 % 75 94 71 98 0

Slik taper/tjener partiene på valgordningen:

KrF taper stort. De burde fått 7 mandater, men får tre.

Venstre taper to mandater.

Høyre, som ikke skal i regjering eller 'styre landet', og som ingen av fløyene vel mener bår ha ekstramandater får to mandater ekstra.

Ap vinner tre mandater, selv om de kun får rundt 20% av stemmene.  Dette er betenkelig av flere grunner.

Senterpartiet vinner ett mandat.

Med lik/reell stemmerett for alle ville de borgerlige fått 75 mandater, de fem rødgrønne ville fått 94.

Neste tabell viser litt flere detaljer, bl.a. at forskjellen i mandatantall vært mye lavere dersom alle hadde hatt lik stemmerett. Med dagens beregningsmåter, slik Pollofpolls har foretatt beregningen, ville de fem rødgrønne fått 27 mandater flere en den tapende fløy, mens forskellen kun hadde vært 19 mandater om alle stemmer hadde telt like mye. Tabellen viser også at småpartiene denne gang tapte kun 6 mandater (fordi både MDG og R havnet over sperregrensen).

Oversikt, basert på lik stemmerett for alle/proporsjonal representasjon Mandater Prosent
Borgerlige 75 44,41 %
Rødgrønne inkl. MdG 94 55,59 %
Rødgrønne inkl. R, uten MdG 81 47,97 %
Ap/SV/Sp 73 43,50 %
Ap/SV/Sp/MDG 86 51,12 %
Ap/SV/R/MdG 67 39,33 %
SV/MdG/R 33 19,11 %
Fem rødgrønne: gevinst pga dagens valgov 4
Borgerlig tap pga dagens valglov -4
Rødgrønn vs blå: differanse med proporsjonal fordeling 19
Rødgrønn vs. blå: Differanse med dagens valgordning 27
Småpartene får (Kilde: P.o.p.) 26
Småpartiene burde fått 32
Småpartiene taper -6

Det er viktig for Ap at småpartiene kommer over sperregrensen

Valgloven hindrer styringsdyktighet ved å gi ekstramandater til opposisjonen, kombinert med å redusere antall  mandater til den vinnende fløy

Norfakta for Nationen/Klassekampen 5. september 2020:

Parti Prosent Mandater Burde hatt mandater Tap/gevinst
Ap 24,7 % 45 42 3
Høyre 25,6 % 47 44 3
FrP 12,8 % 24 22 2
SV 8,1 % 15 14 1
Sp 13,4 % 25 23 2
KrF 4,1 % 7 7 0
Venstre 2,9 % 2 5 -3
MDG 3,5 % 2 6 -4
Rødt 3,3 % 2 6 -4
Andre 1,6 %
100 % 169 169 0
Antall feil 22

Ingen vet ikke hvilke partier som havner under/over sperregrensen ved 2021-valget, og man vet ikke som regler ikke hvordan mandatfordelingen blir selv når nesten alle stemmene er talt opp, ettersom noen få stemmer kan føre til store endringer i mandatfordelingen. Dersom denne meningsmålingen hadde vært et valg, ville Ap vært nærmere å miste stortingsflertallet enn de har vært på lenge, selv om de fem rødgrønne partiene fikk flest stemmer. Totaljusteringen valgloven foretar – dvs. summen av sperregrensen, 'styringstillegget', arealfaktoren osv – gir denne gang to ekstramandater til den borgerlige fløyen – som altså ikke skal styre landet med et slikt valgresultat – og tar to mandater fra den fløyen som ender opp med stortingsflertall og statsminister. Denne gangen begolder de fem rødgrønne mandat-overtaket selv etter at de har blitt fratatt stemmer av valgordningen, men som vi vet kan det like gjerne ende med at den fløyen med færrest stemmer får flest mandtater, slok det ofte har gjort mange ganger før – bl.a. i 2017. Se vår 'Tidligere valg'-side for flere detaljer.

Ap får statsminister og regjeringsposisjon, men samtidig får FrP og Høyre fem ekstramandater. Tilfeldigvis er det sånn at Venstre også taper 3 mandater denne gangen, men med kombinasjonen av de ulike sperrene, hindrene, grensene og tilleggene i valgordningen kan vi ende opp med nær sagt hvilket som helst utfall.

Meningsløsheten i valgloven skaper ustabilitet

Hva slags etikk ligger det bak ideen om at Venstre skal få kun 2 mandater når de har stemmer nok til 5, eller til at FrP og H skal få ekstra-mandater av en valglov som feilaktig påberoper seg å inneholde et styringstillegg; et som gir ekstramandater til de som skal styre landet?  Nå er ikke de fem ekstramandatene H og FrP får nødvendigvis et resultat av styringstillegget, men det eneste som betyr noe i praksis er antall mandater hvert av partiene får, slik valgresultatet ser ut etter at valgloven har gjort om stemmeseddel-antall til mandat-antall.

Basert på tallene over, ville MDG/R fått 8-10 mandater ekstra med cirka en prosent mer av stemmene, mens KrF ville tapt nesten alle sine mandater om de hadde kun fått 0,1% lavere oppslutning.

Et av mange eksempler på uforutsigbarheter i valgloven er at vi har delt opp sperregrensen i to elementer – den normale sperregrensen på 4%, samt 'styringstillegget', som også fungerer slik sperregrensen gjør: det tar mandater fra småpartiene, og gir til de største. Men de største partiene er ikke nødvendigvis de som skal styre landet, selvsagt.  

Løsning på alt dette er selvsagt å innføre det Norge offisielt mener at vi allerede har: at alle skal være like for loven – inklusiv valgloven. Alle stemmer må være like mye verdt. Ikke bare bør alle ha reell stemmerett, men alle må selvsagt garanteres samme grad av stemmerett som andre.

Det er intet mindre tragisk at man fortsatt må argumentere for reell og lik stemmerett for alle i et land som allerede mener å ha proporsjonal mandatfordeling. Hadde alle hatt lik og reell stemmerett, ville nemlig mandatfordelingen vært helt proporsjonal, og omvendt: det er ikke mulig å oppnå lik/reell stemmerett til alle uten at mandatfordelingen blir helt proporsjonal.



Når meningsmålinger blir litt meningsløse

Tabellen under viser utfallet av Norstats meningsmåling for Aftenposten og NRK 12/8-20. Målingen skiller seg ikke særlig ut fra andre målinger, den brukes kun som et eksempel.

Tallet øverst i kolonne A viser hvor mange som  responderte: 690 personer totalt. Ofte blir cirka 1000 mennesker oppringt, og det er ikke uvanlig at cirka 70% svarer. I kolonne B ser du hvor mange av de som ble spurt som ville stemt  på de ulike partiene om det var stortingsvalg i dag.  Kolonne D viser at hvor mange mandater hver av partiene tapte eller tjente på valglovens skjevheter. Glem sperregrense og styringstillegg, glem hvem som får statsministeren og hvem som sitter i regjeringen: det er fordelingen av mandater til partiene som er det viktigste elementet i et hvert valg. Og her ser vi – som forventet, og atter en gang – at totaljusteringen virker meningsløs.

Gå til Når meningsmålinger blir litt meningsløse