VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."

MENINGSMÅLINGER • STORTINGSVALG

Hvordan ville valgloven slått ut om meningsmålingene hadde vært Stortingsvalg?

Hva slags effekt har valgloven egentlig på graden av demokrati og medbestemmelse i Norge?

NB: Meningsmålinger er ofte basert på svært lave tall, og feilmarginene er store. Man bør aldri legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter.

Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illsutrere valglovens mange svakheter.

Slike spørreundersøkelser er basert på svært lave tall, og man bør ikke legge vekt på frittstående meningsmålinger. De er allikevel nyttige for å illustrere valglovens mange svakheter. Se også: Gjennomsnitt/meningsmålinger stortingsvalg

STORTINGSVALG-MENINGSMÅLING 9. SEPTEMBER 2020:

Ap får 19.9% og 37 mandater.

MDG/R/SV får 18.8% og 33 mandater.

Kilde til meningsmåling/faksimile: Fri Fagbevegelse/Dagsavisen/Avisenes Nyhetsbyrå

Siden 1.1% av stemmene fører til 4 ekstra mandater, kan man kanskje si at det står kun 0.275% velgere bak hvert av ekstramandatene til Ap – men det er ikke så enkelt.

19,9% av stemmene burde resultert 19.9% av mandatene - 34 mandater. 18.8% burde ført til 33 mandater.

Fortsetter Arbeiderpartiets nedgang*, vil antakelig flere Ap-velgere vurdere å stemme lengre til venstre – det kan ble nødvendig for å sikre at Ap kommer i regjering. I denne spørreundersøkelsen havner både V og KrF under sperregrensen, men det er det jo ikke sikkert de gjør i 2021 - og dermed kan høyresiden styrkes. Høyre er sterkere enn Ap – men Sp er større enn FrP – her kan mye skje på et år, og svært mye kan skje i løpet av et par valg. Det er viktig å rette opp svakhetene i valgloven, slik at valget blir kun et valg og ikke et realityshow der det er helt uvisst hvem taperne og vinnerne blir. Går de fem rødgrønne partiene ned tilsammen 4-5%, og KrF/V kommer over sperregrensen, kan nemlig høyresiden vinne valget. Hvor mange valgseire må Ap, H, Sp og FrP gå glipp av (som et resultat av støttepartier som havner rett under sperregrensen) før de innser at  det beste for alle parter er at vi får fullt samsvar mellom valgresultatet og antall mandater hvert parti får?  

Tabellen under viser en oversikt over hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning der alle har like stor grad av medbestemmelsesrett. Dersom alle stemmer teller like mye, vil   endringen av mandat-antall mellom de ulike stortingsperiodene bli mye mindre dramatisk: tilfeldigheter vil spille minimal rolle, og antallet mandater på Stortinget vil rett og slett gjenspeile antall stemmer hvert av partiene får ved valget.

*Dette er en undersøkelse basert på under 1000 spurte, og ikke alle har svart. Selv om man generelt ikke bør legge vekt på frittstående meningsmålinger som dette, er de svært nyttige som illustrasjoner på hvor svak den norske valgloven er.

Parti Borgerlige % Borgerlige, oppjustert Rødgrønne % Rødgrønne, oppjustert Blå mandater m/lik stemmerett Fem rødgrønne m/ lik stemmerett Parti Blå mandater i følge Pollofpolls Fem rødgrønne i følge P.o.p Valgloven tar/gir mandater
KrF 3,9 % 3,96 % 7 KrF 3 -4
V 2,5 & 2,54 % 4 V 2 -2
H 27 % 27,44 % 46 H 48 2
FrP 10,3 % 10,47 % 18 FrP 18 0
Ap 19,9 % 20,22 % 34 Ap 37 3
Sp 16 % 16,26 % 27 Sp 28 1
Rødt 4,4 % 4,47 % 8 Rødt 8 0
SV 6,9 % 7,01 % 12 SV 12 0
MdG 7,5 % 7,62 % 13 MdG 13 0
Sum 44,41 % 55,59 % 75 94 71 98 0

Slik taper/tjener partiene på valgordningen:

KrF taper stort. De burde fått 7 mandater, men får tre.

Venstre taper to mandater.

Høyre, som ikke skal i regjering eller 'styre landet', og som ingen av fløyene vel mener bår ha ekstramandater får to mandater ekstra.

Ap vinner tre mandater, selv om de kun får rundt 20% av stemmene.  Dette er betenkelig av flere grunner.

Senterpartiet vinner ett mandat.

Med lik/reell stemmerett for alle ville de borgerlige fått 75 mandater, de fem rødgrønne ville fått 94.

Neste tabell viser litt flere detaljer, bl.a. at forskjellen i mandatantall vært mye lavere dersom alle hadde hatt lik stemmerett. Med dagens beregningsmåter, slik Pollofpolls har foretatt beregningen, ville de fem rødgrønne fått 27 mandater flere en den tapende fløy, mens forskellen kun hadde vært 19 mandater om alle stemmer hadde telt like mye. Tabellen viser også at småpartiene denne gang tapte kun 6 mandater (fordi både MDG og R havnet over sperregrensen).

Oversikt, basert på lik stemmerett for alle/proporsjonal representasjon Mandater Prosent
Borgerlige 75 44,41 %
Rødgrønne inkl. MdG 94 55,59 %
Rødgrønne inkl. R, uten MdG 81 47,97 %
Ap/SV/Sp 73 43,50 %
Ap/SV/Sp/MDG 86 51,12 %
Ap/SV/R/MdG 67 39,33 %
SV/MdG/R 33 19,11 %
Fem rødgrønne: gevinst pga dagens valgov 4
Borgerlig tap pga dagens valglov -4
Rødgrønn vs blå: differanse med proporsjonal fordeling 19
Rødgrønn vs. blå: Differanse med dagens valgordning 27
Småpartene får (Kilde: P.o.p.) 26
Småpartiene burde fått 32
Småpartiene taper -6

Ny meningsmåling viser at det er viktig for Ap at småpartiene kommer over sperregrensen

Valgloven hindrer styringsdyktighet ved å gi ekstramandater til opposisjonen


Norfakta for Nationen/Klassekampen 5. september 2020:

Parti Prosent Mandater Burde hatt mandater Tap/gevinst
Ap 24,7 % 45 42 3
Høyre 25,6 % 47 44 3
FrP 12,8 % 24 22 2
SV 8,1 % 15 14 1
Sp 13,4 % 25 23 2
KrF 4,1 % 7 7 0
Venstre 2,9 % 2 5 -3
MDG 3,5 % 2 6 -4
Rødt 3,3 % 2 6 -4
Andre 1,6 %
100 % 169 169 0
Antall feil 22

Vi vet faktisk ikke hvilke partier som havner under/over sperregrensen ved 2021-valget. Dersom denne meningsmålingen hadde vært et valg, ville Ap vært nærmere å miste stortingsflertallet enn de har vært på lenge, selv om de fem rødgrønne partiene fikk flest stemmer. Totaljusteringen valgloven foretar – dvs. summen av sperregrensen, 'styringstillegget', arealfaktoren osv – gir ved et valg som dette totalt ekstramandater til den blå fløyen, og tar 2 mandater fra den fløyen som fikk flest stemmer. Ap får statsminister og regjeringsposisjon, men samtidig får FrP og Høyre fem ekstramandater. Tilfeldigvis er det sånn at Venstre også taper 3 mandater denne gangen, men med en valglov som kunne vært brukt i en ordliste for å illustrere hva uforutsigbarhet betyr, kan kombinasjonen av de ulike sperrene, hindrene, grensene og tilleggene i valgordningen føre til et nær sagt hvilket som helst utfall. De ulike elementene i valgloven er nemlig ikke på talefot.

Meningsløsheten i valgloven skaper ustabilitet

Hva slags etikk ligger det bak ideen om at Venstre skal få kun 2 mandater når de har stemmer nok til 5, eller til at FrP og H skal få ekstra-mandater av en valglov som feilaktig påberoper seg å inneholde et styringstillegg; et som gir ekstramandater til de som skal styre landet?

Basert på tallene over, ville MDG/R fått 8-10 mandater ekstra med cirka en prosent mer av stemmene, mens KrF ville tapt nesten alle sine mandater om de hadde kun fått 0,1% lavere oppslutning.

Et av mange eksempler på uforutsigbarheter i valgloven er at vi har delt opp sperregrensen i to elementer – den normale sperregrensen på 4%, samt 'styringstillegget', som også fungerer slik sperregrensen gjør: det tar mandater fra småpartiene, og gir til de største. Men de største partiene er ikke nødvendigvis de som skal styre landet, selvsagt.  

Løsning på alt dette er selvsagt å innføre det Norge offisielt mener at vi allerede har: at alle skal være like for loven – inklusiv valgloven. Alle stemmer må være like mye verdt. Ikke bare bør alle ha samme grad av stemmerett, men alle må selvsagt garanteres reell stemmerett; retten til å påvirke hvem som skal styre landet.

Det er inten mindre tragisk at man fortsatt må argumentere for reell og lik stemmerett for alle i 2020.


Vil utmeldinger fra Ap grunnet Giske-saken kunne føre til at de borgerlige vinner stortingsvalget i 2021?

FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN

27. AUGUST 2020

Over 100 Ap-politikere har hittil bedt Trøndelag Ap velge en annen fylkesleder enn Trond Giske. Summen av inn- og utmeldinger er for øyeblikket også på omtrent 100 medlemmer. Ap har ligget på mellom 48000 og 56 000 medlemmer ganske stabilt siden 2001.  Hvilket parti vil de som mener at Ap ikke burde ta Giske inn i varmen igjen stemme på, dersom de forlater Ap i protest? Vanskelig å si, men om man ser på snittet av alle meningsmålingene det siste halvåret, har de fem rødgrønne partiene – med utgangspunkt i dagens valgordning – endt opp med 26 mandater mer enn den borgerlige fløyen. Denne tendensen har vært ganske tydlig gjennom størstedelen av stortingsperiodene fra 2013 og 2017. Alt kan endre seg, men det er vel ingen grunn til å anta at de som melder seg ut av Ap nå absolutt velge FrP, H, V eller KrF ved neste valg.

Parallelt med at Ap har mistet oppslutning over flere år, har Senterpartiet, Rødt, SV, MDG – og Høyre – vunnet oppslutning. Det er vel ikke så mye som tyder på at Ap igjen vil kunne oppnå det overlegne overtaket de hadde i sine beste år.  Men sannsynligheten for at de som forlater Ap vil gå mot høyre i stedet for venstre er vel relativt liten, ettersom SV, MDG og R har vært tydeligere på kvinnesaks-problematikk enn KrF, FrP og Høyre har vært.

Ap H FrP SV Sp KrF V MDG R Fire borgerlige Fem rødgrønne Differanse
Aug 2020 44 45 20 13 25 3 2 9 8 70 99 29
Juli 2020 45 47 18 13 23 3 2 9 9 70 99 29
Juni 2020 43 45 21 13 25 3 2 9 8 71 98 27
Mai 2020 48 49 18 12 26 3 2 9 2 72 97 25
April 2020 46 48 21 13 26 3 2 8 2 74 95 21
Gjennomsnitt 45 47 20 13 25 3 2 9 6 71 98 26


Dagbladet/Ipsos 20. august 2020:

De fem rødgrønne har et overtak på 23 mandater selv uten hjelp fra valgordningen

Borgerlige % Borgerlige, oppjustert Fem rødgrønne % Fem rødgrønne, oppjustert Borgerlige mandater, proporsjonal representasjon Rødgrønne mandater + MdG, proporsjonal representasjon Parti Mandater: Borgerlige (i følge Pollofpolls) Mandater: Rødgrønne + MgG (i følge Pollofpolls) Borgerlige tjener/taper på valgordningen (P.o.p. vs lik stemmerett) Rødgrønne tjener/taper på valgordningen (P.o.p. vs. lik stemmerett) Oversikt, basert på lik stemmerett for alle Mandater
KrF 3,5 3,55 % 6 KrF 3 -3 Borgerlige 73
V 3,1 3,14 % 5 V 2 -3 Rødgrønne inkl. MdG 96
H 24,3 24,65 % 42 H 43 1 Rødgrønne inkl. R, uten MdG 86
FrP 11,7 11,87 % 20 FrP 21 1 Ap/SV/Sp 78
Ap 24,8 25,15 % 42 Ap 44 2 Ap/SV/Sp/MDG 88
Sp 13,9 14,10 % 24 Sp 25 1 Ap/SV/R/MdG 72
Rødt 4,4 4,46 % 8 Rødt 8 0 SV/MdG/R 30
SV 7,1 7,20 % 12 SV 13 1 Fem rødgrønne: gevinst pga dagens valgov 4
MdG 5,8 5,88 % 10 MdG 10 0 Borgerlig tap pga dagens valglov -4
Sum 43,20 % 56,80 % 73 96 69 100 -4 4 Rødgrønn vs blå: differanse med proporsjonal fordeling 23
Rødgrønn vs. blå: Differanse med dagens valgordning 31


FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN

Norstats måling for Aftenposten og NRK 12. august 2020:

Når meningsmålinger blir litt meningsløse

Tabellen under viser utfallet av Norstats meningsmåling for Aftenposten og NRK 12/8-20. Målingen skiller seg ikke særlig ut fra andre målinger, den brukes kun som et eksempel.

Tallet øverst i kolonne A viser hvor mange som  responderte: 690 personer totalt. Ofte blir cirka 1000 mennesker oppringt, og det er ikke uvanlig at cirka 70% svarer. I kolonne B ser du hvor mange av de som ble spurt som ville stemt  på de ulike partiene om det var stortingsvalg i dag.  Kolonne D viser at hvor mange mandater hver av partiene tapte eller tjente på valglovens skjevheter. Glem sperregrense og styringstillegg, glemhvem som får statsministeren og hvem som sitter i regjeringen: det er fordelingen av mandater til partiene som er det viktigste elementet i et hvert valg. Og her ser vi, som forventet og atter en gang, at totaljusteringen virker meningsløs. Med klart overtak viser tallene at velgerne mener at den rødgrønne siden skal styre landet: de fem rødgrønne ville fått klart  flest mandater både i kolonnene (G og H) som viser hvor mange mandater hvert av partiene ville fått om dette hadde vært et valg – og i kolonnene (I og J) som viser hva resultatet ville blitt med proporsjonal mandatfordeling,

Hadde dette vært et valg, ville KrF kommet over sperregrensen, mens Rødt ville kommet under den.  KrF ville fått 7, og Rødt ville fått 2. Det er her kolonne E blir viktig: her viser vi hva resultatet ville ha blitt om bare en av de spurte svarte Venstre i stedet for KrF. Dette viser i praksis hva som vil kunne skje om bare noen få velgere stemmer litt annerledes  enn de de hadde tenkt. Resultat blir da at KrF havner under sperregrensen, med det dramatiske resultat at de ville miste mange mandater.

Tilsvarende viser vi hva som hadde skjedd dersom to av de som svart Ap ville gått for Rødt i stedet. Da ville Rødt ha kommet over sperregrensen, og vunnet mange mandater. Med andre ord: det er lite som skal til for å forårsake store endringer i mandatfordelingen – vel å merke, med det valgsystemet vi bruker i dag. De røde tallene i tabellen viser hvordan KrF og R ville kommet ut av de to ulike scenarioene: de ville bytte plass rent sperregrense-messig.

Tabellen viser også at det er ganske tilfeldig hvordan mandatfordelingen blir i undersøkelser med så få deltakere. En enkelt undersøkelse, basert på så små tall, gir rett og slett ikke grunnlag for å konkludere med noe som helst

Tabellen viser også at om man ser på hvor mange mandater hvert av partiene burde ha fått – og ville ha fått, om alle hadde hatt lik og reell stemmerett – ville det ikke skje stort med mandatfordelingen til KrF og R.

I målingene vio har sett i lang tid nå, har de fem rødgrønne partiene stort overtak over de blå, men det er ikke sikkert situasjonen er den samme ved neste/kommende valg. Om fløyen står omtrent like sterkt, kan noen svårt få variasjoner i stemme fordelingen føre til massive endringer i politikken - dette er en av største svakhetene med den norske valgloven. Det som skjer eksempelet i kolonne E, den som viser at svært lite skal til for å vippe KrF under sperregrense og vippe R over sperregrensen, er nok til å velte en regjering.

     Tabellene viser at...

• KrF ville havnet under sperregrensen dersom en av deltagerne i spørreundersøkelsen ville svart  V i stedet for KrF. Oversatt til faktiske valg: det samme kan skje selv om kun svært få velgere om betsemmer seg i siste liten, med stor endring av mandatfordelingen som resultat.

• Rødt hadde havnet over sperregrensen selv om are 2 av de spurte hadde svart at de ville stemme Rødt i stedet for Ap. Det samme vil kunne skje i faktiske valg dersom bare noen få velgere endrer parti-preferanse

• Vinnerfløyen fikk ett mandat for lite. Dette ville ikke skjedd om alle hadde hatt lik stemmerett.

• Taperfløyen fikk ett mandat for mye – ditto.

• Ap og Sp fikk totalt 3 mandater for mye sammenlignet med en situasjon hvor alle har lik/reell stemmerett

• MdG og R, som støttet den vinnende fløy, tapte 7 mandater, mens H og FrP, som ikke ville endt i regjering eller med stortingsflertall,  fikk totalt 4 ekstramandater av valgloven/totaljusteringen.

• Siden både KrF og R var rett i nærheten av sperregrensa, kunne et lignende neste-valg med bare noen få stemmer mindre/mer til disse to partiene, ført til en helt annen stortings-sammensetning. Om det ikke hadde vært for det store forspranget til de fem rødgrønne partiene, kunne svært få stemmer ikke bare ført til feil regjering, men en feil regjering med stort mandatovertak over den fløyen som fikk flest stemmer (slik vi har hatt det siden 2017).

• At Ap, Sp og KrF får 7 mandater for mye, mens MDG/R før 7 mandater for lite, har ikke noe med styringsdyktighet eller fragmentering å gjøre, men om en diskriminering av politiske minoriteter som fører til en høyredreining. Med en lineær valgordning ville ikke dette ha skjedd. Med en lineær valgordning vil heller aldri feil fløy kunne vinne valget.

A B C D E F G H I J
690 Stemmer % Mandater: Tap/gevinst Om to hadde svart R i stedet for Ap og en hadde valgt V i stedet for KrF: Forrige, som % Fire blå partier 'fikk' Fem rødgrønne 'fikk' Fire blå partier burde fått Fem røgdrønne partier burde fått
H 171 24,783 % 2 169 24,49 % 45 43
Ap 167 24,203 % 2 167 24,20 % 44 42
Sp 95 13,768 % 1 95 13,77 % 25 24
FrP 90 13,043 % 2 90 13,04 % 24 22
SV 47 6,812 % 0 47 6,81 % 12 12
MDG 32 4,638 % 0 32 4,64 % 8 8
KrF 28 4,058 % 0 27 3,91 % 7 7
R 26 3,768 % -4 28 4,06 % 2 6
V 19 2,754 % -3 20 2,90 % 2 5
Andre 15 2,174 % 15
Sum 0 78 91 77 92

Neste tabell trenger en liten forklaring. Dette med real-prosent kan egentlig ignoreres; begrepet viser til en prosent-beregningen som kun tar utgangspunkt i de partiene som faktisk får inn mandater.  Dette er noe vi skal komme tilbake til, men kort fortalt: om man beregner mandatfordelingen og tar med alle stemmene til de som ikke får mandater, vil hvert av partiene få en lavere prosentsats enn om man kun tar med de relevante  partiene. Om man ikke benytter det som her kalles 'realprosent', vil et parti kunne havne under sperregrensen selv om det har fått mer en 4% av alle relevante stemmer. Dette har skjedd med Venstre.

Ordet 'variant'  i denne tabellen viser til den kolonnen i forrige tabell som viste hva som ville skje om noen få velgere stemte litt annerledes. Med dagens valgordning ville noen få stemmer føre til at mange mandater røk inn eller ut av Stortinget, siden valgloven tross alt er en drama queen.

Med en god valgordning, en som fokuserer på stabilitet og forutsigbarhet, vil noen få stemmer aldri føre til dramatiske endringer. Det vil alltid være sånn at en enkelt stemme kan føre til at ett mandat ryker inn (og dermed ryker et annet mandat ut), men det bør ikke bli mer dramatisk enn det – og vil det heller ikke, om alle får lik stemmerett.

Dette vises i kolonnene 4, 5, 6 og 7. Enten vi tar utgangspunkt i dagens spørre-undersøkelse, eller de imaginære varianten hvor noen få stemte bare litt annerledes, ville fordelingen mellom fløyene bli den samme: 92/77. Det vil allikevel blir noen små endringer. Merk at tabell nr. 2 ikke viser hvordan dagens ordning kommer ut mot en bedre ordning – den viser hva som vil skje, med en god valgordning, dersom det blir noen små endringer i stemmegivningen. Siden begge løsningene er proporsjonale, vil utfallet bli slik at men det er ikke fordi ordningen er urettferdig – det er fordi de reflekter de nye prosenttallene vi får som et resultat av litt annerledes stemming.  Ap ville ikke tapt mandater selv om noe få lot være å stemme Ap, siden de var godt over det stemmetallet de måtte ha for å få 42 mandater. Rødt ville ha vunnet ett mandat om noen få ekstrastemmer, fordi de allerede var ganske nå å vinne et mandat til. H ville ha tapt et mandat mens Frp hadde vunnet et i denne situasjonen, fordi en liten endring var det som skulle til for ar de skulle vinne/miste et mandat.  KrF fikk en del ekstrastemmer i vår imaginære variant, men ikke nok til å skaffe dem et mandat til.  Med andre ord: små endringer fører til resultater som fortsatt er i samsvar med folkeviljen; med det antall stemmer hvert av partiene fikk.

1 2 3 4 5 7 6
Real-% Real-% 'variant' Rødgrønne burde fått, realposent Blå burde fått, realprosent Rødgrønne burde fått, real-%, 'variant' Blå burde fått, real-% 'variant'
H 25,33 % 25,04 % 43 42
Ap 24,74 % 24,74 % 42 42
Sp 14,07 % 14,07 % 24 24
FrP 13,33 % 13,33 % 22 23
SV 6,96 % 6,96 % 12 12
MDG 4,74 % 4,74 % 8 8
KrF 4,15 % 4,00 % 7 7
R 3,85 % 4,15 % 6 7
V 2,81 % 2,96 % 5 5
100,00 % 100,00 % 92 77 92 77

Gjennomsnitt av gjennomsnittet av målinger siden høsten 2019

31. JULI 2020

Basert på snittet av alle meningsmålinger siden i fjor høst, er det enkelt å beregne en mandatfordeling slik den ville blitt med en proporsjonal mandatfordeling. Resultatet ser du i tabellen under. For de som er mer interessant i mandattall enn prosenttall kan en tabell som denne være nyttig, nettopp fordi den benytter seg av proporsjonal fordeling. Med mandatfordelingen som oppgis i forbindelse med vanlige meningsmålinger er det ekstra stor feilmargin når det gjelder mandatfordelingen, ettersom mandatfordelingen kan endres dramatisk selv pga. kun små endringer forårsaket av all støyen i valgloven (sperregrensen, styringstillegget osv).

Ipsos MMI Kantar Norfakta Norstat Opinion Perduco Respons Analyse Sentio Snitt av alle snitt Relevant % Burde få mandater
Ap 24,2 23,5 24,1 24,3 24,3 24,9 24,3 24,2 24,723 % 42
Høyre 22,1 22,6 22,9 22,3 22,3 22,1 21,4 22,2 22,697 % 38
Frp 11,5 11,2 11,0 11,8 11,2 12,3 12,0 11,6 11,808 % 20
SV 7,8 7,4 7,4 7,1 7,2 6,7 7,2 7,3 7,405 % 13
Sp 15,9 15,8 16,1 16,2 17,2 15,3 15,7 16,0 16,356 % 27
KrF 3,3 3,7 3,8 3,5 3,3 3,8 3,5 3,6 3,630 % 6
Venstre 3,1 3,0 3,4 3,0 3,1 3,0 3,4 3,1 3,207 % 5
MdG 5,3 5,5 5,3 5,5 5,5 5,5 6,0 5,5 5,627 % 10
Rødt 4,5 5,0 4,2 4,4 4,4 4,5 4,2 4,5 4,548 % 8
Andre 2,4 2,3 1,8 2,1 1,5 1,9 2,3 2,0
98,0 100,0 % 169

Ved å sammenligne resultatene fra hvert institutt med snittet av alle resultatene, vil du kunne se hvilke av instituttene som er nærmest snittet av resultatene fra alle instituttene. Resultatene bør selvsagt ikke være mer korrekte selv om mange har kommet fram til samme tall – og i tillegg må man ta være klar over at meningsmålingene – selv de som er gjort rett før et valg, ofte avviker fra det endelige valgresultatet.

Som pollofpolls.no påpeker, endte Ap og H med flere stemmer en meningsmålingene gjorde (+0,7 og +0,9), FrP fikk 0.4 prosentpoeng (pp) mer enn snittet av de siste målingene, mens SV, V, KrF og Sp fikk litt færre stemmere enn meningsmålingene antok at de ville få. MDG fikk hele 1.4 pp lavere resultat enn snittet av de siste målingene antok at de ville få, mens R fikk 1pp mindre. Pollofpolls skriver:

"Rikspolitisk er det MDGs minus fra landsmålingene i 2017 som har hatt størst betydning. Snittet av siste landsmåling fra hver kilde var 4,6 pst for MDG i 2017. Valgresultatet ble 3,2. Skulle MDGs minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må MDG ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.

4) Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen.

"Rødts minus fra landsmålinger til valg i 2017 var forholdsmessig på nivå med MDG. Skulle Rødts minus fra landsmålinger til valg bli relativt sett den samme i 2021 som i 2017, må også Rødt ha et målingssnitt på over 5,5 pst for å komme over sperregrensen."

Med andre ord: R og MdG bør ikke føle seg helt trygge på å komme over sperregrensen selv om meningsmålingene ser bra ut. De bør helst være over 5.5 på meningsmålingene for å kunne føle seg ganske trygge på at de kommer over sperregrensen ved selve valget.

Det at det er avvik mellom selv de ferskeste meningsmålingene før valget og  det endelige valgresultatet er ikke noe nytt, men det at det foregikk en kampanje rett før valget som oppfordret sosialister og miljøentusiaster til å stemme SV i stedet for Rødt eller MdG for å være sikre på at ikke FrP får sistemandatet i Oslo kan muligens kan være en del av årsaken til noe av det store avviket i 2017 for disse to partiene. Resultatet var at SV, R og MDG var veldig nær å få 12% tilsammen i 2017, og med litt flere stemmer kunneR/MDG/SV fått minst 20 mandater i stedet for de 13 de tilsammen fikk.

Basert på snittet av årets julimålinger ville disse tre partiene fått tilsammen 17.6% av stemmene, som ideelt ville gitt dem 30 mandater totalt.

Resultatet av taktisk  stemming  blant MDG/R/SV-velgere i 2017 kan ha ført til at disse partiene tapte inntil 7 mandater, og dermed ble det langt færre stemmer for de sakene disse partiene er enige om (og det er ganske mange) enn det ville blitt uten taktisk stemming.


Kantar for TV2, 2. juni 2020

Vil Venstre virkelig at vi skal beskyttes mot deres nærvær på Stortinget?

Stortingsvalg meningsmåling

FAKSIMILE FRA TV2.NO 2. JUNI 2020

 PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater + MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater med utdatert  løsning i følge TV2Rødgrønne + MdG mandater med utdatert løsning i følge TV2PartiValgloven tar/gir mandaterRødgrønne + MgG  i følge TV2Borgerlige i følge TV2Borgerlige tjener/taper på valgordningenRødgrønne tjener/taper på valgordningen
KrF3,56 %62KrF-42-4
V1,63 %30V-30-3
H27,74 %4749H2492
FrP12,09 %2021FrP1211
Ap23,88 %4042Ap2422
Sp14,02 %2425Sp1251
Rødt4,78 %88Rødt080
SV7,42 %1313SV0130
MdG4,88 %89MdG191
Sum 45,02 %54,98 %7693729709772-44

Tabellen over viser hvordan valgloven ville påvirket valgresultatet – vekk fra proporsjonal representasjon som vanlig – basert på Kantars meningsmåling for TV2, publisert 2. juni 2020.

Valgloven gjentar de samme feilene igjen og igjen. Noen ganger gir den styringstillegg til de som ikke skal styre landet. Ofte bidrar den til at fløyen med færrest stemmer får flest mandater på Stortinget. Denne gangen fører den – som den ofte gjør – til at den fløyen som har fått klart flest stemmer og allerede har et stort mandatoverskudd sammenlignet med motfløyen  uansett blir tildelt ekstra mandater. Vi kunne bryte dette opp i en nøyaktig analyse av hvor stort misforhold hver av de fem hovedsynderne i valgloven, men har skrevet mye om dette før. Derfor nøyer vi oss med å observere at selv om de rødgrønne sammen med MdG ville fått 17 flere mandater enn den blågule fløyen – som skulle være mer en nok til å gjøre dem styringsdyktige – gir vår valglov dem fire mandater ekstra.

KrF og V taper i alt 7 mandater på valgordningen. Frp og H vinner 3.

Hva i all verden er det som gjør at Venstres representant mener Norge bør ha en valglov som bidrar til å fjerne deres eget parti fra kartet? Hva er det vi skal beskyttes mot?

Ap og Sp vinner 3 mandater på valgordningen, MdG går fra å tape mandatmuligheter over mange år til å nå få et ekstramandat av dem. Som en som stemmer rødgrønt føles dette omtrent som når man, den gangen man brukte kontanter. fikk utlevert for mye vekslepenger. Det føles godt med litt mye penger i hånda i et lite sekund, men man leverer dem tilbake. Men sånn er det ikke med valgloven, og heller ikke med det tragiske akterutseilte utspillet Valglovutvalget nylig har kommet med. De vet godt at i mange land det er naturlig å sammenligne oss med, som har gode løsninger so, sørger de for at sluttfordelingen av mandater ikke blir helt ille, vil de opprettholde de gamle erkesvakhetene i valgloven. For eksempel vil de ikke sette med sperregrensen i det minste ned til et dansk nivå (2%), og slett ikke innføre fullt demokrati ved å kun ha naturlig sperregrense som i Nederland. De vil også opprettholde, i følge den noe desorienterte rapporten de nettopp har avlevert, det at partier som av viser seg å ha fått utlevert flere mandater enn de har stemme til skal få beholde dem; de skal ignoreres når det vi kaller mandatutjevning skal beregnes. Slik er det ikke i Sverige. Danmark ender også opp med en mer jevn mandatfordeling enn oss, ikke bare fordi de har en mer fornuftig sperregrense enn oss (2%), men også fordi det å ha fått inn et distriktsmandat i seg selv kvalifiserer til å bli med i dansen om utjevningsmandatene.

Om – midt opp i det hele – gikk Venstres representant i valglovutvalget få dager før denne meningsmålingen ble publisert og sa at hun mente 3% var en god sperregrense. Hva i all verden er det som gjør at Venstres representant mener Norge bør ha en valglov som bidrar til å fjerne deres eget parti fra kartet? Hva er de vi skal beskyttes mot?

Om du lurer på hva 'oppjustert' valgresultatet i tabellen over handler om, ta en titt på innslaget du finner rett under dette.

Noe annet som er alarmerende med Valglovutvalgets innspill er at flertallet vil innføre sperregrense også i Viken, for at ikke småpartiene der skal få så mange mandater som de har stemmer til. Mer om deres håpløse rapport i månedene som kommer.

Mer om denne målingen i vår valglov-blogg (flere tall/kommentarer):

Venstre vil at valgloven skal beskytte oss mot Venstre – men hvorfor?


Her er tilsvarende tall fra NRK/Aftenpostens meningsmåling, også fra 2. juni 2020

Parti Borgerlige, oppjustert Rødgrønne, oppjustert Borgerlige mandater, lik stemmerett Rødgrønne mandater- MDG, lik stemmerett Borgerlige mandater med gml. løsning, PoP Rødgrønne-MDG, PoP Parti Valgloven tar/gir mandater Rødgrønne-MdG, PoP Borgerlige, PoP Borgerlige tjener/taper på valgordningen Rødgrønne-MDG tjener/taper på valgordningen
KrF 3,44 % 6 3 KrF -3 3 -3
V 2,43 % 4 1 V -3 1 -3
H 26,09 % 44 46 H 2 46 2
FrP 12,13 % 20 21 FrP 1 21 1
Ap 23,66 % 40 41 Ap 1 41 1
Sp 14,76 % 25 27 Sp 2 27 2
Rødt 4,85 % 8 8 Rødt 0 8 0
SV 6,98 % 12 12 SV 0 12 0
MdG 5,66 % 10 10 MdG 0 10 0
Sum 44,08 % 55,92 % 74 95 71 98 0 98 71 -3 3

Mandatberegningen over er gjort av pollofpolls, basert på eksisterende valgordning, men såvidt vi vet med de nye fylkesgrensene som utgangspunkt. Kort fortalt ser vi mye av den samme tematikken her, men her taper de borgerlige totalt tre mandater, mens de rødgrønne/MDG vinner tre. Siden Ap/Sp/SV/R/MDG stort sett har et klart stemmeovertak ved så og si alle målingene vi har sett den siste tiden, vil ikke disse eksemplene kunne illustrer hvor lett det er at noen få velgere fører til at feil fløy vinner - de borgerlige har vært for svake over for mange målinger til at en sånn situasjon har kunnet oppstå. Vi ser allikevel at den fløyen som helt klart er sterkest og ikke trenger noe drahjelp fra valgordningen allikevel får det, at de store rødgrønne partiene får ekstramandater mens de små ikke gjør det, og at H/Frp stjeler 6 mandater fra sine egen fløy; atter en operasjon hvor de største tar fra de minste, etter et slags omvendt Robin Hood-prinsipp.

Det generelle tillegget går, som så ofte ellers, til de som allerede har fått mange stemmer, mens småpartiene taper 6 mandater. De rødgrønne/MDG, som allerede har maktovertak på 21 mandater (fordi de fikk mange flere stemmer), får allikevel et tillegg på tre ekstramandater som de vel kan sies å ta fra motfløyens småpartier, litt tilsvarende slik MDG/R ofte har mistet mandater som går til de borgerlige. Alt dette skjer fordi det er de største partiene som i praksis avgjør hva slags valgordning vi skal ha, og de vil ha en valgordning som favoriserer de største partiene. Med andre ord: demokrati som overkjører menneskeretter.

NRK tolket i går den ovennevnte situasjon ved å skrive at det "ikke bare er Venstre som får dårlige nyheter i denne omgangen", og at "De rødgrønne mister flertallet".

meningsmåling stortingsvalg

FAKSIMILE FRA TV2.NO 2. MAI 2020

Kantar for TV2, 2. mai 2020*

PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater inkl. MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater
gml. løsning
Rødgrønne & MdG, gml.
løsning
Forskjells-behandling
KrF3,04 %
5
2
-3
V3,45 %
6
2
-4
H28,40 %
48
51
3
FrP8,11 %
14
15
1
Ap
27,18 %
45
494
Sp
14,81 %
25
261
Rødt
5,38 %
9
101
SV
5,68 %
10
100
MdG
3,96 %
7
4-3
Sum 43,00 %57,00 %73967099

*Først:  vi har oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir totalt 100%, siden vi ikke har tallene for "Andre". Ikke bare har vi ikke tallene for'Andre', men mest sannsynlig ville ingen av de andre partiene kommet inn, selv med en naturlig sperregrense (cirka 0.6%). En 'naturlig sperregrense' beregnes ved å se hvor stor prosentandel hver av politkerne utgjør. Med 169 mandater på Stortinget, utgjør hvert mandat omtrent 0,59% av totale antall stortingsrepresentanter. Med en naturlig sperregrense ved et valg til en nasjonalforsamling, vil dermed partier som ikke oppnår 0.59% av stemmene på landsbasis ikke kvalifisere til en plass i nasjonalforsamlingen. Norge bør - av respekt for Grunnloven, Menneskerettserklæringen og sunn fornuft erstatte den nåværende sperregrensen med en 'naturlig sperregrense.


SIST OPPDATERT 3.mai 2020


Hvis man ser på hvordan valgloven i praksis fungerer, er det to hovedfunksjoner som peker seg ut. Den ene bidrar til at feil fløy vinner, og fører dermed til at samsvaret mellom velgernes holdninger og de som ender opp regjering og Storting ikke samsvarer – med andre ord: en alvorlig brist på kjære og enkle demokratiske prinsipper om at alle skal være like for loven.


Den andre handler om at stemmene som mange velgere har gitt til mer eller mindre opposisjonelle partier (som SV, R, MdG og R) i stedet blir brukt til å gi enda flere mandater til de som allerede har fått mange - nemlig deres viktigste opponenter. Norstat-eksempelet  fra 29 april (Se under) illustrer sistnevnte, mens denne TV2/Kantar-undersøkelsen viser hvordan ikke bare maktbalansen mellom partiene internt blir forstyrret, men også at makt flyttes fra den ene fløyen til den andre takket være vår akterutseilte  valglov. Denne gangen taper de borgerlige 3 mandater, og de rødgrønne + MdG vinner 3 mandater, men det kunne like gjerne vært omvendt.

En maktforskyvning som hadde handlet om at ett enkelt mandat gikk tapt hos et parti/den ene fløyen og i stedet ble gitt til konkurrerende parti/fløy ville i seg selv vært svært alvorlig, fordi den tilsynelatende lille forskyvningen jo totalt kunne avgjøre hvem som ble sittende i regjering de neste fire årene. I dette tilfellet er det hele 6 mandater som utgjør feilen.


Dette er på ingen måte et ekstreme eksempler. Nesten uansett hvilke valg eller meningsmålinger du sammenligner utfallet av, vil du se at våre politikere har godtatt et en massiv tombola-effekt har avgjørende for valgresultatet. Du kan se flere eksempler her om du er interessert. Blant de tingene som gjør at en slik valgordning er  riv, ruskende gal, er…


#1 Selv med et minimalt overtak kan Storting/regjering styre landet i en helt annen retning enn folkeflertallet vil ha.


#2 Dette overtaket får en av fløyene ofte selv om den andre fløyen fikk flest stemmer


#3 Det finnes en rekke enkle grep som kunne eliminert all ‘støyen’ i valgloven og garantert at riktig fløyen som fikk flest stemmer havnet i regjering, men de grepene er fortsatt ikke innført.


#4 Mange ser fortsatt ut til å feilaktig å anta at det er komplisert å få til en valgordning som sikrer at #, #2 og #3 ikke skjer, og gjør derfor ingenting for å bidra til en mer demokratisk valgordning. Dette gjelder spesielt ledende politikere i de partiene som tjener mest på skjevhetene i valgloven.

stortingsvalg meningsmåling

FAKSIMILE FRA VÅRT LAND 29. APRIL 2020

Norstat for Vårt Land, 29. april 2020

PartiBorgerlige, oppjustertRødgrønne, oppjustertBorgerlige mandater, lik stemmerettRødgrønne mandater inkl. MdG, lik stemmerettBorgerlige mandater
gml. løsning
Rødgrønne & MdG, gml.
løsning
Forskjells-behandling
KrF3,04 %
5
2
-3
V3,45 %
6
2
-4
H28,40 %
48
51
3
FrP8,11 %
14
15
1
Ap
27,18 %
45
494
Sp
14,81 %
25
261
Rødt
5,38 %
9
101
SV
5,68 %
10
100
MdG
3,96 %
7
4-3
Sum 43,00 %57,00 %73967099

I følge meningsmålingen Norstat gjorde for Vårt land, publisert 29/4-2020, taper KrF 3 mandater, V taper 3 mandater, og Rødt og MdG taper 4 mandater hver - dersom man sammenligner mandatfordelingen med en mandatfordeling basert en valgordning hvor alel velgere hadde lik grad av stemmerett.

Hvis vi antar at MdG vil samarbeide med venstresiden, taper altså Rødt + MdG 8 mandater, mens SV vinner ett mandat. ‘Vinne’ og ‘miste’ her referer altså til hvor mange mandater disse partiene ville fått om alle velgerne hadde hatt lik store muligheter til å påvirke valgresultatet.


I samme meningsmåling vinner Høyre 5 mandater, Ap vinner 4, FrP vinner 2 og Sp vinner 3. For ordens skyld – dette er ikke en sammenligning med forrige valg eller gallup, men med hvor mange mandater disse partiene ville fått om alle hadde vært like for valgloven.


Kort oppsummert: om dette hadde vært et valg, ville valgloven primært hatt som funksjon å gi mer makt til de som allerede har mye makt, samtidig som den aktivt ville motarbeide småpartiene, se som er Norges svar på politiske minoriteter i andre land – de som vi så gjerne vil skal representeres på en rettferdig måte; de som og til blir sett på som urokråker, men også som er helt avgjørende for at de som stemmer på de store partiene skal komme til makten når deres fløy faktisk har flere stemmer på landsbasis enn den andre fløyen.

Norfakta for Nationen og Klassekampen 8. februar 2020*

PartiBorgerlige, oppjustert %Rødgrønne, oppjustert %Borgerlige mandater, proporsjonal representasjonRødgrønne mandater, proporsjonal representasjonBorgerlige mandater, utdatert
løsning
Rødgrønne 
mandater, 
utdatert 
løsning
Forskjells-behandling
KrF4,58 %87-1
V4,48 %87-1
H19,74 %3332-1
FrP15,16 %26260
Ap22,58 %38424
Sp16,17 %27292
Rødt4,27 %76-1
SV7,73 %1312-1
MdG5,29 %98-1
Sum43,95 %56,05 %75947297

Hadde dette vært et valg med reell, proporsjonal representasjon ville de rødgrønne fått 94 mandater, mens de blågule ville fått 75.


Skjevhetene i valgloven ville slått ut slik denne gangen: Ap og Sp ville fått 6 mandater for mye, mens de andre ville fått 6 mandater for lite. Differensen mellom fløyene ville vært 25 mandater med dagens valgordning, mens den ville vært 19 med proporsjonal representasjon.


Den nåværende valgloven bidrar ofte til dramatiske endringer i mandatfordelingen mellom stortingsperiodene – selvsagt fordi den fordreier valgresultatene på ulike måter, og fordi noen få stemmer lett kan forårsake veldig store endringer i mandatfordelingen med bår nåværende valglov. En god valglov; en som kun tillater at noen få ekstra stemmer til et parti kun kan føre til utskiftning av ett mandat vil aldri kunne føre til unødvendig dramatiske endringer i mandatfordelingen, og dermed økt stabilitet og forutsigbarhet.


KrF, V, H, R, SV og MdG ville mistet et mandat hver pga. valgordningen denne gangen. De to største pådriverene for denne valgordningen er de samme to partiene som tjente mest på den denne gangen: Ap og Sp (Høyre pleier også å få ekstramandater av valgordningen).


Dagens tall viser at selv om alle disse partiene denne gang er over sperregrensen, virker valgloven fortsatt diskriminerende  på de fleste andre partier enn Ap og Sp.


* Vi har oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir 100%, siden vi ikke har tallene for "Andre". Vi har ikke tallene for 'Andre', men mest sannsynlig ville ingen av de andre partiene kommet inn, selv kun med en naturlig sperregrense (cirka 0.6%).


Selv etter Frexit har den rødgrønne siden et gedigent forsprang

meningsmålinger stortingsvalg gallup FrP

FAKSIMILE FRA VG 4. FEBRUAR 2020

4. FEBRUAR 2020

Den pr. dags dato nyeste av meningsmålingene som er gjort etter at FrP gikk ut av regjeringen ble nettopp publisert i Aftenposten. Tabellen under viser hvordan disse tallene ville slått ut med en valgordning  basert på faktisk proporsjonal fordeling av mandatene. Prosent-tallene i Aftenposten tar med "Andre", men tallene for andre partier er ikke med. I vår tabell har vi oppdatert tallene for de partiene som ville kommet inn på Stortinget om dette hadde vært et valg. Det er rimelig å anta at vi selv med sann, proporsjonal fordeling kommer til å operere med en naturlig sperregrense; et prosent-tall vi vi finner ved å dele tallet 100 på antall mandater på tinget (169). Fordi det er et stort gap mellom de partiene som i dag er inne på Stortinget og de mange mikropartiene som ikke kommer over den naturlige sperregrensen (som er på cirka  0,6%); har vi oppjustert prosentsatsen til hvert av partiene slik at totalprosenten for de partiene som faktisk kommer inn blir 100%. Dette gir mening av flere grunner - mer om det senere.

Aftenpostens tall er basert på kun noen hundre respondenter, og må selvsagt saltes deretter – slik er det jo med meningsmålinger.

I følge denne meningsmålingen får de borgerlige partiene 42,9% av de effektive stemmene (les: de stemmene som faktisk er med på å påvirke valgresultatet), mens de rødgrønne (inklusiv De Grønne) får 57,1% av stemmene. De rødgrønne har dermed et forsprang; en ledelse over de blågule på 14.2%, noe som tilsvarer 23 mandater. I dag har de blågrønne 7 mandater fler enn de rødgrønne, men det er som kjent grunnet vår feilslåtte valglov - egentlig skulle de rødgrønne hatt et mandat mer enn de blå. Om vi faktisk hadde vært et land med reell, proporsjonal mandatfordeling, ville forskjellen mellom dagens meningsmåling og 2017-valget være en mandatøkning på 22 mandater.

På tross av et naturlig overtak på 23 mandater, gir valgloven oss rødgrønne allikevel en del mandater ekstra. Ap får 3 gratismandater, og Sp får ett. Men i tillegg taper KrF og Venstre til sammen 5 mandater. Selv om H også får et ekstramandat, deler loven altså ut tilsammen 4 ekstramandater til den fløyen som allerede har 23 mandater mer enn den andre, og tar samtidig 4 mandater vekk fra den tapende fløyen. For ikke så mange uker siden fikk Senterpartiet 6 ekstramandater av valgloven (basert på tall frå målinger fra slutten av 2019). Ikke noe av dette gir mening: samme hvilket valg, eller hvilken valgmåling man bruker som utgangspunktet for en altfor forsinket betatest av hordan valgloven egentlig fungerer, får man dokumentert hvor verdiløs og avlegs valgloven er. Det finnes ikke snev av logikk i at Sp skal få seks ekstramandater basert på novembermålinger, og få et ekstramandat basert på januartall. De burde - i likhet med alle andre partier - ikke fått et eneste mandat mer enn de har stemmer til, siden vi har vedtatt likhet for loven – og fordi vi som nasjon påstår at vi har 'proporsjonal representasjon'.  

Sp får kanskje et ekstramandat pga. arealfaktoren, men formålet med arealfaktoren var at ikke landbruks-distriktene skulle diskrimineres av byfolk - ikke at byfolk skulle diskrimineres av landbruksområdene. Dessuten er det stor forskjell å ha et element i valgloven som gir ekstramandater til Sp, så lenge 4 av fire velgere i landbruks-områdene stemmer på andre partier enn Sp. Sistnevnte har med mangel på dobbelt-proporsjonal fordeling å gjøre.

PartiBorgerlige, oppjustert %Rødgrønne, oppjustert %Borgerlige mandater, proporsjonal fordelingRødgrønne mandater, proporsjonal fordelingBorgerlige mandater, utdatert  
løsning
Rødgrønne mandater, utdatert løsningForskjells-behandling
KrF4,49 %87-1
V3,37 %62-4
H18,69 %31321
FrP16,34 %28280
Ap23,70 %40433
Sp17,67 %30311
Rødt5,11 %990
SV6,23 %10100
MdG4,39 %770
Sum42,90 %57,10 %739669100

Neste tabell, også basert på tall fra den samme meningsmålingen, viser litt mer informasjon om hvordan disse tallene ville slått ut dersom dette var et faktisk valgresultat. Legg merke til at nå som høyresiden ligger så dårlig an som den gjør, selv etter Frexit, er kanskje den tross alt mest realistiske muligheten de har til å vinne neste valg (med tilsvarende tall) å overtale Senterpartiet til en koalisjon med FrP og H.  Noen/mange vil nok si at et slikt samarbeide mest sannsynlig kommer til å ende med et brak, ikke helt ulikt hvordan den borgerlige regjeringen har fungert i inneværende stortingsperiode. Men, når det er sagt: kanskje det er et slikt brak Norge trenger for å bevege seg vekk fra blokkpolitikken med alle de negative bivirkningene den medfører?

OversiktMandater%
Partier nær sperregrensen4023,60 %
Borgerlige7342,90 %
Rødgrønne med MdG9657,10 %
Rødgrønne uten MdG8952,71 %
Ap/SV/R5935,04 %
Ap/SV/R/MdG6639,43 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP7946,27 %
Sp/KrF/V/MdG/FrP/H11064,96 %
Sp/KrF/V/FrP/H10360,57 %
Sp/V/FrP/H9556,08 %
Sp/FrP/H9052,71 %
SV/MdG/R2615,73 %
MdG74,39 %
Rødgrønn gevinst pga dagens valgov42,37 %
Borgerlig tap pga dagens valglov-4-2,37 %
Rødgrønt forsprang uten hjelp av valgloven2314,20 %
Borgerlig underskudd-23-14,20 %

Dersom meningsmålingene i 2019 hadde vært reelle valg

Med dagens valgordning ville resultatet vært litt annerledes. Hvis man sammenligner (uavrundede) mandat-antall, ville Ap fått 3.2 mandater mer enn de har stemmer til takket være dagens valglov. Høyre fill fått 1.2 mandat ekstra, og Frp 0,4 mandat for mye. Senterpartiet, valglovens nåværende dronning, ville fått 3.5 mandater for mye - basert på tallene fra hele 2019. Basert på de siste måneders tall, der Sp ikke bare nyter godt av arealtillegget men også av de andre skjevhetene i valgloven fordi de gjør det bedre enn de pleier, vil de vunnet enda mer - og fått opptil 6 mandater for mye. SV får kun en gevinst på 0.3 mandat av vår valglov. Rødt og MdG, som stort sett har tapt mye på valglovens diskriminering av våre politiske minoriteter, ville i år kommet mye bedre ut av valgloven en noensinne: MdG ville kun ha tapt 1.1 mandat, mens Rødt ville ha vunnet 0.8 mandat. De store taperne er nå KrF og Venstre. Venstre har tapt mye på grunn av vår diskriminerende valglov før, og om målingene i 2019 hadde vært et valg, ville de mistet 4 mandater på grunn av valglovens konflikt med grunnloven. KrF ville tapt 3.3 mandater.


Det er viktig å ikke begrense seg til å tenke ut hvilken valgordning ens egen fløy vil tjene mest mulig på basert på kort sikt. Men regnestykket er enkelt: Ap vil tape på om SV/MdG/R havner under sperregrensene (det er 4-5 grenser/hindre som hindrer fullt demokrati i valgloven).  H vil tape på at V/KrF havner under de samme grensene. Sp er mot sentralisering av makt, så de bør også være mot en valglov som sentraliserer mye makt til deres egne partikontor - som for tiden ville ha skjedd om det hadde vært valg, siden Sp tjener i dag mye mer på valglovens skjevheter enn H, Ap og de andre partiene.

Den rødgrønne fløyen får dessuten 29 mandater mer enn den fløyen som i det siste har blitt banket blågule - selv med en rettferdig valgordning. Det er ingen grunn til å opprettholde en valglov som gir den klart vinnende fløyen nesten 7 mandater mer enn de har stemmer til, og lar den tapende fløyen miste nesten like mange. At vi også ser at den tapende fløyen - den som fikk færrest stemmer - ender opp med regjering og statsminister gjør selvsagt situasjonen ekstra absurd.

Les mer >>>

stortingsvalg meningsmålinger

11 DESEMBER 2019

Med et naturlig overtak på 43 mandater, gir valgloven allikevel mange ekstramandater til den rødgrønne fløyen

Basert på tall fra en meningsmåling publisert i  Dagsavisen 11/12-19, ville den rødgrønne siden fått et overtak på 43 mandater med en god valgordning, og altså ikke hatt behov for styringstillegg av noen sort. Men med dagens valglov ville den rødgrønne fløyen fått 59 mandater mer enn den blå – fordi KrF/V/FrP taper 8 mandater pga. valgloven, mens Sp og Ap får 8 mandater for mye. En stemme til Sp ville være verdt 5 ganger så mye som en stemme til KrF om dette hadde vært et valg, ettersom KrF får kun ett mandat med 2,6% av stemmene, mens Sp får 39 mandater med 20,2 % av stemmene.  Eller, for å si det på en annen måte: Bak hver av Senterpartiets 39 mandater står det i snitt 0,518 % av stemmene, mens det står 2.6% av stemmene bak KrFs eget mandat. Og Venstre kommer enda dårligere ut av situasjonen enn KrF: de har stemmer nok til tre mandater, men får ingen.

Når valgloven er så udugelig at selv vi som stemmer på den fløyen som tjener grovt på valglovens skjevheter gremmes over hele prosessen, er det på tide med noen markante endringer.

meningsmålinger stortingsvalg gallup


VG-måling 4/12-19

Valgloven gir 14 mandater ekstra til den rødgrønne fløyen selv om de ville fått 31 mandater flere enn de blå uten drahjelp


I en meningsmåling i dag, 4/12-19, får den rødgrønne fløyen med MdG 57,8% av stemmene - dvs. 18,1 prosentpoeng mer enn den blå, som fikk 39,7%.  De rødgrønne fikk altså cirka 45,6 prosent flere stemmer enn de blå , siden 39,7 x 1,4559 = omtrent 57,8.


Ignorer forrige setning om du går i surr med forskjellen på prosent og prosentpoeng (mer om det senere). :)  Men de rødgrønne ville altså hatt omtrent 46% flere velgere bak seg enn de blå dersom dette hadde vært ett valg – et massivt overtak.


Allikevel gir valgloven de rødgrønne 7 mandater flere enn de har stemmer til. De blå taper, tilsvarende, 7 mandater. Ap, som er større en Sp, får 4 mandater fler enn partiet har stemmer til, mens Sp får 3 mandater fler. Høyre ett ekstramandat, mens V og KrF taper 4 mandater hver.  (Siden detaljerte tall for de minste partiene ikke er tilgjengelige, får vi bare anta at de ikke ville fått noen mandater denne gangen.)


Med dagens valglov ville mandatfordelingen vært 107-62 mellom fløyene.  Med en god valglov, ville den vært 100-69. Det finnes verken juridisk eller etisk belegg for å  ta 7 mandater fra den ene fløyen og gi til den andre – dessuten har de allerede et stort overtak. Valgutfallet ville vært mer forutsigbart uten denne forskyvningen av stemmer. Med en god valgordning ville uansett den rødgrønne fløyen hatt 31 mandater fler enn den blå – med dagens ordning ville de fått 45 mandater fler. Dette er maktmisbruk* - og et overgrep over alt som finnes av demokratiske prinsipper og alle ideer om likhet for loven. Det er politisk diskriminering.


Oppskrift på ustabilitet og mangel på forutsigbarhet

*Det er ikke maktmisbruk fra de rødgrønne sin side; dette er basert i en valglov vi har hatt lenge. Men det er maktmisbruk fra begge fløyer sin side dersom de opprettholder en ordning som er så diskriminerende når valgloven skal tas opp til ny vurdering i 2020. Forøvrig - det kunne like gjerne vært omvendt. I dag har de blå 7 mandater mer enn de rødgrønne, selv om de rødgrønne fikk flest stemmer. Den gangen var R og MdG under sperregrensen, KrF og V var over - i dag er det omvendt. Vi vil altså lett kunne få et skifte fra et altfor stort blått flertall til et altfor stort rødgrønt flertall.



meningsmålinger stortingsvalg gallup polls

Over: faksimile fra nrk.no

Den rødgrønne fløyen får mer enn dobbelt så mange mandater som den blå

I en meningsmåling publisert 30/10-2019 på NRK får den rødgrenne siden mer enn dobbelt så mange mandater som den blå fløyen. I følge pollofpolls sine beregninger får de rødgrønne 113 mandater, mens H/FrP/V og KrF får 56. Regjeringspartiene, som riktignok heller ikke hadde flertallet ved valget som de 'vant', har vært overrepresentert på Stortinget helt siden siste valg, men nå har altså opposisjonen 57 mandater mer enn regjeringspartiene. Dette er historisk dårlig, men illustrerer også – atter en gang - hvor dårlig valgloven fungerer.

Med lik stemmerett for alle, ville nemligden blå fløyen fått omtrent 63 eller 64 mandater (avhengig av avrunding) i stedet for 56. De taper altså en god del mandater på valgordningen i en situasjon hvor den vinnende fløy ikke er i nærheten av å trenge noe styringstillegg.

Slik taper/tjener partiene på valgordningen:

Sp vinner 6 mandater

Ap vinner 3mandater

KrF og V taper 4 mandater hver

Høyre taper ett mandat

Når høyresiden mister 9 mandater og Ap+Sp vinner 9 mandater, vil resultatet være dobbelt så stor, i rødgrønns favør, som hvis bare Ap+Sp hadde fått 9 mandater ekstra. Vi på den rødgrønne siden bør gremmes over det udemokratiske ved å ta mandater fra en fløy som allerede er svak og gi dem til oss selv - selv om mange på høyresiden jobber aktivt for å opprettholde de delene av valgloven som holder småpartiene på venstresiden + MdG nede. Her er det ikke bare snakk om å sparke noen som ligger,men å sparke noen som har ligget ganske lenge og dessuten sparker på hverandre.

Se her for en oversikt over Senterpartiets tidligere resultater ved Stortingsvalg.

Oktober 2019

Valgloven straffer for tiden Venstre, og Sp får mange ekstramandater. Ønsker vi det?


Basert på de to siste meningsmålingene fungerer valgloven i dagens politiske klima slik at den hjelper Sp – som allerede står sterkere enn de noensinne har gjort – til å på ulike måter  få mange ekstramandater. Sp tjener både på fylkesinndelingen, arealfaktoren og styringstillegget, mens Venstre, Norges eldste parti, opplever det motsatte: de har på begge disse målingene stemmer nok til å få 6 mandater (Vårt Land 24/10-19 og Dagbladet 25/10), men blir avspist med 2 mandater.



Venstre er ikke et nytt parti, og det er heller ikke i kategorien ‘partier som hindrer styringsdyktighet’; de er ikke et ekstremistparti - osv. De fikk 62.8 % av stemmene i 1882, deretter 63.4%, og siden har det gått gradvis nedover: Venstre ligger i dag på rundt 3-4% oppslutning på meningsmålingene. For ordens skyld: dette skrives ikke av en Venstrevelger, men Venstre er et slags ‘historisk parti’, med navn som Johan Sverdrup, Carl Berner og Gunnar Knudsen på listen over tidligere frontfigurer, og vi bør se på om de straffes av en ordning som var ment til å holde nye småpartier nede.  


Vi har en valglov som med sin ukloke kombinasjon av ulike hindre tar at antall Stortingsmandater fra Venstre, og gir dem til andre partier. Valgloven mener at de ikke skal ha 6 mandater selv om de har stemmer nok til det – men to. Dette menes av folk som liker å snakke varmt om viktigheten av ‘proporsjonal representasjon’.


Ved å holde Venstre nede, sørger vi for at det som foretas av avstemninger på Stortinget kommer skjevt ut i forhold til folkeviljen. Dette kan dreie seg om små fillesaker eller saker som er av avgjørende betydning for landets fremtid. Men uansett blir det feil at  vi med en velgermasse som består av 3-4% Venstrefolk ikke får et Storting hvor 3-4% av mandatene snakker disse velgernes sak.


2 av 169 mandater er 1.18% av mandatene. De fire mandatene som blir skviset ut av vår valgordning skulle – i likhet med mandater fra andre partier – hatt sin rett til å stemme på Stortinget i henhold til valgresultatet, og også hatt rett til å utgjøre en viktig vippeposisjon (igjen, i likhet med alle de andre mandatene). Men om de siste meningsmålingene hadde vært valg, ville valgloven, og ikke velgerne, fått det siste ordet i vippesaker. Valgloven sørger nemlig for at bl.a. tilfeldigheter og taktisk stemming har en enorm påvirkningsgrad på valgutfallet. Liksom-argumentene for sperregrensen brukes mot et parti som ikke er i den kategoriene valgloven var ment å diskriminere. Men så lenge vi har en valglov som tillater et mikroantall velgere å vippe ut/inn til sammen 15-16 mandater, vet vi aldri helt ikke hvordan valgutfallet vil bli. Dette vet vi ikke en gang sent på valgnatten, fordi noen få stemmer som blir telt opp de neste timene/dagene kan utgjøre en nye større forskjell enn tusenvis av velgere.


Var det noen som forutså at Sp ville komme mye bedre ut av valgloven enn alle andre partier, slik de gjør i dag? De nyter nemlig godt av arealfaktoren i tillegg til sperregrensen, fylkesinndelingen, styringstillegget og utjevningsmandat-ordningen.


Valglovutvalget – og alle andre relevante personer og organer – bør ta stilling til hva som bør skje som et resultat av hva noen få velgere bestemmer seg for å stemme på på valgdagen. De bør ta stilling til om noen stemmer i skal føre til en liten endring (ett mandat inn/ut av Stortinget), eller om få stemmer aldri skal kunne føre til så store endringer at Stortinget kan ende opp med mange mandater ekstra til den ene fløyen (som jo ofte er den fløyen som fikk færrest stemmer). Det at partiene og valglovutvalget ikke tar klar stilling til denne problemstillingen er i beste fall strutsepolitikk.  


De ovennevnte få velgerne kan nemlig bestemme at den fløyen med færrest stemmer får Stortingsflertall, regjering og statsminister. Slik pleier det faktisk å ende. Samtidig styres mye av debatten rundt valgloven av aldrende ‘valgforskere’ som gjentar, tiår etter tiår, at “det er umulig å få til en perfekt valgordning” – som et slags forsvar for den beklagelige ordningen vi har. Det viktige er at det er veldig lett å få til en valglov som er veldig, veldig mye bedre enn den vi har i dag,


I tillegg til redusert Venstrepolitikk, vil valgloven - gjennom å diskriminere Venstre og kanskje også KrF, lett føre til redusert Høyrepolitikk. Med mandatfordelinger som er i stor grad styrt av tilfeldigheter, taktisk stemming og spekulasjon i valglovens svakheter kan vi godt komme til å se at diskrimineringen av V (og KrF) kan føre til at høyresiden taper Stortingsflertall, statsminister og regjering selv om de får flest stemmer.

Se også:

Blir Senterpartiet valgordningens vinner heretter?


Akkurat ved neste valg kommer dette kanskje ikke til å skje, fordi høyresiden har kommet ganske dårlig ut på målinger over lang tid nå. Men vi har sett mange ganger at slike trender kan endre seg. Det finnes veldig mange illojale velgere der ute. Hvis høyresiden ikke vil oppleve at de nok taper et valg selv om de har flest stemmer, bør de gå inn for en valglov som tillater partier i KrF og Venstre sin nåværende størrelsesorden (2.7%-4.1% oppslutning ved de siste tre målingene) å få det antall mandater de fortjener. Siden høyresiden står såpass svakt som den faktisk har gjort i lang tid nå, ville det være veldig bittert om de i løpet av et tiår eller to endelig får nok stemmer til å få Stortingsflertall igjen, men mister flertallet på grunn av de pinlige manglene i valgloven.


Frykten, for høyresiden, har vel vært at en mer rettferdig valglov også vil gjøre det lettere for småpartiene på venstresiden å hjelpe fram et rødgrønt flertall, eller enda verre: gi dem et kunstig flertall og dermed statsminister/regjering ved valg der høyresiden fikk flere stemmer enn venstresiden. Men det er her det gjelder å bite tennenne sammen og innfør en ordning begge kan tjene på*. Det er tross alt bedre å gjøre det enn å holde seg for nesen og stemme Venstre for  hjelpe Høyre til seier, for å å oppleve at at flertallet på mange måter har mindre makt en valgloven.

Om man lovfester flertallsstyre, vinner man i det minste valget hver gang man har flest stemmer, og motparten vinner når de far flest stemmer. Det er en bra start på en bedre valgordning.


Senterpartiet går så det suser. Mens Venstre og KrF nesten aldri har hatt lavere oppslutning enn i dag, gjør Sp det bedre enn noensinne. Ved de siste målingene har de fått nok stemmer til 30-31 mandater, men valgordninger hjelper til at ‘mye får mer’, ved at Sp i tiden som kommer vil kunne tjene godt på både styringstillegget, arealtillegget og sperregrensen (og selvsagt, måten fylkesinndelingen/utjevningsmandat-ordningen fungerer på). I stedet for 30 eller 31 mandater får de på de siste målingene mellom 34 og 36 mandater takket være valgloven. Mens Venstre taper 4 mandater, får Sp cirka 5 mandater ekstra. Dette betyr 9 ekstra stemmer til en rødgrønn politikk, som bær være noe politikere på både høyre- og venstresiden ser på som uønsket i et demokrati.


De som følger med på målinger vet at den den rødgrønne siden har ligget på omtrent 40 mandater mer enn blå mandater i  nesten et år nå. Den blå siden vant siste Stortingsvalg, men allerede da hadde de færre stemmer en de rødgrønne; “valgloven vant” som så ofte ellers, og velgerne tapte. Siden har det bare gått bedre for venstresiden, og i dag er de ikke i nærheten av å trenge eller fortjene et styringstillegg, eller vinne ekstramandater ved hjelp av de forskjellige unotene i valgloven.


Innfør fullt demokrati, vedta flertallsstyre, sørg for at riktig fløy alltid vinner valget og at alle har helt lik grad av stemmerett, det er den eneste måten å sikre at samme hva som skjer, er regjeringen og stortingsflertallet i hvert i samsvar med folkeviljen; med flertallet av velgerne. Er det virkelig å be om for mye i et demokrati?


Vi har hatt styringstillegg, sperregrenser og et dårlig utjevningsmandat-løsning så lenge at vi tror kanskje vi må ha det sånn. Men sånn er det ikke.

* Noen ganger brukes det krukker med nøtter i til å fange aper. Apene stikker hånden ned og griper om nøttene, med da blir nevene såpass store at de ikke får hendene ut av krukkene. De gir allikevel ikke slipp, og tviholder på nøttene, og blir dermed fanget. Det kan være at omtrent det samme skjer i de største partiene nå, de ikke er villige til å gi slipp på en valgordning som umiddelbart ser ut til å gi dem store fordeler. Sp og FrP, hoved-støttespillerne for de største partiene, kan også komme til å lide samme skjebne: med mindre alle disse partiene er villige til å vedta flertallsstyre og at alle velgere helt reell, og nøyaktig like stor grad av stemmerett til alle, kan vi komme til å se at feil fløy fortsetter å vinne valget.





VALGMÅLINGER VÅREN 2019


Her vises resultat av ulike meningsmålinger, slik utfallet ville blitt om alle hadde hatt lik stemmerett. Mandat-antallet beregnes ved at man ser på prosent-resultatet for hvert parti i målingene og multipliserer det med 169 (antall stortingsmedlemmer). Så om et parti får 5% av stemmene, vil de ende opp med 5% av mandatene, slik det bør være i et demokrati.


NB - Detaljert info om hvilke ‘andre’ partier som evt. ville kommet inn på Stortinget mangler som regel. Mandattallet for de partiene som ville ha kommet inn på Stortinget er derfor lineært oppjustert til totalt 169 mandater, ettersom vi ikke vet hvilke av småpartiene som eventuelt ville fått nok stemmer til å komme inn på Stortinget. Med en sperregrense på 1% (og en ellers demokratisk løsning) ville resultatet mest sannsynlig bli identisk med de tallene som vises her - markert som 'med lik, reell stemmerett'.



Tabellen under ble sist oppdatert 6/4-2019, og inneholder info om 26 meningsmålinger fra 2019: alle om Stortingsvalget.


Klikk her for for å se hele oversikten over årets Stortingsvalg-meningsmålinger (som pdf-fil).


Denne 'paien' viser partienes mandattall. basert på snittet av siste 8 målinger pr. 5/4-19, slik resultatet ville vært med en valglov der alle stemmeberettigede har lik, reell stemmerett.

meningsmålinger stortingsvalg

Klikk på bildet for å gå til full tabell (.pdf – hold telefonen sidelengs om nødvendig)

Kommentar til målingene i februar/mars 2019

I meningsmålinger fra 24/1-19 eller nyere, kommer Rødt over sperregrensen - med kun et unntak. Når de gjør det, får de mellom 7 og 14 mandater. Venstre har vært under sperregrensen fra samme dato, og KrF har med ett unntak vært under sperregrensen siden 13/2.

Dette viser tydelig hvor mye ustabilitet sperregrensen skaper. At Rødt hopper fra ett til opptil 14 mandater står ikke i forhold til endringen av antall velgere som ville ha stemt på dem i disse målingene. Det at V og KrF går ned til å ha kun ett eller noen få mandater samsvarer heller ikke med forskjellen i meningsmålingene. Det er selve valgloven vi har som er hovedansvarlig for disse byksene.

Dramatiske endringer

Både KrF og V fikk 4.1% av stemmene ved siste valg, akkurat slik de taktisk velgerne på Høyresiden ønsket, og i de siste to målingene (pr. 11/3-19) har de fått mellom 2,2 og 3,7%. En såpass liten endring bør ikke føre til at de går fra totalt 16 til 3 eller 4 mandater. Basert på de siste målingene burde både KrF og V hatt tre mandater mer.  

Men nå er det de borgerlige småpartiene som taper på valgordningen, samtidig som de store partiene (Ap og H) tjener på den. Som tidligere nevnt ser vi også hvordan et parti - i dette tilfelle Rødt - hopper fra å bli behandlet som et parti som ikke blir ansett som ønskelig med høy deltakelse på Stortinget til et som snart vil få ekstramandater som et resultat av det såkalte styringstillegget. Partiet har ikke endret seg politisk - dette er  noe som skjer når de krabber seg opp fra under 4% til å være over 4%.

Og løsningen for de som ikke vil ha Rødt overrepresentert på tinget er selvsagt ikke å heve sperregrensen, fordi jo høyere den er, jo større byks forårsaker den rent politisk. Ved å innføre lik stemmerett for alle, vil resultatet av at noen få stemmer (i prinsippet trengs bare en enkelt velger som ombestemmer seg mht. hva hun eller han vil stemme på) aldri utgjøre mer enn en forskjell på ett  mandat for et parti på Stortinget. Dette er den mest politiske stabile løsningen vi kan ha.

Dobbel effekt

Sideeffekten av de ulike sperregrensene (det finnes flere av dem, se her), er jo dobbel: når et parti plutselig kommer over sperregrensen, og får f eks 7 mandater ekstra, er det 7 andre mandater som må ut. Den politiske forskjellen tilsvarer 14 stemmer blant stortingspolitikerne.

Det er absolutt ingen som tjener på at landet endrer ledelse på en måte som ikke står i 100% samsvar med endringene i valgresultatene. For første gang i historien har vi nå en situasjon hvor absolutt alle vil tjene på at vi innfører det grunnloven og menneskerettighets-erklæringen pålegger oss: Lik grad av stemmerett for alle -uansett hvor de bor eller hvilket parti de stemmer på.

SV, Rødt og MdG er nå (sammenlagt) større enn FrP - om vi tar utgangspunkt i meningsmålingene siden begynnelsen av 2019. De er også større enn Senterpartiet, og ville blitt Norges tredje største parti om de hadde slått seg sammen. Når MdG kommer over sperregrensene* - noe de mest sannsynlig vil gjøre basert på hvordan oppslutningen om lignende partier har utviklet seg i land det er naturlig å sammenligne seg med - vil disse partiene bli styrket enda mer.

Omvendt effekt, men bare til en viss grad

Det er kanskje ikke mange som hadde sett for seg at Rødt skulle bli så store, og det er ingen hemmelighet at mange har vært tilhenger av valgloven nettopp fordi den så lenge har holdt Rødt (og Rødts forgjengere) nede. Men nå er situasjonen den at både KrF og Venstre lenge kan bli liggende under sperregrensen, både pga. av sin egen manglende oppslutning og pga. den økende oppslutningen til Rødt. Dermed fungerer valgloven helt klart ikke for å holde nye partier nede og for å styrke de etablerte partiene. Venstre ble grunnlagt i 1884, KrF ble grunnlagt i 1933, og Rødt ble grunnlagt i 2007. Helsepartiet og Pensjonistpartiet holdes også nede av valgordninger, og disse partiene er jo heller ikke 'ekstremistpartier'.


Dilemmaet for de som vil bruke valgloven for å holde partier som Rødt og MdG nede er at den samme loven snart kan bidra til å holde de borgerlige småpartiene nede, men styrke andre småpartier.

Uansett fører loven, slik den er i dag, også til en høyredreining. Ap får i skrivende stund (14/3-19) 5 ekstramandater, men Rødt/SV får (sammenlagt) ingen ekstramandater ifølge tabellen over. Høyre og FrP får tilsammen 6 ekstramandater, mens KrF og V taper tilsammen 6. Sp får to ekstramandater, mens MdG og Venstre taper tilsammen 7.

* Mer om de fire 'sperregrensene' her.


VALGMÅLINGER 2018


Her er en gjennomgang av noen valgmålinger fra slutten av 2018.

Ipsos for Dagbladet 20/12, 2018

FrP/H og Ap får 12 mandater for mye, V/Krf/MdG/R taper 15

Igjen havner KrF og Venstre under sperregrensen sammen med MdG og Rødt. Dette fører til at Ap får 6 mandater for mye, mens Rødt og MdG taper 8. SV får et ekstra. KrF og Venstre taper tilsammen 7 mandater, mens Høyre og FrP får 6 mandater ekstra.  

Med sine tilsammen 65 mandater er selvsagt H/FrP lag fra å komme i regjeringsposisjon - så langt unna at det ikke ville hjulpet om KrF og Venstre hadde kommet over sperregrensen - selv ikke med dagens skjeve valgordning.


Ap ville fått statsministeren, men som vanlig ville vi få en mer høyreorientert politikk enn om alle hadde hatt lik stemmerett:  


• Ap og Sp får tilsammen 8 mandater ekstra, mens Rødt og MdG taper 8.

• H og FrP får 6 mandater ekstra, mens KrF og V taper 7.  



Norstat for Vårt Land, 11-17/12, 2018

KrF og V er gode nok for regjeringen, men ikke for Stortinget

Dette er nok et eksempel på hvordan maktbalansen - på grunn av valgordningen vår - delvis blir styrt av tilfeldigheter. Denne gangen mister Venstre, MdG og KrF i alt 12 mandater, mens alle de andre partiene får ekstra mandater. Blant de mange absurde sideeffektene av valgordningen går nå Rødt fra å (ved Stortingsvalget) til å bli sett på et parti som skal holdes nede av valgordningen (og spm tape mange mandater pga dette) til å være et parti som får et ekstramandat. KrF og V - som altså ansees som partier man bør ha i regjeringsposisjon, er i følge valgordningen så små at de bør miste 7 mandater. Deres nærvær på Stortinget kan gjøre det vanskeligere å styre landet. Argumenter for den nåværende valgordningen har vel egentlig kollapset for lenge siden, og målinger som denne viser tydelig hvor selvmotsigende ordningen er. Akkurat denne gangen må KrF og V vike for Rødt og SV, som begge får ekstramandater, mens med bare noen tiendedels prosent annerledes i stemmegivningen, vil Rødt måtte vike V og KrF.


Norfakta for Nationen og Klassekampen 8/12 2018

Mer her: https://www.klassekampen.no/article/20181208/NTBI/98764330



Sentio for DN, publisert 6/12 2018


Respons Analyse for VG, publisert 5/12 2018


I denne meningsmålingen  ligger Rødt 0.1% under sperregrensen, og får derfor kun 2 mandater i stedet for 7. (Tallet 2 kommer ikke fra VG eller Respons Analyse, men fra høyresidens nettside om valgmålinger, pollofpolls.no.) Rødt, MdG og Venstre taper - som de ofte har gjort - på valgordningen, og mister tilsammen 12 mandater. Disse mandatene går i stedet primært til Ap, H og Frp, som får 9 mandater ekstra, mens KrF, Sp og SV tjener et mandat hver på valgordningen. Som så ofte ellers fører altså valgordningen til en  klar høyredreining i norsk politikk.


Høyredreiningen denne gangen er slik:


• Rødt mister 5 mandater, Ap og Sv vinner 4

• MDG mister 3 mandater, de borgelige partiene og Sp vinner 8.

• Venstre mister også 4 mandater, men de stemmer så likt med Høyre og Frp for tiden at dette tapet for V kanskje ikke kan sees som en høyredreining.

På den annen side - kanskje høyredreiningen er der ved at Venstre har endt opp med å stemme likt med Høyre i 99% av sakene som behandles.


Kilde: https://enighet.holderdeord.no/#H-v-V


Så likt har Venstre stemt med Høyre siden 2009:


2009-2010: 73% enighet

2010-2011: 74% enighet

2011-2012: 70% enighet

2012-2013: 67% enighet

2013-2014: 81% enighet

2014-2015: 87% enighet

2015-2016: 80% enighet

2016-2017: 76% enighet

2017-2018: 95% enighet

2018-2019: 99% enighet


De to første partiene vi hadde - Høyre og Venstre, begge grunnlagt i 1884 - stemmer altså nå likt i så og si alle saker. Nå er det nødvendigvis ikke sånn at det kun er Venstre som nærmer seg Høyre, det kan jo være at Høyre nærmer seg Venstre i stemmegivingen også. Men siden Høyre har 7-8 ganger så mange velgere som Venstre ifølge siste måling, er det vel sannsynlig at Venstre gir etter   for Høyre mye mer enn Høyre gir etter for Venstre, og det samme vil nok skje med KrF/H om KrF kommer i regjering.


Så likt har FrP og Høyre stemt siden 2009:


2009-2010: 52% enighet

2010-2011: 59% enighet

2011-2012: 58% enighet

2012-2013: 58% enighet

2013-2014: 99% enighet

2014-2015: 99% enighet

2015-2016: 99% enighet

2016-2017: 99% enighet

2017-2018: 99% enighet

2018-2019: 100% enighet


KrF har i det siste stemt 73% likt med Høyre og Frp, og 72% likt med Venstre. Det skal bli interessant å se om de kommer til å stemme 99 eller 100% likt med Frp om de ender opp i regjering med dem.



https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zLKaXv/venstre-under-sperregrensa-sv-kraftig-fram-paa-ny-maaling


meningsmålinger spørreundersøkelser stortingsvalg mandatfordeling valgordning sperregrense utjevningsmandat

Norstat for NRK 20-25 november 2018


Dette er, i likhet med forrige måling (se under) en måling som skiller seg ut fra de fleste andre. Ettersom både KrF og V er under sperregrensen blir utfallet ikke så skjevt som hvis bare Rødt og MdG (i tillegg til de nye småpartiene) havnet under grensen. Fløyene kommer likt ut, men det er stor forskjell internt i fløyene (valgordningen fører så og si alltid til en høyredreining).




https://www.nrk.no/norge/klart-rodgront-flertall-_-krf-og-venstre-under-sperregrensen-1.14313173

https://www.nrk.no/ytring/arets-siste-nrk-maling_-venstre-ser-2-tallet-1.14314075


Hvis dette hadde vært et valg #1

Ipsos MMI for Dagbladet 19-21 november 2018

(Oppdatert november 2019)


Når man ser resultatet av en meningsmåling og sammenligner den med hvordan resultatet hadde vært om alle hadde vært like for valgloven, vil man kunne gjøre seg et inntrykk av hvordan sperregrensen, styringstillegget og de andre justeringene i fungerer i praksis. Vår avdeling om meningsmålinger kommer til å oppdateres i ukene som kommer - poenget med denne siden har aldri vært å konkurrere med pollofpolls eller andre om å være først med å rapportere om nye meningsmålinger, men å kommentere dem fra en helt annen synsvinkel enn den den konservative tilnærmelses-måten som preger bl.a. pollofpolls sin måte å presentere målinger på.


Her er et eksempel basert på en av målingene fra høsten 2018 (den første vi oppførte på vår meningsmålingside), da dette nettstedet ble til. 


Dette var vel rett før både MdG og R begynte å markere seg regelmessig over sperregrensen på disse målingene, men etter at KrF og V begynte å miste taket. En av grunnene til at V/KrF mistet taket var at MdG/R begynte å komme over sperregrensen - for da blir færre ledige stortings-seter å forsyne seg av.

Den enes død, den andres brød? Joda, men den er ingen grunn til å overdrive. Død er tross alt bedre enn massedød, og valglovens kanskje svakeste side er an den fører til plutselige og store forandringer selv med en liten endring i velgermassen. Ustabilitet og mangel på forutsigbarhet er den nåværende valglovens mantra.

 

For ordens skyld: Dette handler altså ikke om et tilbakeblikk på galluper fra i fjor, men å bruke ulike mulige scenarioer for å se hva utfallet av valgloven blir. 


Dette var en måling som klart skilte seg ut fra de fleste andre målinger før denne; Ettersom både KrF og V begge kom under sperregrensen ble utfallet ikke så skjevt som hvis bare Rødt og MdG (i tillegg til de nye småpartiene) havnet under grensen.


Skjevdeling: Litt forenklet kan man si at Venstre, MdG, KrF, og R og taper totalt mange mandater mens Ap (som får 6 mandater ekstra) , H (4 ekstra) Frp (2 ekstra), Sp (2 ekstra) og SV (1 ekstra) vinner mange. Ettersom detaljene om hvordan 'andre' ville ha stemt mangler, er det ikke mulig å gjøre en nøyaktig beregning av utfallet av meningsmålingen. 


Hva ville valgloven oppnådd, dersom dette hadde vært et valg? 


Forhindret parti-fraksjonering: Nei


Hindret ekstremistpartier: Nei


Gjort regjeringen mer handlekraftig: Den ville gjort de store partiene mer handlekraftige, siden Ap ville fått 6 mandater ekstra og H ville fått 4. Men den vinnende fløy ville fått 21 mandater mer enn den tapende, og ikke hatt noe behov for - eller etisk rett til - styringstillegg av noe slag.


Svekket småpartier/politiske minoriteter:  Absolutt. KrF/V ville tapt 8 mandater, MdG/R ville tapt 7.

 

Konklusjon:  Valgloven styrker denne gang begge sider, primært ved å gi ekstramakt til store partier. Den gir 14 mandater ekstra til de store partiene, og tar 14 fra de små. Det betyr 28 ekstrastemmer til 'storparti-politikk' vs. 'småparti-politikk.

 

Ap/SV/Sp/MdG/R ville fått 95 mandater, mens de borgerlige ville fått 74. Hvis styringstillegget faktisk hadde handlet om å gjøre de rødgrønne mer styringsdyktige, gir det ikke mening at totaljusteringen gir 6 ekstramandater til den tapende fløy. Siden den rødgrønne fløyen mest sannsynlig også ville bestått av R og MdG, gir det heller ikke mening å  ta 7 mandater fra disse partiene.  Å ta 8 mandater fra V og KrF og gi 6 til H og Frp gir heller ingen mening.


Det blir lettere for H og Ap å styre landet dersom meningen til småpartiene ikke blir hørt, men poenget med vårt lovverk er ikke å hjelpe de store partiene å holde de små nede,  men - i denne sammenheng - at landet skal styres i henhold til grunnloven, som er klart mot diskriminering og ulikhet for loven.

Smågrupperinger har allerede begrensede påvirkningsmuligheter - fordi de er få. Det å bevilge ekstramakt til de store partiene i begge fløyer hander altså ikke om å gjøre regjeringen mer handlekraftig - det handler utelukkende om diskriminering.



Med lik stemmerett for alle ville resultatet blitt slik: 

Ap 54

Sp 20

SV 11

MdG 4

R 6

Tilsammen 95 mandater


Et stortingsflertall som hadde 21 mandater fra MdG/SV og R (og 8 færre fra Ap/Sp) ville ført en mer miljøorientert politikk, og hatt en profil med mer fokus på å utjevne økonomiske forskjeller.


Opposisjonen:

H 40

FrP 22

KrF 6

V 6

Tilsammen 74 mandater. 


En opposisjon bestående av 6 færre medlemmer fra H og FrP ville også fortont seg annerledes enn en opposisjon hvor de ikke hadde dette overtaket over sine samarbeidspartnere. 


https://www.dagbladet.no/nyheter/velgerne-straffer-krf/70487765


*** For nærmere forklaring på hva 'fire sperregrenser' betyr, se her:

De fire sperregrensene i den norske valgordningen

Etter Frexit: De rødgrønne har fotsatt et gedigent forsprang