Søk 🔎    Les mer 📖    Ordliste ℹ️   Kontakt ✉️    

Brasil-Norge 31-0: Brasil har nemlig ikke sperregrense

Som mange vet har Nederland ingen sperregrense, og mange land har lavere sperregrense enn Norge. Antakelig er det cirka 700 millioner mennesker på kloden som bor i land med  lavere sperregresene enn Norge eller ingen sperregrense i det hele tatt – og det er over 300 millioner som lever i land som kun benytter den naturlige sperregrensen – som i Norge er cirka 0.6% (100/169 mandater).

Enkelte har hevdet at det ville bli vanskelig å “tenke Nederlandsk” i Norge. Noen norske tilhengerne av sperregrensen mener nemlig  at siden Nederland jo er et såpass lite land som det er, er det enkelt for dem å ha en slikt valgsystem som de har, men at det ville være vanskelig å innføre noe tilsvarende i Norge. Norge er nemlig 9 ganger så stort som Nederland, og avstanden mellom nasjonens ytterkanter er stor. 

Men de klarer det altså i Brasil, som er 200 ganger større enn Nederland. 

Dessverre har en alvorlig misforståelsen oppstått i debattene rundt vår valglov oppstått. Noen tror om at man ikke kan kombinere det å se hele landet som en valgkrets når det gjelder parti-fordeling med en hvilken som helst fordeling av distriktsmandater man måtte ønske. Det ha rtatt en del tid å oppheve skadeeffekten av denne vrangforestillingen, som til og med har blitt observert blant enkelte av valglovutvalgets egne medlemmer. 

Men tilbake til Brasil. Der praktiserer de “Alle er like for loven” (paragraf 98 i den norske Grunnloven) når det gjelder valg og reell stemmerett. Det gjør ikke vi. Det ser ut at de til en viss grad bruker småpartier som kan være sterke i visse regioner, men ikke i andre, som en del av sin måte å respektere distriktene på. I Norge snakker vi mye om å gi ekstramandater til store fylker med lite folk som en del av ‘respekten’ for distriktene. Men det er mennesker vi skal respektere, ikke busker og kratt. Når det er sagt er det selvsagt svært viktig at alle distrikter blir representert på en ordentlig måte.

Det vanskelige med Brasils løsning er selvsagt at de er så mange. De er snart 210 millioner mennesker, hvilket betyr mange meninger, mange partier, store avstander og mange distrikter. Dermed har de herle 31 partier i størrelsesorden 0,4% til 4,5%som fikk mandater ved siste valg. Norge har ingen partier mellom det største av ‘mikropartiene’ (som fikk opptil 0.4% av stemmene) og de partiene som kom inn på Stortinget. 

Det ville nok vært en bedre løsning for mange av disse småpartiene å slå seg sammen, men myndighetene lar folk velge selv. Ved å tillate disse partiene å få mandater selv om de “bare” er minoriteter, vil nok de partiene som gjør den beste jobben etterhvert vokse fra de mindre partiene. Med cirka 40 ganger så mange innbyggere som Norge, og et område som er 22 ganger så stort, blir det selvsagt mange småpartier i Brasil - og de slipper til. De har jo egentlig heller ikke noe valg, om de skal representere menneskerettighetserklæringen. Man kan jo si at mange av disse partiene nok ikke får utrettet så mye siden partifloraen er så fragmentert som den er. Mulig det, men da får jo både de store og de små partiene det akkurat som de vil ha det. Det viktigste er at at politiske minoriteter gis en rett til å bli hørt i parlamentet – med et antall mandater som tilsvarer den antall stemmer de fikk ved valget.

Det er 4320 km mellom Brasils yttergrenser (øst/vest), altså mer enn dobbelt så mye som mellom ytterpunktene i Norge (nord/sør). Hva er det som gjør at Brasil klarer noe som Norge foreløpig ikke har klart, selv om Brasil er enda større, de er mange flere og avstandene mellom ytterpunktene av nasjonen er mer enn dobbelt så høye? Svar: respekt for politiske minoriteter - og for menneskerettigheter - i hvert fall når det gjelder selve valgordningen

31 småpartier i Brasil med til sammen 110 av 513 mandater viser at man respekterer minoritets-grupper. Den norske valgloven, på den annen side, fungerer jo som et direkte hinder mot at minoritetsgrupper (f eks samer eller innvandrere, eller de mer opposisjoneller partiene) ville kunne få en representant på Stortinget. De svakeste i samfunnet; partiene som representerer de eldre og de som trenger hjelp med helsen(vil ha markante endringer i helsesystemet (Pensjonistpartiet og Helsepartiet) slipper jo heller ikke til. Jeg tviler sterkt på om de ulike småpartiene i Brasil kan gjøre noen skade, på samme måte som jeg er overbevist om at Pensjonistpartiet eller Helsepartiet heller ikke kunne skape problemer om de kommer inn.  Med 210 millioner innbyggere og ingen sperregrense blir det selvsagt mange småpartier i Brasil, men i Norge er vi så få at antallet småpartiet uansett begrenses. Dessuten: med nye regler, som antakelig kan ha godt av å differensere tydeligere mellom faktiske partier og interesseorganisasjoner, vil ‘problemet’ med mange småpartier antakelig aldri bli et reelt problem. Her er forøvrig en oversikt, fra 2017, over de partiene som ikke fikk noe mandat på Stortinget i 2017:

Pensjonistpartiet 12 855 stemmer,  0,4%

Helsepartiet 10 337 stemmer – 0,4%

Partiet De Kristne 8 700 stemmer – 0,3%

Liberalistene 5 599 stemmer – 0,2%

Demokratene i Norge 3 830 stemmer – 0,1% 

Piratpartiet 3 356 stemmer – 0,1% 

Alliansen 3 311 stemmer –  0,1% 

Kystpartiet 2 467 stemmer – 0,1% 

Nordmørslista 2 135 stemmer – 0,1%

Feministisk Initiativ 696 stemmer – 0,0%

Norges Kommunistiske Parti 309 0,0% 

Norgespartiet 151, 0,0%

Verdipartiet 148 stemmer, 0,0% 

Samfunnspartiet 104 stemmer, 0,0%

Nordting 59 stemmer, 0,0%

Med 169 mandater og 2 926 836 godkjente stemmer kan man litt forenklet si at det trengs ommtrent 17318 mandater for å få inn et mandat på Storinget med en god, lineær valgordning.  Det var ingen partier som fikk mellom 12855 (Pensjonistpartiet) og 70522 (Rødt) stemmer. Med andre ord:  med kun en ‘naturlig’ sperregrensene på 17318 stemmer – et tall man kommer til ved å dele antall godkjente stemmer på antall mandater –  ville ingen av de 15 småpartiene på listen over kommet inn på Stortinget i 2017. Totalt antall blanke og forkasta stemmer var 23688. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_2017

Dersom de ulike sperregrensene i praksis ikke trengs for å hindre mikropartiene å komme inn (siden alle disse uansett hindres av en naturlig sperregrense): hva er det alle de finurlige manipuleringene av valgoresultatet gjør med valgresulttatet da? De utretter fem ulike former for forskjellsbehandling av velgerne. 

Arealtillegg, som sies å være der for at ikke ‘distriktene’ skal diskrimineres diskriminerer visse distrikter massivt. 

Sperregrensen før til ustabilitet og uforutsigbarhet, ettersom  lotterieffekten slår til: Norge vil totalt endre sitt politiske landskap avhenging av om de etablerte småpartiene (MdG/SV/KrF/Rødt/Venstre og MdG) kommer over eller under sperregrensen. =,001% mer stemmer til et av disse partene kan vippe 7 mandater ut av stortinget og vippe 7 andre mandater ut. Det nye Stortinget kan, etter et valg, totalt endre politisk profil basert på på noen veldig få velgeres partipreferanser. Saker som er under behandling vil derfor ende opp med helt andre slags avstemminger på Stortinget dersom et enkelt parti, for ikke å snakke om to partier, havner rett under eller over sperregrensen. Dessuten: Når ett parti kommer over sperregrensen og eksempelvis får 7 mandater ekstra betyr det selvsagt at 7 andre mandater må ut. Men valglovutvalget og de store partine ser nærmest ut til å nekte å forholde seg til all den ustabiliteten og uforutsagbarheten som vi veldig lett ender opp med etter at valg takket være kombinasjonen av tilfeldigheter, en svært anti-proporsjonal valglov, taktisk stemming og hvilke parti et ekstremt lavt antal velgere bestemmer seg for å stemme på. Ikke bare er vår valglov i konflikt med grunnloven, den er også direkte årsak til alle de kjente problemene med vår valglov:

Noen velgere får mye mer/mindre uttelling for sin stemme en andre, spesielt velgere som er tilhengere v visse partier i visse distrikter

Velgere i noen distrikter får generelt  mye mer/mindre uttelling for sin stemme en andre

Noen mandater kommer inn med bare noen få hundre velgere bak seg

Velgere representeres ofte av utjevningsmandater som ikke har mye lokal støtte 

Vi ender ofte med at den fløyen som fikk færrest stemmer ender opp i regjeringisposisjon 

Velgere i ulike disktrikter har svært ulik grad av stemmerett

Velgere har også svær ulik grad av stemmerrett basert på hvilke partier de stemmer på
 

Gå til denne siden for å se hvordan man kan kombinere full distrikts-representasjon med en rettferdig fordeling av partiene. 


Gallagher-indeksen for Brasil (2018-valget) viser at det er andre forhold enn selve sperregrensen som kan skape disproporsjonalitet i mandatfordelingen:

 Party
 % of votes 
 Seats won 
 % of seats 
 Difference
 Difference² 
11.65
52
10.14
1.51
2.295
10.30
56
10.92
-0.62
0.383
6.01
29
5.65
0.35
0.124
5.85
34
6.63
-0.78
0.611
5.57
37
7.21
-1.64
2.689
5.53
34
6.63
-1.10
1.203
5.48
32
6.24
-0.76
0.578
5.31
33
6.43
-1.12
1.254
5.08
30
5.85
-0.77
0.595
4.66
29
5.65
-0.99
0.989
4.62
28
5.46
-0.84
0.698
2.83
10
1.95
0.88
0.777
2.79
8
1.56
1.24
1.525
2.28
11
2.14
0.14
0.019
2.08
8
1.56
0.52
0.268
2.06
10
1.95
0.11
0.012
1.99
13
2.53
-0.55
0.300
1.88
7
1.36
0.51
0.261
1.80
8
1.56
0.24
0.056
1.62
4
0.78
0.84
0.704
1.62
8
1.56
0.06
0.003
1.46
5
0.97
0.48
0.232
1.45
6
1.17
0.28
0.079
1.35
9
1.75
-0.40
0.162
0.87
4
0.78
0.09
0.007
0.83
1
0.19
0.64
0.404
0.70
0
0.00
0.70
0.485
0.64
3
0.58
0.06
0.004
0.61
2
0.39
0.22
0.049
0.39
1
0.19
0.20
0.039
0.38
1
0.19
0.18
0.033
0.23
0
0.00
0.23
0.054
0.06
0
0.00
0.06
0.004
0.04
0
0.00
0.04
0.002
0.00
0
0.00
0.00
0.000

100
531
100
Total
16.898




Total/2
8.449




 Gallagher Index 
2.91

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Gallagher_index#Brazil