SPERREGRENSEN:

Diskriminering av minoriteter finnes også i valglovens detaljer

– og disse detaljene kan avgjøre valget


Mye av det vi har skrevet om på valgordningen.no handler om hvordan velgere som tilhører politiske minoriteter blir behandlet av valgordningen. Det meste handler om den opplagte diskrimineringen, slik vi eksempelvis ser den i sperregrensen og 'styringstillegget'.  Men valgresultatet avgjøres ikke kun basert på disse hovedelementene i valgloven.

Dette skal handle om hvordan “Andre”  som regel ikke regnes som gyldige/relevante velgere når mandatene skal fordeles, og hvordan dette er med på å påvirke hvilke partier som kommer over sperregrensen.

Det oppstår ofte noe forvirring når man summerer prosent-tallene til hvert av partiene som kommer inn på Stortinget i meningsmålinger. Summerer man hvert av de 9 hovedpartienes prosenttall ender man jo ikke med 100%, men med f.eks. 98.3%. Dette skjer hvis eksempelvis 1.7% av de spurte har svart at de skal stemme på et av mikropartiene.  

Vi burde hatt et system der både de som stemmer på mikropartier og alle de som stemmer på etablerte småpartier kan være med på å påvirke hvilken fløy som skal vinne valget – selv i situasjoner der de har mistet mandater pga. valgloven. Det har vi ikke.

I tillegg har noen funnet ut at “Andre”-gruppen også kan fungere som en sperre for småpartiene. Dette kan illustreres med gårsdagens oppslag fra pollofpolls.no. Her har de presentert en prosent/mandatliste med tall lik de som vises i kolonne B og C (under) –  hvor man tar utgangspunkt i “14 målte fylker, lands-tendens").

Tallene i kolonne B og C er fra Pollofpolls:

A B C D E
% Mandater i følge Pollofpolls Mandater med lik/reell stemmerett Differanse
Ap 22,1 % 42 38 4
H 26,6 % 48 46 2
Frp 11,7 % 22 20 2
SV 7,3 % 14 13 1
Sp 13,7 % 26 24 2
KrF 3,7 % 3 6 -3
V 3,9 % 3 7 -4
MDG 4,6 % 9 8 1
R 3,99 % 2 7 -5
Total 97,59 % 169 169 0
Antall feil: 24

Denne mandat-beregningen ville ført til 24 feilplasserte mandater. “Feilplassert" referer enten til mandater som burde ha vært på Stortinget men som ble diskriminert av valgordningen, eller mandater som er på Stortinget men som ikke er folkevalgte – de er ‘valgt’ av selve valgordningen, og partiene de tilhører fikk ikke stemmer nok til så mange mandater. Valgordningen defineres som kjent av de store partier, og alle vet vel i dag at de vil ha valgordninger som favoriserer... store partier.

Nå er det ikke alltid Pollofpolls er enig med instituttene som foretar spørreundersøkelse når det gjelder mandatfordeling.  Men “Antall feil” i tabellen handler det ikke om at P.o.p.  eventuelt beregner feil, men om at valgloven fører til at mange eller alle partier ender opp med enten færre eller flere mandater enn de har stemmer nok til. Tabellen over er et eksempel på et scenario der ingen får det antal mandater de har stemmer non til.

Kolonne D og E er basert på egne beregninger, med en løsning der alle de gyldige og relevante stemmene (les: de som fører til et stortingsmandat) skal brukes som utgangspunkt for å beregne 4%-grensen.

Totalen i tabellen over er 97,59%. Det tallet burde oppdateres til 100% før man beregner om noen kommer over sperregrensen. Det at tallet er lavere enn 100% er i seg selv ikke er et problem - og det er lett å forklare hvorfor det er lavere enn 100%. Ikke desto mindre brukes Andre som en sperregrense - les videre!  

Alle velgere som stemmer på et parti med fløy-tilhørighet burde i det minste kunne være med på å påvirke hvilken fløy som vinner valget. Det viktige spørsmålet handler om når man skal ta med “taperne” i beregningen – de som stemmer på mikropartier (Andre) og de som stemmer på småpartier osv. Loven sier som sagt at Andre ikke får komme til orde når mandatantallet skal beregnes.

Vi burde hatt et system der både de som stemmer på mikropartier og alle de som stemmer på etablerte småpartier kan være med på å påvirke hvilken fløy som skal vinne valget. Det har vi ikke. I tillegg har noen funnet ut at “Andre”-gruppen også kan fungere som en sperre for småpartiene.

Men om et parti faktisk har et klart fløyvalg, bør stemmene til det partiet sees på som gyldige ‘fløy-stemmer’. Hvorfor? Fordi dersom de fleste velgerne vil ha rødgrønn - eller blågul - statsminister, så bør det bli sånn.

‘Andre’ er ikke sett på som relevante, og det samme gjelder alle de tapte stemmene til småpartiene. Sistenevnte er et mye større demokratisk problem, ettersom dette gjelder mange flere.

Tallene over viser at KrF, V og Rødt mister i alt 12 mandater om dette hadde vært et faktisk valg. Her er det rundt 200 000 velgere som ikke får uttelling for sine stemmer  – og som loven har bestemt at  ikke skal, på lik linje med andre velgere, være med på å påvirke hvilken regjering/statsminister vi får. Dette er massiv diskriminering, fordi vi  enkelt kunne innført  et system som på tross av at det diskriminerer disse partiene allikevel kunne sørge for at riktig fløy vant valget.

Sakens kjerne. Så var det dette med selve måtene man beregner 4%-grensen på. Det er altså en mengde velgere Vår valglov ser det slik at det er greit at en mengde velgere ikke skal ha noe som helst påvirkning på mandatfordeling, statsminister eller stortingsflertall. I tillegg vil den at vi skal bruke noen av disse velgerne på en måte som (atter en gang) holder småpartiene nede. I dette eksempelet er det Rødt som taper på dette, og Venstre er svært nær ved å tape på det.

Det er flere av de største partiene som er villig til å gå svært langt for å holde småpartiene nede – i håp om at velgere i stedet vil stemme på et av det store partiene på samme fløy. Men de samme partiene velger å ta mikroparti-velgerne som en del av beregningen når dette støtter... de største partiene.

Den ideelle løsningen er selvsagt å la alle velgerne bli hørt på så langt som mulig – men som vi vet skjer ikke det over natten. Derfor bør man i det minste droppe det å 'bruke' disse velgernes stemmer  som en metode for å holde politiske minoriteter nede.


Løsningen er enkel. Alt dette kan løses ved å oppgradere prosentsatsen med en faktor som justerer alle partiene opp i samme grad, slik at summen av alle partienes prosenttall blir 100%.  

Ovennevnte tabell har en total på 97,59%. Deler man alle prosent-i tabellen (kolonne B) på 97,59 og ganger dem med 100, får vi en total på 100%.

Tabellen vil da se slik ut:

A B C D E F
% Mandater i følge Pollofpolls Mandater med lik og reell stemmerett Differanse Oppjustert %
Ap 22,1 % 42 38 4 22,65 %
H 26,6 % 48 46 2 27,26 %
Frp 11,7 % 22 20 2 11,99 %
SV 7,3 % 14 13 1 7,48 %
Sp 13,7 % 26 24 2 14,04 %
KrF 3,7 % 3 6 -3 3,79 %
V 3,9 % 3 7 -4 4,00 % (avrundet)
MDG 4,6 % 9 8 1 4,71 %
R 3,99 % 2 7 -5 4,09 %
Total 97,59 % 169 169 0 100,00 %
Antall feil: 24

Rødt har med andre ord kommet seg over sperregrensen, og lander på cirka 4.08%. Venstre havner på 4% med avrunding,  og 3.99% uten avrunding – ingen utjevningsmandater med andre ord.

Retter man opp disse feilene, vil dette kunne bidra til å påvirke hvilken fløy som vinner valget i kommende årene som kommer – i en mer demokratisk retning. For hver skjevhet i valgloven vi fjerner, kommer vi litt nærmere en ordning hvor ingen velgere forskjellsbehandles.

Tabellen illustrerer en annen Venstre/Rødt-relatert problemstilling også, nemlig at Venstre, som får færre stemmer enn Rødt, ender opp med ett mandat (50%!)  flere stemmer enn Rødt.