VALGORDNINGEN.NO

"Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter."

"Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet.

Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett...."

Valglovutvalget, pollofpolls.no og proporsjonalitet

Hvordan kan det ha seg at KrF og Venstre den ene dagen anses som partier som er verdige en regjeringsposisjon, mens de dagen etter mangler noen få stemmer (i følge målingene) sånn at de faller i kategorien 'småpartier som bør holdes nede av valgordningen fordi deres representasjon på Stortinget vil gjøre det vanskeligere å styre landet? Følger man nøye med på meningsmålingene ser man lett hvordan valgloven vil gi utslag ved ulike valgresultater. Det finnes mange goder å presentere slike 'polls' på, og den etter min mening nyttigste måten å gjøre det på er å inkludere en oversikt over hvordan de ulike partiene ville tapt eller vunnet på hver av disse valgresultatene/meningsmålingene.

Jeg kontakt et av Høyre-medlemmene bak pollospolls.no høsten 2018, og foreslo at de kunne ha en egen kolonne i sine tabeller som viste - for hver meningsmåling de presenterte - hvordan resultatene hadde blitt om alle hadde hadde hatt lik og reell stemmerett. Svaret var at det hadde de ikke kapasitet til: dette ble gjort på fritiden, systemet kunne for tiden ikke bygges ut osv.

Den fulle og hele sannhet

Jeg forstår at det ikke frister to Høyre-medlemmer å legge vekt på at den rødgrønne siden fikk flest stemmer under 2017-valget, mens H/FrP fikk regjeringen. Men minst av alt frister det kanskje å dokumentere hvordan deres eget parti –  ved så og si hvert eneste valg – får ekstramandater i forhold til til hvor mange stemmer partiet har fått.  

Tilfellet KrF

På tross av en tydelig begrenset kapasitet fikk de samme Høyre-medlemmene allikevel tid til å “bygge ut systemet” for å illustrere noe som vil styrke Høyresiden, nemlig en et artikkel og en generøs mengde tabellinfo høsten 2018 som konkluderte med at den blå siden ville ha vunnet i KrF-avgjørelsen selv med en tilsynelatende proporsjonal måte å beregne det hele på.  Her vises det bl.a. til Stortingsvalget i 2017. Informasjonen som ble vist imponerte nok KrF’ere, men den tok ikke hensyn til at tallene så så gode ut fordi mandatfordelingen for i 2017 kom skjevt ut, sånn at man vil kunne skape en ‘flertallsregjering’ selv om flertallet av velgerne ville ha en rødgrønn regjering. Hvis man vil se på de reelle baktallene, må man se på hvilken fløy som fikk flest stemmer - ikke hvilken fløy som delvis pga. tilfeldigheter og taktisk stemming fikk flest mandater.

KrF kom ut av alt dette ved å styrke mindretallet fra siste valg sin maktposisjon. De har gjort Norge litt mindre demokratisk enn om de hadde bidratt til at den fløyen som fikk flest stemmer hadde komme ti regjeringsposisjon.

Man kan selvsagt konsekvent unngå å nevne at valgordningen - som de fleste er enige om ikke er som den bør være - er årsaken til at Frp/H/V, og nå også KrF, sitter i regjering uten å lyve. Men det vel uryddig å friste KrF til mye makt så lenge de viktige baktallene forteller at både i 2017-valget og i så og samtlige meningsmålinger viser det seg at Høyrefløyen for øyeblikket sitter med mye makt på grunn av en feil i valgloven: en feil som overser vår grunnlovfestede rett til likhet for loven og reell stemmerett for alle. For ordens skyld: Ap har tjent mer på denne feilen, historisk, enn Høyre har.

Når egeninteressen overstyrer etikken

Mange har lagt merke til at Frp ville ha sperregrensen vekk da de var et småparti, og at de vil ha den opp nå. Både Ap- og H-folk har villet ende valgloven de årene de selv har kommet dårlig ut. Men det er på tide å løfte seg selv opp etter håret og gå inn for en god ordning selv om den for tiden ikke vil styrke ens eget partis mandat-tall.

Både H og Ap er svært avhengig av småpartiene nå. Så om ikke også de store partiene går inn for en så demokratisk løsning som mulig, kan de selv tape på det gjentatte ganger i valgene som kommer. Vi bor i et land som er internasjonalt kjent for at det er den fløyen som får færrest stemmer som som regel kommer i regjering, og at beboerne har svært ulik grad av stemmerett avhengig av hvilket fylke de bor i. Det er på tide å innføre en ordning hvor man havner utenfor regjering kun i de årene fløyen man tilhører fikk færrest stemmer.

Brede koalisjoner

Det er også på tide å se på hva som har blitt gjort i f eks Finland, på Island og i Nederland og andre land (samt i såkalte samlingsregjeringer som vi har hatt i Norge i enkelte tilfeller). Historien viser til gode erfaringer med regjeringskoalisjoner hvor de fleste partiene er med. Med den norske løsningen ender vi ofte opp med at mange av de partiene som fikk flest stemmer holdes utenfor regjering. Det er også besynderlig at et parti som vaker rundt sperregrensen regnes som godt nok til å sitte i regjering, men at andre partier som også ofte slåss med sperregrensen skal ‘holdes nede’, fordi ‘da blir det lettere å styre landet’. Ikke bare det, men vi har sett gjentatte ganger at et parti kan skifte fra å være ‘regjerings-verdig’ til å skulle holdes nede men sperregrenser fra den ene dagen til den andre. Venstre og KrF lå begge rett over sperregrensen ved siste valg, men om de hadde hatt bare litt færre stemmer, har vi altså en valgordning som bestemmer at de skal holdes nede for at det da blir lettere å kunne styre landet.  

Styringstillegget, samt løsningen med en regjering som stort sett ikke har flertallet av velgerne i ryggen er jo en usedvanlig dårlig løsning: da er det jo de som egentlig skulle vært i regjering som får det lettere når de skal holde den fløyen som fikk flest stemmer unna maktposisjon.

Dette er en tragisk-absurd løsning. Jeg tror alle partiene - inklusiv de som til enhver tid sitter i med makten (med eller uten flertallet av velgerne i ryggen, men så og si alltid uten) skjønner at det at vi lar tilfeldigheter, kampanjer med taktisk stemming og ulike måter å manipulere valgresultatet på (sperregrenser, styringstillegg og andre forhold) er noe alle parter både kan tape og har tapt på. Men det er noen som taper mye mer på vår valglov enn andre: småpartier rundt sperregrensen, enten de er røde, grønne, gamle eller nye.

Sånn vil det fortsette om vi ikke innfører lik stemmerett for alle, slik at den fløyen som vinner valget i rene ender i regjering og får statsministeren.

Det viktigste

Det å innføre lik og reell stemmerett forutsetter flere endringer. Her er noen av de viktigste:

• Styringstillegget bør, slik flere partier ønsker det, settes til 1, altså avskaffes. Når politikere i andre land klarer å regjere uten styringstillegg, bør norske politkere klare det også.

• Vi må fjerne de 4-5 'sperregrensene vi har: de vil alltid øke risikoen for at det blir et misforhold mellom det flertallet av velgerne ønsker og hvem som ender med makten. Skjønt - 'risiko' er en underdrivelse. Vi vet at valgloven, på veldig mange måter, fordreier valgresultatet, og vi vet også at det er dette som fører til at Norge stort sett ender opp med at den fløyen som fikk færrest stemmer vinner regjering og statsminister.

– Ingen andre land med forholdstallsvalg kan vise til så dårlige resultater som Norge

• Vi må se hele landet som distrikts-inndelt når det gjelder hvor mandatene kommer fra, og se på landet som en valgkrets kun når det avgjøres hvor mange representanter fra hvert parti som ender opp på Stortinget. Det finnes mange måter å løse dette på.

Med andre ord: Om et parti får 3% av stemmene, bør de også ha 3% av mandatene. Dette innebærer at uansett om et fylke får ekstramandater eller ei, vil Stortinget ende opp med en fordeling av partier på Stortinget som er så lik fordelingen av stemmer under valget som mulig, evt. kombinert med en veldig lav sperregrense som bare gleder for nye partier. KrF/MdG/SV/V og R bør ikke stoppes av valgloven - det kan bare føre til at deres fravær igjen fører til at feil fløy vinner regjeringen.

Uten å avskaffe styringstillegget, sperregrensene og de andre hindrene, vil vi ikke kunne garanterer ar riktig fløy (som selvsagt er den som får flest stemmer)  vinner valget.

Arealtillegget / arealfaktoren

Arealtillegget er et kapittel for seg. I Norge tror vi mange at dette er noe alle land har; at det er sånn valg må være. Men slik er det ikke. I Sverige har de for eksempel ikke areal-tillegg, de har heller ikke et delingstall på 1.4.  Grønland får ikke arealtillegg i Danmark.

Når det gjelder arealtillegget er det viktig å skille mellom to helt forskjellige temaer:  

-  Vil vi ha ekstra god representering av visse fylker, selv om det betyr at andre fylker da blir dårligere representert?    

-  Vil vi sikre at regjeringen går til den fløyen som får flest stemmer (eller, ideelt, til begge fløyer - i en samlingsregjering/"bred koalisjon")?  

Om vi vil det, og det vil nok de fleste, kan vi ikke ha ordninger som fordreier balansen mellom stemmer og mandater. Vi kan allikevel ha et arealtillegg - som gir ekstramandater til fylker med mye skog og fjell. Eller f.eks. et 'kompensasjonstillegg' for tynt befolkede områder. Dette kan nemlig opprettholdes, om det er ønskelig, uten at det forstyrrer antallet mandater man ender opp med, på landsbasis, for hvert parti.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet over for å komme til valginfo.net sin interaktive tabell. Med den kan du finne ut hvordan såkalt dobbeltproporsjonal fordeling vil fungere under norske forhold - f.eks. på valgresultatet fra 2017. Da vil du se at partiene fordeles proporsjonalt med valgresultatet, samtidig som fylkene også får det antall mandater de skal ha.

Løsningen

Om et fylke får arealtillegg i dag, vil dette både føre til at fylket får flere representanter og at de partiene som er populære i tynt befolkede områder kan vippe regjerings- og stortingsmakt over fra den ene til den andre siden. Alle de fem hovedhindrene i valgloven kan føre til det. For å unngå det siste, må vi bruke en såkalt dobbelt-proporsjonal fordeling (biproportional apportionment'), som egentlig bare betyr at man sørger for et resultat som ikke bare stemmer med en verdi (at antall mandater må stemme med valgresultatet), men også med en annen verdi (at vi får det antall distriktsmandater vi ønsker at hvert distrikt skal ha).  Dette er mindre komplisert enn det høres ut som, og betyr bare at man beregner mandatfordelingen på en måte som både sikrer at partifordelingen stemmer med den oppslutning hvert av partiene fikk under valget og at alle fylkene får så mange mandater på Stortinget som vi vil at de skal ha. Dette er ikke vanskelig å regne ut, og man kan til og med foreta dobbelt-proporsjonal fordeling basert p åen enkel kalkulator og litt mennskelig skjønn.  

Etter et valg i Sveits 2002 var det en velger som gikk til søksmål, fordi den daværende valgloven var et brudd på på hans lovfestede rett til lik stemmerett. Selv om hans stemme riktignok hadde blitt telt opp sammen med alle de andre stemmene, så hadde den overhodet ingen effekt på valgresultatet. Han vant saken (se opp, norske domstoler): I desember 2002 slo retten fast at myndighetene var pålagt å finne en løsning på problemet med at ikke alle stemmer er med på å påvirke valgresultatet.

Har man lovfestet at loven er lik for alle og at man ikke skal ha diskriminering,  må man jo ha en valglov som sørger for at alle stemmer har effekt; lik effekt til og med. Som et resultat lagde matematikeren Friedrich Pukelsheim programvare som regnet ut hvordan man kan kombinere det at både partiene og fylkene må bli proporsjonalt representert. Dvs: fylkene kan enten bli proporsjonalt representert enten med folketallet i hvert fylke, eller med et vedtak om hvor mange representanter dette fylket skal ha.

Det viktige er at at man tar hensyn til to parametre på en gang og sørger for at begge blir like mye tatt hensyn til, derav begrepet dobbelt-proporsjonal.  Denne ideen er ikke ny - den har vært diskutert i flere tiår allerede. Ideen om dobbelt-proporsjonal fordeling ved valg oppsto først i Frankrike, og er en slags variant av såkalt 'iterative proportional fitting’.


balinsky - majority judgement, biproportional apportionment valgordning sperregrense utjevningsmandat styringstillegg valglov valgsystem

     

valglov, pukelsheim, valgordning sperregrense utjevningsmandat styringstillegg valgsystem
balinski, valgordning sperregrense utjevningsmandat styringstillegg valglov valgsystem
pukelsheim, valglov

Pollofpolls.no: agenda?


Initiativtakere til pollofpolls.no er Johan Giertsen og Lars Øy, to profilerte Høyremedlemmer. De som følger med på pollofpolls ser nok en tydelig agenda mellom linjene.


Høyre er et av de partiene som tjener mest på en urettferdig valgordning.

Høyre får mange flere mandater enn antallet avgitte stemmer skulle tilsi - på grunn av valgloven. Alle vet nok at Høyre gjerne vil ha en valgordningen som gir ekstramandater til Høyre, men alle vet jo det. FrP/Høyre går inn for en løsning med høy sperregrense (FrP og Unge Høyre vil øke den!), men deres medlemmer har kampanjer rett før valget for å omgå valgloven, uten å gjøre noe ulovlig: taktisk stemming.


Taktisk stemming

Det ideelle utfallet av taktisk stemming for Giertsens parti er at KrF og Venstre får et resultat rett over sperregrensen: 4.1%. Og om man setter seg grundig inn i meningsmålinger, ikke bare på nasjonalt nivå men også for hvert av valgdistriktene/fylkene, kan med ganske god presisjon - og litt hell - sørge for at KrF og V får 4.1% - ved at Høyre/Frp-medlemmer, som man jo vet allerede er sikret å komme over sperregrensen, stemmer på f.eks Venstre.


Det er nettopp den slags informasjon pollofpolls samler. Det finnes ingen andre i Norge som gjør dette bedre enn Johan Giertsen. Johan Giertsen sitter også i valglovutvalget, det utvalget som skal komme med et forslag til endringer i valgloven; altså den loven pollofpolls er eksperter på hvordan man skal omgå.


Bukken og havresekken

Ikke et vondt ord om Johan Giertsen som person, men når det gjelder utvikling av norsk demokrati kommer man vel ikke særlig mye nærmere enn bukken-og-havresekken-situasjon enn dette. De fleste politisk interesserte ville sagt ja takk til å både bidra til høy sperregrense, finne og dele info man må ha for at ‘de innvidde’ skal kunne hoppe over den sperregrensen, og til å være med på å utarbeide utkast til en ny valglov - og i tillegg påvirke opinionen ved å skrive artikler på sin egen nettside som styrker sjansen for at man opprettholder en høy sperregrense.


To ting pollofpolls ikke snakker så høyt om

Det finnes kun en valgordning som sørger for at den fløyen som fikk flest stemmer under valget ender opp i regjering og får statsministeren. I tillegg er det et svært viktig element i alle valg-statistikk som sier noen om samsvaret med folkeviljen (hvilken prosent av stemmene hvert av partiene ender opp med) og mandatene som havner på Stortinget: det er det tallet som beskriver forskjellen på hvor mange mandater hvert av partiene får inn med de ulike typer valgordninger man vurderer og hvor mange mandater de skulle hatt om man fulgte folkeviljen, som i praksis betyr at om et parti får 2.5% av stemmene bør de ha 2.5% av mandatene, slik det er i flere andre land.


Realstemmerett

Pollofpolls burde hatt et felt i sine oversikter hvor det står hvor mange mandater hvert av partiene ville fått om alle velgere hadde hatt ‘real-stemmerett’. Med real-stemmerett mener jeg at man ikke bare har rett til å putte en stemmeseddel i en valgurne (en verdiløs handling i seg selv), men også har krav på at denne stemmen vil ha reell påvirkning på sammensetningen på stortinget, slik at alle i realiteten har lik stemmerett. En slik kolonne ville tatt mindre en 10 minutter å legge inn i det regnearket P.o.p. bruker for å beregne tabellene sine, og ville vise at Ap og Høyre gang etter gang får ekstra mandater, samtidig som småpartiene mister mandater. En av grunnen til at vi trenger en ny valglov, er mer proporsjonalt balanse mellom antall stemmer og antall mandater, så en kolonne som viser slik info. Men en slik kolonne har pollofpolls ifølge Giertsen ‘ikke kapasitet til’ å legge inn, ettersom de gjør dette på fritiden. Men de har tydeligvis kapasitet til å legge enorme mengder med tall og ord med som kan være nyttig sett fra et Høyre-standpunkt (bl.a. for å lykkes med den taktiske stemmingen de trenger for å bypasse loven de selv vil ha), så dette handler nok om noe enn kapasitet.


Distrikter og detaljer

For å lykkes med taktisk stemming må det bl.a. kartlegges hvilke fylker man må fokusere på, hvor mange som trenger å stemme taktisk, hvilke fylker det er lett å få Venstre inn fra, i hvor stor grad man kan risikere å bomme på utfallet (f eks ved å at mange stemmer taktisk på Venstre selv om det ikke trengs, slik at Høyre mister stemmer til den borgerlige fløyen uten noen form for gevinst) osv. 
P.o.p. prioriterer nøyaktig kartlegging av politiske bevegelser i distriktene over tid, men har altså ikke kapasitet til å nevne hvor mye hvert av partiene taper/tjener på en urettferdig valgordning: en løsning Høyre alltid tjener på.


Valglovens udugelighet

Nå er det jo ikke så lett å si hva som vil styrke Høyresiden ved neste valg. Selv Rødt ville fått ekstramandater (i forhold til stemmetallet) basert på en av de siste målingene. Dette er jo i seg selv et eksempel på valglovens udugelighet: et parti som den ene uken mister 7 mandater fordi de er et småparti og dermed bør ‘holdes nede’ av valgloven slik at det blir lettere å styre landet får i neste ukes valgmåling et mandat mer enn de skulle hatt med en lineær valgordning. Det samme gjelder V og KrF, som delvis har kommet inn på grunn med så mange mandater som de har på grunn av taktisk stemming fra andre borgerlige. De er for små til å komme inn med de mandatene de burde hatt (på grunn av valgordningen), men store nok til å komme inn i regjering. De bør - i følge den manglende logikken bak valgloven - holdes nede som parti (med sperregrensen, som ikke vil ha småpartier representert på Stortinget med et mandatantall som er prosentvis likt antall stemmer partiene fikk ved valget), men kvalifiserer altså til styre landet.


Neste Stortingsvalg blir annerledes

Høyresiden har - basert på de målingene vi har sett de siste månedene - små sjanser til å vinne neste Stortingsvalg. Det lønner seg ikke lengre for Høyre å holde Venstre og KrF nede, mandatmessig, om/når de får under 4% av stemmene. Ap står også svakt, og er helt avhengig av støtte fra venstresiden, og det ville nå lønne seg for både Ap og H å senke sperregrensen til maksimum 2%. Men om man vil være helt sikkert på at flertallet på Stortinget samsvarer med hva flertallet av velgerne vil ha, er det bare en løsning: avskaffe sperregrensen, styringstillegget og arealtillegget, og sørge for at den endelige fordelingen mellom partiene samsvarer så lang det er mulig med fordelingen av stemmer avgitt ved valget.

Gjør man ikke dette, er det en stor og reell risiko at Norge fortsatt vil være verdensberømt for sitt misforhold mellom hvilke partier velgerne stemmer på og hvilken regjering vi får.