SĂžk 🔎    Les mer 📖    Ordliste â„č   Kontakt ✉    

VALGORDNINGEN.NO

En sperregrense pÄ over 3% vil vÊre skadelig for demokratiet

EuroparÄdet

Kommende artikler om valgordningen/valgloven


Etikken bak politikken

Hva slags etikk - eller mangel pĂ„ etikk – ligger bak ideen om at enkelte mener at de har rett til  Ă„ bestemme at andre politikere/velgere ikke skal ha de samme mulighetene som de selv har til Ă„ bestemme hvem som skal styre landet?

Det er forstĂ„elig at mange vil ha sans for en valgordning deres eget parti kommer ut av, men problemet med (den manglende) utviklingen av Norges valgordning er jo nettopp at den har vĂŠrt mye mer preget av partienes egeninteresser enn et Ăžnske som en valgordning der ingen forskjellsbehandles. Resultatet er en valglordning med  ulike elementer som delvis slĂ„r hverandre i hjel. VĂ„r valglov fĂžrer til uforutsigbarhet (fordi tilfeldigheter, sperregrensen, fylkesgrenser og taktisk stemming kan komme til Ă„ avgjĂžre valget) og ustabilitet (fordi noen fĂ„ stemmer kan endre mandatfordelingen sĂ„ drastisk at den flĂžyen som fikk fĂŠrrest stemmer fĂ„r mange flere representanter enn den som egentlig fikk flest).  For Ă„ fĂ„ til en god valgordning mĂ„ man fĂžrst bli enige om at den mĂ„ vĂŠre kompatibel med vĂ„r egen grunnlov, og med de menneskeretts-traktater vi forplikter oss til Ă„ respektere.

Noen politikere forfekter retten til Ă„  begrense noen velgeres grad av stemmerett, og  forsvarer en ordning der mange velgere ikke har reell mulighet til Ă„ pĂ„virke valgresultatet pĂ„ lik linje med folk flest. NĂ„r begrunnelsen er at da blir det lettere for deres eget parti  Ă„ fĂ„ gjennomfĂžrt sine ideer, er dette egentlig bygd rundt samme type etikk som enhver annen lignende situasjon som bryter med grunnleggende menneskerettighets-prinsipper. Etikken er den samme som brukes for Ă„ kneble opposisjonelle i andre land. Dersom en gruppe venner skal bestemme seg for hvor de skal dra pĂ„ ferie, men noen av dem fĂ„r beskjed at de har ikke stemmerett, fordi da blir det lettere for de andre Ă„ ta styring, ville ingen godtatt en slik mangel pĂ„ respekt. Men der tr den samme mangelen pĂ„ respekt/etikk vĂ„r valglov er sentrert rundt: retten til Ă„ forskjellsbehandle andre, og da spesielt politiske minoriteter, fordi man tjener pĂ„ det selv.


Senterpartiet og desentralisering

Om Sp havner pĂ„ cirka 20% av stemmene ved neste valg, vil de tjene mye mer pĂ„ dagens valgordning enn noe annet parti. Loven har nok ikke tatt hĂžyde for at Sp ville fĂ„ sĂ„ stor oppslutning som de gjorde pĂ„ malingene for noen fĂ„ mĂ„neder siden. Plutselig kan de komme til Ă„ dra nytte av bĂ„de styringstillegget og arealfaktoren – hvis den opprettholdes.

Hva er viktigst for partiet – Ă„ fĂ„ inn flest mulig representanter fra 'distriktene' (et uttrykk som ofte ikke regner Oslo-distriktet for et distrikt) – eller Ă„ fĂ„ inn flest mulig Sp-mandater?

Og: Er de motstandere av sentralisering i sĂ„ stor grad at de ogsĂ„ er mot urimelig mye makt heller ikke bĂžr konsentreres i Senterpartiets partilokaler? Dersom Sp fĂ„r seks ekstramandater av valgloven, mens de fleste andre partier taper mandater pĂ„ den samme loven, er jo dette i seg selv en makt-sentralisering, fordi mange avgjĂžrelser da blir svĂŠrt farget  av hva som foregĂ„r i et et av de norske partiene. Er dette en form for maktsentralisering Sp vil stoppe?


Hva fþrer sperregrensen(e) egentlig til – i praksis?

Sperregrensen (og styringstillegget/utjevningsmandat-ordningen) har en lange rekke uÞnskede bivirkninger. Ved Ä gÄ gjennom ulike valg og spÞrreundersÞkelser vil vi vise at sperregrensen og de andre hindrene i valgloven ikke fungerer slik de er ment til Ä fungere. Du kan allerede se en del eksempler pÄ hvor feil hindrene i valgordning slÄr ut pÄ vÄr side som kommenterer ulike meningsmÄlinger her.


Utjevningsmandat-ordningen er problemet - ikke lĂžsningen: vi trenger en bedre og enklere utjevningsmetode

Dagens mÄte Ä utjevne pÄ er bygd pÄ fem ulike prinsipper som alle er sentrert rundt en enkelt ide: forskjellsbehandling av velgere. Men grunnlovens §98 sier at 'Ikkje noko menneske mÄ utsetjast for usakleg eller mishÞveleg forskjellsbehandling, og at alle er like for loven". Vi mÄ ikke bare endre vÄr mÄte Ä utjevne pÄ, men vi mÄ ogsÄ fjerne hovedgrunnene til at behovet for utjevningsmandater forsvinner. Mer om utjevningsmandat-ordningen her.


Valglovens iboende motstand mot minoriteter –  og mot Oslo-distriktet

Uansett hva slags minoritet man mĂ„tte tilhĂžre vil man fĂ„ problemer med Ă„ delta i den demokratiske prosessen takket vĂŠre valgloven. Oslo-omrĂ„det er Norges mest diskriminerte distrikt. Oslo-velgerne har sterkt redusert grad av stemmerett fordi valgloven nedprioriterer omrĂ„der hvor det er mye folk, men lite skog og fjell, hvor boligprisene er meningslĂžst hĂžye, hvor det har vĂŠrt hĂžy grad av forurensing  i mange Ă„r, hvor mange bor trangt m.m. Riktignok har regjeringen og Stortinget mye makt, og bygningene er i Oslo, men de fleste medlemmene kommer fra helt andre steder enn Oslo, og fler av de som representerer Oslo og bor der kommer ogsĂ„ fra helt andre fylker.


Den stĂžrste myten: matematisk rettferdighet i valgloven mĂ„ unngĂ„s primĂŠrt for Ă„ÌŠ kompensere for problemene ved å bo perifert.

Det finnes en rekke hensyn en valglov bĂžr ta hensyn til, men det Ă„ bo perifert har mye hĂžyere rang enn hensyn til velgere med andre sĂŠrinteresser (samer, innvandrere, miljĂžsaker, eldre, politiske minoriteter m.fl.)


Vi mÄ ha en valglov som ikke forsÞker Ä unngÄ diskriminering av en befolkningsgruppe ved Ä diskriminere en annen

Meningen med 'reinsdyrsparagrafen'/arealtillegget var at man ikke skulle diskriminere noen - heller ikke de som bor i tynt befolkede omrÄder. LÞsningen er ikke Ä diskriminere tett befolkede omrÄde i stedet.


Enhver sperregrense pÄ over 2% vil lett kunne opprettholde et sterkt misforhold mellom hvilken flÞy som fÄr flest stemmer under valget vs. hvilken flÞy som ender med statsminister og regjering.

Etter 2014 finnes det ikke hjemmel i grunnloven for Ä ha en valglov som hindrer visse velgergrupper Ä ha like stor rett til Ä pÄvirke valgresultatet som andre, sÄ sperregrensen mÄ fjernes og erstattes av en bedre lÞsning.


De store partiene har fÄtt cirka 100 mandater for mye siden 70-tallet

Det er ikke tilfeldig at nettopp de store partiene kommer best ut av valgloven. Det er kun de som er i stand til Ă„ vedta en valglov som diskriminerer politiske og andre minoriteter, og de kan kun gjĂžre det ved Ă„ ignorere Grunnloven og MenneskerettserklĂŠringen.


Har smÄpartiene noensinne skapt problemer nÄr de har kommet inn pÄ Stortinget?


Disse 20 sakene er viktigst Ă„ endre i valgloven


Valgloven og galskapens historie, del 2 og 3


I hvor stor grad vil partiene stemme for den valgordningen de selv kommer best ut av?


Hvor mye tjener tynt befolkede fylker egentlig pÄ et ekstramandat eller to?


Utjevningsmandat-ordningen: skjult 'strategi'?


Undergraver valglovutvalget demokratiske prinsipper ved ikke Ä foreslÄ endringer i valgloven som har vÊrt savnet og diskutert i cirka hundre Är? (Se f.eks. 67-Ärs-jubileum for det offentliges selvkritikk av valgordningen)